3. Noen sentrale personvern begreper
• Personopplysning – En eller flere opplysninger som hver for seg eller samlet kan knyttes til en
enkeltperson - herunder ved bruk av dataprosessering eller andre tilgjengelige metoder
• Sensitive personopplysninger – Opplysninger om rasemessige eller etnisk bakgrunn, eller
politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning, at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt
for en straffbar handling, helseforhold, seksuelle forhold eller medlemskap i fagforeninger
• Registrert – Den fysiske personen en eller flere opplysninger kan knyttes til
• Behandling av personopplysning – Enhver befatning / bruk av personopplysning, f.eks
innsamling, registrering, sammenstilling, lagring og utlevering
• Behandlingsansvarlig – Den som bestemmer formålet med behandling
• Databehandler – En som behandler personopplysning på vegne av behandlingsansvarlig – kan
ikke gå utenfor instruksene fra behandlingsansvarlig
• Databehandleravtale – Avtale som skal foreligge mellom den behandlingsansvarlige og
databehandler senest når databehandlers behandling begynner. Fastlegger formålet med
behandlingen, rettigheter, plikter og begrensninger
4. Kultur for sikkerhet
• Med nesten daglige oppslag om hackerangrep mot
norske og utenlandske bedrifter, skjønner de fleste at
datasikkerhet er avgjørende for mange virksomheter.
• Alle bedrifter og virksomheter bør derfor tenke på sin
organisering for å klare å etterleve EUs nye
personvernkrav.
• Statoil-hendelsene, NRK
(https://www.nrk.no/norge/indiske-it-arbeidere-mister-
tilganger-pa-statoils-oljeplattformer-1.13282643)
5.
6. Hva sier så GDPR om organisatorisk og kulturell
sikkerhet?
• Kravet om tilfredsstillende sikkerhet, ved bruk av
«appropriate technical or organisational measures»
fremgår art. 5.
• Det viktigste av disse er:
– krav om lovlig behandlingsgrunnlag; samtykke eller
lovhjemmel;
– angitt og legitimt formål med behandlingen;
– begrensning av behandlingen til det nødvendige
(«minimeringsprinsippet»);
– opprettholdelse av korrekte data
– tilfredsstillende sikkerhet
7. Hva skal personvernerklæringen inneholde?
• Hvem er behandlingsansvarlig?
• Hva er formålet?
• Hva er det rettslige grunnlaget?
• Hvilke personvern opplysninger behandles?
• Hvor hentes opplysningene fra?
• Er det frivillig å gi fra seg opplysningene?
• Utleveres opplysningen til 3. part?
• Hvordan slettes og arkiveres opplysningene?
• Hvilke rettigheter har den registrerte og hvilket lands
lovverk gjelder?
• Hvordan sikres opplysningene?
• Kontaktinformasjon
8. Eksempel på hvordan Datatilsynets
personvernopplysning
• https://www.datatilsynet.no/om-
datatilsynet/personvernerklaering-nettsidene/
9. Hva sier hovedregelen om informasjonssikkerhet?
Privacy by design
• For å gi et inntrykk av kompleksiteten i EU-forordningen, siterer
jeg hele den ordrike setningen i GDPR art. 32 (67 ord!):
• «1. Taking into account the state of the art, the costs of
implementation and the nature, scope, context and purposes of
processing as well as the risk of varying likelihood and severity
for the rights and freedoms of natural persons, the controller
and the processor shall implement appropriate technical and
organizational measures to ensure a level of security
appropriate to the risk,........
10. ….... videre
• I bunn og grunn koker kravet til tilfredsstillende
sikkerhetstiltak ned til et aktsomhetskrav.
• Kravet til «state of the art» betyr at moderne
teknologi og metode må vurderes når
sikkerhetskravet skal fastlegges
11. Bygge en sikkerhetskultur
• Opplæring – både i hva reglene betyr, og hvorfor.
• Belønning – skape positive incentiver til riktig adferd.
• Sanksjoner – som støttetiltak til opplæring og
belønning
12. Hva må dokumenteres?
• At rutiner er utarbeidet og instrukser gitt, er enkelt å
dokumentere. At eget og innleid personell kjenner, forstår og
oppfører seg i henhold til reglene, er mer utfordrende.
– Hvordan har adferden endret seg fra år til år?
– Virker tiltakene?
– Har en sikkerhetskultur oppstått?
• Kravet i art. 24 betyr at virksomheten må klare å dokumentere
at de organisatoriske tiltakene fungerer.
– Hva angår for eksempel kulturbygging, finnes egne selskaper
som spesialiserer seg på verktøy for kulturbygging og måling
av denne.
13.
