7. Translitterasjon
• Det finnes en etablert norsk translitterasjon
• http://www.sprakrad.no/nb-
NO/Sprakhjelp/Rettskrivning_Ordboeker/Tran
skripsjon_av_kyrillisk_og_nygresk/
Russisk 7
8. Translitterasjon
a → a: Aлeкceй → Alekséj
б → b: Бaйкaл→ Bajkál
в → v: Bacилий→Vasílij
г → g: Грoзный → Gróznyj
д → d: Дaгecтaн → Dagestán
Russisk 8
12. Substantiv
• Bestemthet
– Mangler formelle uttrykk
• Vanskelig
• Formelle regler og bruksregler må læres
– *Bok ligger på bordet
– Ei bok ligger på bordet > Det ligger ei bok på bordet
– Boka ligger på bordet
– Hun er klovn Hun er en klovn
Russisk 12
13. Substantiv
• Genus
– Hankjønn, hunkjønn, intetkjønn
• Styres av siste lyd/bokstav i nominativ
– Konsonant: hankjønn
– a, я: hunkjønn
– -o, -e: intetkjønn
– Det norske systemet er fremmed
• (NB: Relater til suffiks om mulig (-ikk; -dom etc)
Russisk 13
14. Numerus
• I prinsippet likt, rikere formverk å russisk
– Problem: Intetkjønn (et hus – to hus)
– Flertallsord: “bukser, briller” > russisk:
“sakser, porter”
Russisk 14
16. Substantiv
• Genitiv
– Uttrykk for eiendom
– Hustaket, taket på huset > husets tak
» Stivbeint, men foretrekkes framfor feil preposisjonsbruk
• Skolens elever > elever av skolen, elever hos
skolen, elever til skolen
– Russisk: possessiv dativ
» Jeg lånte ham bil (Jeg lånte hans bil)
– Instrumentalis
» På den måten > *med den måten
Russisk 16
17. Adjektiv
• Lange former bøyes i kjønn, tall, kasus
• attributiv (A+S)
• predikativ
• Korte former Kjønn og tall, bare nominativ
• predikativ
Russisk 17
18. Adjektiv
• Russisk har et rikt bøyningssystem
– Norsk: Attributiv, predikativ, gradbøyning
– Russisk: “hard”, “bløt” bøyning.
• Russisk har tre typer adjektiv
– Tilsvarende norsk
– Avledning fra substantiv:
• “jernvilje” > “jernlig vilje”
– Possessiv adjektiv
• “Peters bok” > “Peterlig bok”
Russisk 18
19. Adjektiv
• Komparasjon
– Sammensatte former eller affiks
– Russisk bruker komparativ ved sammenligning
mellom to objekter
Russisk 19
21. Pronomen
• Russisk: 6 kasus
• Norsk: 2 kasus
• I utgangspunktet enkelt, men rikt
• Eget sett for refleksive pronomen
– “*Jeg vasker seg”
– Norsk: Overlapping med akkusativ og refleksiv i 1., 2. sg., pl.
– “*Jeg gav bort sin bok”
– Norsk: Overlapping med akkusativ og genitiv i 1., 2. sg., pl.
Russisk 21
25. Pronomen
• Spørrepronomen
– Spørrepronomen kan brukes relativt i russisk
• NO: Gaten som vi bor i.
• RU: *Gaten hvilken vi bor (Hvilken gate bor dere i?)
– Vanskelig
• Utbryting: Han som gjorde det, var norsk
• Utelatt “som” (≠ subjekt): Den han tok, lå der borte
• Avh. spørresetning: Alle visste hvem som hadde sagt det
Russisk 25
26. Spørrepronomen
Что? Hva Nominativ
Как? Hvordan? Akkusativ
Сколько? Hvor mange? Genitiv
Кто? Hvem?
Dativ
Почему? Hvorfor?
Instrumentalis
Когда? Når?
