1. Innspill til SKOG22
Avsender: Skoggenetikk seksjonen, Norsk institutt for skog og landskap
Område: SKOG
Skogplanteforedling – grunnsteinen for å sikre en vekstkraftig,
bærekraftig og lønnsom skognæring i framtiden
Verdikjeden i skogbruket starter ved frøet. Med økt trebruk og avvirkning vil behovet og
kravene til frø- og plantemateriale øke i framtida. Frøets genetiske egenskaper i samspill med
miljøet er avgjørende for å sikre bærekraftig verdiskaping i skogbruket og for å bevare en frisk
og vital skog også i framtida.
Skogplanteforedlingen bidrar til kontinuerlig forbedring av plantematerialene – og dermed
bedre mulighet for verdiskaping i skogbruket, og CO2 binding i skog. Framtidens klima vil
sannsynligvis bety lengre vekstsesong og høyere temperaturer under veksten. Samtidig kan
variasjonen fra år til år bli enda større, og veksten i enkelte områder vil kunne begrenses av
tørke. Foredlingen vil fortsatt være orientert mot økt biomasse og kvalitet, men for å oppnå
dette vil klimatilpasning og plastisitet bli mye viktigere enn tidligere. Hovedutfordringen ligger i
å utvikle materialer som gir økt biomasse og kvalitet og som kan tåle store svingninger i
klimaet. Samtidig er det viktig å bevare genetisk variasjon for å sikre videre evolusjon.
Utvikling av teknologi åpner for nye muligheter for skogplanteforedlingen. Kartlegging av
tusenvis av trærs størrelse, sunnhet og stamtavle var framtidsdrømmer for de som utviklet
skogplanteforedlingen. Nå kan skogen detalj kartlegges med ubemannede flydroner og
stamtavlene etableres med DNA-fingeravtrykk. Dette er metodikk som bygger opp under, og
effektiviserer, trygg fordelingsteori utviklet gjennom mange tiår.
Hvor står skoggenetikk og skogplanteforedlingen om 30 år?
Skogbruket vil bruke frø fra frøplantasjer som gir ca 20 % høyere volumproduksjon enn det
frøet vi henter fra skogen i dag. Dette er 5-7 % mer enn dagens frøplantasjer. Vi vil være i
gang med å etablere 3. generasjons testede frøplantasjer med enda mer robuste klimatiske
materialer og 25 % genetisk gevinst i volumproduksjon. Det er sannsynlig at man har
genetiske markører for mange viktig egenskaper både hos gran og furu. For at Norge skal
være med i den internasjonale forskningen som skjer på dette området, trenger vi en målrettet
nasjonal satsning. Norge må bygge sin egen skogplanteforedling på nasjonale genetiske
ressurser for å sikre framtidsskogen.
Fellesutfordringer og FoU behov på tvers av sektorene
For å sikre frø til skogen for framtidas klima er man avhengig av at hele verdikjeden er bevist
på bruk av frø- og plantemateriale og at kommunikasjonen mellom forskning, forvaltning og
næring er svært god. Ved at forskningen tydeliggjør hvilke fordeler man kan få ved å utvikle
sitt eget plantemateriale tilpasset framtidas klima i et land med store klimagradienter, vil
næringen spille på lag.
Sentrale og prioriterte temaer innenfor skoggenetikk/skogplanteforedling
Forskning på klimatilpasning hos trær.
- Grunnleggende forskning på klimatilpasning er viktig, samtidig må sammenhengene, og
vektleggingen, med produksjon og virkeskvalitet på plass. Foredlingsforskningen må
etablere et bedre grunnlag for å forstå hvilke egenskaper som vil være viktige for robust
skogproduksjon i framtiden.
- I Norge har vi etter hvert gode forsøksmaterialer som gir oss informasjon om hvilke
genotyper man bør inkludere i foredlingspopulasjonen. Dette er det viktig å bygge videre
på. Norge har en særegen topografi og vi kan ikke basere oss på import av skoglig
formeringsmateriale ved økt avvirkning.
