1. Strategiplan for
ungdomstrinnet
Mål, rammer, indikatorer,
organisering, roller,
faglige innholdselementer

2. Stortingsmelding 22
• Fleksibel disponering av
fag og timefordeling
• valgfag
• klasseledelse, regning, l
esing og skriving
• KD strategi for
ungdomstrinnet

3. Strategi for ungdomstrinnet

4. Hvorfor forbedre ungdomstrinnet?
• Få med svært gode lese- og regneferdigheter
• Synkende motivasjon
• Frafall i videregående skole

5. Hvorfor en egen strategi?
• Bakgrunn i en klar utfordring fra internasjonale eksperter i OECD og fra nasjonale
forskere:
– Prioriterte tiltak i utdanningspolitikken må formidles klarere til alle nivåer/aktører
– Det må gjøres bedre rede for hvordan skolene skal kunne nå målene
– Det må også bli klarere for alle hvilke forventninger som stilles til, og hvilke oppgaver som skal
ivaretas av ulike aktører
• Formålet med selve strategidokumentet er å formidle regjeringens mål, beskrive
hovedelementene i de prioriterte satsingene for ungdomstrinnet og klargjøre roller og
ansvarsområder for de ulike aktørene.

6. Ungdomstrinn i utvikling
2012-2017
• Ulike tiltak for å gjøre opplæringen
– mer praktisk og variert
– mer motiverende, utfordrende og relevant
for elevene

7. Indikatorer for å følge opp
måloppnåelse

8. Rammeverket

9. Fra Rammeverket
• …Hensikten er varig virkning og å videreutvikle
skolen som organisasjon
Dette forutsetter:
• En systematisk utvikling på organisasjons- og
individnivå over tid
• Det er skoleleders oppgave å legge forholdene
til rette for læring i et kollegium, og å sørge for
at kunnskapen blir en del av organisasjonen

10. Universitets- og høgskolesektorens
rolle
• Tilbydere av skolebasert kompetanseutvikling
innenfor de prioriterte områdene
• Utvikle kunnskap i fag og fagdidaktikk
• Dokumentere god praksis og samarbeide med
de nasjonale sentrene
• Legge til rette for at lærerstudenter bringer
perspektiver fra UH sektoren med seg inn i sin
praksis

11. Skoleeiers rolle
• Ansvar for implementering i egen kommune
• Analysere skolenes behov og legge til rette for
skolebasert kompetanseutvikling
• Legge til rette for arbeid i nettverk,
erfaringsutveksling
• støtte skoleledere, rapportere om erfaringer
• delta aktivt i lokalt og regionalt samarbeid om
strategien

12. Skoleleders rolle
• Lede utviklingsarbeidet på skolen, være
prosjektleder
• Informere og skape motivasjon hos lærere slik
at de får et eieforhold til innholdet i strategien
• Legge til rette for arbeid med strategien
• Etablere arenaer for kompetanse- og
erfaringsdeling
• legge til rette for å utnytte tilgjengelig støtte-
og veiledningsmateriell

13. Lærernes rolle
• Delta aktivt i den skolebaserte
kompetanseutviklingen
• samarbeide med kollegaer og dele erfaringer
• samarbeide med foreldrene om elevenes
motivasjon og læring
• bevisstgjøre lærerrollen i forhold til praksis
dom er forsknings- og erfairngbasert
• legge til rette for elevmedvirkning

15. Skolebasert
kompetanseu
• Nasjonale støttetiltak
tvikling Tilrettelegging
Pedagogiske
• Nasjonale støttetiltak
ressurser for bruk av
nettverk
Nasjonale
støttetiltak

16. Skolebasert kompetanseutvikling
• Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at
skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i
en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.
Hensikten er å utvikle skolens samlede
kunnskap, holdninger og ferdigheter når det
gjelder læring, undervisning og samarbeid.

17. Erfaring fra implementering av statlige
satsinger
• Gi rom for lesing! (2003-07)
• Lærende nettverk 2004-09)
• Kunnskapsløftet fra ord til handling 20006-10)
• Bedre vurderingspraksis (2007-09)
• Vurdering for læring (2010-14)
• Bedre læringsmiljø (2009-14)
• NyGiv (2010-13)
• Veilederkorps og skole og
kommuneutviklingsprogrammet (2010-

18. Hva virker?
• Vurdering og analyse av situasjonen
• Bruk av analyseverktøyene
• Felles mål for utvikling av skolen
• Erfaringsdeling og refleksjon
• Knytte kompetanseutviklingen tett opp til praksis som
skal endres
• Tydelig ledelse
• Reforhandling av innhold og prosess gjennom perioden
• Veiledning av erfarne kompetansemiljøer
• Veksling mellom faglig påfyll og erfaringsutveksling

