2. Innhold
- Introduksjon
- Presentasjon av STAAD/Pro
- Presentasjon av STAAD/Pro, Modellering
- Presentasjon av STAAD /Pro, Analyse
- Presentasjon av STAAD /Pro, Resultater
- Presentasjon av STAAD /Pro, NS3472
EDR
3. Presentasjon av STAAD/Pro
• Hva gjør STAAD/Pro
• Teoretisk bakgrunn
• Oppbygging av modell, syntaks
• STAAD/Pro:s “deler”
• Analyse og generering av rapporter
EDR
4. Hva er STAAD/Pro?
• StStructural
• AAnalysis
• AAnd
• DDesign
for
• ProProfessionals
• Rammestatikkprogram
• Brukes til alle typer
bjelkekonstruksjoner
• Kan også beregne
modeller bygget opp
av plateelementer
EDR
5. Hva gjør STAAD/Pro?
• Finner forskyvninger,
regner krefter og
spenninger
• Dimensjonerer etter gitte
standarder (stål, betong,
aluminium eller tre)
EDR
6. Teoretisk basis
• STAAD - analyser gjøres ved hjelp av matrisestatikk, etter
forskyvningsmetoden
• Sammenhengen mellom ytre last og forskyvning beskrives
ved hjelp av en matrise, stivhetsmatrisen
• Stivhetsmatrisen bygges opp av stivhetsmatrisen til hvert
enkelt element, elementstivhetsmatrisen
EDR
7. Teoretisk basis
For å bygge opp stivhetsmatrisen til en konstruksjon kreves:
• Beskrivelse av geometri:
– Elementinndeling
– Koordinater
• Stivheten til konstruksjonsdelene (elementene)
– materialegenskaper
– arealmoment, tverrsnittsareal osv.
• Grensebetingelser (opplagere)
EDR
9. Teoretisk basis
• Lastene på konstruksjonen beskrives ved en lastvektor
• Forskyvningsvektoren beskriver forskyvningene
• Forskyvningene fremkommer av stivhetsrelasjonen:
R=K•r
R=lastvektor, K=stivhetsmatrise, r=forskyvningsvektor
• Løsningen gir forskyvningene i alle knutepunkter
• Ut fra forskyvningene beregnes kreftene i hvert element
EDR
10. Stivhetsrelasjon
Stivhetsrelasjonen på generell form for en
konstruksjon med n frihetsgrader vil se slik ut:
k11 k 12 · · · · · · k1n
k 21 k 22 · · · · · ·k 2n
· · ·
· · ·
· · ·
· · ·
k n1 k n2 · · · · · ·k nn
R1
R 2
·
·
·
·
R n
=
r1
r 2
·
·
·
·
r n
EDR
13. Geometri
• All geometri defineres som forbindelser mellom
knutepunkter
• Knutepunktenes posisjon bestemmer konstruksjonsdelenes
lengde og posisjon
• Konstruksjonsdeler med felles knutepunkt regnes som fast
innspent i hverandre (frigjøringer kan defineres)
• Knutepunktene er forbindelsen mellom elementene
EDR
18. Definisjon av stivhetsegenskaper
• Tverrsnitt
– Iy, Iz, Ix, Ax, Ay, Az
– Defineres gjennom innebygde profiltabeller eller
brukerdefineres
• Plater: tykkelse gis inn
• Materialegenskaper
– E-modul
– Poissons tall (brukes til å regne ut skjærmodul)
EDR
28. Aksesystem
• STAAD/Pro opererer med lokale og globale akser
• Lokale akser: alle bjelker og plater har et eget lokalt
aksesystem
• Laster, forskyvninger osv. Oppgis lokalt eller globalt
aksesystem etter som hva som er mest hensiktsmessig
EDR
30. Lokale aksesystem
• Origo i start-noden
• X-aksen går langs
nøytral-aksen
• Z er default sterk akse
EDR
31. Orientering av lokale akser
• Lokal Z ligger parallelt med
globalt XZ-plan.
