1. Semesteroppgave i EXPHIL03, Høsten 2007, seminargruppe 41. Magne Haagen Grøtting
Descartes og maskinene (”Les Automats”)
En Hane har ingen Menniskelig Forstand, jeg har Menniskelig Forstand, ergo er jeg ingen
Hane.» (Per Degn i Erasmus Montanus 1771)
Oppgave:
Finn likheter mellom mennesker og maskiner. Hva skiller maskiner fra mennesker ifølge
Descartes? Ta stilling til om det kan sies å være teknisk umulig å framstille en maskin gom
oppfyller de krav til å være menneske som Descartes stiller opp. Vil dine egne kriterier for hva
som er skal til for å være menneske også utelukke at maskiner noen gang kan oppfylle
kriteriene?
2860 ord eksklusive oppgave og referanseliste. Oppgaven fikk karakter B av sensor
Tilnærming til oppgaven:
Jeg har valgt å dele oppgaven i to deler. I første del vil jeg redegjøre for Descartes dualisme
og hans syn på mennesker og maskiner.
I andre del vil jeg redegjøre for mitt eget syn på mennesker og maskiner, samt tester for å
skille menneske og maskin. Som en del av dette vil jeg også vurdere hvorvidt det er teknisk
mulig å konstruere en mennesklig maskin ut i fra disse kriteriene.
Side 1 av 9

2. Semesteroppgave i EXPHIL03, Høsten 2007, seminargruppe 41. Magne Haagen Grøtting
Del 1 – René Descartes
Dette essayet vil i hovedsak basere seg på et tosiders utdrag fra Om metoden i Asbjørn Aarnes
oversettelse fra 1992. I utdraget hevder Descartes at det vil være mulig å skape maskiner med
et utseende som er så realistisk at vi ikke kan skille disse fra dyr. Mennesket kan imidlertid
ikke konstrueres på denne måten fordi det har språkevne og fornuft. «Fornuften er et
universelt redskap som kan yde tjeneste i alle slags sammentreff». Selv om man kan
konstruere maskiner som gjør noen få bestemte oppgaver mye bedre enn et menneske, vil man
imidlertid ikke kunne konstruere en maskin med så mange deler at den «blir i stand til å
handle i alle livets sammenhenger». Descartes avfeier teorier om at dyr faktisk kan tale, men
at mennesket ikke forstår deres tale. «For hvis det var tilfelle, ville de, siden de har så mange
organer som svarer til våre, også ha kunnet gjøre seg forstått like meget for oss som for sine
artsfeller». På samme måte har de ingen ånd, for selv om dyr kan gjøre enkelte ting mye
bedre enn mennesker, viser de «ingen dyktighet i mange andre handlinger». Dette er for
Descartes et bevis på at dyrene ikke har ånd, men at deres evner og handlinger er «naturen
som virker i dem ut fra innretningen av deres organer».
Descartes mener at menneskets fornuftssjel «ikke kan være utgått fra materiens kraft», men at
den må være «uttrykkelig skapt», altså av Gud. Menneskets sjel er ulik dyrenes og udødelig.
For nest efter feiltagelsen hos dem som benekter Guds eksistens (…) er det ingen annen
[feiltakelse] som fjerner de svake sjeler mer fra dydens rette vei, enn det å forestille seg at dyrenes
sjel er av samme natur som menneskets, og at vi, efter dette liv, følgelig ikke har mere å frykte
eller å håpe på enn fluer og maur.
Dette er en moralsk pekefinger og en indikasjon på at mennesket er nødt til å stå til rette for
sine handlinger etter at kroppen dør, med mindre de følger «dydens rette vei». Man ser at
ordvalget her er ganske sterkt, ikke bare forfekter han at menneskets sjel har blitt skapt av en
høyere makt, men troen på at mennesket er av samme natur som fluer og maur er moralsk
villedende og, om man skal tolke henvisningen til fluer og maur som sarkasme, direkte
latterlig.
I følge Descartes er alt bygd opp av to substanser, i praksis res cogitans og res extensa. Res
extensa er det fysiske og materielle, ting som har utstrekning; menneskekroppen, dyr, planter,
fysiske objekter. Altså ting vi fysisk kan berøre. Res cogitans er det mentale og åndelige;
fornuft, følelser og persepsjon.
Side 2 av 9

3. Semesteroppgave i EXPHIL03, Høsten 2007, seminargruppe 41. Magne Haagen Grøtting
Når et menneske smiler er muskelsammentrekningene i ansiktet res extensa, men den
forståelsen andre har av hva et smil ser ut som og betyr er res cogitans. Bokstavene på dette
papiret er res extensa, men uten res cogitans vil ikke bokstavene ha noen mening.
