SlideShare ist ein Scribd-Unternehmen logo
1 von 52
Reisa i Nynorskland
Klarar du å vinne spelet?
@kjetilhope
Korleis vinne dette
spelet
• Du vinn dette spelet ved å komme heilt fram til
siste slide.
• Dersom du svarer feil, er du nødd til å starte på
nytt.
• Ikkje trykk deg vidare om du ikkje klarte å svare
korrekt.
• Dersom du ikkje klarer ei oppgåve, må du byrje
på nytt. IKKJE gå vidare om du ikke klarte å
svare korrekt.
God dag, kjære
eventyrar.
• Du skal leggje ut på ei reise. På denne reisa
vil du møte mange utfordringar. Dersom du
klarer å nå heilt fram vil du få heider og ære.
• Vandringa di startar no!
God tur…
Du kjem til eit vatn…
Du kjem deg ikkje vidare, men du ser ein
mann med ein robåt der. «Kan du ro meg
over?», spør du.
«Kanskje», seier han, om du først kan
svare på eit lite spørsmål…
Det heiter
«ein bil – bilen»
1. Men korleis skriv ein «bil» i fleirtal?
2. Korleis skriv ein «hund» i fleirtal?
3. Korleis skriv ein «fisk» i fleirtal?
Sei både ubunden og bunden form
(til saman 6 ord)
Svarte du –ar og –ane?
1. Bilar - bilane
2. Hundar - hundane
3. Fiskar – fiskane
Hankjønnsord har –ar og –ane i fleirtal.
Svarte du rett på alle, gå vidare.
Elles, begynn på nytt.
Du kjem deg
over…
Du går vidare. Der ser du ei
jente som sit og et nista si. Du
har gløymt maten din heime,
og du kjenner deg svolten.
«Kan eg få litt mat av deg»,
spør du?
«Det avhengjer av om du
klarer å svare på eit spørsmål»,
svarer ho…
Det heiter «ei
jente - jenta»
1. Men korleis skriv ein
«jente» i fleirtal?
2. Korleis skriv ein «tavle» i
fleirtal?
3. Korleis skriv ein «jakke» i
fleirtal?
Sei både ubunden og bunden
form (til saman 6 ord)
Svarte du –er og
-ene
1. Jenter - jentene
2. Tavler - tavlene
3. Jakker – jakkene
Hokjønnsord har –er og –ene i
fleirtal.
Svarte du rett på alle, gå vidare.
Elles, begynn på nytt.
Men no, min unge vandrar,
no vert vanskelegare…
• Det ser ut til å bli ruskever. Du treng ein
stad å vere under stormen. Du ser ei
hytte i nærleiken, du går bort dit. Du
bankar på. Ein gammal mann opnar.
• «Kan eg få vere her under stormen»,
spør du.
• Den gamle ser på deg. «Mogeleg,
mogeleg», seier han. «Du kan få komme
inn om du svarar på eit spørsmål…»
Det heiter «eit hus-
huset»
1. Men korleis skriv ein «hus» i fleirtal?
2. Korleis skriv ein «problem» i fleirtal?
3. Korleis skriv ein «dyr» i fleirtal?
Sei både ubunden og bunden form
(til saman 6 ord)
Svarte du -_ og –a?
1. hus - husa
2. problem - problema
3. dyr – dyra
Inkjekjønnsord har nullending og –a i
fleirtal.
Svarte du rett på alle, gå vidare.
Elles, begynn på nytt.
Det sluttar å regne…
• Du takkar for at du fekk ly i hytta hans, og skal
til å gå vidare.
• Før du går, spør mannen, kan eg fortelje deg
om eit hus i nærleiken, der er ein skatt, men
berre ein som meistrer nynorske verb kan finne
fram til skatten.
• Du vert interessert. Du tar med deg tinga dine
og går til huset. Der er det fire dører. Over dei
står det eit skilt…
På plakaten står det…
«Berre den som meistrar
nynorske verb kan klare å
finne fram til skatten.»
(Dersom du svarer feil,
gå tilbake hit)
Mange svake verb er
anten e- eller a-verb.
Korleis bøyer ein
«danse»
1. Dansar – dansa – dansa
2. Danser – danser – danset
3. Dansar – dansa – danset
4. Danser- danset - dansa
