1. 10 | d2 | fredag 12. juli 2013
Kokkekamerater. Trym Johnsen Sibeko
(9) har laget mat siden han var tre år. Etter at de
først møttes på opptak til programmet «Kjendis-
barnevakten» er han og Eyvind Hellstrøm blitt
gode venner. Nå har mesterkokken hjulpet ham
å perfeksjonere kunsten å steke god biff.
mat & Drikke
2. fredag 12. juli 2013 | d2 | 11
GourmetbarnaDeyngstekokketalenteneokkupererkjøkkenetitimevis,
elskergratinertesnegleroglagersinegenvinaigrette.
TEKST KRISTINE HOVDA FOTO KJELL RUBEN STRØM
Fredrikstad, Oslo
Hjem fra nærbutikken rusler Trym Johnsen Sibeko
(9) og mamma Anne Mette Johnsen, de skal lage middag.
I posen ligger salmalaks, vårløk, aspargesbønner og crème
fraîche. Tilberedt med en god skje mangochutney blir det
en rask og smakfull hverdagsmiddag. Det er Tryms tur til
å stå over grytene i dag, slik det er én gang i uken. Noen
ganger velger han heller å tilberede noe snacks til kvelds.
– Sist ble det fenalår og parmesanost, sier Trym.
– Hva serverer du til det?
– Trøffelhonning, for eksempel.
– Eller vanlig honning, sier moren og ler litt.
– Ja, men trøffelhonning er bedre. Det gir en liten smak
av trøffel, og det synes jeg er godt.
Han fortsetter, nærmest for seg selv:
– Det er vanskelig å si hva trøffel smaker, egentlig.
Stillhet. Trym tenker mens han går.
– Kanskje det er umami. For det er ikke salt, eller søtt el-
ler surt. Og det er ihvertfall ikke bittert.
REGNBUEMAT. Noen barn er opptatt av å spise sunt, an-
dre vil lære å lage gourmetmaten de har sett på tv. Sam-
tidig har antallet søkere til kokkelinjene på videregående
skole stupt med 40 prosent siden 2007.
I en undersøkelse utført for NHO tidligere i år, blant 400
ungdommer mellom 15 og 25 år, får kjendiskokker som
Eyvind Hellstrøm mye av skylden for at ungdommer vel-
ger bort kokkeyrket. Men ikke alle lar seg skremme av
mye kjeft og høyt press.
I skyggen av de eldre ungdommene er en ny generasjon
gourmetbarn på vei, som okkuperer kjøkkenet i timevis,
elsker franske oster og andebryst og bruker alle sparepen-
gene på japanske kniver.
Trym Johnsen Sibeko stekte sin første hamburger da
han var tre år.
– Han sto på en krakk og knadde kjøttdeig, potetmel og
egg med hendene. En gang la han hånden på platen for
å kjenne om den var varm. Det var fælt, husker mamma
Anne Mette Johnsen.
Hun jobber i Matmerk, men insisterer på at det er søn-
nen selv som har drevet frem matinteressen.
– Helt fra han var liten har han villet smake på alt. Da
han var syv år spurte han om han kunne få lese kokebøker
istedenfor leseleksene.
Det gikk læreren med på. Trym ser matprogrammer på
tv, leser oppskrifter og lager ofte mat til seg selv og vennene.
– Jeg synes det er gøy. Det er bare det, egentlig. Jeg li-
ker å skape noe selv, lese oppskrifter og prøve meg frem.
Og det er gøy å måle opp og blande sammen og se hvor-
dan det blir.
En stund ville han finne ut om maten smakte annerle-
des blandet med konditorfarge.Trym og Anne Mette spiste
røde pannekaker, blå kyllingnuggets og grønn pasta.
