3. Forsidebildet er hentet fra
Foreningens 90-årsjubileum i 1935.
Tradisjonsbok
Maler- og Byggtapetsermestrenes Forening, Oslo
Utarbeidet av: Tradisjonskomiteen
Grafisk produksjon: Follotrykk AS
Papir: Arctic silk 115gr.
Utgitt av Maler- og Byggtapetsermestrenes Forening, Oslo
ISBN 978-82-998568-0-5
4. Malermestrenes Forening i Oslo, daværende Kristiania, fikk sitt merke etter at
tre konkurranser var avholdt. Dette var i 1913.
Vinnerutkastet er tegnet av kollega Sverre Pettersen og symboliserer de flittige
bier. Den høytidelige innvielsen fant sted den 16. mai 1914.
Foreningens merke bør bæres ved alle møter, generalforsamlinger og i andre
faglige sammenhenger.
Tradisjonsbok 5
6. Forord
Tradisjonsboka er laget for å være et verktøy og oppslagsverk for å ivareta vår
gamle Forenings tradisjoner.
Den skal være et levende verk som kan endres i pakt med tiden og tradisjonene.
Det skal føres fortegnelse over Foreningens formenn, æresmedlemmer, hvem
som har fått Den Gyldne Sparkel og Styrets Diplom.
Tradisjonsboka beskriver våre tradisjonelle møteplasser som medlemsmøter og
de ulike festlige anledninger, hvordan disse skal gjennomføres og den opp-
merksomhet som skal gis medlemmene ved fødselsdager, håndverksjubileer og
ved dødsfall.
Den omhandler også antrekk ved forskjellige anledninger og hvordan og når
utmerkelser bæres.
Tradisjonsboka beskriver seremoniene ved avsløring til Karikaturgalleriet og
ved utdeling av Den Gyldne Sparkel.
Den har fortegnelse over Foreningens historiske kildemateriale og inneholder de
forskjellige komiteenes vedtekter.
Tradisjonsboka er utarbeidet av Tradisjonskomiteen som ble etablert i 2002.
Komiteen har bestått av: Tore Engberg (leder), Odd Christensen, Trygve A. Larsen,
Tore Meyer-Mørch og Jan Th. Salvesen. Arbeidet med boka ble avsluttet
desember 2010.
Sist oppdaterte utgave finner du på Internett under www.malermestreneioslo.no
Tradisjonsbok 7
7. Dekorasjonsmaler Wilhelm Krogh. Foreningens første æresmedlem i 1900.
Norges mest dekorerte malermester og innehaver av St. Olavsorden.
8 Tradisjonsbok
10. 1. Vår Forening
Foreningen ble stiftet 9. mai 1845. Vi har alltid vært en forening og ikke et laug.
Årsaken til dette er at laugsvesenet ble forbudt i 1839. Laugene hadde fra middel-
alderen hatt stor makt. Enkelte steder hadde de til og med sine egne lover og
håndhevet disse strengt.
Først i 1913 ble denne loven formelt opphevet og laugsbetegnelsen kunne
derved lovlig tas i bruk igjen.
Det er altså feil når vi i dag synes det klinger så godt å si laug og laugsmøte.
Vi har alltid vært en forening og har foreningsmøter og formann.
Foreningens navn gjennom tidene:
Malermestrenes faggruppe - med flere pauser fra 1845 til 1883
Kristiania maleres forening (felles forening mestere og svenner) fra 1883 til 1884
Malermestrenes Forening og Malermestrenes Forening av 1897 fra 1884 til 1899
Uklar blanding av forening og faggruppe, lite organisert fra 1899 til 1907
Malermestrenes Forening, Kristiania (1. mars 1907) (MFK) fra 1907 til 1924
Malermestrenes Forening, Oslo (MFO) fra 1924 til 1988
Maler- og Tapetsermestrenes Forening, Oslo (MTFO) fra 1988 til 1992
Maler- og Byggtapetsermestrenes Forening, Oslo (MBFO) fra 1992 –
Vi har gode kilder for det historiske materialet i Foreningens jubileumsskrifter
for 75-årsjubileet, 90-årsjubileet og 100-årsjubileet.