Svarte du «dansar –
dansa - dansa»?
Gå vidare, elles gå
tilbake til starten.
«Je- verb» er ei eige
gruppe verb på nynorsk.
Kva er presens av å
fortelje?
1. Fortelle
2. Fortel
3. Fortellar
4. Forteljar
Svarte du «fortel»?
Gå vidare, elles gå
tilbake til starten.
Kva er presens av å
selje?
1. Selger
2. Selgar
3. Sel
4. Seljar
Svarte du «sel»?
Gå vidare, elles gå
tilbake til starten.
Sterke verb har si
eige bøying.
Kva er presens av
«gjere»,
«finne» og
«lese»?
Svarte du «gjer»,
«finn» og «les»?
Gå vidare, elles gå
tilbake til starten.
Du fann skatten!
Du gler deg over funnet. No treng
du ikkje tenkje på verb på ein
stund..
Men du skal vidare. Du går til ein
skog som kallast Ordas Skog. Her er
det mange monster og feller, og du
må vere varsam…
Dersom du svarer feil i framtida, går
du tilbake hit…
Ordas skog…
• «Velkommen til Ordas skog.
Her vil du finne mange ord
som ikkje er dei same som på
bokmål».
• Stav ordet høgt for deg sjølv.
Forfatter, amerikaner,
fisker
• Kva er dei nynorske orda?
Svarte du «forfattar»,
«amerikanar», «fiskar»
• Bra! «-er»- ord blir som
oftast til «-ar» på nynorsk.
• Viss ikkje, gå tilbake.
Man
• Kva er det nynorske ordet?
Svarte du «ein»?
• Bra! Ein seier ikkje «man» på
nynorsk.
• Viss ikkje, gå tilbake.
I stedet for
• Kva er den nynorske frasa?
Svarte du «i staden
for»?
• Bra! «Stad» er hankjønn på
nynorsk.
• Viss ikkje, gå tilbake.
Du kjem til
ei hytte i
skogen…
• Du er trøytt og treng ein stad å sove
for kvelden. Så du bankar på.
• Ei heks kastar seg over deg, og bind
deg fast med ei hengelås. Så heller
ho vatn i ei stor gryte, og går ut for å
finne ved.
• Du trur du kan dirke opp låsen, men
du må vere rask!
• Skriv ned numra i rekkjefølge og gi til
læraren din etterpå.
Dessuten
1. Dessuten
2. Dessuten
3. Dessutan
4. Desutan
(Det) finnes
1. Finnes
2. Finnas
3. Finst
4. Finnast
Hodet
1. Hodet
2. Hovedet
3. Hovuda
4. Hovudet
Hverandre
1. Kvarandre
2. Kverandre
3. Kvarandra
4. Kverandra
(Hun) sier
1. seie
2. seier
3. seiar
4. sier
Til
1. til
2. tel
3. tå
4. tell
Gå til læraren
din med
nummeret du
har skrive
ned…
Læraren vil fortelje deg om du
klarer å rømme frå heksa…
Gratulerer
• Du klarte å rømme. No må du vidare.
• Du kjem til ein stad der vegen splitter
seg, og sjølv om du ikkje veit dette enno,
så kjem den til å splitte seg fleire gongar.
• Viss du skulle ta feil kan du gå tilbake hit.
Dette er
spørjepronomenas del
av skogen…
• Her treng du å vite riktig
spørjepronomen for å finne riktig veg
gjennom skogen.
• Ved kvart vegkryss er det eit skilt med
ulike ord. Det rette ordet syner den rette
vegen.
«Hva»
• (Bokmål) Hva er det nynorske ordet?
Stava du «kva»?
• Gratulerer, du valde rett veg. Elles, gå
tilbake.
«Hvorfor»
• (Bokmål) Hva er det nynorske ordet?
Stava du «kvifor»
eller «korfor»?
• Gratulerer, du valde rett veg. Elles, gå
tilbake.
«Hvem»
• (Bokmål) Hva er det nynorske ordet?
Stava du «kven»?
• Gratulerer, du valde rett veg. Elles, gå
tilbake.
«Hvordan»
• (Bokmål) Hva er det nynorske ordet?
Stava du «Korleis»?
• Gratulerer, du valde rett veg. Elles, gå
tilbake.
«Hvor»
• (Bokmål) Hva er det nynorske ordet?
Stava du «Kor» eller
«Kvar»?
• Gratulerer, du valde rett veg. Elles, gå
tilbake.
Gratulerer, du har
kome langt.
• Men ferda er ikkje over enno.
• Meir kjem…