• Lokal Y har samme positive
retning som global Y
• Unntak: når lokal X-akse
faller sammen med global
Y: lokal Z parallell og i
samme retning som global Z
EDR
32. Orientering av lokale akser, forts.
• Konstanten beta angir at bjelken skal roteres om sin egen
akse
• Brukes hvis orienteringen av bjelken skal være en annen
enn default
EDR
33. Gruppering
• Grupper av bjelker kan gis et felles navn
• Gruppen kan senere refereres til istedenfor å ramse opp
alle member-nummerne
EDR
34. Laster
• Laster kan settes i knutepunkter (joint load), på bjelker
(member load) eller på elementer (element load)
• Laster kan defineres direkte eller man kan bruke
innebygde kommandoer for å generere laster
• Lastgenerering
– selfweight
– areaload
– moving load
– m fl
EDR
36. Joint load
• Kan settes i alle frihets
grader (FX, FY, FZ, MX,
MY, MY)
• Alltid i globale akser
EDR
37. Member load
• Jevnt fordelt last over
hele eller deler av
bjelkens lengde
• Konsentrert kraft
• Lineær og trapeslast
• Momenter og krefter
• Oppgis i lokale eller
globale akser
EDR
38. Elementlast
• Kraft pr. flateenhet
settes på elementet
• Retning i globale akser
eller normalt på
elementet
EDR
40. STAADPro:s deler
S T A A D / P r o
M o d e l l i n g / P r e -p r o s e s s o r
B r u k e s t il å b y g g e o p p
m o d e lle r g r a f is k
E d i t o r
T e k s t - e d it o r t il å
b y g g e o p p / m o d if is e r e in p u t - f il
P o s t - p r o s e s s o r
B r u k e s til å s e p å
r e s u lt a t e r a v a n a ly s e n
o g la g e r a p p o r t e r
EDR
41. Analyse-typer
• Lineær statisk (perform analysis)
• P-delta: tar hensyn til forskyvning
av laster p.g.a. defleksjoner
• Nonlinear: geometrisk ikkelineær
analyse
Forskjellige print gir informasjon
om modellen og laster
EDR
46. Filer i STAAD/Pro, forts.
Resultat av analysen lagres på tekstfil
– Etternavn anl
NB! Filen må aldri ha fornavn på mer enn 8 tegn!
Ingen andre tegn enn bokstaver og tall.
EDR
47. Rapporter
EDR
• Skriftlige rapporter kan tas ut på forskjellige måter
• Kan genereres i resultatfilen
– Ved å gi print-kommando i forbindelse med analysen
– Ved å gi selvstendig print-kommando
• Kan genereres interaktivt i postprosessor
– Gir muligheter for sorterte rapporter
50. EDR
Modellering/Editering
• Modell, last og analyse beskrives i inputfilen
• Kan stort sett modelleres grafisk, men
visse ting må skrives inn
• Direkte editering kan noen ganger være enklere
og raskere og gi bedre kontroll over modell og
analyse
52. EDR
Strekkstaver
• STAAD/Pro sjekker om bjelken kommer i
trykk
• Staver som kommer i trykk, tas ut av
modellen
• ikkelineær analyse, separat analyse må
kjøres for hvert enkelt lastilfelle
• Editering nødvendig
Tens.Tens.
53. EDR
Member tension - syntaks
MEMBER TENSION - legges
inn grafisk
Lastkommando
Analysekommando
Nullstilling av
stivhetsmatrise
REPEAT LOAD istedenfor
LOAD COMBINATION
SET LN [antall lasttilfeller] før joint coordinates...
Gjenta etter hvert lasttilfelle
54. EDR
Load comb/Repeat load
Forskjellen på LOAD COMBINATION og
REPEAT LOAD er:
• LOAD COMBINATION legger sammen
resultater fra primærlasttilfellene.
• REPEAT LOAD legger sammen
lastene og behandler dem som en ny
primærlast (d.v.s lager ny lastvektor).
Viktig forskjell ved ikke-lineær analyse!
55. EDR
Indre ledd
• Aksialstaver
-MEMBER TRUSS
• Fullstendig frigjøring, krefter eller moment
-MEMBER RELEASE (FX, MX…..)
• Fjærkonstant i ledd
-MEMBER RELEASE (KFX, KMX…..)
• Delvis momentfrigjøring
-MEMBER RELEASE (MP…)
58. EDR
Area Load
• Legger på last på et areal utspent av bjelker
• Fordeler lasten automatisk på bjelkene
• Virker i global Y-retning
• Alle bjelkene MÅ ligge i samme
horisontalplan
• Grafisk sjekk av lastpåføring:
skriv DRAW ISO LOAD [lasttilfelle]
etter PERFORM ANALYSIS i editor
59. EDR
Floor load
• I hovedsak det samme som Area Load
• Toveis fordeling av laster (Area Load
har enveis fordeling)
• Grafisk visning av lastpåføring
60. EDR
Wind load
• Kraft pr. flateenhet fordeles som knutepunkt-
krefter
• Flaten må være vertikal
• Alle knutepunktene må være i samme plan
• Planet må være parallelt med et av hoved-
planene (XY eller YZ)
• Grafisk visning av lastene i postprosessor
62. EDR
Moving Load
•Utviklet for trafikklaster
• Et “lasttog” defineres
• Trinnvis bevegelse over strukturen defineres
• STAAD/Pro genererer et lasttilfelle
for hvert trinn
64. EDR
Forskyvningslaster
Laster kan også legges inn som forskyvninger
• Temperature load: En forlengelse eller sammen-
trekning av en bjelke defineres. Forskjellig
temperatur oppe og nede på bjelketverrsnittet kan
også defineres.
