1. Årsrapport 2010
vår TrAdISjoN Er å forNyE oSS

2. Innhold
TINE gruppA
2 Konsernsjefen
Vår tradisjon er å fornye oss
4 Dette er TINE
En viktig samfunnsaktør
i en økt konkurransesituasjon
10 Merkevaren
Nærheten til forbrukeren
18 Næringslivsaktøren
Et konkurransekraftig
samvirkeforetak
30 Råvaren
Verdens beste råvare er
ingen selvfølge
40 Samfunnsaktøren
Miljø, dyr og mennesker
52 Eierstyring og selskapsledelse
56 Konsernstyrets beretning
årSrEgNSkAp
73 Resultatregnskap
74 Balanse
76 Kontantstrømoppstilling
77 Regnskapsprinsipper
80 Noter
101 Revisjonsberetning
102 Statistikk
106 Datterselskapene
108 Adresser

3. Norske
mattradisjoner
lever og er
sterke fordi
vi er i stadig
fornyelse.

4. TINE
TINE skal være en
ledende leverandør SALg fLyTENdE produkTEr
tall i 1000-liter
SALg fASTE produkTEr
tall i tonn
av merkevarer innen
100
mat og drikke med
80
TINE Melk Hvitost 45 391
hovedfokus på meieri-
60
(alle typer) 433 556 Brunost 10 095
TINE Fløte 26 137 Smelteost 904
produkter. 40
TINE Rømme 15 625 Smør 8 222
Yoghurt 45 590
Fruktdrikk 46 027
20 Iskrem 28 793
0 2006 2007 2008 2009 2010
2006 2007 2008 2009 2010
ku- og gEITEMELk LEvErT TIL TINE forBruk pr. INNByggEr (TINE)
Mill. liter, 2010 Liter/kg
1435,5 83,7
Melk
Kumelk
20,0 10,1
Ost (Brun-, hvit-,
Geitemelk
import og smelteost)
Nøkkeltall 2010
TINE gruppA ToTALT Beregningsmodell 2010 2009 2008 2007
Driftsinntekter MNOK 18 854 18 712* 17 892** 16 016**
Driftsresultat MNOK 1 189 911 619 589
Driftsmargin Driftsresultat/driftsinntekter 6,3 4,9 3,5 3,7
Resultat før skatt MNOK 1 085 848 513 570
Årsresultat MNOK 910 674 375 485
Eiendeler MNOK 11 254 9 999* 9 640** 8 767**
Egenkapital Prosent 45,0 46,3 45,4 48,7
Netto rentebærende gjeld/EBITDA Prosent 0,92 0,86 1,27 0,88
Investeringer MNOK 1 766 1 040 893 592
Operasjonell kontantstrøm MNOK 1 734 1 457 922 1 015
Se avsnitt om reklassifiseringer, side 79
*
Ikke reklassifisert
**
Miljø-/HMS-tall
ANSATTE 2010 2009 2008 2007
Antall ansatte, TINE Gruppa Antall 5 496 5 675 5 734 5 540
Sykefravær, TINE Gruppa Prosent 6,8 7,1 7,3 7,5
H-verdi, TINE Gruppa 12,7 13,5 13,5 15,9
MILjØ
Brutto energiforbruk GWh 465 467 477 468
Emballasjeforbruk tonn 29 204 29 132 29 469 28 905
Utslipp CO2-ekv. fra meieri tonn 29 292 22 475 24 871 23 475
Utslipp CO2-ekv. fra transport tonn 53 135 52 712 51 493 52 421
Transport km/1000 liter melkeråstoff 37,2 36,9 36,1 35,6

5. Året som gikk
jANuAr juNI okToBEr
• TINE kjøper tomt i Bergen • Stor internasjonal meierikonferanse • TINE anker kjedeforhandlings-
i Tromsø saken til Høyesterett
fEBruAr
• Rabobank rangerer TINE som det • TINE kåres til beste leverandør til
• En million YT-produkter solgt
20. største meieriselskap i verden kiosk/bensin/servicehandelen (KBS)
MArS
juLI NovEMBEr
• Merket Nyt Norge på
• National Geografic besøker Vik • TINEs Omega-3 lanseres i India
TineMelk-kartongene
for å se på gamalostproduksjonen • Hanne Refsholt kåres til Årets HR-leder
• TINE med Røde Kors til Rwanda
• Melkeprisen til bonden for 2. halvår
• TINE Tretten satser på bioenergi dESEMBEr
opp 13 øre
• Litago twitrer seg til topps
AprIL
AuguST
• Trond Reierstad ny styreleder i TINE
• TINE fikk 2. plass i Synovates
• Rekordmange Sølvtinemottakere
profilundersøkelse
• YT nomineres til innovasjonspris
• Nytt bestillingssystem av
• Ny konsernstruktur vedtas
skolemelk på nett
MAI SEpTEMBEr
• TINE rangeres som nummer fem • Piano Dessertsauser lanseres
på RepTrak
• 500 TINE-medarbeidere løper
Holmenkollstafetten
TINE i 130 år
1856 Rausjødalen Meieri etableres
med 40 andelshavere.
1881 Den Norske Meieriforening stiftes.
1920 Meieriforeninger – Norske
Melkeprodusenters Landsforbund
(NML) opprettes.
1925 Første kvalitetsmerke
– Firkløvermerket – etableres.
1928 Norske Meieriers Eksportlag
etableres.
1978 Produktutviklingen intensiveres.
Forsknings- og utviklingsenheten
(FoU) etableres sentralt.
1992 TINE-merket lanseres.
1997 Ny markedsordning for melk innføres.
1998 Lisensproduksjon av Jarlsberg i USA.
1999 Norske Melkeprodusenters Lands-
forbund (NML) og Norske Meieriers
Salgssentral (NMS) går sammen
til TINE Norske Meierier.
2002 Ved konserndannelsen skiftes navnet
til TINE. Får fem datterselskaper.
2004 TINE Råvare etableres.
2010 Samvirkeforetaket TINE blir
ett selskap – TINE SA.