Foreningen fusjonerte med Oslo Byggtapetserlaug 01.01.1992.
Første felles generalforsamling var 13.03.1992.
Byggtapetserfaget var et forholdsvis nytt fag. Det ble opprettet 01.01.1931. Det fikk
aldri noe landsdekkende gjennomslag som eget fag og forble et eget fag i de store
byene. Industridepartementet så på dette som uheldig og gjorde flere forsøk på å
få fagene til å samarbeide. Dette medførte at det ved en Kongelig resolusjon i 1982
ble gitt gjensidige rettigheter til å utføre arbeid i det andre fag, noe som var lov-
stridig før dette i medhold av Håndverksloven, som ble avløst av Lov om Mester-
brev i 1987. Denne loven løste opp alle forpliktelser til å inneha fagkompetanse for
å drive håndverksbedrift.
Etter et flerårig samarbeide mellom fagene fikk malerfaget ny opplæringsplan i
1986 og byggtapetserfaget i 1999. Begge planene hadde med seg elementer fra
det andre fag.
Ved innføringen av Reform 94 ble fagene igjen helt adskilt, men ved innføringen av
Kunnskapsløftet fra 01.08.2008 ble fagene slått helt sammen til et nytt malerfag.
Tradisjonsbok 11
11. Utdrag fra gammel håndskrevet foreningsprotokoll fra 1911.
12 Tradisjonsbok
12. 2. Kildene
Foreningen har et rikt kildemateriale.
1. De gamle protokollene fra styremøter og generalforsamlinger.
Det er protokollen fra 24.11.1909, men vi mangler protokoller
fra 13.10.1919 til 25.11.1927, og fra 12.11.1959 til 01.12.1963
2. Komitéprotokoller
3. Foreningens historie fra 75-årsjubileet, 90-årsjubileet og 100-årsjubileet
4. Foreningens foldere fra 1952 hvor vi mangler 1978, 1984 og 1996
5. Sandpapir nr. 2. Komplett samling fra første utgivelse i 1911
6. Karikaturboka
7. Samling av Foreningens sanger
8. Maleren fra 1908 som er arkivert på Landsforbundets kontor
Den første utgaven av
Maleren fra mars 1908.
Tradisjonsbok 13
14. 3. Møtestedene
1. Foreningsmøtene
2. Generalforsamlingen
3. Årsfesten
4. Eldrefesten
5. Julemøtet
6. Juletrefesten
3.1 Foreningsmøtene
Foreningsmøtene for Foreningens medlemmer holdes normalt 3. onsdag i
månedene januar, februar, mars/april, mai, september, oktober og november/
desember.
I mai er det kort medlemsmøte før årsfesten med unntak av de år det er
jubileumsårsfest og årsfest med ledsagere. I november/desember er det kort
medlemsmøte før julemøtet.
Æresmedlemmer er Foreningens gjester på medlemsmøtene.
Opptak av nye medlemmer
1. Søknad med personalia leveres til Foreningens styre/administrasjon.
Personalia er:
• Navn, adresse og fødselsdato
• Når begynt i faget
• Hos hvem
• Hvor utført svenneprøve
• Svennebrevets dato
• Eventuell tilleggsutdannelse
• Mesterbrev utstedt
• Når etablert selv
• Bedriftens data
2. Styret behandler søknaden
3. Styret fremmer sin innstilling til medlemsmøtet hvor minst én av dem som
har anbefalt søknaden er til stede. Personalregisteret leses opp
4. Medlemsmøtet godtar ved applaus
5. Søkeren tilskrives om dette og oppfordres til å møte på neste møte. Antrekk
nevnes. De som har anbefalt tilskrives også og henstilles om å komme for å
introdusere det nye medlem
6. På det første møtet det nye medlem er tilstede overrekkes Foreningens
Merke og Diplom. Merket festes på medlemmets jakke /pent kvinneantrekk
av medlem oppnevnt av styret
7. Medlemmene hilser det nye medlemmet med applaus etter at Merket er påsatt
8. De som har anbefalt medlemmet tar seg av vedkommende på de første
møtene. De bør også følge opp det nye medlemmet videre og oppfordre til å
møte på møter m.m.