Dato:
11.04.14
Deres ref:
Vår ref:

2. 2
- Samtidig søker vi tett Nordisk samarbeid for å dra nytte av testing av materialer over
Norden. Det viktig å få en grundig utredning på nordisk nivå for å få kunnskap om
forflytninger av materialer – over hvor store klimagradienter kan man flytte foredlede
materialer?
Tradisjonell skogplanteforedling er fortsatt den eneste metoden for å opparbeide genetisk
gevinst i foredlingspopulasjoner for skogtrær, men, nye molekylære verktøy sammen med
moderne metoder for å måle feltforsøk vil bidra til et sikrere og raskere resultat.
- Gjennom genomforskning har vi mulighet til å gjøre foredling mye mer målrettet og
samtidig øke tempoet dramatisk. Genomet til grana er sekvensert og genkartleggingen er
i gang. Genomisk informasjon brukes allerede i dag i ledende miljøer innen
skogplanteforedling til å velge ut avlstrær lenge før for eksempel vekst kan måles.
Kostnaden med en genomisk analyse har gått dramatisk ned de senere årene og denne
reduksjonen vil sannsynligvis fortsette noe som gjør det mulig å bruke slike metoder i
foredlingen. Samtidig er man fortsatt helt avhengig av tradisjonelle foredlingsmetoder
siden man hele tiden må måle en del av foredlingspopulasjonen for å teste om man gjør
det rette utvalget. I dag er høydemålinger den største enkeltkostnaden. Dette kan trolig
gjøres med droner, og de beste individene kan knyttes til foreldrene i
foredlingspopulasjonen ved genetisk analyse. På denne måten kan vi også gjøre bruk av
skog som er basert på frøplantasjematerialer, ikke bare avkomforsøk. Samlet gir dette
mye mer data, større presisjon i beregningene og lavere kostnader.
Økt fokus på lauvtreslag
- I deler av landet vil det være behov for et treslagsskifte, da er det avgjørende at vi har
klimatilpasset materiale tilgjengelig. Forskning på andre treslag når det gjelder
klimatilpasninger er derfor også et sentralt tema.
Karakterisering og bevaring av verdifulle genetiske ressurser for bruk i framtida er også svært
viktig.
Økonomiske virkemidler
- Langsiktig finansiering av foredlingsprogram bør sikres gjennom bevilgninger fra LMD,
samtidig må det ekstern finansiering til gjennom store forskningsprosjekter for å kunne
utvikle og implementere nye metoder som flyfotografering for å måle forsøk eller bruke
genomiske data i foredlingen
Innovasjon og forskning
- Forskningen må samtidig fokusere på hele verdikjeden. Starten av verdikjeden ligger i
skogplanteforedling, frøproduksjon og effektiv planteproduksjon tilpasset foredlet
frømateriale. Nyskaping og innovasjon basert på ny teknologi må til i for å sikre en
nasjonal forsyning.
Klima og miljø
- De siste par årene har import av skogplanter til Norge økt markant. En grundig risikovurdering i
forhold til plantehelse og nye sjukdommer som kan følge med plantematerialer er viktig.
Kompetanse og rekruttering
- Skogfrøverket sammen med Skog og landskap jobber i dag aktiv når det gjelder foredling
av gran. Med samarbeid på tvers av landegrenser med noen av verdens ledende
skogtreforedlingsmiljøer er kompetansen god. Det er viktig for å lykkes at man er del av et
miljø der skogen står i sentrum og der kunnskapen om egenskapene til trærne ligger nært
til de forskerne som også jobber molekylært.
- Med økt innsats på et område må både kompetansen og rekrutteringen øke. Særlig i
forhold til bioinformatikk og kvantitativ genetikk. Det er viktig at rekruttering og ressursbruk
innen forskningen er balansert i forhold til at et foredlingsprogram må ha to bein å stå på.