6. tine ÅrsraPPort 2010 Konsernsjefen Konsernstyrets beretning
Dette er TINE Resultatregnskap
Merkevaren Balanse
Næringslivsaktøren Kontantstrømoppstilling
Råvaren Regnskapsprinsipper
Samfunnsaktøren Noter
Eierstyring og selskapsledelse Revisjonsberetning
Konsernsjefen
Vår tradisjon
er å fornye oss
Som tenkt så gjort. Før jul lanserte TINE Jule­ sering, evne til dreining av portefølje, god sty­
brunost med rosiner. Brunosten ble raskt etter­ ring, og medarbeidere som bidrar til viktige løft.
traktet og forsvant ut fra lagrene. Samtidig
Den som skal tenke nytt, må tørre fortalte avisoverskrifter at osten var laget i Eng­ KonKurranse gir muligheter
å ta noen sjanser. Krysse grenser. land, og man kunne få inntrykk av at den ikke Hverdagen utfordrer oss på stadig flere områder,
var norsk. Men det var den. Laget av våre beste men økt konkurranse og et forbruksmønster
Tenk deg for eksempel en brunost
råvarer, men på et anlegg i England som TINE eier. i endring gir også mange muligheter. Ikke
med rosin og kardemomme. En minst til innovasjon, og TINE har tradisjon for
julebrunost med den tradisjons­ I stedet for å gamble med store investeringer å møte trender med nye produkter.
i nytt utstyr – før vi visste hvordan osten ville
rike brunostsmaken – toppet med
bli mottatt – valgte vi produksjon i England. Vi Den internasjonale situasjonen i meieri­ og
rosiner og krydder. Det ville være hadde rett og slett ikke utstyret her hjemme. handelssektoren har stor innvirkning på hva
nytenkning. Likevel ønsket vi å knytte innovasjon og forny­ som skjer her hjemme. TINE merker økende
else opp mot tradisjon og historie. Sånt blir konkurranse fra både nasjonale og inter­
det TINE Julebrunost av. nasjonale aktører. Nye samarbeidsformer
og endringer i eierforhold gir kontinuerlige
Gjennom et spenstig eksperiment, både på utfordringer.
innhold, produksjon og levering, koblet vi det
norskeste norske med fornyelse. Så gjenstår I tillegg opplever vi at handelens egne merke­
vurderingen om TINE Julebrunost ble en suk­ varer (EMV) i økende grad utfordrer oss som
sess vi skal satse videre på. leverandør. Det gjør satsingen på våre solide
merkevarer enda viktigere, og vi gleder oss
For TINE som tradisjonsbærer på arenaer med over at de lever i beste velgående.
stadig sterkere konkurranse, er innovasjon
knyttet til både produkter og organisasjons­ En ny konsernstrategi er på plass. Den skal
form avgjørende for å bevege seg framover. være vårt nøkkelverktøy i en konkurranse­
situasjon som er kommet for å bli. Vi skal foku­
Men kikker vi bakover ble 2010 et godt år for sere på effektivisering og innovasjon. TINE vil
TINE. Kursen synes riktig, og vi har et sterkt også skape suksess i samspill med kundene.
konsern i god dialog med eiere og ansatte, Det vil bidra til vekst, lønnsomhet, fornøyde
kunder og forbrukere. Samtidig vet vi at god kunder og styrket konkurransekraft.
drift og et godt resultat stiller store krav til alle
ledd i verdikjeden. Rammebetingelser som legger til rette for
sunn drift og utvikling er naturligvis nødvendig.
Et godt år betyr gode økonomiske resultater Men ansvaret for TINEs utvikling har vi først
som henger sammen med kostnadseffektivi­ og fremst selv. Om noen mener konkurranse
2

7. Statistikk tine ÅrsraPPort 2010
Datterselskaper
Adresser
«TINE skal fremme
matkultur og skape
gode opplevelser, og
kravet til trygg mat
er ufravikelig.»
Hanne Refsholt
er irriterende, så er TINEs holdning at den jevnt Derfor etterstreber vi den beste beredskap og enklere for norsk næringsliv å videreføre tiltak
over er stimulerende. det best tenkelig forebyggende arbeid. Trygg og arbeide aktivt for dette over tid.
mat har alltid vært en del av vår tradisjon – og
Kvalitet og trygghet slik skal det fortsatt være. Dette er viktige utfordringer som handler om
Nødvendigheten av å kunne snu seg raskt rok­ felles framtid, uavhengig av konkurranse og
ker likevel ikke ved det grunnleggende: TINE skal Som en stor industriaktør skal TINE opptre an­ hvilken banehalvdel vi befinner oss på. Det
fremme matkultur og skape gode opplevelser, svarlig i forhold til miljø og viktige samfunns­ handler simpelthen om viktigheten av å ta ansvar,
og kravet til trygg mat er ufravikelig. Det inne­ spørsmål. Enten det handler om miljøvennlig fordi vi nå formes for framtiden.
bærer kvalitet og trygghet basert på tung kom­ kjøring, transport generelt eller utvikling av
petanse og erfaring gjennom hele verdikjeden. mer miljøvennlig emballasje. Og for TINE står
Les mer på tine.no
Trygghet skal være grunnmuren i alt vi gjør. en bærekraftig ressursutnyttelse sentralt, alt­
så en optimal utnyttelse av råstoff i hele verdi­
Alle produkter med TINEs merke skal være kjeden. En ny strategi for samfunnsansvar inn­
helsemessig trygge, både i forhold til råvarer går i TINEs nye konsernstrategi, samtidig som
og produksjonsprosess. Tryggheten skal om­ tradisjonen med miljørapportering tas videre.
fatte alt og alle, både forbruker, kunder, myn­ For TINE er det viktig å forene miljø­ og sam­
digheter, eiere og ansatte – TINE tar ansvar funnsmessige utfordringer med egen lønn­
hele veien fra bås til bord. somhet, og mange av konsernets tiltak virker
positivt inn på driftsøkonomien. Samtidig må
Med 15.000 melkeprodusenter som eiere av myndighetene legge til rette for miljøvennlig
TINE, innebærer tryggheten også at hensynet satsing. For når miljøvennlige tiltak og lønn­ hanne refsholt
til dyrehelse­ og velferd har høyeste prioritet. somhet kan trekke i samme retning, blir det Konsernsjef
3

