1. GNIST et partnerskap for en
helhetlig lærersatsing
Ungdomstrinnstrategien
Renate Grytnes
Prosjektleder GNIST Vestfold

2. Flere erkjennelser…
• utover 2000-tallet
• norsk skole er ikke best
• lærerutdanningen kan bli
bedre
• lærerne er avgjørende for
elevenes utvikling
• for få søker
lærerutdanning
• det blir mangel på lærere i
fremtiden
• radikale endringer krever
samarbeid

3. GNIST

4. Mandat
”GNIST skal målrette og samordne innsatsen
for å heve skolens kvalitet gjennom å bedre
lærernes kompetanse og bidra til god og stabil
rekruttering til læreryrket.”

5. Stortingsmelding 22
Mål: Økt motivasjon for
styrket læring og bedre
læringsresultater
Prioriteringer:
• Innføring av valgfag
• God læring- godt
læringsmiljø gjennom
bedre klasseledelse
• Bedre opplæring i
regning og lesing

6. Strategien for ungdomstrinnet
Ulike tiltak for å gjøre
opplæringen mer
• praktisk og variert
• motiverende, utfordrende
og relevant
Nasjonale støttetiltak
• Pedagogiske ressurser
• Skolebasert
kompetanseutvikling
• Tilrettelegging for bruk av
nettverk

7. Hvorfor en egen strategi?
• Bakgrunn i en klar utfordring fra internasjonale eksperter i OECD og fra nasjonale
forskere:
– Prioriterte tiltak i utdanningspolitikken må formidles klarere til alle nivåer/aktører
– Det må gjøres bedre rede for hvordan skolene skal kunne nå målene
– Det må også bli klarere for alle hvilke forventninger som stilles til, og hvilke oppgaver som skal
ivaretas av ulike aktører
• Formålet med selve strategidokumentet er å formidle regjeringens mål, beskrive
hovedelementene i de prioriterte satsingene for ungdomstrinnet og klargjøre roller og
ansvarsområder for de ulike aktørene.

8. Rammeverket for skolebasert
kompetanseutvikling

9. Fra Rammeverket
• …Hensikten er varig virkning og å videreutvikle
skolen som organisasjon
Dette forutsetter:
• En systematisk utvikling på organisasjons- og
individnivå over tid
• Det er skoleleders oppgave å legge forholdene
til rette for læring i et kollegium, og å sørge for
at kunnskapen blir en del av organisasjonen

10. Skolebasert kompetanseutvikling
• Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at
skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i
en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.
Hensikten er å utvikle skolens samlede
kunnskap, holdninger og ferdigheter når det
gjelder læring, undervisning og samarbeid.

12. Skolebasert
kompetanseu
Pedagogiske tvikling Tilrettelegging
ressurser for bruk av
nettverk
Nasjonale
støttetiltak

13. Sammenhengen mellom GNIST og
ungdomstrinnstrategien
 Økt kvalitet i  Økt kvalitet i
lærerutdanningene lærerutdanningene
 Økt kvalitet i lærerprofesjonen  Økt kvalitet i lærerprofesjonen
 Økt kvalitet i skoleledelsen  Økt kvalitet i skoleledelsen
 Økt status for lærerne  Økt status for lærerne
 Økt rekruttering til læreryrket  Økt rekruttering til læreryrket
og lærerutdanningene og lærerutdanningene

14. Regional GNIST
GNIST i Vestfold
• Partnerskapet:
Høgskolen i
Vestfold, Fylkesmannen,
KS, Utdanningforbundet
, Fylkeskommunen
• Gnist-møter

15. GNIST partnerskapet
KS
Fylkeskommunen Fylkesmannen
Prosjektleder GNIST
Prosjektleder pilotering
Skoleeier (3 k) Høgskolen
Utdanningsforbundet

16. Forankring (Prinsipp for opplæringa)
• Alle skal inkluderes og oppleve mestring
• Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter
• Alle skal fullføre videregående opplæring