Mens dyrene bare er res extensa og en fornuften bare res cogitans, er mennesket som helhet
en hybrid imellom disse to substansene. Dette kalles også for kartesisk dualisme, eller
substansdualisme.
Descartes var en tilhenger av det mekanistiske natursyn. Alt som eksisterer fysisk forholder
seg til, og kan forklares med, naturlover, på lik linje med tannhjul i en klokke. Jorden,
universet og alt som er fysisk blir sett på som maskiner, eller deler i en stor mekanisme.
Begrepet maskin er altså betydelig videre enn den allmenne forståelsen av en maskin i dag.
En maskin kan være det vi i dag kjenner som en bilmotor, en datamaskin, ett dyr,
menneskekroppen eller en gruppe mennesker, eksempelvis statsapparatet eller kollektivet av
samlebåndsarbeidere i en fabrikk.
Menneskekroppen (res extensa) er altså en maskin som har utstrekning og innordner seg
fysiske lover. En død menneskekropp er ikke vesentlig forskjellig fra en ødelagt klokke, for
det som definerer mennesket er res cogitans; fornuften, eller tankeakten. Fornuften er
uavhengig av legemet og selv om livet ender når kroppen dør, vil fornuften leve videre.
I følge Descartes er ikke dyr annet enn maskiner eller automater, som best kan beskrives som
en selvgående maskin. Om man konstruerer en maskin med et ytre som ligner et dyr, vil vi
ikke ha mulighet til å kunne skille imellom maskin og dyr. Årsaken til dette er at dyrene
mangler fornuft. Hva skiller da så en katt fra en spilledåse? Fint lite. Selv om katten er en
organisk maskin og spilledåsen en syntetisk maskin, opererer de etter fullstendig de samme
prinsippene. Når en katt fanger en mus og spilledåsen spiller en melodi er dette et resultat av
naturens innvirkning på deres indre organer. Katter kan ikke skrive bøker fordi deres indre
organer ikke er innrettet på en slik måte at dette er mulig. På samme måte kan ikke en
spilledåse spille andre melodier enn den som er preget inn på spilledåsens trommel. Selv om
en katt er langt mer avansert som en spilledåse, kan den likevel ikke bjeffe eller kvitre som en
fugl, noe mennesket i alle fall kan etterligne igjennom sin fornuft og taleevne. Om ikke annet
kan mennesket bygge en båndopptaker som gjenskaper disse lydene perfekt.
Hvor er fornuften? I hjernen? Nei. Dyr har også hjerner, disse er målbare, har utstrekning og
er følgelig res extensa. Selv om hjernen styrer både menneske- og dyrekropper igjennom
neuronimpulser («livsånder») er ikke dette det samme som fornuft, for fornuften er ikke noe
Side 3 av 9

4. Semesteroppgave i EXPHIL03, Høsten 2007, seminargruppe 41. Magne Haagen Grøtting
materielt som kan måles eller påvises med apparater. Når et menneske eller et dyr rykker til
seg armen hvis det kommer i flammen fra et stearinlys går det først nevronimpulser fra armen
til hjernen som forteller at flammen skaper en uholdbar temperatur. Dernest går det en
melding fra hjernen til en rekke muskler at man på grunn av varmen må fjerne armen fra
kilden. Med de rette instrumentene kan man enkelt påvise hjerneaktivitet i en slik situasjon.
Det nøyaktig samme prinsippet gjelder for en simpel termostat som kutter strømmen når
temperaturen i et rom når et visst nivå, en ren mekanisk handling. På samme måte kan det å
forflytte seg, ta til seg næring eller ha sex forklares med basale kjemiske og mekaniske
prinsipper.
I andre meditasjon definerer Descartes res cogitans som «ånd eller sjel, eller intellekt eller
fornuft». Han tar et voksstykke imellom hendene og studerer det. Etter å ha smeltet det
observerer han at det har en helt annen form og andre egenskaper enn det opprinnelig hadde.
Det verken ser eller høres ut som et voksstykke. Likevel vet han at det er det samme
voksstykket, selv om sansene hans sier noe helt annet. Ut i fra dette konkluderer han at denne
vissheten kommer fra fornuften og at fornuften dermed eksisterer.