8. dette er tine
TINE i samfunnet
TINE SA er et moderne samvirkeforetak underlagt
en rekke indre og ytre faktorer som skal sørge for at
interessene til forbrukere, konkurrenter, butikkjeder, Marked
medlemmer, ansatte og myndigheter ivaretas.
80 prosent av TINEs omsetning skjer
i dag gjennom norske dagligvarekjeder,
kiosker, bensinstasjoner og servicehandel.
TINE har også en betydelig
internasjonal virksomhet.
regulert avsetning og omsetning rÅvaremarKedet
Omsetningen av melk er knyttet til forskrifter TINE Råvare har hente­ og
fra Landbruks­ og matdepartementet (LMD) og leveringsplikt og er underlagt strenge
Statens landbruksforvaltning (SLF) for å sikre
kontrollrutiner og leverer ku­ og
bøndene en god og stabil pris og gi
geitemelk til flere aktører som produ­
mottakerne et likt grunnlag for
serer sine egne merkevarer.
konkurranse.
leverandør av rÅvaren melK
Gjennom TINE Råvare selges råvaren
melk til andre meieriaktører som
også er TINEs konkurrenter.
Foredling
TINEs norske meieridrift utøves
på 41 meierier spredt over hele landet.
TINE bearbeidet til sammen 1,25
milliarder liter melk i 2010 til
500 ulike meieriprodukter.
Melkeproduksjon
tine BruKsutviKling TINE eies av over 15.000 melkeprodusenter
For å sikre god og spredt over hele landet på 11.100 bruk.
lønnsom gårdsdrift og I gjennomsnitt har vært bruk 21 kuer.
melkeproduksjon rådgir og regulering
Samvirkeformen gir økonomisk
assisterer TINE bonden i alle TINEs drift er underlagt
styrke for medlemmene.
faser av driften knyttet til forskrifter og markeds­
melkeproduksjonen. reguleringer fra offentlige
aktører som Mattilsynet, Statens
Ku- og geitKontrollen
landbruksforvaltning og
God dyrehelse sikrer en god
råvare, og TINE bidrar med departementene knyttet til
veterinærer og fôringsveiledning. landbruk, helse, miljø og
konkurranse.
4

9. Les mer på tine.no
vår visjon
Vi skal være Norges
viktigste verdiskaper.
internasjonal virKsomhet
Hovedtyngden av TINEs internasjonale virksomhet vår forretningsidé
er i USA, Sverige, Danmark og Storbritannia, og TINE TINE Gruppa skaper
har produksjonsavtaler med meierier i noen av disse verdier i et nært samspill
landene. Jarlsberg i dag TINEs største eksportartikkel. mellom natur, landbruk
I 2010 eksporterte vi 11.255 tonn som tilsvarer og marked.
omkring 60 prosent at all Jarlsberg som
produseres i Norge. Av andre produkter TINE Gruppa foredler
som TINE eksporterer, kan nevnes rene og naturlige råvarer
Norvegia og Snøfrisk. til god og sunn mat som
forbrukerne foretrekker
ProduKtmarKedet distriBusjon og er landets ledende
TINE er i dag en av landets Flere ganger i uken transporterer leverandør av nærings­
TINEs produkter til 25.000 butikker midler.
sterkeste merkevarer og leverer
og leveringssteder over hele landet.
god, ren og trygg mat med røtter
TINE Gruppa er eid
i norsk mattradisjon. Posisjonen har emBallasje av norske melkeprodu­
vi nådd gjennom å lytte til forbrukerne, TINE er én av Norges største senter i samvirke.
drive forskning og utvikling, og ved emballasjebrukere. Emballasjen
å møte konkurranse­situasjonen og skal sikre kvalitet og holdbarhet, våre mål
regul­eringer på en verdiskapende måte. den skal øke salget og være 1. Gi eierne en best
TINE kommer behovene til den enkelte miljøvennlig. mulig melkepris og
dagligvarekjede i møte og bidrar til en virksomhet med
å utvikle kjedenes egne merkevarer. kraft til å gjøre det
i framtiden.
2. Vi skal være en
attraktiv arbeids­
giver ved:
– å gi ansatte både
faglige og personlige
utviklingsmuligheter
– at ansatte skal opp­
leve at de behandles
respektfullt og rett­
Ramme­ ferdig.
3. Gi våre kunder og
betingelser forbrukere verdi for
pengene.
4. Gi samfunnet en
De viktigste offentlige ramme­ samfunnsansvar
bedrift som skaper
betingelsene for TINE er Omsetningsloven TINEs samfunnsansvar er omfattende,
vekstkraftig nærings­
av 1936, Konkurranseloven av 2004, men knyttes særlig til de tre områdene
middelproduksjon.
norsk melk, bærekraftig ressursutnyttelse
Jordbruksavtalen, prisutjevnings­
og riktig ernæring.
ordningen og markedsordningen
for melk. KlimamÅl
TINE skal redusere klimagass­
utslippene med 30 prosent innen
2020 (utgangspunkt 2007­nivå).
5

10. dette er tine
Økende
konkurranse
TINE opplever økende
konkurranse i Norge både norsKe aKtører
fra små og store aktører, Innenfor TINEs hovedsegmenter finnes en
norske som internasjonale. rekke sterke, etablerte næringsmiddelaktører som
gir norske forbrukere et bredt og mangfoldig
TINE er også til stede i uten­ utvalg. De siste årene har mangfoldet av
landske markeder, som en produkter økt både fra etablerte og
liten – men aktiv – utfordrer. nye aktører for å møte forbrukernes
ønsker og behov.
I tillegg finnes andre norske meieriaktører som
produserer egne merkevarer med utgangspunkt i
egen melk, men også i ku­ og geitemelk levert fra
TINE Råvare. Flere mindre meierier produserer
nisjeprodukter i konkurranse med TINEs.
suBstitutter
Innenfor segmentene er det økt
konkurranse mellom kategoriene. De siste årene har
for eksempel melk fått sterkere konkurranse fra
juice og andre ikke­melkebaserte produkter.
6

11. Les mer på tine.no
internasjonale aKtører
Mrd. liter
Kjedenes egne merKevarer
10
Kjedene produserer egne merkevarer som konkurrerer
med TINEs. I enkelte tilfeller bidrar også TINE med 8 8,3
å produserer kjedemerkevarer som konkurrerer 7,3
6 6,7
med TINEs merkevarer.
4
2
1,20
0 Arla Danone Kraft TINE
internasjonale virKsomheter
arla, danone og kraft er blant verdens største
Mange av verdens største næringsmiddelaktører meieriselskaper, og har etablert seg i det norske
har et solid fotfeste i Norge. Dette er aktører markedet som sterke utfordrere til TINE.
som har vært til stede i en årrekke og som har
posisjonert seg med sterke merkevarer som
har satt seg i forbrukernes bevissthet.
I tillegg har de siste årene flere multinasjonale
aktører etablert seg i Norge og skaper konkurranse
i TINEs kjernesegmenter.
7

12. dette er tine
Våre produkter
TINE er en av Norges største og mest betydningsfulle merkevare­
byggere. Målrettet satsing på produktutvikling har gitt TINE en
unik posisjon hos norske forbrukere. TINE har i dag en mangfoldig
portefølje som gir nordmenn gode og sunnere matopplevelser
gjennom over 500 produkter og 1300 artikkelnummer.
norvegia var i 2010 en
av ti sterkeste merkevarer.
nå-produktene har hatt en fin omsetningsvekst i 2010.
8