9. Det nye medlemmet er Foreningens gjest på første møte
Tradisjonsbok 15
15. Det gamle Diplomet for æresmedlemskap. Diplomet er utført av Odd Christensen.
16 Tradisjonsbok
16. På medlemsmøtene bør vi ha pent antrekk, minst bukse og jakke og tilsvarende
pent antrekk for våre kvinnelige kollegaer. På medlemsmøtene bæres
Foreningens merke. Æresmedlemmer bærer Æresmedlemsmedalje.
De som får ordet reiser seg.
For gjennomføringen av medlemsmøtet, se kapittel 23: ”Plan for gjennomføring
av medlemsmøte” bak i boka.
Møteinnkallelsene og referatene
Møteinnkallelsene angir dagsorden og nevner de medlemmene som har gått
bort, samt de medlemmene som har fødselsdags- eller håndverksjubileer.
Møtereferatene sendes ut med innkallelsen. Møtereferatene skal være så opp-
lysende at de kan være kildemateriale for senere bruk.
3.2 Generalforsamlingen
Dagsorden for generalforsamlingen som holdes innen utgangen av april måned.
1. Styrets beretning om virksomheten i perioden
2. Regnskap
3. Behandling av forslag
4. Behandling av forslag til budsjett
5. Valg
Beretningen skal inneholde de aktivitetene som har foregått i perioden mellom
generalforsamlingene, styreperioden. Eventuelle døde minnes med ett minutts
stillhet. Det er med andre ord viktig at det er beretninger fra komiteene. Det er
også viktig at de enkelte saker utdypes, slik at nye medlemmer til enhver tid
læres opp i hva som ligger bak de enkelte saker, regnskap o.s.v. Dette er de nye
medlemmenes læretid for senere å kunne bli tillitsvalgte. NB! Det er ingen
eventuelt-post på generalforsamlingen.
Æresmedlemmer utnevnes på generalforsamlingen. Se kriterier for æres-
medlemskap i Kapitel 10.
For gjennomføring av generalforsamlingen og generalforsamlingsmiddagen, se
kapittel 23: ”Plan for gjennomføring av generalforsamlingsmiddagen” bak i boka.
Se også kapitel 5 om Bollen, kapitel 6 om blomster m.m. og kapitel 12 om
Formannskjeden.
Tradisjonsbok 17
17. Fra årsfesten 9. mai 1922 med utdeling av Den Gyldne Sparkel.
18 Tradisjonsbok
18. 3.3 Årsfesten
Årsfesten er en tradisjon fra 9. mai 1910. Det ble etter hvert en nokså liten
deltagelse på denne festen, som var en fest for medlemmene med ledsagere.
Festen ble tradisjonelt holdt i festlokaler ute og ikke i Håndverkeren.
Sent på 80-tallet døde den ut uten at det var diskutert eller besluttet. Som en ny
variant ble det noen år arrangert båtturer på fjorden med blandet suksess.
Allikevel ble 150-årsjubileet i 1995 feiret i gammel tradisjon med en verdig fest
i Frimurerlosjen. I 2000 innførte styret under formann Magne Bratfoss en ny
tradisjon: Medlemsmøtet i mai ble omgjort til et kort medlemsmøte med
påfølgende årsfest for medlemmene i Håndverkeren med erter, kjøtt og flesk på
menyen. Denne vrien på årsfesten er godt mottatt av medlemmene, som har
sluttet godt opp om dette arrangementet. Styret vil fra 2010 arrangere den
tradisjonelle årsfesten med ledsagere hvert 5. år.