Descartes mener koblingen imellom fornuft og kropp ligger i konglekjertelen, glandula
pinealis, også kjent som hypofysen. På grunn av denne kjertelen kan fornuften påvirke
kroppen igjennom hjernen.
Hvorfor Descartes trakk denne konklusjonene kan kanskje forklares på følgende måte:
Konglekjertelen ble oppdaget av Herophilus, (Zee, 2007) en gresk lege som levde ca. 335 –
280 før kristus. I motsetning til andre lett forklarlige anatomiske forhold som muskler, skjelett
og hjertet, var konglekjertelens funksjon ikke kjent i Descartes samtid. Det at kjertelen
eksisterer tilsier imidlertid at den fyller en funksjon. Hvorfor Descartes trakk konklusjonen
om at konglekjertelen forbandt res extensa og res cogitans er litt ullent, men faktum er at han
gjorde det.
Selv om denne koblingen kan virke søkt med dagens kunnskap, er forholdet imellom fornuft
og kropp ennå et område hvor menneskeheten mangler mye innsikt. Selv om mennesket i dag
kan reise til verdensrommet, har vi ikke funnet noen kur for forkjølelse, ei heller si med stor
sikkerhet hvordan fornuft og legeme henger sammen. Vi har ikke lært oss å tale med dyrene
eller sett hester klatre i trær. Selv om vi i dag er av en annen oppfatning om mye av det
Descartes mener, kan vi ikke motbevise Descartes dualisme, bare bestride den.
Side 4 av 9

5. Semesteroppgave i EXPHIL03, Høsten 2007, seminargruppe 41. Magne Haagen Grøtting
Del 2 – Hva skiller mennesker fra maskiner?
Turing-testen
I Om metoden antok Descartes at det var teknisk mulig å konstruere maskiner som lignet dyr
på alle måter. Det ville da ikke være mulig å skille imellom dyr og maskiner. Det vil på
samme måte være mulig å konstruere en maskin som har et ytre som ligner et menneske på
alle måter. Vi vil imidlertid kunne skille menneske fra maskin ved å teste dens fornuft.
Den britiske matematikeren og kryptografen Alan Turing (1912 – 1954) publiserte i 1950
artikkelen Computing Machinery and Intelligence hvor han definerte en test for å skille
mennesker fra maskiner. Som en videreføring av Descartes teori om at maskiner ikke kan
«Sammenstille ord på forskjellig måte for å svare på betydningen i alt som blir sagt i dens
nærhet» foreslo Turing en test hvor man ved hjelp av tekst på papir eller fjernskriver, lar et
menneske (dommeren) kommunisere med to ukjente kandidater. Den ene kandidaten vil være
et menneske, den andre en maskin. Begge tiltalte skal forsøke å utgi seg for å være et
menneske.
Ved å stille ulike spørsmål skal dommeren finne ut om:
1. har kandidatene lik utførerkapasitet (performance capacity)?
2. Er det mulig å skille imellom de to kandidatene, slik at man kan oppdage om den ene
er et tenkende menneske og den andre en maskin?
Om dommeren ikke klarer å skille imellom disse to, har maskinen klart Turing-testen.
Det er verdt å merke seg at en Turing-test kun utfordrer maskinens evne til å tenke, eller
rettere sagt, simulere tenkning. I og med at begge kandidatene kommuniserer skriftlig med
dommeren vil utseende og fysisk fremtreden ikke påvirke testen.
En maskin vil med enkelthet kunne svare på spørsmål som «Hvor stort er finnmark?», all den
tid dette bare er rene faktaopplysninger. Forutsatt at maskinen har blitt tilført objektive
opplysninger fra leksikon eller lignende kilder, vil den gi et nøyaktig tall for Finnmarks
størrelse.
Likevel vil det også her være forskjeller i svaret fra en maskin og et menneske. Mens
maskinen kun vil gi objektive svar basert på sin kunnskap, vil hvert enkelt menneske være i
stand til å gi subjektive svar. Selv om maskinen har blitt tilført opplysninger som er
subjektive fra mitt og ditt ståsted, vil dette for maskinen være objektiv informasjon, all den tid
maskinen bare gjenforteller informasjon som den har blitt tilført av andre, eller prosesserer
denne informasjonen etter forhåndsdefinerte regler. En maskin kan altså i utgangspunktet ikke
Side 5 av 9

6. Semesteroppgave i EXPHIL03, Høsten 2007, seminargruppe 41. Magne Haagen Grøtting
gi annet enn objektive svar, selv om den har blitt programmert til å si noe annet enn
sannheten. For en maskin vil 2+2 alltid være 4, selv om en moderne versjon av Descartes
demon har programmert den til å gi et uriktig svar.