Weitere ähnliche Inhalte

Was ist angesagt?

Remedial Reading Materials.pptx
Remedial Reading Materials.pptxRemedial Reading Materials.pptx
Remedial Reading Materials.pptx
LyzaGalagpat2
 
English 6-dlp-1-distinguishing-changes-in-meanings-of-sentences-cau
English 6-dlp-1-distinguishing-changes-in-meanings-of-sentences-cauEnglish 6-dlp-1-distinguishing-changes-in-meanings-of-sentences-cau
English 6-dlp-1-distinguishing-changes-in-meanings-of-sentences-cau
Alice Failano
 
Es p learners matls. (q1&2) gr.1
Es p  learners matls. (q1&2) gr.1Es p  learners matls. (q1&2) gr.1
Es p learners matls. (q1&2) gr.1
Ezekiel Patacsil
 
English 6 dlp 38 inferring the general mood of the selection
English 6 dlp 38   inferring the general mood of the selectionEnglish 6 dlp 38   inferring the general mood of the selection
English 6 dlp 38 inferring the general mood of the selection
EDITHA HONRADEZ
 

Was ist angesagt? (20)

Pagbabagong Panlipunan.pptx
Pagbabagong Panlipunan.pptxPagbabagong Panlipunan.pptx
Pagbabagong Panlipunan.pptx
 
MELC_Aralin 23-Kalakalang Panlabas
MELC_Aralin 23-Kalakalang PanlabasMELC_Aralin 23-Kalakalang Panlabas
MELC_Aralin 23-Kalakalang Panlabas
 
Multiplying 3-digit numbers by 2-digit numbers
Multiplying 3-digit numbers by 2-digit numbers Multiplying 3-digit numbers by 2-digit numbers
Multiplying 3-digit numbers by 2-digit numbers
 
English 3 lm quarter 4
English 3 lm quarter 4English 3 lm quarter 4
English 3 lm quarter 4
 
Remedial Reading Materials.pptx
Remedial Reading Materials.pptxRemedial Reading Materials.pptx
Remedial Reading Materials.pptx
 
Ang tungkulin bilang mananampalataya
Ang tungkulin bilang mananampalatayaAng tungkulin bilang mananampalataya
Ang tungkulin bilang mananampalataya
 
3 p.e. lm q1
3 p.e. lm q13 p.e. lm q1
3 p.e. lm q1
 
Pagtataya sa Ekonomiks-Ikalawang Markahan
Pagtataya sa Ekonomiks-Ikalawang MarkahanPagtataya sa Ekonomiks-Ikalawang Markahan
Pagtataya sa Ekonomiks-Ikalawang Markahan
 
English 6-dlp-1-distinguishing-changes-in-meanings-of-sentences-cau
English 6-dlp-1-distinguishing-changes-in-meanings-of-sentences-cauEnglish 6-dlp-1-distinguishing-changes-in-meanings-of-sentences-cau
English 6-dlp-1-distinguishing-changes-in-meanings-of-sentences-cau
 
Math 5 Grade 5 1st Quarter Lesson 1
Math 5 Grade 5 1st Quarter Lesson 1Math 5 Grade 5 1st Quarter Lesson 1
Math 5 Grade 5 1st Quarter Lesson 1
 
MATH QUIZ BEE.pptx
MATH QUIZ BEE.pptxMATH QUIZ BEE.pptx
MATH QUIZ BEE.pptx
 
Es p learners matls. (q1&2) gr.1
Es p  learners matls. (q1&2) gr.1Es p  learners matls. (q1&2) gr.1
Es p learners matls. (q1&2) gr.1
 
Mga uri ng hanapbuhay
Mga uri ng hanapbuhayMga uri ng hanapbuhay
Mga uri ng hanapbuhay
 
Nutrition ppt sample
Nutrition ppt sampleNutrition ppt sample
Nutrition ppt sample
 
