Espen Strandvik Haugvik, ingeniør samferdsel, Innlandet Fylkeskommune
Risikokurver : analyse av utforkjøringsrisikofaktorer på 2-feltsveger
I denne rapporten er det analysert forskjellige utforkjøringsrisikofaktorer i kurver. Analysen ser på alle kurver med lavere horisontalkurveradius enn 700 meter på 2- felts europa-, riks- og fylkesvegene i Region Øst. Til sammen er det snakk om 63 951 kurver. Analysen ser på hva de forskjellige utforkjøringsrisikofaktorene, og kombinasjoner av dem, har å si for risikoen for utforkjøring i de forskjellige type kurvene som finnes. I forbindelse med rapporten er det også laget lister hvor kurvene rangeres ut fra hvor stor utforkjøringsrisiko de har. Kurvene i disse listene har VegID så de kobles opp mot vegnettet. På den måten kan man sette inn stedsspesifikke tiltak mot kurvene med høy utforkjøringsrisiko.
2. Hvorfor trenger vi å vite mer om
utforkjøringsulykkene?
• Sammen med møteulykker, er utforkjøringsulykker den ulykkestypen
som utgjør størst andel av ulykker med drepte og hardt skadde
• Møteulykker skjer vanligvis på veger med høy trafikkmengde uten
midtrekkverk
• Så der vet vi mer eller mindre hvor vi bør starte med tiltaksgjennomføring
• Utforkjøringsulykker skjer spredt utover hele vegnettet og ofte på
veger med lav trafikkmengde
• Da er det vanskeligere å vite hvordan vi skal bruke TS-midlene på en effektiv
måte
• Vi vet hvilke tiltak vi må gjøre, men utfordringen er å vite mer om hvor
6. Tall for fylkesveger i Innlandet
7%
7%
9%
25%
4%
48%
ULYKKER MED DREPTE OG HARDT SKADD PÅ FYLKESVEGER I INNLANDET
Andre uhell Fotgjenger Kryssende kjøreretning Motsatt kjøreretning Samme kjøreretning Utforkjøring
Halvparten av disse
utforkjøringsulykkene skjer på
veger med ÅDT<1500
Veger med ÅDT<1500 i
Innlandet utgjør 6000 km veg
Hvordan kan vi gjøre
effektive tiltak mot disse
ulykkene som skjer spredt
utover et så stort vegnett?
7. Kjapt fortalt: Vi må vite mer om hvor ulykkene skjer
• Prosjektet har sett på
utforkjøringsrisikofaktorer i kurver
på 2-feltsveger
• Hvor mye øker forskjellige
risikofaktorer risikoen for
utforkjøring?
8. Datainnsamling
- Lasermåleren bak på disse bilene leser
et tverrsnitt av vegbanen (så og si
kontinuerlig) i kjørefeltet som bilen
kjører i
- Vi har tatt ut data om vegens tverrsnitt
for hver meter veg i begge
kjøreretninger på alle 2-feltsveger med
fartsgrense 60 km/t eller mer på
Østlandet
9. Datainnsamling
• Ca. 10 000 km veg
• En linje med vegdata per meter veg i begge
kjøreretninger
• 20 millioner linjer i excel fordelt på 3500 filer
• Vi delte opp hele dette vegnettet i kurver
med horisontalkurveradius mindre enn 700
meter
• Ca. 64 000 kurver
• Ca. 1500 utforkjøringsulykker
• Hver kurve har data om vegutforming i
kurven
• Vi lagt inn hvilken grad av 11
forhåndsdefinerte risikofaktorer alle de
64 000 kurvene har og sett på antall
utforkjøringsulykker per passerende kjøretøy
i kurver per risikofaktor
10. • Dette har gitt oss en beregnet effekt av hvor mye hver enkelt risikofaktor
påvirker utforkjøringsrisikoen (antall utforkjøringsulykker per passerende
kjøretøy)
• Eks. på risikofaktorer
• Horisontalkurveradius
• Kurvens utforming (jevn/ujevn)
• Lengde på kurven
• Tverrfall gjennom hele kurven (hvor mye og hvor mye endrer det seg gjennom
kurven)
• Fall/stigning i forkant av kurven
• Fall/stigning i kurven
• Venstre- eller høyrekurve
• …
• …
15. Flest utforkjøringer mot ytterkurve
• 76 % av utforkjøringsulykkene i kurver skjer mot ytterkurve
• 86 % av utforkjøringsulykkene i kurver med drepte skjer mot
ytterkurve
16. • I analysene fant vi at faktorer som påvirker utforkjøringsrisikoen mest
er:
• Liten kurveradius
• Lange kurver (stor retningsforandring)
• Eggeformede kurver
• Kurver med stor endring i tverrfall gjennom kurven
• Fall inn mot kurven
• Kurven krummer mot venstre
• Vi vet også hvor mye de forskjellige faktorene påvirker utforkjøringsrisikoen
17. I tillegg til høy utforkjøringsrisiko har
nesten alle disse kurvene et
likhetstrekk til… Sideterreng med
stort skadepotensiale
18. Vegens øvrige geometri i forkant av kurve
• Det ble gjort forsøk på å legge inn faktorer som tok hensyn til vegens
øvrige geometri i forkant av kurven (lengde på rettstrekning før
kurven, antall kurver med lignende radie i forkant)
• Det var vanskelig å få til, så de faktorene er ikke en del av analysen
• Prioritering av kurver hvor det skal gjøres tiltak, krever derfor at den
som velger ut punkter kan se kurvene i et helhetsperspektiv
19. • På bakgrunn av analysene i rapporten er det beregnet forholdsmessig
utforkjøringsrisiko i alle de 64 000 kurvene ved å se på hvilke
kombinasjoner av grad av risikofaktorer hver kurve har
• Vi har altså en rangert liste over alle kurvene på 2-feltsveger på Østlandet
etter hvor stor beregnet utforkjøringsrisiko de har
• Hver kurve har sitt beregnede «risiko-tall»
• Jo høyere tall, jo høyere utforkjøringsrisiko
• Det kan være høy utforkjøringsrisiko i en kurve der det ikke har skjedd noen
utforkjøringsulykker tidligere
21. Hvorfor skjer ulykkene?
• Risikofaktorene spiser opp sikkerhetsmarginen
• Hvorfor klarte ikke denne bilføreren å passere kurven?
• Vi kan si at rus og høy hastighet var tilleggsrisikofaktorer. Da legger man disse
risikofaktorene til vegens iboende risikofaktorer og det var nok til at marginen
ble spist opp og han kjørte i grøfta
• Men marginen ble først spist opp der vegens risikofaktor er høy
25. Hvordan bruke denne kunnskapen?
• Gjør tiltak i kurver med høy utforkjøringsrisiko
• TS-budsjetter bestemmer hvor mange som kan tas per år
• Ved vedlikeholdsprosjekt på strekninger bør det tas ut data om
risikokurver på strekningen og gjøres punkttiltak i punkter med høy
utforkjøringsrisiko (som vist for fylkesvegen i Hedmark)
• Meget lav merkostnad da anleggsmaskiner er der uansett. Kan være fjerning
av trær, steiner, dandering av sideterreng o.l. Evt. rekkverk som innebærer litt
høyere kostnad
• Uansett: Mye trafikksikkerhet for pengene
26. Test av resultatene
(Teoretisk beregning opp mot faktiske forhold)
• Som en test for å se om risikoberegningen stemmer kan vi se på hvor
utforkjøringsulykkene med drepte skjedde i region øst de siste 10
årene
• I analyseområdet (alle 2-feltsveger med fartsgrense 60 eller høyere)
skjedde ca. 80 % av utforkjøringsulykkene med drepte i kurvene som
er med i analysen
• Figuren jeg viser på neste side viser antall utforkjøringsulykker med
drepte per 1000 kurver opp mot kurvenes beregnede risikotall
27. 0
1
2
3
4
5 6 7 8 9 10 11 12 13 14
AntallutforkjøringsulykkermeddreptepertusenkurvermedXberegnetrisiko
Beregnet risikotall for kurve
Antall dødsulykker per tusen kurver
Jo høyere beregnet utforkjøringsrisiko,
jo flere utforkjøringsulykker med
drepte per 1000 kurver
Beregningene stemmer med virkeligheten
28. Oppsummert
• Vegeier har, etter min mening, et større ansvar på steder der vegen
fører til vanskelige kjøreforhold, og dermed også et større ansvar for å
sikre sideterrenget på punkter med høy utforkjøringsrisiko
• Denne analysen er da et godt hjelpemiddel i TS-verktøykassen til
vegeier
• Eks. stort tre innenfor sikkerhetssonen i en risikokurve kontra på en
rettstrekning. Vegeier har et ansvar i begge tilfeller, men et større
ansvar i kurven hvor det er påvist stor utforkjøringsrisiko
• Takk for meg