På spørsmålet «hvor stort er Finnmark?» kan ett menneske kan svare «dobbelt så stort som
Nord-Trøndelag», et annet «alt for stort». Begge svarene vil kunne gi fullstendig mening for
et menneske, mens en maskin vil tolke disse som uriktige. Finnmark er 48.649 km2 , mens
Nord-Trøndelag er 22.396 km2. Finnmark er ikke dobbelt så stort som Nord-Trøndelag og «alt
for stort» er et begrep som i utgangspunktet ikke gir noen mening med mindre man også
skjønner ironi.
Det er i aller høyeste grad mulig å programmere maskinen til å sammenligne størrelser og ta
høyde for enkelte særregler, men det vil være veldig vanskelig, om ikke umulig, å lage et
program som er godt nok til å gjøre maskinen «i stand til å handle i alle livets
sammenhenger», selv om man avgrenser dette til bare å gjelde skriftlig kommunikasjon.
Ved å stille spørsmål som krever evne til å oppfatte subtile sammenhenger imellom ulik
informasjon, ironi, humor og absurditeter vil man under en Turing-test kunne skille menneske
og maskin fra hverandre. Dette krever selvfølgelig at man ikke gis restriksjoner på hvilke
spørsmål som kan stilles.
Om en datamaskin mates med avanserte matematiske ligninger eller konfronteres med årstall
kan maskinen i mange tilfeller ha en vesentlig større utførerkapasitet enn et menneske. Et
eksempel på dette kan være en datamaskins evne til å i sanntid si hvilke tog som er i rute ut i
fra informasjon fra mange forskjellige og komplekse systemer, eller alle nyttårsdager de neste
tusen årene som faller på en tirsdag. Et menneske vil normalt ikke være i stand til å kunne
ramse opp slik informasjon, langt mindre huske slik informasjon over tid med mindre man har
repetert denne informasjonen jevnlig.
Descartes bruker en klokke som en metafor for denne egenskapen. Men igjen er
maskinenenes evner kun et resultat av av naturens innvirken på deres organer. De mangler
fornuft, det universelle verktøyet som gjør mennesket i stand til å handle i alle
sammenhenger.
Side 6 av 9

7. Semesteroppgave i EXPHIL03, Høsten 2007, seminargruppe 41. Magne Haagen Grøtting
Det kinesiske rom
Som en oppfølger til Turing-testen publiserte filosofen John Searle i 1980 et konsept han kalte
det kinesiske rom.
Der Turing-testen er utformet for å påvise en eventuell fornuft (kunstig intelligens) hos
maskiner, ønsker Searle igjennom det kinesiske rom å bevise at maskiner ikke kan ha
intelligens.
Et menneske befinner seg i et rom med to luker. Igjennom den ene luken får mennesket
tilsendt ark med en rekke kinesiske symboler på. Mennesket, som ikke kan kinesisk, skal ved
hjelp av en regelbok prosessere disse tegnene og skrive andre tegn som svar. Svaret legges så
i luke nummer 2. I og med at mennesket ikke kan lese kinesisk, vil det ikke vite verken hva
meldingene inn eller ut betyr. Det å skrive inn tegnene er en enkel, regelbasert handling.
Searle ønsket i gjennom det kinesiske rom å bevise at en maskin kan utføre en handling
korrekt og tilfredsstillende, uten å ha forståelse for hva den gjør.
For å bruke meg selv som et eksempel: I barndommen leste jeg noveller fra tropiske øyer der
menneskene i boken blant annet spiste brødfrukter. Jeg har aldri smakt en brødfrukt eller sett
en brødfrukt. Bortsett fra å anta at det er en spiselig vekst, har jeg ingen begrep om hva det er.
Om noen ber meg om å legge sammen to pluss to brødfrukter, vet jeg at dette er fire til
sammen. Men siden jeg bortsett fra å vite at to pluss to er fire, ikke har noe begrep om
brødfrukten som sådan, har jeg ingen forståelse av hvordan fire brødfrukter ser ut. Jeg kan
ikke tegne de, eller forklare hvordan de smaker. Jeg har utført en enkel matematisk operasjon,
men har ingen begreper om hvordan verken inndataene eller resultatet ser ut i virkeligheten.
Hva mener jeg er et menneske, og er det mulig å skape kunstig fornuft?
Jeg tror at menneskets egen erkjennelse av seg selv som et menneske definerer mennesket.