13. Se oversikt over alle produkter på tine.no
yt ble lansert i 2010 og er en serie trenings­
mat og ­drikke basert på sunne råvarer.
YT er utviklet av TINE i samarbeid med
Olympiatoppen.
salma har gjort norsk laks av høy kvalitet tilgjengelig for norske forbrukere.
9

14. smør, fløte, rømme og crème
fraîche fra TINE, er produkter som
inspirerer nordmenn til å lage mat
fra bunnen av. De har alle har hatt en
positiv volum­ og verdivekst i 2010.
Se side13

15. Merkevaren
TINE står overfor en rekke utfordringer i et
marked preget av økende konkurranse. Disse
utfordringene møter vi gjennom å lytte nøye
til forbrukerne, som krever kvalitet og kon­
takt med matgleden som ligger i den rike,
norske mattradisjonen.
vÅr tradisjon er Å fornye oss
jarlsberg er tines største eksport­ norvegia var i 2010 en av Norges
artikkel. 60 prosent av den totale ti sterkeste merkevarer. Med det nye
produksjonen på 18.500 tonn går kommunikasjonskonseptet «Noen
til eksport. I USA selges osten i hele forhold varer livet ut», traff vi en
ni av ti supermarkeder. nerve i det norske folk.
Se side 17 Se side 16

16. tine ÅrsraPPort 2010 Konsernsjefen Konsernstyrets beretning
Dette er TINE Resultatregnskap
merkevaren Balanse
Næringslivsaktøren Kontantstrømoppstilling
Råvaren Regnskapsprinsipper
Samfunnsaktøren Noter
Eierstyring og selskapsledelse Revisjonsberetning
merKevaren
Tett på forbrukeren
Med en god miks av etablerte merker og pro­ mentandel totalt sett går noe tilbake på grunn
dukter og suksessfulle nylanseringer i butikk­ av en nedgang i salget av Cultura. I segmentet
hyllene, bidro TINE til kategorivekst for han­ smaksatt melk var volumet i 2010 14,0* prosent
Nærhet til den norske forbrukeren delen i 2010. høyere enn i 2009. Spesielt Litago har befestet
og grundig innsikt i motiv, behov stillingen sin som en sterk merkevare, blant annet
og vaner er TINEs viktigste fortrinn mer melKeBaserte driKKer gjennom bruk av sosiale medier.
TINE er med sin brede produktportefølje en be­
i rollen som ledende merkevare­ tydelig aktør i drikkekategorien. Hovedtyngden ost oPP
bygger og kategoriutvikler. ligger på melk og melkebaserte drikker, men Ost er en av dagligvarehandelens største kate­
Nordmenns preferanser er rette­ også juice og juicebaserte drikker bidrar sterkt. gorier, med en omsetning ut av butikk på over
6,4* milliarder kroner. Nordmenns forbruk av
snoren for TINEs omfattende og Salget av melkebaserte drikker ut av norsk ost fortsetter å vise vekst, målt både i verdi,
kontinuerlige innovasjonsarbeid. dagligvare viser en svak tilbakegang i 2010 med 4,7 * prosent økning fra 2009, og i volum,
målt i volum, men en økning på 4,3* prosent med 2,6* prosent økning.
målt i verdi. Veksten innen smaksatte melke­
drikker veier ikke fullt opp for tilbakegangen Samlet står TINEs portefølje for 61,1* prosent
på både søtmelk og syrnet melk. Søtmelk går av omsatt verdi og 63,3* prosent av volumet ut
svakt tilbake med 1,0* prosent sammenlignet av butikk. Faste hvite oster er det desidert største
med 2009. Segmentet syrnet melk viste etter segmentet, og det er her TINE kan vise til den
flere år med vekst en volumnedgang på 3,0* mest markante volumøkningen, med 4,2* pro­
prosent. sent i 2010. Tilsvarende økning året før var på
1,3* prosent. Det er i hovedsak merkevarene
segmentandel (dagligvare), volum* TineMelk opprettholder sin segmentandel på Norvegia og Jarlsberg som driver veksten.
Prosent
søtmelk i volum sammenlignet med 2009, med
2010 2009 84,7* prosent. Innen segmentet syrnet melk, Brunostsegmentet hadde totalt sett en volum­
100 styrker Biola sin posisjon, men TINEs seg­ nedgang ut av butikk på 0,6* prosent i 2010,
99
98,8
93,8
94,2
80
87,8
85,6
85
85,3
75,9
73,2
60
63,9
63,5
40
PrisBevisste det er sterk og økende totalsalget. Det er Rema 1000 og Kiwi som driver det
20 forBruKere konkurranse i norsk daglig­ meste av veksten i lavprissegmentet. Supermarked­
varehandel. Lavpriskjedene segmentet gikk tilbake i verdiandel. Selv om Norge
8
7
0 seiler i medvind og utgjør ikke har vært hardt rammet av finanskrisen, har den
Melk
Yoghurt
Hvitost (fast)
Brunost
Smelteoster
Smør
Fløte
mer enn halvparten av norske forbrukeren blitt mer prisbevisst i sine innkjøp.
*)
kilde : 20110124­LAL. Nielsen ScanTrack, Dagligvare, Diverse varegrupper, verdi og volumandel, prosentpoengs endring, 2009 og
2010 per 02.01.2011. Desserter er en sammenstilling av basene desserter kjølte, desserttilbehør, desserter tørre/våte samt kakekrem og ­fyll.
12