Invitasjon til årsfesten
Til årsfest uten ledsagere inviteres æresmedlemmene og Foreningens ansatte.
Til årsfest med ledsagere inviteres æresmedlemmer, enker etter æres-
medlemmer, Dameforeningens formann, én representant fra MLF og
Foreningens ansatte. Alle med ledsagere som gjester.
Ordenen Den Gyldne Sparkel
Dersom Ordenskollegiet har funnet verdig(e) kandidat(er) til denne ordenen
skjer denne utnevnelsen på årsfesten.
Styrets Diplom
Dette er også en ny tradisjon sammen med den nye årsfesten. Diplomet utgis
som et synlig bevis for god innsats for Foreningen. Se Kapitel 7 ”Styrets Diplom”.
Bollen på årsfesten
Før middagen skjenker Festkomiteen deltagerne en aperitiff fra Bollen. Det må
alltid huskes på at det også er en Avholdsbolle. Bollens innhold skal alltid tilpasses
deltagerantallet for at det skal bli en verdig fest. I tidligere år ble Bollen kun
sporadisk brukt på årsfesten, da det ofte ikke var lov å skjenke av eget medbrakt
innhold i festlokalene. På årsfesten skal det ikke skjenkes fra Bollen etter at
middagen er servert. Det er en tradisjon som er forbeholdt generalforsamlingen.
3.4 Eldrefesten
Eldrefesten er en tradisjonell fest for eldre medlemmer og etterlatte etter
medlemmer som er arrangert fra slutten av 70-tallet. Det sendes invitasjon til
medlemmer og etterlatte som har passert 60 år. De av de eldre som trengte
transport meldte dette til kontoret. Festkomiteen sørget for transporten.
Innbydelse sendes også styrets medlemmer, æresmedlemmer, Festkomiteens
medlemmer, Dameforeningens styre og sponsorer. Den er de siste år holdt nest
siste eller siste torsdag i november, men ble tidligere oftest holdt i begynnelsen
av desember.
Tradisjonsbok 19
19. Årsfesten på Holmenkollen restaurant i 1971.
125-årsjubileet i Speilsalen på Grand hotell i 1970.
20 Tradisjonsbok
20. 3.5 Julemøtet
I 1999 innførte styret under formann Magne Bratfoss en ny tradisjon med at siste
medlemsmøte før jul ble omgjort til et kort medlemsmøte med påfølgende fest
for medlemmene.
Denne nye festen er godt mottatt av medlemmene, som har sluttet godt opp om
dette arrangementet.
Det er pent antrekk.
På julemøtet brukes ikke Bollen.
3.6 Juletrefesten
Foreningens juletrefest er en gammel tradisjon som tradisjonelt holdes 2. lørdag
i januar. Hvis første lørdag er 1., 2. eller 3. januar utsettes festen til 3. lørdagen i
januar. D.v.s. at festen holdes mellom 10. og 17. januar.
Den første juletrefesten ble holdt 1908. Det var en familiefest som siden har vært
en tradisjon.
Slik festen er i dag, er det først barnefesten fra kl.13.00.
Festen holdes tradisjonelt i Festsalen i Håndverkeren som er pyntet med For-
eningens karikaturer. De første karikaturene ble hengt opp i 1909.
Foreningen har pr. 2010 140 karikaturer.
Til 1990 var ”Avslørt” egen post i styrets beretning. Det var da ifølge den 126
karikaturer. Etter dette er avsløring omtalt i Festkomiteens beretning. I 2000
forsvant komiteenes beretninger fra sakspapirene til generalforsamlingen, men
denne praksis er nå gjeninnført. Hvem som er avslørt bør stå i årsberetningen.