FAVORITTSNEGLER. I 2012 var Trym Johnsen Sibeko på
audition til tv-programmet «Kjendisbarnevakten» på
TV3, og ble bedt om å ta med en personlig eiendel. Han
S P I S E R S U N N E R E
En landsomfattende undersøkelse fra
2009 viste at norske småbarns kosthold
er blitt markant bedre de siste ti årene.
84 prosent av toåringene i undersøkelsen
fikk maksimalt ti prosent av energien fra
tilsatt sukker. I 1999 var bare 45 prosent av
barna innenfor denne anbefalte grensen.
Inntaket av grønnsaker, poteter,
frukt og bær har økt med nesten 50
gram per barn per dag siden 1999,
opp til vel 300 gram per dag.
Forbruket av helmelk er kraftig redu-
sert til fordel for magrere melketyper.
Noe av forklaringen på den positive utvik-
lingen kan være at nesten alle toåringer nå
går i barnehage. Myndighetene har jobbet
bevisst for å heve de barnehageansattes
kunnskap om kosthold, men det kan også
skyldes at foreldrene er mer bevisste.
En ny doktorgradsavhandling ved
Universitetet i Bergen viser at barnets
kosthold avhenger av mors utdanning
og alder. Det er større sannsynlighet
for at barnet har et usunt matmønster
dersom mors alder er lav, 24 år el-
ler yngre, sammenlignet med mødre
med høyere alder, 25–35 år eller mer.
T r y m J o h n s e n S i b e k o
Alder: 9 ◆ Forbilde: Eyvind Hellstrøm ◆ Favorittrett: Gratinerte snegler ◆ Laget mat i: Seks år
3. 12 | d2 | fredag 12. juli 2013
valgte en salatslynge. TV3 satte ham på vakten til Ey-
vind Hellstrøm, og åtteåringen og gourmetkokken fant
raskt tonen.
– Han fremstår som en veldig spesiell gutt som er vel-
dig opptatt av mat. Men det er ikke noe ekstremisme i det.
Han liker å stå på kjøkkenet og lese om mat og ernæring.
Han er jo en talsmann for sin generasjon, og forklarer ting
på en enkel og grei måte. Det har vært veldig hyggelig å bli
kjent med ham. Jeg håper det resulterer i at tusener av an-
dre barn også blir matinteresserte, sier Hellstrøm.
Siden ble Trym spurt om å sitte i panelet da Mathallen
skulle kåre Norges beste pizza, han ble intervjuet av Af-
tenposten og invitert til å være fast kokk på «Ettermidda-
gen» på TV 2. Nylig måtte han ta fri fra skolen for å være
smaksdommer i et bakeprogram.
– Jeg måtte smake på kaker hele dagen. Stakkars meg,
sier han og ler.
Nå går det mot sommer. Trym lager like mye mat som
før. I det siste er det raw food som er den nye, store liden-
skapen. Og smoothies.
– Det er en annen gutt i klassen som også er interes-
sert i mat, han er veldig god til å lage sånne veldig sunne
smoothies med kokosfett og supersunne bær. Jeg husker
ikke helt hva de heter. Vi lærer mye av hverandre, snak-
ker om oppskrifter og sånn. Men de andre i klassen er
ikke så interesserte. Ikke læreren, heller. En gang fikk vi
i oppgave å lage posetomatsuppe i Mat og Helse. Da ble jeg
skikkelig kjempesur.
– Hva er det aller beste du vet?
– Å, det er vanskelig, sier han med et sukk.
Trym snakker om desserter, om crème brûlée, sjokola-
defondanter, om en skarp hvit ost med kryddersmak, så
om tilberedningsmetoder for fisk og kjøtt, hvordan kjøt-
tet må stekes så det er såvidt rosa.
– Og thaimat er jeg veldig glad i, der har jeg ikke noen
spesiell favorittrett. Men jeg tror jeg må si gratinerte sne-
gler. Og mac‘n’ cheese.
