Empfohlen
Weitere ähnliche Inhalte
Mehr von tarzanol
Mehr von tarzanol (20)
Den nederlandske maleren Johannes Vermeer
- 3. Johannes Vermeer er en nederlandsk maler, og han regnes i dag som en av de fremste malerne fra Nederland på 1600- tallet. Vermeer ble høyt verdsatt av et lite antall samlere i sin levetid, men hans arbeid ble glemt av mange frem til midten av 1800- tallet.
- 5. Da gjenoppdaget den franske kunstkritikeren, samleren og forhandleren, Etienne Joseph Théophile Thoré, ham. I dag kjenner vi til rundt 35 malerier som tilskrives Johannes Vermeer, selv om de fleste av dem ikke er datert.
- 7. I desember 1653 ble Vermeer innlemmet i malernes laug, Saint Luke-lauget, trolig etter å ha sendt inn et mesterstykke for å vise frem sine ferdigheter. Han betalte seks gylden i medlemsavgift, men siden faren, en verver, allerede var medlem av lauget, skulle han egentlig bare betalt tre gylden. En sannsynlig forklaring på den høyere avgiften er at Vermeer hadde studert under en mester utenfor Delft. Senere ble Vermeer valgt til formann i Saint Luke kauget.
- 9. Det er ukjent hvor og hos hvem Vermeer fikk sin malerutdannelse. Flere kunstnere har blitt foreslått som mulige lærere, blant annet Pieter van Groenewegen, Willem van Aelst, Abraham Bloemaert, Carel Fabritius, Leonaert Bramer og Jacob van Loo.
- 11. Vermeers to tidligste kjente verk avslører den ambisiøse unge maleren, som begynte med den sjangeren kunstteoretikere anså som den mest ærefulle formen for maleri: istoria eller historiemaleri. Historiemaleriet kunne uttrykke oppbyggelige eller moralske fortellinger for å inspirere til refleksjon over livets mening.
- 13. De mest passende emnene innenfor denne sjangeren var scener hentet fra klassisk litteratur, mytologiske og allegoriske temaer, samt bibelske hendelser. Vermeers to tidlige historiemalerier er relativt store og bredt malt, og viser tegn på utfordringer med komposisjon, perspektiv, anatomi og lysbehandling.
- 15. Det første av disse verkene, "Diana og hennes nymfer", antas å ha blitt malt i 1653-1654. Imidlertid gjorde den unge maleren raske fremskritt, og hans andre historiemaleri, "Kristus med Marta og Maria", er kunstnerisk komponert og selvsikkert .
- 17. Bortsett fra to uvanlige bylandskap, «Den lille gata" (ca. 1658) og det imponerende «Utsikten mot Delft «(ca. 1661), er det sjangerscenene som har fått størst anerkjennelse i ettertiden. Det store verket, "Ruffersken" (datert 1656), viser en bordellscene. Årsaken til at Vermeer gikk fra den mer anerkjente historiemaleristilen til den mer populære sjangermaleristilen er ukjent.
- 19. "Brevlesende kvinne ved et åpent vindu" (ca. 1658,) er det tidligste av den typen intime sjangermalerier vi vanligvis forbinder med Vermeers verk. Det er også det første av Vermeers malerier som presenterer en trompe l'oeil-effekt i form av det grønne teppet som ser ut til å bli trukket til side for å gi betrakteren et glimt av den unge kvinnens private brevlesing.
- 21. Frem til 2021 var maleriet av den lille amor-figuren med sløyfe på veggen bak den lesende kvinnen overmalt. Etter den siste restaureringen ble denne overmalingen, som sannsynligvis stammer fra 1700-tallet og derfor lenge etter Vermeers død, fjernet.
- 23. Etter Budeia(ca. 1660) og Musikktimen(ca. 1663), malte Vermeer en rekke portretter av kvinner, hver engasjert i dagligdagse aktiviteter: Kvinnen med vannmuggen(ca. 1663), Lesende dame i blått(ca. 1663-1664), Kvinnen med perlekjedet(ca. 1664), og Kvinnen med vekten(ca. 1665).
- 25. To ikoniske verk er Allegorien om malerkunsten(ca. 1667) og den intime og fortryllende Jenta med øreringen(ca. 1666), en tronie som også kalles for Nord-Europas Mona Lisa.
- 27. I Allegorien om malekunsten ser man en elegant kledd kunstner bakfra mens han maler laurbærkransen på kvinnen i bakgrunnen til venstre. Kunsthistorikere er generelt enige om at den unge modellen representerer Clio, historiens muse.
- 29. Hun er beskrevet i Cesare Ripas bok Iconologia fra 1500-tallet. Ripas publikasjon ble oversatt til nederlandsk i 1644 og ble svært populær blant historiemalere. Maleriet med kunstneren som arbeider bak staffeliet må ha hatt stor betydning for Vermeer, siden han holdt det i sin eie til sin død i 1675.
- 31. Det er overraskende få menn i Vermeers malerier, men et par unntak er Astronomen (1668) og Geografen (ca. 1669), der begge forskerne virker opptatt av indre tanker. Begge bærer en japansk kimono som morgenkåpe. Dette plagget ble spesielt brukt av forskere i deres studier, og det vises i en rekke malerier av leger, geografer og astronomer.
- 33. Johannes Vermeers motiver er ikke preget av handling, men heller av stillestående bilder av dagliglivet i nøye komponerte interiører. Ofte ser vi kun én eller to personer i scenen, som utfører rolige aktiviteter som lesing, skriving eller musikkspilling i en nesten meditativ atmosfære. Stemningen er formidlet gjennom nøye proporsjoner basert på sentrale perspektiver.
- 35. Ofte finner vi flere lyskilder i Vermeers verk, noe som skaper en livlig og lysfylt fargeskala. Det virker som en av Vermeers hovedinteresser var å fange nyansene og intensiteten av det innfallende dagslyset, som vanligvis var sammensatt av to eller tre pigmenter.
- 37. Det er bemerkelsesverdig at Vermeer brukte det naturlige blå ultramarinpigmentet, laget av halvedelsteinen lapis lazuli, for å skildre hvordan dagslyset påvirket de hvitkalkede interiørene. I kontrast brukte han også grønne, røde og gule toner, inkludert det intense blygule pigmentet.
- 39. Fra begynnelsen av karrieren gjorde Vermeer flere endringer i komposisjonene sine under maleprosessen: han fjernet figurer og møbler, endret kostymer og justerte bygningenes former i bybildene sine. Disse endringene, som ikke var synlige for det blotte øye, har blitt dokumentert ved hjelp av ulike teknikker, som for eksempel røntgen.
- 41. Det har lenge vært kjent fra et røntgenbilde at Vermeer i maleriet "Ung kvinne som leser et brev ved et åpent vindu" på bakgrunnsveggen, rett over og til høyre for den unge kvinnen, inkluderte et maleri av Amor. Det ble imidlertid antatt at dette maleriet ble overmalt av Vermeer selv før verket forlot staffeliet.
- 43. Men som et resultat av nyere undersøkelser og pågående restaureringsarbeider fra 2019 til 2021, er det nå bevist at den lysegrå malingen som dekker Amor- maleriet ikke ble påført av Vermeer selv, men av en annen hånd tiår senere, etter at lerretet forlot atelieret hans.
- 46. 2024