17. Statistikk tine ÅrsraPPort 2010
Datterselskaper
Adresser
dette har vi gjort i 2010
økt konkurransekraft
gjennom 2010
» 2010 styrket tines konkur-
ransekraft. volumet ble opp-
rettholdt og lønnsomheten
ble ytterligere forbedret,
særlig i de største produkt-
gruppene. tine lanserte også
mange nye produkter. i tillegg
etablerte tine en helt ny
kategori gjennom lanseringen
av yt. yt er en serie med
naturlig mat og drikke skred-
dersydd til bruk før, under
og etter trening. serien er
utviklet i tett samarbeid med
norges fremste ekspertise
men TINEs posisjon er likevel styrket gjennom fra andre aktører bidrar til sterk vekst innen
på treningsernæring på
en vekst på 1,9* prosent. yoghurtkategorien totalt sett. Det generelle olympiatoppen.
yoghurtsalget i Norge har vært økende flere
matlagningsProduKter i medvind år på rad, så også i 2010. Mye tyder på at vek­
Trenden i retning av mer interesse for mat fra sten fortsetter, og at nordmenns yoghurtfor­ dette sKal vi gjøre i 2011
bunnen av ga et betydelig løft for omsetnin­ bruk vil komme opp på nivå med sammenlign­
dypere kunnskap om
gen av TINEs typiske matlagingsprodukter. bare land i Europa for øvrig. forbrukeren
Omsetningen av smør har de siste årene vokst
betraktelig, og i 2010 økte TINEs salg av smør Yoghurtkategorien vokste med 14,6* prosent målt » tine arbeider for å skape
vekst og lønnsomhet for
med hele 10,6* prosent målt i volum. Også de i verdi og med 5,7* prosent målt i volum i 2010.
kunder og konsern fundert
øvrige meieribaserte matlagingsproduktene på solid og inngående forstå-
viser god volumutvikling – TINE Rømme med PoPulære desserter, deiger og rører else av forbrukernes behov.
1,7 * prosent, TINE Fløte med 1,9* prosent, TINEs Nå­serie med ferdige deiger og rører i 2011 vil tine styrke seg
TINE Crème Fraîche med 12,3* prosent. som ble lansert i 2007, har vært en vesent­ ytterligere i måten å tilegne
seg og anvende forbruker-
lig bidragsyter til den formidable omsetnings­
innsikt på. dette vil forsterke
TINE har gjennom markedsaktiviteter utviklet økningen av denne typen produkter. Målt ut innovasjonsarbeidet og videre-
kategorien for matlagingsprodukter og for­ av butikk, har økningen for kategorien samlet utvikle markedskommunika-
sterket sin posisjon som førende innenfor vært på 47,1* prosent i verdi. For TINEs pro­ sjonen.
kategorien. dukter har veksten vært 45,9* prosent.
yoghurt oPP 14,6* Prosent i verdi Piano, som er TINEs dessertmerke, er kate­
TINE er den største yoghurtaktøren i norsk gorikaptein innenfor flere av dessertsegmen­
dagligvarehandel og en viktig bidragsyter til tene. TINEs andel av dessertkategorien er blitt
kategorivekst. I 2010 er det spesielt lanse­ utfordret i 2010, men utgjør fremdeles 56,3*
ringen av YT­serien, den største TINE­lanse­ prosent i verdi, en nedgang på 2,6* prosent.
ringen noensinne, som sammen med flere Den økte oppmerksomheten på gode og sun­
nylanseringer i Go’Morgen­serien, bidrar til nere matopplevelser vil sannsynligvis prege
vekst i yoghurtkategorien. Også høy aktivitet forbrukernes valg også i 2011.
*)
kilde : 20110124­LAL. Nielsen ScanTrack, Dagligvare, Diverse varegrupper, verdi og volumandel, prosentpoengs endring, 2009 og
2010 per 02.01.2011. Desserter er en sammenstilling av basene desserter kjølte, desserttilbehør, desserter tørre/våte samt kakekrem og ­fyll.
13

18. tine ÅrsraPPort 2010 Konsernsjefen Konsernstyrets beretning
Dette er TINE Resultatregnskap
merkevaren Balanse
Næringslivsaktøren Kontantstrømoppstilling
Råvaren Regnskapsprinsipper
Samfunnsaktøren Noter
Eierstyring og selskapsledelse Revisjonsberetning
TINE skaper og sprer matglede
gode veKstforhold
for gode ideer
Matlagingsproduktene fra TINE får nordmenn til å lage mer mat fra
innovasjon er ett av grunnen av. TINE Fløte, TINE Rømme, TINE Crème Fraîche og TINE
TINEs hovedsatsingsom­
råder. Hvert år lanserer Smør, viste alle positiv volum­ og verdivekst i 2010.
TINE mellom 50 og 80
nye varelinjer. TINE TINEs omsetning ut av butikk av TINE Fløte, svaKere KjøKKenferdigheter
har et sterkt ønske om
TINE Rømme og TINE Smør er på over 2,0* Selv om stadig flere lager mat fra bunnen av,
å være en offensiv og
proaktiv utvikler i de milliarder kroner. Dette tilsvarer en økning på er allikevel den generelle kunnskapen om mat­
kategoriene hvor vi er 6,6* prosent mot foregående år. laging fallende. Dette er en utfordring som
representert, samtidig TINE tar på alvor. For å hjelpe forbrukerne
som vi utvikler nye, øKt matinteresse lanserte derfor TINE i 2010 et nytt kommuni­
attraktive kategorier.
Den positive salgsutviklingen for TINE Krem­ kasjonskonsept for meieribaserte matlagings­
eksempler på fløte, TINE Rømme, TINE Crème Fraîche og produkter: «Det er ofte de små tingene som
lanseringer i 2010 TINE Ekte Meierismør følger trenden der norske gjør den store forskjellen». Konseptet skal gi
• YT forbrukere ønsker ekte og naturlige råvarer. forbrukerne kunnskap om hva de forskjellige
• Nå pizzadeig, grov
Forbrukeren ønsker å ha kontroll på hva de produktene kan brukes til og gi tips og ideer
og italiensk
spiser, og da er valget av råvarer viktig. Det er som inspirerer til egen matlaging. Emballasjen
• Relansering Jarlsberg
• Ternet ost (Jarlsberg også grunn til tro at flere matprogrammer på blir også brukt aktivt til å gi forbrukerne tips
og Norvegia), med TV og stadig mer spalteplass viet til matstoff og ideer.
og uten marinade i avisene bidrar til salgsøkningen.
• Biola med fiber
I 2010 har oppmerksomheten først og fremst
• TINE Yoghurt Nyt
Som stor aktør tar TINE ansvar for å videre­ vært rettet mot TINE Crème Fraîche og TINE
med solbær/kirsebær
• TineYoghurt Alltid utvikle kategoriene vi er til stede i og for å Kesam. TINE har også gjennomført en kampanje
med kokos skape ytterligere vekst for handelen. Grun­ for TINE Ekte Meierismør med Norges represen­
• Go’Morgen Blåbær dig forbrukerinnsikt gjør sitt til at lanseringer tant til Bocuse d’Or, Gunnar Hvarnes, i hoved­
og Go’Morgen
møter aktuelle forbrukerbehov, nye trender rollen. I den årlige kampanjen «Årets Matglede­
Cappuccino med
og matvaner. butikk» er matlagingsproduktene i fokus hos
nøtter
• Litago Milkshake våre kunder, og Matgledeuker gjennomføres.
på 1 liter
• Litago Banansplitt
• IsKaffe Brasil
hvitt gull Bygger «tine – kanskje verdens styrke nordmenns lojalitet til TINE og TINEs produkter.
ny Profil fineste melk», er slag­ Utgangspunktet er selve grunnfjellet i TINEs virksom­
ordet som skal løfte fram het: Det hvite gullet – TINEs melk.
melken, bonden, godt
dyrehold – og TINEs viktig posisjonering
merkevarer. Profilkampanjen retter oppmerksomheten mot den
gode melkekvaliteten på TINEs melkeråstoff, fram­
I august 2010 gikk start­ skaffet gjennom noen av verdens beste naturgitte
skuddet for TINEs store forutsetninger for god melkeproduksjon, godt dyre­
profilkampanje som er hold med verdens kanskje friskeste og gladeste kuer,
rettet mot den norske forbrukeren. Målet er å skape og godt samspill mellom bondens og TINEs kompe­
forståelse for TINEs aktiviteter og prioriteringer i en tanse. Les mer om den fantastiske råvaren vår på
sterkt konkurransepreget hverdag. Kampanjen skal sidene 32-35.
*)
kilde : 20110124­LAL. Nielsen ScanTrack, Dagligvare, Diverse varegrupper, verdi og volumandel, prosentpoengs endring, 2009 og
2010 per 02.01.2011. Desserter er en sammenstilling av basene desserter kjølte, desserttilbehør, desserter tørre/våte samt kakekrem og ­fyll.
14