19. 6 prinsipper for skolebasert
kompetanseutvikling
• Kompetanseutvikling på både organisasjons-
og individnivå
• Innsats over tid
• Differensiert tilbud til skolene
• Likeverdige tilbud i alle
lærerutdanningsregionene
• Lett tilgjengelig materiell
• Kunnskapsutvikling på alle nivåer

20. Bakgrunnsdokumenter til
rammeverket

21. Mangfoldig aktørbilde
• Faggruppe på vurdering,
klasseledelse,
• organisasjonslæring
• KD- GNIST nasjonalt
• GNIST regionalt
• UDIR
• 6 UH-institusjoner
• Fylkesmannen
• Skoleeiere
• Skoler (ledere, lærere,
elever, foreldre)

22. Mange aktører på flere nivåer…
…med endring i klasserommet
som felles siktemål

23. Hargreaves og Fullan (2012)
• Det mest misbrukte forskningsresultatet for
tiden er: «Kvaliteten til læreren er den viktigste
enkeltfaktoren for elevens læring.» (s.15)
• Læreren er vitterlig nøkkelen. Men det betyr
ikke at vi skal fokusere på å utvikle og belønne
individuelle lærere. (s. 21)
• Høyt presterende (skole-)systemer
kjennetegnes av at så å si samtlige lærere er i
bevegelse. Det er et skoleanliggende, et
profesjonsanliggende, et systemanliggende (s.
22)

24. NyGiv
Hvordan nyttiggjør skoler seg
kompetanse?
• Hovedfunn: Spredning lite implementert i
skolene. Ny GIV metodikk slår igjennom i
intensivundervisning, men i liten grad i
ordinær undervisning.
• Hvordan forklare dette?
- Skoleeierne er i ulik grad involvert i
skolenes undervisningspraksis.
- Få retningslinjer og verktøy for hvordan
metodikk kan spres, liten tradisjon for
spredning
- Spredning av nye metoder – innebærer
kritikk av de gamle? Kræsj i autonomien
- Skepsis mot metodikk i pensumorientert
undervisning.
- Janteloven
- Liten vilje til organisering av spredning
• Ny GIV legges ”utenpå”
skoleorganisasjonen – kan fort forsvinne…

25. Flere erfaringer fra NyGiv
• «Lærere står mye alene uten ledelsen.
Ledelsen leder ikke prosjektet for skolen»
• «Kunnskapsdeling på skolenivå i liten grad
gjennomført»
• Der det er bærekraftig- er skoleledelsen til
stede.

26. Eirik Irgens, NTNU

27. Eirik Irgens, NTNU

28. Pilotering av skolebasert
kompetanseutvikling
22 kommuner og 37 skoler med ungdomstrinn
er valgt ut til å delta i pilotering av skolebasert
kompetanseutvikling skoleåret 2012/2013.

29. Pilotering
• Tilbydernettverk – dele erfaringer, faglig påfyll –
fire samlinger skoleåret 2012-2013
• Tilbakemeldinger fra Gnist regionalt og
ressursgruppene, våren 2013
– Hvordan arbeidet med skolebasert
kompetanseutvikling fungerer
– Forståelse/bruk/tilgjengelighet pedagogiske ressurser
• Evalueringsrapport fra NTNU juni 2013

30. Skolebasert kompetanseutvikling
Klasseledelse, regning, lesing
Klasseledelse, regning, lesing
• Kl

31. Eksempel på tema som behandles
Tema som
Kommune Skole Hovedtema også
behandles
Klasseledelse
Stokke Vear Lesing
og vurdering
Klasseledelse
Askim Grødtvedt Regning
og vurdering
Slemmestad Lesing og Klasseledelse
Røyken
regning og vurdering

32. Ungdomstrinn i utvikling

33. Ungdomstrinn i utvikling

34. http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/

35. Hvordan forberede for skolebasert
kompetanseutvikling i stor skala?
Tilbud om støtte til
Høst 2012-
alle skoler med
Klasseledelse, vår 2017
ungdomstrinn regning,
lesing,
skriving
Kollektivt
orienterte
skoler
Vurdering for organisasjonslæring
læring

36. Utfordring
Tilbydere Skoleeiere
Trenger oversikt over Trenger oversikt over
skoleeiers/skolers behov hvilken kompetanse og
og forventninger til kapasitet som finnes i UH
universiteter og høgskoler sektoren

37. Kompetanse, erfaring og kapasitet hos
tilbydere
• NTNU kartlegger (rapport mars 2013)
• Hensikten: Kunne bidra med støtte i LU-
regioner som har behov for bedre/bredere
faglig kompetanse
• Mål: Robuste kompetansemiljøer som
tilbydere i gjennomføring i fullskala h2013-
v2017

38. Skoleeiers/skolers behov for veiledning
og støtte
• Prosjektleder GNIST Vestfold skal bistå
kommuner i kartlegging av behov for
kompetanseutvikling innenfor
satsingsområdene
• GNIST partnerskapet skal sammen med
skoleeier legge opp til en prosess om hvilke
skoler/kommuner som bør komme med i
første pulje