Pagtutulungan.pptx
Pagtutulungan.pptxPagtutulungan.pptx
Pagtutulungan.pptx
 
3 math lm q4
3 math lm q43 math lm q4
3 math lm q4
 
English 6 dlp 38 inferring the general mood of the selection
English 6 dlp 38   inferring the general mood of the selectionEnglish 6 dlp 38   inferring the general mood of the selection
English 6 dlp 38 inferring the general mood of the selection
 
Grade 5 PPT_Science_Q1_W1_Lesson 3.pptx
Grade 5 PPT_Science_Q1_W1_Lesson 3.pptxGrade 5 PPT_Science_Q1_W1_Lesson 3.pptx
Grade 5 PPT_Science_Q1_W1_Lesson 3.pptx
 
Araling Panlipunan, Quarter 4 Week 4, Grade 3
Araling Panlipunan, Quarter 4 Week 4, Grade 3Araling Panlipunan, Quarter 4 Week 4, Grade 3
Araling Panlipunan, Quarter 4 Week 4, Grade 3
 
Esp 4 yiii a5
Esp 4 yiii a5Esp 4 yiii a5
Esp 4 yiii a5
 

Mehr von Kjetil Hope

Mehr von Kjetil Hope (20)

Nettressurser for norskfaget - alfaversjon
Nettressurser for norskfaget - alfaversjonNettressurser for norskfaget - alfaversjon
Nettressurser for norskfaget - alfaversjon
 
Å analysere dikt
Å analysere diktÅ analysere dikt
Å analysere dikt
 
Å analysere en novelle
Å analysere en novelleÅ analysere en novelle
Å analysere en novelle
 
Undervisningsopplegg
UndervisningsoppleggUndervisningsopplegg
Undervisningsopplegg
 
Det siste minnet
Det siste minnetDet siste minnet
Det siste minnet
 
Året
ÅretÅret
Året
 
Nasjonalbiblioteket
NasjonalbiblioteketNasjonalbiblioteket
Nasjonalbiblioteket
 
Blomsten
BlomstenBlomsten
Blomsten
 
De to delene av en tekst
De to delene av en tekstDe to delene av en tekst
De to delene av en tekst
 
Vanlege feil nynorsk
Vanlege feil nynorskVanlege feil nynorsk
Vanlege feil nynorsk
 
Nynorske verb
Nynorske verbNynorske verb
Nynorske verb
 
Sterke verb i presens
Sterke verb i presensSterke verb i presens
Sterke verb i presens
 
Hvordan lage vakre presentasjoner i Powerpoint.
Hvordan lage vakre presentasjoner i Powerpoint.Hvordan lage vakre presentasjoner i Powerpoint.
Hvordan lage vakre presentasjoner i Powerpoint.
 
Logos, patos, etos
Logos, patos, etosLogos, patos, etos
Logos, patos, etos
 
Språkets krydder - en gjennomgang av virkemidler
Språkets krydder - en gjennomgang av virkemidlerSpråkets krydder - en gjennomgang av virkemidler
Språkets krydder - en gjennomgang av virkemidler
 
Falsk balanse
Falsk balanseFalsk balanse
Falsk balanse
 
Hvordan skape delingskultur
Hvordan skape delingskulturHvordan skape delingskultur
Hvordan skape delingskultur
 
Delingsmappe for lærere
Delingsmappe for lærereDelingsmappe for lærere
Delingsmappe for lærere
 
Nynorskreisa vol 1.6
Nynorskreisa vol 1.6Nynorskreisa vol 1.6
Nynorskreisa vol 1.6
 
Nynorskreisa vol. 1.5 - gammal
Nynorskreisa vol. 1.5 - gammalNynorskreisa vol. 1.5 - gammal
Nynorskreisa vol. 1.5 - gammal
 