17. Konkretisering av overordnede mål
Ved gjøre opplæringen på ungdomstrinnet med
praktisk og variert, og styrke opplæringen i
regning, lesing og skriving, skal alle elevene få
flere opplevelser av mestring og økt motivasjon
og læring. Styrket klasseledelse og opplæring i
grunnleggende ferdigheter skal komme alle
elevene til gode, og inngå i alle fag.
Mer Økt
praktisk og motivasjon Bedre
variert og læring
opplæring mestring

18. Strategien for ungdomstrinnet
Innføring Økt Varierte
av valgfag fleksibilitet arbeidsmåter
Et mer praktisk og relevant ungdomstrinn
En egen strategi
for
ungdomstrinnet

19. Mål og visjon GNIST Vestfold
• En skole som gir elevene og lærerne
motivasjon, mestring og muligheter
• Forankre felles forståelse for GNIST i Vestfold
• Utvikle en konsensusplatform, samtidig
ansvarliggjøre
• Konkretisere partnerskapsarbeidet gjennom å
planlegge fagdag med tema: «Hvordan kan
skoler, og ikke bare enkeltlærere lære?»

20. Pilotering av skolebasert
kompetanseutvikling
22 kommuner og 37 skoler med ungdomstrinn
er valgt ut til å delta i pilotering av skolebasert
kompetanseutvikling skoleåret 2012/2013.

21. Pilotering
• Tilbydernettverk – dele erfaringer, faglig påfyll –
fire samlinger skoleåret 2012-2013
• Tilbakemeldinger fra Gnist regionalt og
ressursgruppene, våren 2013
– Hvordan arbeidet med skolebasert
kompetanseutvikling fungerer
– Forståelse/bruk/tilgjengelighet pedagogiske ressurser
• Evalueringsrapport fra NTNU juni 2013

22. Skolebasert kompetanseutvikling

23. Prosjektleders rolle
«Sikre tid og ressurser til arbeidet med ungdomstrinnstrategien i GNIST-partnerskapet
i Vestfold»
Hovedoppgavene blir arbeid som følger av:
• Gjennomføringsstrategien for ungdomstrinnet
• Oppgaver knyttet til rekruttering, omdømmebygging og videreutdanning
• Andre spesifiserte oppgaver med GNIST- relevans
Forslag fra Sentral GNIST er følgende:
• Bistå i kartlegging og analyse av kommunens behov for kompetanseheving
• Bistå i kartlegging og analyse av tilbudet (Hva finnes på Høgskolen i Vestfold?)
• Bistå i å utarbeide og koordinerte og langsiktige planer for gjennomføringen i
Vestfold
• Være kjent med pedagogiske ressurser i de nasjonale sentrene og
Utdanningsdirektoratet
• Følge piloteringen i Stokke, Askim og Røyken
• Bistå i oppstarten av den skolebaserte kompetanseutviklingen i Vestfold H 2013

24. GNIST i Vestfolds rolle
• Å forplikte seg til en felles visjon og målsetning for
GNIST i Vestfold
• Snakke varmt om Ungdomstrinnstrategien og
skolebasert kompetanseutvikling i sine møter med
egen organisasjon/ institusjon
• Samordning av og samarbeid om planer
• Utvikling av en fagdag om skolebasert
kompetanseutvikling
• Bidra med kunnskap, roller eller påvirkningsmulighet
for at planene kan bli mest hensiktsmessige, og kan
implementeres på en god måte
• Nettverksarbeid som støtter utviklingsarbeidet

25. Høgskolens rolle
• Kartlegge egne ressurser i forhold til satsingen
• Utarbeide langsiktige planer for hvordan de
skal «levere» tjenester i Gnist-satsingen.
Hvordan kan Strategien for ungdomstrinnet og
Rammeverket for skolebasert
kompetanseutvikling bidra til strategisk
utviklingsarbeid i lærerutdanningen?