19. Statistikk tine ÅrsraPPort 2010
Datterselskaper
Adresser
gull til Kurygger
try reklamebyrå vant i
2010 gullmedalje i Epica,
den europeiske fagpres­
sens reklamekonkurran­
se, for en TINE­annonse
i kategorien for meieri­
produkter. Den var en
klar vinner i sin kategori.
Epica fikk tilsendt 3000
bidrag fra 48 land.
ti År med
forBruKersenter
siden oppstarten i
2000, har TINE Forbru­
kersenter mottatt mer
enn 160.000 henvendel­
ser. Nær halvparten av
Tøffere satsing i et tøffere marked henvendelsene er pro­
duktkommentarer og
matfaglige spørsmål.
Forbrukersentret har
vært TINEs fremste
TINE møter økt konkurranse fra mange hold. De fleste konkurrentene plattform for dialog med
forbruker og jobber nå
har stor kapital i ryggen og er gode merkevarebyggere. Flertallet er
aktivt for å være tilgjen­
norske og internasjonale mat­ og drikkeprodusenter, men også daglig­ gelige gjennom digitale
kanaler.
varehandelen er en betydningsfull utfordrer.
I tillegg til kjente nasjonale og internasjonale stadig nye deler av verdikjeden og lansering
matprodusenter, møter TINE også økende av egne merkevarer.
konkurranse fra de fire store dagligvareaktø­
rene. Disse er også TINEs viktigste kunder. sterK Posisjon Blant norsKe forBruKere
Kjedene beveger seg stadig tettere inn på TINE satset tidlig på å utvikle sterke merke­
TINEs konkurransearena og utfordrer TINEs varer. Kombinasjonen av høy kvalitet på pro­
forretningsvirksomhet gjennom aktiviteter i duktene, målrettet satsing på innovasjon og
15

20. tine ÅrsraPPort 2010 Konsernsjefen Konsernstyrets beretning
Dette er TINE Resultatregnskap
merkevaren Balanse
Næringslivsaktøren Kontantstrømoppstilling
Råvaren Regnskapsprinsipper
Samfunnsaktøren Noter
Eierstyring og selskapsledelse Revisjonsberetning
bevisst merkevarebygging, har gitt TINE en
sterk posisjon blant norske forbrukere. TINE­
produktene er blitt allemannseie og har høy
snøfrisK tillit blant nordmenn flest. TINE er stolt av den
posisjonen TINE­merket har oppnådd og den
Merkevarebygging rollen produktene spiller i norske hjem. Derfor
er en sterk forankring i norsk tradisjon og det
på norsk norske grunnkostholdet et selvsagt utgangs­
punkt når TINE svarer på konkurransen. Med
dyp forståelse av norske forbrukeres behov
og preferanser, skal TINE utvikle nye katego­
Selv om all markedskom­
rier og videreutvikle kategoriene som allerede
munikasjon skreddersys TINE er til stede i. Det skal styrke selskapets
mot konkurransearenaen til posisjon ytterligere for framtiden.
hvert enkelt TINE­produkt, er
anker feste i norsk matkultur vinnende veteran
og ­tradisjon sentralt i merke­ Norvegia, en av Norges ti sterkeste merke­
varebyggingen av Snøfrisk og varer**, forsterket sin posisjon ytterligere i
flere andre norske meierispe­ den norske forbrukerens bevissthet i 2010.
den norske geita er blitt en sialiteter på det internasjonale Med grundig forståelse for hvilken relasjon
god eksportartikkel gjennom nordmenn har til Norvegia, lanserte TINE det
markedet.
Snøfrisk. nye kommunikasjonskonseptet «Noen forhold
varer livet ut». Med tungt varetrykk i butikk,
Snøfrisk er ett av hovedproduktene TINE selger utenfor
solgte TINE Norvegia for 86* millioner kroner
Norge. Kremost­serien er laget av åtte deler geitemelk
mer i 2010 i dagligvare enn året før.
og to deler kufløte. I utlandet utgjør assosiasjoner til
Norge og norsk natur hovedtyngden i markedsføringen:
Frisk luft, høye fjell, grønne enger og dype fjorder. Les mer på tine.no
Snøfrisk ble lansert i forbindelse med OL på Lillehammer
i 1994. Interessen i Norge og i utlandet for geitemelks­
produkter var økende og særegne produkter med histo­
Ku med nett-teKKe
rie og tydelig opprinnelse vant terreng i store markeder
som det britiske og det tyske. Ved siden av Norge, var
to år etter
dette også de to første landene hvor osten i trekant­ relanseringen
emballasjen ble lansert. I dag er Tyskland det største i 2008 har
Litago Drikke
markedet før Snøfrisk, med en eksport på 82 tonn, med
fått mer enn
Russland på andreplass, 80 tonn, etterfulgt av land som 75.000 fans på
USA og Sverige. Facebook og
hatt en salgs­
vekst på over 200 prosent. I tillegg til små, løpende
Interessen for geitemelksprodukter og særpreg har økt dialoger på nettet, har Litago laget en rekke engasje­
for hvert år etter lanseringen av Snøfrisk. I 2010 solgte rende kampanjer med overraskelsesmomenter som
TINE 218 tonn Snøfrisk til utlandet. virkelig har engasjert målgruppen, for eksempel være
med å bestemme neste semesters smak, Ku­Kunst,
Ku­Kaos, Ku­Shake, «Kuene Bestemmer» og Litago
julekalender.
*)
kilde : 20110124­LAL. Nielsen ScanTrack, Dagligvare, Diverse varegrupper, verdi og volumandel, prosentpoengs endring, 2009 og
2010 per 02.01.2011. Desserter er en sammenstilling av basene desserter kjølte, desserttilbehør, desserter tørre/våte samt kakekrem og ­fyll.
**)
kilde TNS Gallups årlige merkevareindeks, 10.424 respondenter, mar 2010, TNS Gallup/Kampanje, Norvegia var nr. 7 på listen.
16