12
3456
78
91011 12
XYZ
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
• Support Displacement:
linjær forskyvning eller
rotasjonsforskyvning
inngis for et opplager.
65. EDR
Dynamikk
Kommandoer:
CUT OFF
-angi høyeste frekvens eller svingemoder som skal beregnes
MODAL CALCULATION
-egenverdianalyse og svingeformer for en struktur
• Editering nødvendig...
66. EDR
Inclined Support
Denne kommandoen angir at en support skal være
skrå i forhold til de globale aksene
Et lokalt koordinatsystem defineres, og frigjøringer
defineres i dette aksesystemet
Eksempel
68. EDR
Verifikasjon av modell
Hva må sjekkes?
• Geometri
• Tverrsnittsdata
• Materialdata
• Lastpåføring
• Opplagerbetingelser
• Er enhetene riktige?
• Oppfatter programmet input’en som jeg tror?
69. EDR
Verifikasjon av modell
Kan gjøres på flere måter:
• Utskrifter i resultatfil
-kommando gis i inputfil
• Generering av plot i resultatfil
-kommando: DRAW …
• Generering av tabeller/plot i postprosessor
• Inspeksjon av modell i postprosessor
72. EDR
Verifikasjon av modell
Utskriftkommandoer:
• PRINT JOINT COORDINATES
-alle knutepunktskoordinater
• PRINT MEMBER INFORMATION
-lengde, rotasjon, frigjøringer etc.
• PRINT SUPPORT INFORMATION
-frigjøringer av supporter
• PRINT MEMBER PROPERTIES
-tverrsnittsdata
• PRINT MATERIAL PROPERTIES
-materialdata
73. EDR
Verifikasjon av modell
Enkelte printkommandoer knyttes til
analysekommandoen:
• PRINT LOAD DATA
-Utskrift av påførte laster
• PRINT STATICS CHECK
-Summerer hvert lasttilfelle i global X,Y og Z-retning,
samt momenter om origo. Summerer reaksjonskrefter.
74. EDR
Analyse/kontroll av modell
Er analysen “god”?
• Numeriske problemer, feil modellering osv
kan gi unøyaktige eller gale resultater
• Se etter feilmeldinger i resultatfil (“WARNING
eller “ERROR” eller “NOTE”)
• Sjekk at opplagerreaksjoner tilsvarer
påførte laster (PRINT STATICS CHECK)
76. EDR
Analyse/tolkning av resultater
Hvilken virkning har primærlastene?
• Kraftgang i strukturen
• Opplagerreaksjoner
• Forskyvninger
Hvis alt er som forventet: lastkombinering/
kapasitetssjekk...
79. EDR
Analyse/uttak av resultater
Kan gjøres grafisk og med rapporter/tabeller.
Aktuelle printkommandoer:
• PRINT MEMBER FORCES
• PRINT SUPPORT REACTIONS
• PRINT JOINT DISPLACEMENTS
Utskrift kan styres til å gi data for utvalgte
bjelker/knutepunkter og lasttilfeller
80. EDR
Rapporter/utskrifter
• Utskrift av resultatfil
• Interaktiv rapportgenerator i postprosessor
-Tabeller og plot
• Eksport til andre programmer:
-Eksportere generert rapport til tekstfil
-Hente outputfil inn i for eksempel Word
-Eksport av plot via clipboard
85. EDR
Knekking
IR =
N
Nkzd
M
Mvd
M y
M yd
KE N
N Ezd
Nkzd
Nd
+ +
−
≤
z 1
1
10.
Sterk
akse:
Svak akse
IR=
N
Nkyd
Mz
MvdKE
My
MydN
NEyd
Nkyd
Nd
++
−
≤
11
1
10.