26. Skoleeiers rolle
• Legge til rette for utviklingsarbeidet og for samarbeid
• Foreta en kartlegging av behov for kompetanseheving i
løpet av mars 2013
• Ta stilling til når den skolebaserte kompetansehevingen
skal skje, og hvor lenge den enkelte skolen skal delta i
kompetansehevingen
• I samarbeid med skolelederne velger hva som skal
satses på (lesing/skriving, regning, klasseledelse)
• Ta stilling til hvem det skal samarbeides med (i
kommunen eller mellom kommuner)
• Lage samordnede og langsiktige planer for den
skolebaserte kompetanseutviklingen

27. Skoleleders rolle
• Hvordan skal kompetansehevingen
gjennomføres på skolen?
• Lede det skolebaserte utviklingsarbeidet
• Utvikle lokal plan for den skolebaserte
kompetanseutviklingen på skolen (God og
tydelig informasjon til alle ansatte, elever og
foreldre, forankring i planer på alle
nivå, eierskap hos lærerne til
utviklingsarbeidet)

28. Lærernes rolle
• Delta aktivt i den skolebaserte
kompetanseutviklingen
• Samarbeide med kollegaer og dele
erfaringer
• Samarbeide med foreldre om elevenes
motivasjon og læring
• Bevisstgjøre lærerrollen i forhold til praksis
som er forsknings – og erfaringsbasert
• Legge til rette for elevmedvirkning

29. Forutsetninger for utviklingsarbeid
1. Etablere og/ eller videreutvikle strukturer for
bistand
2. Tilrettelegging for utviklingsarbeid og god
forankring på ulike nivå
3. Etablere/ styrke etablerte nettverk
Det forutsetter:
• Lærende nettverk
• Koordinering regionalt
• God dialog mellom regionalt og nasjonalt nivå

30. Nettverk
«Vi ønsker å bruke etablerte
nettverk!»
Strukturer så langt:
• Tjøme, Nøtterøy, Tønsber
g
• Sande, Svelvik, Holmestra
nd
• Sandefjord, Larvik, Lardal
• Horten
• Re, Stokke, Andebu, Hof

31. GNIST- kontakt i regionene
• En kontaktperson i hvert nettverk
• Prosjektleder deltar i nettverksmøtene
• Utvikle og drøfte fremdriftsplaner
• Drøfte behov for kompetanseheving
• Erfaringsutveksling
• Koordinering i regionen

32. Formidling
• Regional samling i oktober
• Skolelederforum i
november
• Regionale temasamlinger
• Møter med skoleeier og
rektorer regionsvis
• Uformelle møter og
samtaler
• Fagkonferanse om
skolebasert
kompetanseutvikling
• Erfaringskonferanse
• Dialog om veien videre

33. Dialog og formidling med Høgskolen
• Pilotering av skolebasert
kompetanseutvikling
• Dialog med prosjektleder i
piloteringsgruppa
• Presentasjon og invitasjon til
dekan for lærerutdanning
• Møte med prosjektleder
pilot, prosjektleder GNIST og
dekan
• Møte med rektor for
høgskolen, koordinator for
GLU, prosjektleder pilot, dekan
LU og prosjektleder GNIST
• Tidlige, åpne samtaler. Dialog

34. GNIST Vestfold
• Gode samarbeidsforum innenfor skole og
opplæring
• Fokus fra individuell til kollektiv læring
En god
…undersøtter god …som igjen
skoleorganisasjon og
undervisning og godt understøtter god
et kollektivt orientert
sosialt miljø læring hos elevene
personale

35. Informasjon
• Nyhetsbrev
• Generell informasjon på www.gnistweb.no
• Kommunikasjon og kontakt gjennom
mail, telefon, møter:
renate.grytnes@fylkesmannen.no
• Relevant informasjon om satsingen:
www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/
• Gnist Vestfold Facebook