LAVKARBO OG CUPCAKES. – Da jeg begynte å forske
på begynnelsen av 1990-tallet, var den offentlige debat-
ten preget av at nordmenn ikke var interessert i mat, ikke
kunne lage mat eller spiste skikkelige måltider. Forsknin-
gen viste at det ikke var sant, folk prioriterte mat høyt,
sier Annechen Bahr Bugge ved Statens institutt for for-
bruksforskning (SIFO).
– De siste årene har vi sett en veldig økende matinte-
resse i befolkningen, også hos 15- til 20-åringer, som er
de yngste vi har tall for. Det er økende interesse for sunn
mat, for kunnskapskilder om mat, som matstoff på in-
ternett, blogger, underholdningsprogrammer på tv om
mat, matlaging, kropp og helse. I ungdomsmagasiner og
tv-programmer ser vi veldig mye om mat, sunnhet, helse
og kropp, sier hun.
– Selv om jeg ikke har tall på åtte-niåringer, ser man at
mat er et populært tema i kilder som barn bruker, i ma-
gasiner rettet mot barn formidles det oppskrifter på full-
kornbagels, salater og smoothies. Det samme gjelder
ungdomsbloggene. Det er mye mat det handler om, og
den skal være sunn og hjemmelaget.
Bugge mener barn og unge har fått et markant bedre
kosthold de siste årene.
– Vi har fått en veldig reduksjon av sukkerholdige leske-
drikker. Unge drikker mer vann, spisere grovere brød og
korn, mer frukt og grønt. Vi har høy spisefrekvens av mat
i farten, men er samtidig veldig opptatt av helse. Det kan
forklare hvorfor sushi og sashimi slår så veldig an. Det å
ha en veltrent kropp har fått en stadig større verdi hos ung-
dom, og det oppleves stadig vanskeligere om man er over-
vektig. Jeg snakket med en gutt som sa han var veldig opp-
tatt av å ha et sunt kosthold. Da jeg spurte hva han la i det,
svarte han «langsomme karbohydrater». Unge har et vel-
dig høyt kunnskapsnivå når det gjelder kosthold, sier hun.
– Skeier de aldri ut med usunne ting?
– De aller fleste barn spiser søtsaker, sjokolade, søte
bakervarer eller lignende ukentlig, det samme gjelder
for voksne. Flere av studiene våre viser imidlertid at både
barn, tenåringer og foreldre er blitt stadig mer skeptiske
til sukker, fett, fastfood og lignende, sier Bugge.
SMAKER PÅ ALT. – Man kan ikke spise pannekaker hver
dag. Men i helgene synes jeg man kan kose seg, sier Anna
Filippa Hjarne (11).
Etter at hele klassen fikk dra en uke på skolebesøk ved
Geitmyra barnekultursenter i Oslo er mat satt høyt på
agendaen hos 6B på Nordstrand skole. Men fortsatt er det
kanskje Anna Filippa som kan mest. Ifjor var hun en av
deltagerne i tv-programmet «Barnas restaurant» på NRK
Super, under ledelse av mesterkokk Terje Ness.
– Jeg så reklamen for programmet, og da tenkte jeg
bare: «Det er jo meg!»
Ansiktet stråler. På benken ligger et tøyklede med skarpe
kokkekniver, en gave fra «Barnas restaurant». Knivene
oppbevarer Anna Filippa på rommet, de er ikke til utlåns.
– Jeg tror jeg fikk bli med fordi jeg smakte på alt de
A n n a F i l i p p a H j a r n e
Alder: 11 ◆ Forbilde: Terje Ness ◆ Favorittrett: Fisk i folie ◆ Laget mat i: Tre år
Jeg er helt hektet på timian. Det er godt til nesten alt
A n n a F i l i p p a H j a r n e
Gourmetbarna
4. fredag 12. juli 2013 | d2 | 13fredag 12. juli 2013 | d2 | 13
Råvarer. Anna Filippa Hjarne (11) innrømmer
at hun begynner å bli lei eggebaserte retter, et-
ter at de elleve hønene i hagen på Nordstrand har
fått fart på produksjonen. For tiden er det timian
som er den store inspirasjonen når familiens mid-
dag skal på bordet. Den lager hun ofte selv.