21. Statistikk tine ÅrsraPPort 2010
Datterselskaper
Adresser
jarlsBerg
Norsk verdensstjerne i vekst
jarlsberg befestet stillingen på det
internasjonale markedet ytterligere i 2010.
nasjonale markedet. USA er fortsatt
det området med størst omsetning av
Jarlsberg utenfor Norge. Der selges
osten i hele ni av ti supermarkeder.
Jarlsberg er den mest kjente og solgte
spesialosten innen sin kategori i USA.
Salget av Jarlsberg­hjul i det amerikanske
markedet utviklet seg langt bedre enn
forventet i 2010.
I Storbritannia er konkurransebildet mer
utfordrende, men også der kan Jarlsberg
vise til en positiv utvikling i 2010.
I Sverige gjennomførte TINE en stor
Jarlsberg har plantet flagget i viktige selskaper og partnere blant annet økt kampanje på Jarlsberg­hjul i 2010.
internasjonale markeder og finnes på oppmerksomheten mot å styrke Jarls­ Kampanjen fikk massiv oppmerksomhet,
frokost­, lunsj­ og middagsbord fra berg som merkevare. Store ressurser noe som førte til økt merkevarekjenn­
Skjåk til Sydney. Veteranen med hullene er nedlagt for å implementere den skap og svært positiv salgsutvikling.
er en av Norges fremste internasjonale internasjonale posisjoneringen.
merkevarer. Internasjonalt styrket TINEs partner i Australia har gjennom
merkevaren Jarlsberg sin markeds­ størst i usa mange år med systematisk merkevare­
posisjon ytterligere i 2010. Jarlsberg er i dag TINEs største eksport­ bygging opparbeidet en meget sterk
artikkel. Omkring 60 prosent av den totale posisjon hos dagligvarekjedene i det
TINE har som ambisjon at en stadig produksjonen på 18.500 tonn i Norge australske markedet. De kan vise til
større andel av selskapets vekst skal går til eksport. I tillegg produseres det gode resultater for 2010.
skje utenfor Norges grenser. Med om lag 7500 tonn Jarlsberg ved meieri­
denne målsettingen har TINEs datter­ ene i USA og Irland for salg på det inter­ Les mer på jarlsberg.com
17

22. det nye tine-meieriet som står klart
på Jæren til høsten, vil gi forbedret
produktivitet og lønnsomhet, samtidig
som CO2­utslippene vil bli redusert
med hele 38 prosent.
Se side 21-22

23. Næringslivs­
aktøren
Å opprettholde og styrke konkurransekraften
i et stort og landsdekkende samvirkeforetak
som TINE krever at hvert ledd i hele den
komplekse verdikjeden er velsmurt og preget
av kompetanse og nyskaping – uten at lokale
særpreg går tapt.
vÅr tradisjon er Å fornye oss
tine hadde over 1300 artikkel­ produksjonen av jarlsberg krever
varianter ute i markedet i 2010 – og en dreven yster. Ysteren hører på
innovasjonstrykket er betydningsfullt. trommelyden som osten gir fra seg.
Det medfører store investeringer Den røper om bakteriene har laget
i produksjonsutstyr og ytterligere riktig mengde med hull i osten,
spesialiseringer i de 41 forskjellige eller om den må ligge litt til før
meieriene. den blir klar.
Se side 22 Se side 23

24. tine ÅrsraPPort 2010 Konsernsjefen Konsernstyrets beretning
Dette er TINE Resultatregnskap
Merkevaren Balanse
næringslivsaktøren Kontantstrømoppstilling
Råvaren Regnskapsprinsipper
Samfunnsaktøren Noter
Eierstyring og selskapsledelse Revisjonsberetning
næringslivsaKtøren
Framtidsrettet produksjon
styrker konkurransekraften
Produktene skal være helsemessig trygge, og smake på produktene forsikrer seg om at
de skal være framstilt av trygge råvarer, de de er i henhold til spesifikasjonen. Siden flere
skal framstilles i trygge prosesser og de skal produkter produseres på flere meierier er det
TINE skal foredle melken til være del av en sikret verdikjede. Forbrukere, nødvendig å samordne kontrollene slik at alle
produkter som forbrukerne fore­ kunder og myndigheter skal ha tillit til TINEs bedømmer produktene likt. Dette sikres blant
trekker. Kvalitet står i sentrum for produkter. annet ved god opplæring og godt samarbeid
mellom dommerne.
alt vi gjør. Forbrukerne skal ha tillit strenge Krav til merKevareKvalitet
til TINE. For å styrke konkurranse­ Som næringsmiddelleverandør må TINE selv­ Det tekniske utstyret vi bruker har også stor
kraften må TINE drive effektivt sagt forholde seg til alle krav som stilles av betydning for kvaliteten på produktene. TINE
offentlige myndigheter. Meieriene har god setter strenge krav til den teknisk­hygieniske
samtidig som forbrukeren får dialog med Mattilsynet og gjennomfører jevn­ standarden på utstyret. Denne standarden leg­
produkter som er – og oppleves lige revisjoner. Ut over dette setter TINE egne ges til grunn ved innkjøp av nytt utstyr. Det
som – trygge. strenge krav til kvalitet. Produktene skal være gjennomføres også tekniske revisjoner på mei­
trygge å spise, og de skal ha riktig og samme eriene med denne standarden som grunnlag.
kvalitet hver gang. Det at forbrukeren får det
trygg mat han eller hun forventer hver gang er nettopp Selv om vi har strenge krav til kvalitet kan det
det som kjennetegner merkevarekvalitet. For likevel gå galt. TINE har en beredskapshåndte­
å sikre merkevarekvaliteten følger alle mei­ ring som bygger på lang erfaring. Beredskaps­
eriene klart beskrevne kontrollrutiner. Her arbeidet i TINE har som formål å forebygge
kontrolleres prøver av produktene opp mot konsekvenser av hendelser og ivareta krise­
definerte kjemiske, mikrobielle og ikke minst situasjoner på en effektiv, helhetlig og profe­
sensoriske krav (smak). Det betyr at alle mei­ sjonell måte. Vi har en beredskapsorganise­
eriene har egne smakspaneler som ved å lukte ring som dekker hele TINEs verdikjede.
tine knytter mål for
trygg mat opp mot antall
saker med dokumentert
sykdom forårsaket av
produktfeil, antall positive
prøver i intern patogen­
kontroll og antall tilbake­
kallinger av produkter. forsKnings- tine fou senter er lokali­ ca. 120 årsverk relatert til mat på tvers av bransjer.
I 2010 har det ikke vært samarBeid innen sert på to steder: I tilknyt­ Miljøet har fått status som «Norwegian Center of
tilbakekallinger av TINEs industriell ning til TINEs meieri på Kal­ Expertise» innenfor såkalt industriell gastronomi.
produkter, og det har gastronomi bakken i Oslo og i Måltidets Samarbeidet er i god utvikling. TINE samarbeider
ikke vært registrert saker Hus (MH) i Stavanger. MH også med Universitetet for miljø­ og biovitenskap
med dokumentert sykdom er en del av Innovasjonsparken i Stavanger og er et på Ås, Nofima, Universitetet i Oslo og Høgskolen i
forårsaket av produktfeil. forsknings­ og innovasjonssenter med til sammen Akershus med flere om prosjekter i hele verdikjeden.
20