Где? Hvor? Lokativ
Spørreord bøyes i kasus
Russisk 26
27. Pronomen
• Ubestemte pronomen (man, en)
– Mangler på russisk
• NB: Ikke like regler på norsk
– “Ingen, ikke noen”
• Jeg har ingen bøker
• *Jeg har kjøpt ingen bøker
• Jeg har ikke kjøpt noen bøker
• *Jeg sa at jeg har kjøpt ingen bøker
• Jeg sa at jeg ikke har kjøpt noen bøker
Russisk 27
28. Demonstrativer
Demnstrativer bøyes i kjønn og kasus
Russisk 28
29. Verb
• Systemet er komplisert
• Infinitivsmerke mangler
• To aspekter
• Tre tider
Russisk 29
30. Verb
Russisk framhever andre aspekter ved handlinger enn det
temporale som er viktigst i norsk (NÅR vs. HVORDAN)
• Aspekt
– Imperfektiv (avsluttet)
– Perfektiv (avsluttet)
– Aspekt på norsk uttrykkes ved omskrivninger
• Skulle akkurat til å
• Var akkurat ferdig med å
• Holdt på med å
• Pleide å
– Jf. verb som “være/bli”: “Jeg var/ble syk”
Russisk 30
32. Verb
• Tempus i norsk er vanskelig
– Hvordan uttrykkes preteritum, presens, futurum
– Hva uttrykkes med
• Presensformer
– To pluss to er fire
– Jeg er norsk
– Jeg er syk
• Preteritumsformer
– Jeg slo meg
– Jeg var syk
– Jeg ble syk
• Sammensatte former
– Han skal ha sagt at …
Russisk 32
33. Verb
• Norsk har flere fortidsformer
– Preteritum, perfektum, preteritum perfektum
(pluskvamperfektum)
• Russisk har én form
– Men: Aspekt
Russisk 33
34. Verb
• Framtid i norsk
– Presens + kontekst
• De kommer i morgen
– Frase
• De kommer til å dra snart
– Sammensatt
• De skal dra
– De skal/vil/må/kan/bør dra
» Rikere inventar hjelpeverb i norsk
Russisk 34
35. Verb
• Modus
– OK, norsk mangler subjunktiv
• Diatese
– Stor forskjell, vanskelig
• S-passiv
• Bli-passiv
– Maten er blitt/har blitt/er/*har spist
Russisk 35
36. Verb
• Sammensetning
– Alltid løs koke over
– Alltid fast vantrives
– Løs=fast gi ut/utgi
– Løs≠fast dra opp/oppdra
– Han er sagt opp/oppsagt
– Han har sagt opp/*oppsagt
– Den oppsagte læreren/*den sagt opp(e?) læreren
Russisk 36
39. Ordlaging
• Avledning
– NO = RU
• Sammensetning
– NO≠ RU.
– Den rike mulighetene vi har i norsk, finnes ikke i
russisk
Russisk 39
40. Syntaks
• SVO
• Tema-rema
– Relativ fri ordstilling pga kasussystemet
• Norsk
– Kan se kaotisk ut, men er strengt styrt av V2
– Inversjon skaper problemer
– Plassering av “ikke” i HS, LS
– Ulik ordstilling i HS, LS
Russisk 40
41. Spørsmål
• Ofte med kanonisk ordstilling (SVO) + stigende
intonasjon
• Hvis spørreord: Subjekt etter spørreord
• Norsk
• ±Spørreord – VERB – subjekt
• Utbryting
– (Hvem var det som sa at …)
• Inonasjon
Russisk 41
42. Nekting
• не, нет
• Russisk har et sett med negative pronomen
• Nektingen plasseres foran verbet
– Я вас не знаю (Jeg kjenner deg ikke)
• Russisk har dobbelt nekting
– Я никогда ничего нигда не вижу
– *Jeg så ikke ingenting på ingen steder
Russisk 42
43. Adverbialer
• Som på norsk
– NO: Ofte: Sted før tid
– RU: Ofte: Tid før sted
Russisk 43
44. Indirekte tale
• Russisk siterer direkte:
• Per: Jeg leser ei god bok
• RU: Han sa at han leser ei god bok
• NO: Han sa at han leste ei god bok
Russisk 44