5. 14 | d2 | fredag 12. juli 2013
Gourmetsøstre. Morfaren star-
tet delikatesseforretningen Jakobs på
Holtet i Oslo, moren har gått i lære
hos Eyvind Hellstrøm og Paul Bocuse.
For Karoline (13) og Elise (16) Frigstad
har god mat alltid vært en selvfølge.
Gourmetbarna
6. fredag 12. juli 2013 | d2 | 15
Alle guttene i min klasse, og mange av jentene, ser på Hellstrøm-
programmene. Og mange lager middag selv og er opptatt av å spise sunt
E l i s e F r i g s t a d
serverte. Jeg er vant til at jeg liker ting som andre barn
ikke liker. En gang var jeg på ferie med noen venner, de
spiste fersken, men jeg ville heller ha grønne oliven.
På kjøkkenet hjemme på Nordstrand klipper hun folie
i store flak, på komfyren gir hun gulrotbiter et lett opp-
kok før de skal bakes på grillen sammen med laks og flere
grønnsaker. Og timian.
– Jeg er helt hektet på timian. Det er godt til nesten alt,
sier hun.
– Du bruker ikke oppskrift?
– Nei. Det er gøy å smake seg frem.
– Hvordan vet du når ting er ferdig?
– Det ser jeg bare. Når fisken begynner å flake seg, er
den ferdig.
Kyndig strør hun salt og kverner pepper over fiskestyk-
kene. Terje Ness har lært henne at man trenger mer kryd-
der enn man tror. Hun legger gulrot og brokkoli i et sirlig
mønster på toppen. Utseendet er viktig, selv om komposi-
sjonen nok vil falle sammen under tilberedningen.
– Mange barn sier at de ikke liker fisk. Men jeg synes det
er kjempegodt.
Mamma Linn Hjarne er lege, pappa Fredrik Hjarne er
økonom. De er takknemlige for å komme hjem til ferdig
middag når Anna Filippa får et innfall.
– Vi er helt normalt interesserte i mat, opptatt av å spise
sunt, men ikke fanatisk, forteller moren.
Etter at datteren ble hektet på matlaging, har middagen
ofte stått klar når de kommer hjem fra skole og arbeid.
– Anna Filippa overrasker oss hele tiden. Her om dagen
hadde hun laget restemiddag; makaronigrateng med egg
og urter og hjemmelagede kjøttboller. Hun nektet å av-
sløre oppskriften.
Anna Filippa har fått smaken på kokkelivet etter del-
tagelsen i «Barnas restaurant». Men om hun selv skal bli
kokk er hun mer usikker på.
– Det er så mye som er gøy. Kanskje jeg vil bli kokk. El-
ler kanskje jeg heller skal bli skuespiller.
TREND I TIDEN. – De siste årene har det vært veldig
mange matprogrammer for voksne på tv. Vi oppdaget at
også barn ser på disse. De liker godt serier som «4-stjer-
ners middag», og synes at programmene til Hellstrøm var
tøffe. Vi så et potensial i at det kunne være interessant å
se barn lage mat på tv. Men vi var enige om at vi ikke ville
lage «leke-kokke-tv» for barn. Det skulle være like tøft, og
maten måtte holde samme nivå som de voksnes program-
mer, sier Thea Misvær.
Hun er regissør i produksjonsselskapet Storyteller, som
produserer «Barnas restaurant» for NRK.
De dro på research til en barneskole på Østlandet og
snakket med 11-åringer for å sjekke potensialet.
– Vi spurte barna helt konkret hva de så på av tv-program-
mer. Veldig mange svarte at de så mye på matprogram-
mer. Og da vi la ut casting til første sesong fikk vi enorm
respons. Da skjønte vi at vi var inne på noe, sier Misvær.