Om man skal legge Darwins evolusjonsteori til grunn, er mennesket et resultat av et naturlig
utvalg over lang tid der den best tilpassede har overlevd. Hvis fortidens urmennesker ikke har
de samme egenskapene som nåtidens, vil det være naturlig å anta at også framtidens
menneske over tid vil utvikle seg og anta andre egenskaper enn mennesket i dag. Aristoteles
forståelse av et menneske er vesentlig annerledes enn Descartes.
I Descartes ontologi er mennesket en opphøyet skapning med helt spesielle evner og
potensiale. Vår fornuft gjør det mulig for oss å temme naturen og tilpasse den i vårt bilde.
Gresskledde åser og små bekker blir av mennesket omgjort til boligfelt og demninger. Vi
Side 7 av 9

8. Semesteroppgave i EXPHIL03, Høsten 2007, seminargruppe 41. Magne Haagen Grøtting
bygger kompliserte maskiner for at mennesket skal kunne fly sydover for å nyte sol og varme
og dermed etterligne trekkfuglenes urgamle atferd. Vi helbreder våre egne defekter med
stoffer som fra naturens side har eksistert fra før vår tidsregning. Vi deler ut nobelpriser for å
oppdage ting som alltid har vært her.
Vi bygger monumentale byggverk med hundrevis av etasjer og tusenvis av rom. I motsatt
ende av skalaen kappes vi om å lage stadig mindre maskiner og elektriske kretser. I vår egen
fascinasjon over ingeniørkunsten glemmer vi ofte at selv de enkleste skapninger, i menneskets
egen målestokk, kan bygge enorme korallrev med førsteklasses boforhold for milliarder av
individer, eller at en simpel parasitt kan være langt mer kompleks enn selv den beste
mikroprosessor.
Hvorfor skal det være så latterlig å tro at et menneske ikke er mer enn fluer og maur? Hva
gjør oss så spesielle? Er det det at vi er villige til å bruke enorme ressurser for å reise til
månen, i stedet for å bruke disse ressursene på å forbedre vår egen planet? Det at vi kan sende
våre primitive automater til fjerne planeter, samtidig som vi utrydder dyrearter som vi aldri
har fått tid til å tilegne oss kunnskap om? Er dette tegn på fornuft?
Når det gjelder muligheten til å skape tenkende automater som ikke kan skilles fra mennesket,
vil jeg på ingen måte hevde at dette er umulig. Et spørsmål vil da være om denne maskinen
har fornuft, eller bare emulerer dette.
Et betydelig mer aktuelt spørsmål vil være: Hvorfor skulle vi ønske å konstruere en slik
maskin? Hvilken funksjon skal den fylle?
Side 8 av 9

9. Semesteroppgave i EXPHIL03, Høsten 2007, seminargruppe 41. Magne Haagen Grøtting
Referanser / Litteraturliste
Emilsson, Eyólfur Kjalar. 2006. ”René Descartes”, Lærebok i filosofi- og vitenskapshistorie,
3. utg. Universitet i Oslo
Descartes, Rene, 2007. ”Om metoden, utdrag”. oversatt av Asbjørn Aarnes, Exphil 1, Tekster
i filosofi- og vitenskapshistorie, 3. utg. Universitetet i Oslo.
Descartes, Rene, 2007. ”Meditasjoner over filosofiens grunnlag”, oversatt av Asbjørn Aarnes,
Exphil 1, Tekster i filosofi- og vitenskapshistorie, 3. utg. Universitetet i Oslo.
Holberg, Ludvig, 1731. Erasmus Montanus Eller Rasmus Berg. Internettversjon.
Tilgjengelig fra http://www2.kb.dk/elib/lit/dan/holberg/komedier/erasmus.dkl/
[19.okt.07]
Turing, Alan. 1950. ”Computing machinery and intelligence”. Mind 59. årgang side 433-460.
Tilgjengelig fra http://loebner.net/Prizef/TuringArticle.html [19. okt 07]
”Herophilus” – Encyclopedia Britannica, elektronisk versjon
Tilgjengelig fra http://www.britannica.com/eb/article-9040209 [19. okt 07]
”Pineal Germinoma” Chi-Shing Zee, MD. E-Medicine
Tilgjengelig fra http://www.emedicine.com/radio/TOPIC554.HTM [19. okt 07]
”The chinese room argument”, The Internet Encyclopedia of Philosophy.
Tilgjengelig fra http://www.iep.utm.edu/c/chineser.htm [19. okt 07]
Side 9 av 9