Reisa i nynorskland - Gammal versjon

  • 1. Reisa i Nynorskland Klarar du å vinne spelet? @kjetilhope
  • 2. Korleis vinne dette spelet • Du vinn dette spelet ved å komme heilt fram til siste slide. • Dersom du svarer feil, er du nødd til å starte på nytt. • Ikkje trykk deg vidare om du ikkje klarte å svare korrekt. • Dersom du ikkje klarer ei oppgåve, må du byrje på nytt. IKKJE gå vidare om du ikke klarte å svare korrekt.
  • 3. God dag, kjære eventyrar. • Du skal leggje ut på ei reise. På denne reisa vil du møte mange utfordringar. Dersom du klarer å nå heilt fram vil du få heider og ære. • Vandringa di startar no!
  • 5. Du kjem til eit vatn… Du kjem deg ikkje vidare, men du ser ein mann med ein robåt der. «Kan du ro meg over?», spør du. «Kanskje», seier han, om du først kan svare på eit lite spørsmål…
  • 6. Det heiter «ein bil – bilen» 1. Men korleis skriv ein «bil» i fleirtal? 2. Korleis skriv ein «hund» i fleirtal? 3. Korleis skriv ein «fisk» i fleirtal? Sei både ubunden og bunden form (til saman 6 ord)
  • 7. Svarte du –ar og –ane? 1. Bilar - bilane 2. Hundar - hundane 3. Fiskar – fiskane Hankjønnsord har –ar og –ane i fleirtal. Svarte du rett på alle, gå vidare. Elles, begynn på nytt.
  • 8. Du kjem deg over… Du går vidare. Der ser du ei jente som sit og et nista si. Du har gløymt maten din heime, og du kjenner deg svolten. «Kan eg få litt mat av deg», spør du? «Det avhengjer av om du klarer å svare på eit spørsmål», svarer ho…
  • 9. Det heiter «ei jente - jenta» 1. Men korleis skriv ein «jente» i fleirtal? 2. Korleis skriv ein «tavle» i fleirtal? 3. Korleis skriv ein «jakke» i fleirtal? Sei både ubunden og bunden form (til saman 6 ord)
  • 10. Svarte du –er og -ene 1. Jenter - jentene 2. Tavler - tavlene 3. Jakker – jakkene Hokjønnsord har –er og –ene i fleirtal. Svarte du rett på alle, gå vidare. Elles, begynn på nytt.
  • 11. Men no, min unge vandrar, no vert vanskelegare… • Det ser ut til å bli ruskever. Du treng ein stad å vere under stormen. Du ser ei hytte i nærleiken, du går bort dit. Du bankar på. Ein gammal mann opnar. • «Kan eg få vere her under stormen», spør du. • Den gamle ser på deg. «Mogeleg, mogeleg», seier han. «Du kan få komme inn om du svarar på eit spørsmål…»
  • 12. Det heiter «eit hus- huset» 1. Men korleis skriv ein «hus» i fleirtal? 2. Korleis skriv ein «problem» i fleirtal? 3. Korleis skriv ein «dyr» i fleirtal? Sei både ubunden og bunden form (til saman 6 ord)
  • 13. Svarte du -_ og –a? 1. hus - husa 2. problem - problema 3. dyr – dyra Inkjekjønnsord har nullending og –a i fleirtal. Svarte du rett på alle, gå vidare. Elles, begynn på nytt.
  • 14. Det sluttar å regne… • Du takkar for at du fekk ly i hytta hans, og skal til å gå vidare. • Før du går, spør mannen, kan eg fortelje deg om eit hus i nærleiken, der er ein skatt, men berre ein som meistrer nynorske verb kan finne fram til skatten. • Du vert interessert. Du tar med deg tinga dine og går til huset. Der er det fire dører. Over dei står det eit skilt…
  • 15. På plakaten står det… «Berre den som meistrar nynorske verb kan klare å finne fram til skatten.» (Dersom du svarer feil, gå tilbake hit)
  • 16. Mange svake verb er anten e- eller a-verb. Korleis bøyer ein «danse» 1. Dansar – dansa – dansa 2. Danser – danser – danset 3. Dansar – dansa – danset 4. Danser- danset - dansa
  • 17. Svarte du «dansar – dansa - dansa»? Gå vidare, elles gå tilbake til starten.