Journalist og kursholder Margit Vea har skrevet bøker
og holdt kokkekurs for voksne og barn siden hun fikk sitt
første barn for 15 år siden. Hun merker økt pågang.
– Barn er opptatt av mat, og de er spesielt interessert
frem til de er 11–12 år gamle. Mitt inntrykk er at det ikke
er så mange barn som drømmer om å bli gourmetkokker,
men de elsker likevel matprogrammer som «Barnas re-
staurant». Jeg opplever at mange barn ønsker å lage mer
mat, men de får ikke slippe til på kjøkkenet. Jeg kunne
hatt mange flere kokkekurs i distriktet. Og barna selv vil
helst at jeg kaller det kokkekurs, og ikke koke- eller mat-
kurs, sier hun.
GUDFAREN. Kokeboken «Hellstrøm Jr.» som kom ut ifjor,
er trykket i 23.000 eksemplarer.
– Formålet med boken var å skrive en bok som er lett å
lese, og som har et budskap: At det er like viktig å lære å
spise og lage god mat som det er å lære å lese og skrive.
Det henger sammen. Det er foreldrenes oppgave å bry seg
om det. Det er ingen som liker pulver- og posemat, men
mange barn har ikke noe annet valg, for de får bare den
type mat, sier Eyvind Helstrøm.
– Det er sikkert veldig sammensatt, men min erfaring
etter å ha reist Norge på kryss og tvers og besøkt barnefa-
milier, er at det står ekstremt ille til. Det er uansvarlig.
Mange foreldre er fortvilet og står helt fast, de ser på mat
som et problem. Da blir det fritt frem for industrimaten.
Det har det vært i nesten en generasjon nå. Det er skrem-
mende på alle måter. Mat er en viktig del av livet. Ikke
bare helseaspektet ved det, men også mentalt, vil jeg på-
stå. God mat er viktig for å balansere verdiene i livet.
I et kjøkken på Bekkelaget i Oslo står boken oppstilt på
stativ, klar til bruk. Elise Frigstad (16) hadde aldri trodd
E l i s e F r i g s t a d
Alder: 16 ◆ Forbilde: Eyvind Hellstrøm og morfar ◆ Favorittrett: Biff i bearnaisesaus ◆ Laget mat i: Siden barndommen
K a r o l i n e F r i g s t a d
Alder: 13 ◆ Forbilde: Paul Bocuse og morfar ◆ Favorittrett: Saltbakt piggvar ◆ Laget mat i: Siden barndommen
7. 16 | d2 | fredag 12. juli 2013
Det beste jeg vet? Det tror jeg må være andebryst. Det lager jeg ganske ofte
S e b a s t i a n S k a u e n J o h n s e n
hun skulle bli kokebokforfatter, og ihvertfall ikke i led-
tog med Norges fremste gourmetkokk.
– Jeg har lært utrolig mye av Eyvind. Det er gøy å lage
mat, og jeg synes det kjempefint hvis boken kan hjelpe an-
dre barn og unge til å bli flinkere på kjøkkenet, sier hun.
Eyvind Hellstrøm er Elises gudfar. Bestefaren startet
delikatesseforhandleren Jacobs på Holtet i Oslo, moren
har jobbet som kokk på Bagatelle og skrevet flere koke-
bøker. Selv vil ikke Elise bli kokk. Men det vil kanskje lil-
lesøster Karoline. Hun er i gang med sin egen matblogg.
– Det første jeg laget da jeg var liten tror jeg var vafler.
Nå er jeg mest glad i å lage middager, fisk og kjøtt og sup-
per og sånn, sier hun.
De to søstrene lager ofte middag når moren er bortreist.
De er enige om at faren ikke er noe tess på kjøkkenet. Men
de er uenige i spørsmålet om barn og unge er blitt flinkere.