86. Parametre som styrer knekking:
• BY: knekklengde-koeffisient, svak akse
• BZ: knekklengde-koeffisient, sterk akse
• CY: knekkurve-koeffisient, svak akse
• CZ: knekkurve-koeffisient, sterk akse
• SSY: moment om svak akse
• SSZ: moment om sterk akse
EDR
Knekking
M
M
87. EDR
Knekklengder
Stav leddet i begge ender
Stav fast innspent i en ende,
fri i andre ende
Stav fast inspent i begge ender,
forskyvelig opplegg
Stav fast innspent i e n ende,
leddlagret i andre
Stav fast inspent i begge ender
Etter NS 3472
βt = 1,0
βa = 1,0
βt = 2,0
βa = 2,2
βt = 0,5
βa = 0,6
βt = 1,0
βa = 1,2
βt = 0,7
βa = 0,8
88. EDR
Knekklengde (BY, BZ)
Fysisk lengde / kontra lengde i STAAD:
Med BY og BZ = 1, vil knekklengden
bli det samme som member length.
BY og BZ skal både justere for “feil”
lengde i STAAD og ta hensyn NS 3472s
knekklengdekoeffisienter
2 m
1 m
1 m
Staad lengde
Fysisk
lengde
89. EDR
Moment M (SSY, SSZ)
M M M M M M M
M M M M M M M
M o M o M o M o M o
1 2 3 4 5 6 7
M = mM + Mo M = mM M = Mo - mM
but
M = Mmax
M = mM + Mo M is max. of
M = mM
and
M = Mo
but
M < Mmax
M = mM M = mM
M is moment at midspan
o
SSY / SSZ = 0 => STAAD beregner moment etter figur
SSY / SSZ = 1 => M = Mmax
91. EDR
Knekkingskurve (CY, CZ)
Matematisk uttrykk for knekkingskurve
(NS 3472, A5.4.1):
2
222
2
2
2
4))2(1(
2
)2(1
λ
λλλα
λ
λλα −+−+
−
+−+
=
y
k
f
f
α er CY eller CZ
α = 0,21 for kurve A
α = 0,34 for kurve B
α = 0,49 for kurve C
92. EDR
Vipping
Hvis Mvd<Mzd er bjelken utsatt for vipping
Mzd erstattes med Mvd ,og Mz med Mmax i formelen for
sterk akse
IR = 0.1
1
1max
≤
−
++
dN
kydN
EzdN
N
EK
ydM
yM
vdM
M
kzdN
N
93. EDR
Vipping
Mvd = f W
f
Wvd z
v
m
z⋅ =
γ
( )f
f
v
y
v
n n
= +
−
1
2
1
λ for λv >0.2
f
f
v
y
=10. for λv ≤0.2
n = 2.0 for user defined and prismatic profiles
n = 1.5 for welded profiles
λv
y
vi
f
f
=
fvi =
M
W
vi
z
M M
E
L
I Ivi vio y x= ⋅ = ⋅ ⋅ψ ψ 195. 1
2 62
2+
⋅π .
L
C
I
w
x
94. EDR
Parametre i vipping
UNL: Effektiv lengde for vipping. Avstand mellom
gaffellagring eller effektiv sidestøtte for bjelken.
STAAD bruker “Member Length” hvis den ikke
oppgis.
NB! Dette er en verdi i lengdeenheter, ikke en faktor
CB: Vippingsfaktor, ψ.
Må bestemmes ut fra fig A5.5.2 i NS 3472...
CMZ: Faktor for vippingskurve (1,5 eller 2,0)
95. EDR
Spenningssjekk
Spenningssjekk blir utført i 13 snitt langs bjelken,
opptil 8 forskjellige steder i tverrsnittet.
I hvert snitt regnes følgende krefter ut:
Fx max aksialkrefter langs staven
Fy skjærkrefter i lokal y-retning
Fz skjærkrefter i lokal z-retning
Mx max torsjonsmoment langs staven
My bøyemoment om lokal y-akse
Mz bøyemoment om lokal z-akse
98. EDR
Spenningssjekk
Parametre som styrer spenningssjekk:
BEAM: må settes til 1.0, som gjør at programmet sjekker
spenningene i 13 snitt. MÅ være med i parameter-
lista for å få kjørt analyse.
FYLD: flytespenning, fy
MF: materialfaktor, γm
99. EDR
Kodesjekk - utskrift
• Mengden informasjon om hver enkelt bjelke
styres med parameteren TRACK
• 0.0 To linjer pr. bjelke, sortert etter ratio
• 1.0 Seks linjer pr. bjelke
• 3.0 To linjer pr. bjelke, uten sortering
• 2.0 Kun spenningsberegning, ikke kodesjekk
• 9.0 En side informasjon pr. bjelke
+ spesialutskrifter - se manual...
Hinweis der Redaktion
-STAAD/Pro står for Structural Analysis And Design for Professionals.
Det er altså et program for å analysere strukturer av forskjellige slag, (3D).
Man kan også kalle det et rammestatikkprogram.