25. Statistikk tine ÅrsraPPort 2010
Datterselskaper
Adresser
dette har vi gjort i 2010
»fokusert på produktkvalitet,
særlig hvitost.
»fokus på hms – særlig for
å redusere uhell med skader.
»effektivisering av vår interne
drift gjennom iverksetting
av lean.
»gjennomgått rutinene i vårt
beredskapsarbeid.
»forskning og innovasjon innen
faste og flytende produkter.
dette sKal vi gjøre i 2011
»fokusere på sikker og
stabil levering til kunde
og forbruker.
»fortsette arbeidet mot en
mer effektiv meieristruktur.
»redusere svinn og øke
utnyttelsen av melkeråstoffet.
meieriene følger strenge prosedyrer for å sikre forbrukerne trygg mat. »forbedre melkekvalitet fra
gårdstank til foredling.
»Kvalitetsfokus i tine
meieriene
struKturendring og effeKtivisering og planlegging av produksjonen skjer samlet »fokusere spesielt på kvaliteten
TINE skal være en konkurransedyktig aktør for hele landet. på hvitost.
også i framtiden. Det er viktig å sikre et bredt »oppfylle tines miljømål.
mangfold av produkter. Flere av våre produkter Trendene hos forbrukerne endres, og det
»hms-arbeidet skal fortsatt
har et tradisjonelt og håndverksmessig preg. medfører en dreining mot større andel av mer stå sentralt.
Dette er verdier TINE skal ta vare på. foredlede produkter og spesialprodukter og
mindre andel av de tradisjonelle standard­
I de snart 130 årene meierisamvirket har produktene. Det setter nye krav til industrien
eksistert, har meieriene vært en viktig del av og TINE opplever at det kan være utfordrende
bygdene. TINE har i dag 41 meierier i hele å ha tilstrekkelig produksjonskapasitet på en­
landet. Mange steder rundt i Norge finner vi kelte spesialprodukter, mens kapasiteten på
fremdeles Meieriveien og Meierigata – fordi standardproduktene må reduseres.
meieriet lå der tidligere. TINE er aktivt med på
å skape ny næringsaktivitet i lokalsamfunnet Bygger en framtidsrettet industri
der vi trekker oss ut. Det er gjort vedtak om store investeringer
i TINEs industriproduksjon. Det ble i 2008
TINE hadde 238 meierier i 1970, 178 i 1980 og vedtatt å bygge nytt meieri på Jæren. Bygge­
120 i 1990. Vedtatte strukturendringer med­ arbeidet er i full gang, og det nye meieriet er
fører nedleggelse av syv anlegg. Organisering planlagt å stå ferdig høsten 2011. Meieriet vil
21

26. tine ÅrsraPPort 2010 Konsernsjefen Konsernstyrets beretning
Dette er TINE Resultatregnskap
Merkevaren Balanse
næringslivsaktøren Kontantstrømoppstilling
Råvaren Regnskapsprinsipper
Samfunnsaktøren Noter
Eierstyring og selskapsledelse Revisjonsberetning
klimavennlig på jæren bli moderne, miljøvennlig og framtidsrettet. TINEs minste meieri ligger i Setesdal. Med
TINE bygger meieri i en Energiforbruket forventes redusert med 34 sine ti ansatte betyr det mye for produksjon
næringspark som nå har
prosent og CO 2 ­utslippene med 38 prosent av Kviteseidsmør og andre nisjeprodukter.
fem næringsmiddelbe­
drifter. De ønsket felles
i forhold til i dag. Det nye meieriet vil gi bedret Meieriet i Vik produserer den tradisjonelle
løsninger for energi, og produktivitet og lønnsomhet for TINE. Gamalosten, meieriet i Trysil lager den vel­
TINE tok ansvaret ved å kjente pultosten og meieriet i Selbu er spesia­
bygge en energisentral. Meieriet i Verdal bygges ut til et moderne pro­ list på ulike varianter av blåmuggost.
Den er hjertet i energi­
duksjonsanlegg for hvitost, myseforedling og
samarbeidet. Et miljø­
gartneri kjøper spill­
fettproduksjon. Meieriet bygges ut trinnvis og effeKtivitet og forBedring
varme og CO2 som vil stå ferdig i 2012. Foruten strukturelle endringer i industrien må
vekstfremmende plante­ TINE også være på jakt etter effektivitetsge­
næring. Varmt vann fra En stor utbygging og modernisering av meieriet vinster i hele verdikjeden. TINE vil prioritere
TINE går i rør til det
i Oslo er i full gang. Det skal bygges lager for innføring av Lean som ledelsesverktøy i hele
samme miljøgartneriet
og tilbake til TINE som
ferdigvarer, emballasje og innsatsfaktorer. Det verdikjeden. Lean betyr «slank». Etablering av
igjen kan bruke samme nye bygget vil få høy grad av automasjon. Lean skal hente ut forbedringspotensialer og
vannet i sine prosesser. gi økt produktivitet. TINE skal bygge forbe­
TINE skal også levere stort mangfold i industrien dringskultur i alle deler av verdikjeden gjennom
lavtemperatur fjernvarme
Det nye meieriet på Jæren vil bli Norges største måten å lede på, måten å tenke på og måten
til Jæren Fjernvarme.
ysteri. Ved at produksjonen av både ost, smør, å engasjere på.
margarin, prim og myseprodukter samles, får
vi utnyttet produksjonslinjer og biprodukter fra innovasjon i alle ledd
de ulike produksjonene på en meget god måte. TINE er svært opptatt av innovasjon og det
22