– Jeg tror de som er interessert i matlaging, er blitt flin-
kere. Alle guttene i min klasse, og mange av jentene, ser
på Hellstrøm-programmene. Og mange lager middag selv
og er opptatt av å spise sunt. Men det er samtidig blitt vel-
dig lettvint å bare slenge en ferdigpizza i ovnen før tre-
ning, sier Elise.
– Det er nesten ingen i min klasse som er interessert i å
lage mat. Men jeg har en venninne som liker å bake cup-
cakes, sier Karoline.
– Jeg baker også cupcakes. Men det er liksom aldri noen
som spiser dem, sier Elise.
– Hva med dere, spiser dere ferdigpizza?
Unison risting på hodene.
– Jeg liker det ikke, sier Karoline.
ARV OG MILJØ. – Kulturelt sett har barn mye større spek-
ter av mat å velge mellom enn foreldrene hadde. Om det
gjør dem mer interessert i mat har jeg ikke noe grunnlag
for å si. Men barn lærer å like ulik mat gjennom å bli ek-
sponert for det, sier Siril Alm, doktorgradsstipendiat på
Matforskningsinstituttet Nofima.
– Hva avgjør hva barn liker?
– Du har den biologiske siden, altså gener og hva mor
spiser under graviditeten og ammeperioden. Det er gjort
studier på mødre som drakk mye gulrotjuice under svan-
gerskapet og fikk barn som var veldig glade i gulrotjuice.
Barna kjenner smakene som kommer gjennom morsmel-
ken. Av den grunn har for eksempel barn i Asia mye høy-
ere toleranse for sterkt krydret mat enn barn i Vesten.
Selv forsker Alm på de sosiale faktorene ved smakspre-
feranser hos barn.
– Barn spiser det som gjøres tilgjengelig av foreldrene.
Det optimale er å ha et variert kosthold, derfor er det vik-
tig å tilby barnet et størst mulig spekter av mat. Det viser
seg at jo flere ganger man lar barn smake noe de som i ut-
gangspunktet ikke liker, som for eksempel brokkoli, øker
sannsynligheten for at de vil like det neste gang. Jo tid-
ligere man starter med dette, dess færre forsøk trenger
man. Jeg vil anbefale folk å starte med en gang barnet kan
ta inn fast føde, gi det gjerne både lime, hvitløk og ulike
kryddere, og spis det gjerne under ammeperioden også.
Da har man en langt lettere jobb enn om man starter når
barnet er eldre.
– Hva med søsken som har vokst opp med samme forel-
dre og samme mattradisjoner, men som likevel har helt
ulike smakspreferanser?
– Det er veldig interessant. Matpreferanser er et enormt
komplekst studium. Det kan skyldes biologi, eller kan-
skje helt andre ting. En mor jeg snakket med mente at
hun hadde hatt bedre tid til å lage mat da hun bare hadde
ett barn, og derfor elsket den eldste sterkt krydret mat,
mens den yngste stort sett bare ville ha tomatsuppe til
middag. Men det kan være flere faktorer som er vel så
viktige.
KONTROLL PÅ KJØKKENET. – Det beste jeg vet? Det tror
jeg må være andebryst. Det lager jeg ganske ofte.
Sebastian Skauen Johnsen (13) var bare syv år gammel
da han fant en bunke matblader i en krok på hytta. Da
var det gjort.
– Han snakket om mat fra morgen til kveld. Det var
umulig å få fred, sier moren Marte Skauen.
Siden ble det kokkeprogrammer på tv, matprat.no, og
for tiden bruker Sebastian mest Youtube til å følge Gordon
Ramsey og de andre favorittkokkenes siste triks. Moren
kommanderer ham noen ganger til å hoppe på trampoli-
nen for at han ikke skal forsvinne helt inn i datahulen. Nå
skjærer Sebastian tre dype snitt i laksestykkene og dytter
en raus klype havsalt ned i sprekkene.