Det er spesielt innrettet på bjelkekonstruksjoner, men kan også beregne modeller bygget opp av plateelementer.
Plateelementer kan jo være greit å ha tilgjengelig hvis man f.eks. Vil modellere gulv og vegger i et hus
Hva gjør Staad/Pro?
STAAD/Pro gir deg forskyvninger, krefter og spenninger i konstruksjoner du beregner.
Dette kan man få ut både grafisk og på tabelform
STAAD/Pro regner som sagt tre-dimensjonalt - du kan få ut krefter og forskyvninger i alle seks frihetsgrader - d.v.s. translatoriske forskvninger så vel som rotasjoner og momenter om alle tre akser
STAAD/Pro kan også dimensjonere etter diverse forskjellige standarder. Blant annet NS3472 og NS3473.
All informasjon om modellen beskrives i en lesbar og editerbar tekstfil. Vi skal etterhvert se på syntaks for de forskjellige tingene ved modellen som må beskrives.
Det nya med STAAD/Pro ær det att det ær Windowsbaserat vilket gør att det har ett betydligt førbættrat grafiskt grænssnitt, som ni kommer att få se.
Staad-analyser gjøres etter den såkalte forskyvningsmetoden. D.v.s. at det første programmet beregner er forskyvningene i strukturen.
Matrisestatikk bygger på samme prinsipper som de klassike beregningsmetodene, det er bare formuleringen som er forskjellig.
Det betyr også at de samme begrensninger gjelder.
Matrisestatikk er en utbredt beregningsmetode. Det er den samme teorien som ligger bak all rammestatikkprogrammer.
Hvert element beskrives ved hjelp av knutepunkter det går mellom.
Elementene har kontakt med hverandre kun gjennom felles knutepunkter.
Disse opplysningene er akkurat det samme som vi trenger ved enkle håndberegninger.
L - Längd
I - Tröghetsmoment
E - Elasticitetsmodul
F - Kraft
Et vanlig knutepunkt som ikke er fastholdt har seks frihetsgrader. Modellen vil derfor ha ca 6 ganger så mange frihetsgrader som knutepunkter. Det er lett å tenke seg at det fort blir mange ligninger å løse
I forbindelse med analyse skriver staad ut antall frihetsgrader, sånn at man kan...
Grafisk modellering:
Nedtrekksmeny - för kommandon och annat
Ikoner - för kommandon och information
Mapper - för varje delmoment vid uppbyggandet av modellen & för resultaten
Modell-bibliotek - för att enkelt hämta en modell att utgå ifrån
Tekstfiler:
Inndatafil - Enkelt uppbyggd, med all information om modellen
Utdatafil - Med alla resultaten, om man vill
Kommandon - 3 bokstaver räcker
Illustrasjonseksempel. Det eneste som er forandret, er posisjonen på det ene knutepunktet + knutpunktspunkter
I STAAD/Pro kan man lægga in information om modellen eller jobbet direkt grafiskt, detta kommer även ut på rapporten
Man kan vælja att bygga upp modellen genom att arbeta med en indatafil och detta ær vad den innehåller.
Eller…(se næsta sida)
...Man kan vælja att bygga upp modellen genom att arbeta direkt grafisk i STAAD/Pro och ange geometrin dær.
Lista till höger med knutpunkter och bjälkar
Se næsta sida før att se hur man kan ange detta.
Definiera
Densitet
Poissons tal (för beräkning av skärmodul)
Elasticitetsmodul
Alfa - tvärkontraktionstal
Har inlagda värden från början, man kan definiera om det är stål, betong eller aluminium eller man kan definiera egna värden.
Ange material och tvärsnitt
Så ser det ut grafiskt.
Lista till höger med definerade tvärsnitt.
Member tension - vid f.eks. kablar
Även här en dialogbox i vilken allt anges.
Grafiskt, information till höger.
Här är inget definierat ännu.
Knutpunkterna ligger i centrum på bjälkarna, men man kan ange excentricitet.
Man kan välja opplagerbetingelser från en dialogbox.
Även här information till höger, men översiktlig bild av opplaget, både i lista och på modellen
Man kan definiera grupper i STAAD/Pro, men detta fungerar ännu bara i indatafilen. Kommer att komma grafiskt också.
Ser lasterna utsatta i modellen och listade till höger.
Man kan välja vilka laster man vill ha med i resultatet mm.
Man kan skapa delrapporter som man kan lägga med i sin stora rapport.
Rapporter kan lagras och tas fram senare om f. eks. revidering av modellen måste göras. En exakt likadan rapport kan fås ut, men med nya reviderade resultat.