Presentasjon på Mikromarc Brukermøte fredag 18. oktober 2013

1. Hvordan skape leseglede?
Trude Hoel
Universitetet i Stavanger
21.10.13
lesesenteret.no

2. Leselystens plass i vår forståelse av lesing
§ Lesing = avkoding x forståelse
§ Lesing = avkoding x forståelse x motivasjon
eller
§ Lesing = avkoding x forståelse x motivasjon x metakognisjon
2

3. Hva er lesestimulering?
§ Alt det arbeidet bibliotekarer, lærere og foreldre legger
ned i å gi barn og ungdom lyst til å lese og å vekke
deres nysgjerrighet og interesse for lesing.
§ Leselyst fordrer frivillighet og tar utgangspunkt i den enkelte
lesers motivasjon for å lese (Pennac 1992)
§ Retten til å lese om igjen – gir trygghet og bekreftelse
§ Retten til å la seg påvirke – trender i litteraturvalg, barns- og unges favoritter er ikke
alltid sammenfallende med voksnes tanker om hva som er bra og rett valg av lesestoff
3

4. Lesestimulering i skolen
§ Har fått større plass i skolen de siste årene fordi
forskning viser at det finnes positive sammenhenger
mellom leselyst og leseferdigheter.
4

5. Sammenheng mellom lyst og ferdigheter
§ PISA (2009): Den store forskjellen i
leseprestasjoner går mellom de som oppgir at de
aldri leser for egen fornøyelses skyld og de andre.
§ Matteuseffekten
§ To read or not to read – that´s the question
(Roe & Taube, 2011)
5

6. Litteraturformidling
§ Å være en aktiv rollemodell
§ Den lille samtalen om lesing
§ Å anbefale en tekst
§ Å skape forventninger
§ Bokprat
6

7. Bokvalg til lesestimulering
§ litteratur som tar opp tema som er aktuelle og populære
§ litteratur som bruker et språk som leserne kan kjenne seg
igjen i
§ Trenden endres – også innen barne- og ungdomslitteraturen!
7

8. Serielitteratur
§ Serier av bøker i sammenheng:
§ leserne blir ”hekta”
§ lokale trender
§ innbyrdes konkurrering
§ Frittstående bøker i serie:
§ serien er ikke en kvalitetsgaranti
§ mye penger å tjene for forlagene
8

9. Bibliotekarens unike posisjon
§ Bibliotekaren har mulighet til å orientere seg mot det som
oppleves som aktuelt - populærkulturen og ”det alle snakker
om” – løsrevet fra kanon og det ”skolske”.
§ Bibliotekaren kan hjelpe leserne med å komme i gang med
lesingen, å etablere en personlig forbindelse til teksten og
skape et behov for flere leseopplevelser.
9

10. Ordet går - lesestimulering i ungdomsskolen
Kristiansand folkebibliotek ved Dahl-Larssøn og Nesse
§ Program for skolering av lærere som litteraturformidlere
§ Lokale lesestimuleringsprosjekt
§ Elevene skriver brev til litteraturformidlerne, som
utgangspunkt for en bokprat:
§ Hobbyer
§ Hva de har lest
§ Hva de har lyst å lese (tema)
10

11. Vi har ulike måter å lese tekster på, avhengig av teksten og
hva som er målet med lesingen
§ lesing av skjønnlitteratur (underholdning – danning)
§ fagtekstlesing (underholdning – læring)
§ lesing av digitale tekster (hemmer eller fremmer ferdigheter?)
§ Skumlese, letelese, lese for å forstå osv.
§ For mange er det ikke vanlig å reflektere over egen lesing!
11

12. Skjønnlitteratur
Spesialisert lesemåte
§ pålagt tekst
§ analytisk prosedyre
§ en litteraturvitenskaplig
terminologi
12
Leselyst
§ lesing av en selvvalgt tekst
§ presentasjon av personlige
synspunkter hvor leserne
knytter teksten til eget liv
§ høytlesing av utdrag som
leserne synes er viktige og
meningsfulle

13. Å etablere en kultur for lesing
§ Holde fram lesing som sosial praksis
§ Sosiale praksiser er situasjoner som virker inn på handlingsmønstrene våre; situasjoner
som vi erfarer gjentatte ganger og som vi internaliserer i vårt eget handlingsrepertoar.
§
§
§
§
13
Legge til rette for leseaktiviteter
Legge merke til og verdsette leseaktiviteter
Modellere bruk av skriftspråket
Stimulere til etablering av en leseridentitet: ”Jeg er en leser!”