– Dette har jeg lært av Gordon Ramsey. På den måten
unngår man at skinnet krøller seg, og da blir det ekstra
sprøtt, sier han.
Foreldrene er begge opptatt av god mat. Til bursdagen
på 11-årsdagen fikk Sebastian en drømmedag på den nå
nedlagte restauranten Nr 13 i Fredrikstad, kokk Michael
Moore er en venn av pappa. I mange måneder etter jobbet
Sebastian gratis på kjøkkenet hver søndag, kuttet grønn-
saker og lærte så mye som mulig om alt fra sauser og
S e b a s t i a n S k a u e n J o h n s e n
Alder: 13 ◆ Forbilde: Gordon Ramsey ◆ Favorittrett: Andebryst ◆ Laget mat i: Seks år
Gourmetbarna
8. fredag 12. juli 2013 | d2 | 17
Kokkeambisjoner. Siden han fant en
bunke matblader på hytta som syvåring,
har Sebastian Skauen Johnsen (13) visst at
det er gourmetkokk han vil bli. Dagens mid-
dag finner han hos den lokale fiskehandle-
ren, Brødrene Skogen på Engelsviken.
9. 18 | d2 | fredag 12. juli 2013
desserter til tilberedningsmetoder for kjøtt. Nå har
han fått seg ny søndagsjobb, på restauranten Fabel i
det nyåpnede Litteraturhuset i Fredrikstad.
Den ene pekefingeren er dekket av et tykt plaster.
Halve neglen gikk for noen dager siden. Sebastian har
brukt alle sparepengene sine på en japansk kjøttkniv.
Den er skarp.
– Heldigvis. Hadde den vært sløv, ville såret grodd
mye tregere. Det er vanskelig å skrelle poteter uten
pekefingeren, sier han med rynket panne over potet-
salaten med grovhakket vårløk og koriander.
Han visper raskt sammen en sitronvinaigrette,
snakker om det ideelle blandingsforholdet mellom
olje, syre, vann og salt. Forklarer hvordan vannet gjør
at oljen ikke setter seg i ganen.
– Med hvitvinseddik er det godt med litt sukker, el-
lers kan det fort bli litt for spisst. Man må bare smake
seg frem.
– Er det noe du ikke liker?
– Posesupper og sånn ferdigmat, det spiser jeg ikke.
Ellers liker jeg veldig mye forskjellig, kjøtt, fisk og
fugl, sier han.
– Jeg kan godt spise pizza og kebab også, jeg. Men
det er best når man lager pizzaen selv.
Når kameratene kommer på besøk, pleier Sebastian
lage nudler med hvitløk, koriander, chili og ingefær.
Ofte tar han også over kjøkkenet når han er hos ven-
ner, disker opp middag til alle.
– Vi må stoppe ham noen ganger. Når vi kommer
rett hjem fra jobb, og bare skal koke oss en pakke nud-
ler, insisterer han på å lage kraften helt fra bunnen.
Etterpå vil han lage middagen, sier Marte Skauen.
– Hvordan føles det når ens 13-årige sønn nærmest
tar over grytene?
– Det er bare gøy det. Jeg prøver ikke å mase for mye
om at han skal holde det ryddig. Noen ganger går jeg
meg en lang tur mens han holder på.
Maten er ferdig. Sebastian er såvidt i gang. Etter vi-
deregående planlegger han å dra til Frankrike for å
lære av mesterne.
– Det er i Frankrike man blir drillet hardest. De mener
at man blir en bedre kokk av å takle kjeft og mye press.
– Orker du det da?
– Jeg må det. Jeg vil bli gourmetkokk. Det har jeg
visst lenge. d2
T R E T O P P K O K K E R O M B A R N D O M O G M A T
E Y V I N D H E L L S T R Ø M
◆ Forfatter, programleder og tidligere Baga-
telle-sjef. Tilbragte store deler av barndom-
men på onkelens iskremfabrikk i Moss.