14. Nye rettigheter for den registrerte
• Rett til å få flyttet data mellom tilbydere – dataportabilitet
• Rett til å nekte profilering og automatiserte avgjørelser
• Rett til å motsette seg en behandling
• Rett til å begrense en behandling
• Retten til å bli glemt styrkes
15. Andre Lover og forskrifter
• IKT-forskriften - «risiko styres innenfor akseptable grenser i forhold til
foretakets virksomhet» § 3
• Arkivloven - «ordna og innretta slik at dokumenta er tryggja som
informasjonskjelder for samtid og ettertid» § 6
• Arbeidsmiljøloven - på alle plan i virksomheten, herunder ved varsling
• Produktansvarsloven - «den sikkerhet som en bruker eller allmennheten
med rimelighet kunne vente» § 2-1
• Helseregisterloven - «databehandlingsansvarlige og databehandler skal
gjennom planlagte og systematiske tiltak sørge for tilfredsstillende
informasjonssikkerhet» § 21
• Bokføringsloven - «betryggende sikret mot ødeleggelse, tap og endring» §
13
• Aksjeloven - «(1) [...]. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av
virksomheten.» § 6-12
Hinweis der Redaktion
forårsaket evakuering, produksjonsstans, nedstengning og tap av kritiske værdata, viser betydningen av god sikkerhetskultur. Kritiske deler av driften ble som følge av problemene besluttet flyttet tilbake til Statoils egne ansatte, som gjennom flere tiår har bygget opp en solid sikkerhetskultur.
Tøffe krav om informasjon om hva personlig data skal benyttes til, og hvem som er behandlingsansvarlig.
Språket skal være lett og forstålig. Særdeles viktig mht barn, funsjonshemmede osv
Om du skal melde eller søke konsesjon avhenger av hvilke opplysninger du skal behandle. Hovedregelen er at behandling av sensitive personopplysninger er konsesjonspliktig.
Krav til organisatoriske tiltak gjennomsyrer forordningen;
Fra grunnprinsippene i GDPR art. 5, via
krav til innebygget personvern i GDPR art. 25
og sikkerhetskravene i GDPR art. 32,
Til vurderingskriteriene for de brutale bøtene beskrevet i GDPR art. 83.
Fellesnevneren for alle er krav til «appropriate technical and organisational measures» – «tilfredsstillende tekniske og organisatoriske tiltak».
Hvem er behandlingsansvarlig? Oppgi hvem som er hovedansvarlig for behandlingen av personopplysningene. Dette kan være en person eller en virksomhet med utgangspunkt i hvem som bestemmer formålet og hvordan opplysningene behandles. Hvis den behandlingsansvarlige har delegert myndighet, skal virksomheten oppgi hvem som har det daglige ansvaret.
Hva er formålet? Forklar formålet med behandlingen av personopplysningene, det vil si hvorfor opplysningene behandles.
Hva er det rettslige grunnlaget? Oppgi hva som er behandlingsgrunnlaget for hver enkelt behandling, det vil si virksomhetens hjemmel for å behandle personopplysningene.
Hvilke personopplysninger behandles? Gi en beskrivelse av hvilke typer personopplysninger som samles inn.
Hvor hentes opplysningene fra? Gi informasjon om hvor personopplysningene hentes fra.
Er det frivillig å gi fra seg opplysningene? Hvis opplysningene hentes direkte fra den registrerte, må virksomheten opplyse om det er frivillig for vedkommende å oppgi personopplysningene.
Utleveres opplysningene til tredjeparter? Opplys hvilke type opplysninger som utleveres og hvilke tredjeparter som er mottakere, dersom opplysningene utleveres til andre.
Hvordan slettes og arkiveres opplysningene? Beskriv hvilke rutiner virksomheten har for å slette og arkivere personopplysningene.
Hvilke rettigheter har den registrerte og hvilket lands lovverk gjelder? Beskriv hvilke rettigheter og plikter allmennheten og den registrerte har etter personopplysningsloven. Dette gjelder retten til innsyn i egne personopplysninger, samt krav om retting eller sletting av mangelfulle eller uriktige opplysninger. Det bør komme tydelig frem hvilket lands lovverk som gjelder.
Hvordan sikres opplysningene? Beskriv hvilke sikringstiltak virksomheten har ved behandling av personopplysningene, så langt åpenhet om dette ikke svekker sikkerheten.
Kontaktinformasjon. Oppgi kontaktinformasjon og eventuelt skjema for innsyn, retting eller sletting, slik at brukeren enkelt kan ta kontakt ved behov.
Kravet er altså noe så diffust som tilfredsstillende sikkerhet. For en ikke-jurist blir det nesten like presist som å si til tenåringen sin at du må være hjemme «passe tidlig».
Vi skal her forsøke å å få litt mer kjøtt på beinet.
Først; «tilfredsstillende» brukes fordi risikoen kan variere så enorm.
En kiosk som stort sett bare skal holde styr på sine fem ansatte, har liten risiko fordi ansettelsforholdet er lite sensitivt (allerede offentlig) og antallet er lavt. Dermed skal det lite til før sikkerheten er tilfredsstilende.
Tinder, Sukker eller andre datingtjenester, på den annen side, behandler store mengder følsome data. Da blir risikoen høyere, fordi konsekvensene av et brudd kan blir store.
Uaksomhet er en såkalt rettslig norm, som det finnes rik rettspraksis på. I forordningen detaljeres og skjerpes kravet til slik aktsomhet. Men uansett gir bakgrunnsretten oss hjelp til å forstå hva som kreves.
Bestemmelsen innebærer med andre ord et krav om å følge med på den teknologiske utviklingen i samfunnet generelt og sin bransje spesielt.
Siden økt sikkerhet – og ikke rutiner i seg selv – er målet, stiller GDPR art. 32 eksplisitte krav om at tiltakene skal måles og vurderes
Tilatelse fra Datatilsynet. Innenfor EØS/EU ok
Om du skal melde eller søke konsesjon avhenger av hvilke opplysninger du skal behandle. Hovedregelen er at behandling av sensitive personopplysninger er konsesjonspliktig.