  • 18. «Je- verb» er ei eige gruppe verb på nynorsk. Kva er presens av å fortelje? 1. Fortelle 2. Fortel 3. Fortellar 4. Forteljar
  • 19. Svarte du «fortel»? Gå vidare, elles gå tilbake til starten.
  • 20. Kva er presens av å selje? 1. Selger 2. Selgar 3. Sel 4. Seljar
  • 21. Svarte du «sel»? Gå vidare, elles gå tilbake til starten.
  • 22. Sterke verb har si eige bøying. Kva er presens av «gjere», «finne» og «lese»?
  • 23. Svarte du «gjer», «finn» og «les»? Gå vidare, elles gå tilbake til starten.
  • 24. Du fann skatten! Du gler deg over funnet. No treng du ikkje tenkje på verb på ein stund.. Men du skal vidare. Du går til ein skog som kallast Ordas Skog. Her er det mange monster og feller, og du må vere varsam… Dersom du svarer feil i framtida, går du tilbake hit…
  • 25. Ordas skog… • «Velkommen til Ordas skog. Her vil du finne mange ord som ikkje er dei same som på bokmål». • Stav ordet høgt for deg sjølv.
  • 26. Forfatter, amerikaner, fisker • Kva er dei nynorske orda?
  • 27. Svarte du «forfattar», «amerikanar», «fiskar» • Bra! «-er»- ord blir som oftast til «-ar» på nynorsk. • Viss ikkje, gå tilbake.
  • 28. Man • Kva er det nynorske ordet?
  • 29. Svarte du «ein»? • Bra! Ein seier ikkje «man» på nynorsk. • Viss ikkje, gå tilbake.
  • 30. I stedet for • Kva er den nynorske frasa?
  • 31. Svarte du «i staden for»? • Bra! «Stad» er hankjønn på nynorsk. • Viss ikkje, gå tilbake.
  • 32. Du kjem til ei hytte i skogen… • Du er trøytt og treng ein stad å sove for kvelden. Så du bankar på. • Ei heks kastar seg over deg, og bind deg fast med ei hengelås. Så heller ho vatn i ei stor gryte, og går ut for å finne ved. • Du trur du kan dirke opp låsen, men du må vere rask! • Skriv ned numra i rekkjefølge og gi til læraren din etterpå.
  • 33. Dessuten 1. Dessuten 2. Dessuten 3. Dessutan 4. Desutan
  • 34. (Det) finnes 1. Finnes 2. Finnas 3. Finst 4. Finnast
  • 35. Hodet 1. Hodet 2. Hovedet 3. Hovuda 4. Hovudet
  • 36. Hverandre 1. Kvarandre 2. Kverandre 3. Kvarandra 4. Kverandra
  • 37. (Hun) sier 1. seie 2. seier 3. seiar 4. sier
  • 38. Til 1. til 2. tel 3. tå 4. tell
  • 39. Gå til læraren din med nummeret du har skrive ned… Læraren vil fortelje deg om du klarer å rømme frå heksa…
  • 40. Gratulerer • Du klarte å rømme. No må du vidare. • Du kjem til ein stad der vegen splitter seg, og sjølv om du ikkje veit dette enno, så kjem den til å splitte seg fleire gongar. • Viss du skulle ta feil kan du gå tilbake hit.
  • 41. Dette er spørjepronomenas del av skogen… • Her treng du å vite riktig spørjepronomen for å finne riktig veg gjennom skogen. • Ved kvart vegkryss er det eit skilt med ulike ord. Det rette ordet syner den rette vegen.
  • 42. «Hva» • (Bokmål) Hva er det nynorske ordet?
  • 43. Stava du «kva»? • Gratulerer, du valde rett veg. Elles, gå tilbake.
  • 44. «Hvorfor» • (Bokmål) Hva er det nynorske ordet?
  • 45. Stava du «kvifor» eller «korfor»? • Gratulerer, du valde rett veg. Elles, gå tilbake.
  • 46. «Hvem» • (Bokmål) Hva er det nynorske ordet?
  • 47. Stava du «kven»? • Gratulerer, du valde rett veg. Elles, gå tilbake.
  • 48. «Hvordan» • (Bokmål) Hva er det nynorske ordet?
  • 49. Stava du «Korleis»? • Gratulerer, du valde rett veg. Elles, gå tilbake.
  • 50. «Hvor» • (Bokmål) Hva er det nynorske ordet?
  • 51. Stava du «Kor» eller «Kvar»? • Gratulerer, du valde rett veg. Elles, gå tilbake.
  • 52. Gratulerer, du har kome langt. • Men ferda er ikkje over enno. • Meir kjem…