► Jeg vokste opp i et miljø der alle var opp-
tatt av måltider, gode smaker og at mat skal
være godt. Uten at vi skjønte det da vi var
barn.Vi reagerte først da vi fikk mat som ikke
smakte godt, sier Hellstrøm, som er over-
bevist om at det er miljø, og ikke arv, som
avgjør om man blir opptatt av mat selv.
► Når man ser mor og far lage mat, og man blir
invitert inn på kjøkkenet selv, dukker det opp en
nysgjerrighet og interesse som er viktig i det å få
et naturlig forhold til mat, sier stjernekokken.
Hellstrøm har fått kritikk for å
skremme unge fra kokkeyrket.
► Dette er mye mer relatert til bransjen selv.
Jeg tror situasjonen er helt motsatt. Gjennom
tv-programmer og positiv påvirkning vil man
både få økt interesse for yrket, og økt interesse
for det å lage mat. Jeg mener at barn og ungdom
kan spise akkurat samme mat som voksne.
Men når foreldrene ikke kan lage mat, blir det et
stort vakuum. På mange måter tror jeg at det
er barna som kommer til å påvirke foreldrene.
G U N N A R H V A R N E S
◆ Kjøkkensjef på Spiseriet i Stavan-
ger, kan takke en fotballskade for at
han er en av Norges beste kokker.
► Jeg vokste opp i samme hus som bestemor, og
var veldig mye hos henne. Hun lagde veldig mye
god mat, så folk pleide alltid komme innom i
håp om å få noe godt å spise, forteller Hvarnes.
Som 15-åring fikk han jobb i oppvasken på
fergen mellom Sandefjord og Strömstad.
Da lurte han seg stadig bort til grytene.
► Jeg likte veldig godt miljøet, og måten
å jobbe på. Det var kanskje mest det.
► Jeg er sikkert et konkurransemenneske, når
jeg først gjør noe går jeg all in. Jeg var ganske
god i fotball på den tiden, og kunne kanskje
fått det bra til der også, men så brakk jeg
benet. Da søkte jeg kokkeskole, sier Hvar-
nes, som selv har barn på to og syv år.
Familien prioriterer å lage mid-
dag hjemme så ofte de kan.
► Vi prøver å ta med barna på matlagingen,
og lar dem smake på så mye som mulig. Jeg
tror det er viktig ikke å hoppe over middagen.
Og det er fint at man vet at minst én gang
om dagen er alle samlet på samme sted.
G E I R S K E I E
◆ Vant Bocuse d’Or i 2009, og driver i
dag restaurantene Brygga 11 i Sande-
fjord og på Stord. På hans restauranter er
det ingenting som heter barnemeny.
► Vi har mange stamgjester som er barn, som
kommer ene og alene for å spise blåskjell. Barn
liker ofte det samme som de voksne, de må bare
få sjansen til å smake. Det verste jeg hører er
foreldre som bestiller kjøtt og fisk til seg selv, og
pølser og pommes frites til barna. De peker på
maten i menyen og sier til dem: «Det liker ikke
du, det liker ikke du». Det er ofte foreldrenes
skyld at barna ikke spiser vanlig mat, sier Skeie,
og forteller at han alltid har vært glad i mat.
Han kan ikke huske at det var noe han ikke likte.
► Da vi var på ferie sørget mor for at vi
besøkte middagsbuffeter så jeg kunne
smake på nye ting, sier Skeie.
For hans del begynte det med baking. Muf-
fins og rullekaker. Senere fikk unge Skeie opp-
gaven å sette på poteter før foreldrene kom
hjem til middag. Fra han var ti år laget han
middagen helt selv, to-tre ganger i uken.
► Jeg var veldig glad i sjømat. Det gikk mye i fis-
keboller i karrisaus, fiskegryter, helt vanlige ting.
Gourmetbarna