De sist avslørte henger på fondveggen, de levende på venstre vegg og de avdøde
på høyre vegg og bakveggen og resten av venstre vegg. NB! Husk brødre. Siden
2001 har Festkomiteen også hengt gjenlevende æresmedlemmer på fondveggen.
Invitasjon til juletrefesten
Til juletrefesten med ledsagere inviteres æresmedlemmer, enker etter æres-
medlemmer, Dameforeningens formann, én representant fra MLF og
Foreningens ansatte. Alle med ledsagere som gjester.
De voksne møtes så kl. 18.30 til godt drikke fra Bollen. Det er festantrekk smok-
ing/mørk dress og fagets ordener bæres. Bolletalen fra siste generalforsamling
holdes av Bollemesteren, hvoretter vi så går til bords kl. 19.00. Det er faste bord-
plasseringer for æresmedlemmer, enker etter æresmedlemmer og andre inn-
budte som sitter ved hovedbordet, se pkt. 4.3.
Etter middagen og kaffen er det en gammel tradisjon å gå polonese som en
opptakt til dansen.
Tradisjonsbok 21
21. Fra barnefesten.
Berit Meyer-Mørch.
Festdeltagere:
Tom og Kate May
Beving. Bak:
Lise Christensen.
Tore Engberg i ivrig samtale med
Arne “Glad” Ljunggren.
Bak Ragnar Torp og
Ivar Kirkestuen.
22 Tradisjonsbok
22. Kl. 24.00 samles festdeltagerne til kveldens avsløring til Karikaturgalleriet.
Viktig! Det må ikke være en avsløring på hver fest. Det er viktig at de som av-
sløres har gjort en innsats for Foreningen. Fra starten av var avsløring til
Karikaturgalleriet en belønning for et godt arbeid i Festkomiteen.
Dette kriteriet er ikke lagt til grunn på mange år, men at de har gjort et godt
arbeid for Foreningen.
Det er viktig for ettertiden og for Foreningens historie at avsløringstalen
foreligger skriftlig og settes inn i påfølgende utgave av Sandpapir.
Dette er bare sporadisk gjort, men bør bli en fast tradisjon.
3.7 Festkomiteens oppgaver ved de forskjellige anledningene
Foreningsmøtene
Ved møtets start foretar Festkomiteens formann eller annet medlem opptelling,
spør om hvem som ikke skal spise og melder dette til kjøkkenet.
Generalforsamlingen
Festkomiteen har ansvaret for innkjøp og blanding av Bollen.
Festkomiteen bruker sine drakter og serverer fra Bollen når vi går til bords.
Bolletalen holdes av Bollemesteren utnevnt av Festkomiteen.
Det serveres en ny runde mens man venter på maten.
Etter middagen sørger Festkomiteen for nødvendig påfyll.
Festkomiteen har ansvaret for bordplasseringen. Se pkt. 4.3.
Årsfesten
Festkomiteen sørger for innkjøp og blanding av Bollen når denne skal brukes.
Det serveres fra denne som en aperitiff før middagen etter at møtet er ferdig.
Ved årsfest med ledsager bruker Festkomiteen rosett. Festkomiteen har ansvar
for bordplasseringen (se pkt. 4.3) og leder festen.
Eldrefesten
Festen avvikles i henhold til egen gjennomføringsplan for eldrefesten.
Festkomiteen hentet og brakte eldre som hadde behov for dette, og som hadde
meddelt dette til kontoret.
Julemøtet
Festkomiteen har ansvaret for bordplassering; se pkt. 4.3.
Juletrefesten for barn og voksne
Hele festen avvikles i henhold til egen utarbeidet gjennomføringsplan for
juletrefesten som bygger på en gammel innarbeidet tradisjon. Festkomiteen har
ansvaret for å henge karikaturene opp etter gammel tradisjon.
Tradisjonsbok 23
23. Festkomiteen: Arne Henriksen,
Per Celius, Jens Petter Lunde og
Aage W. Juuhl. Ivar Kirkestuen hentes frem for
”henging”. I forgrunnen: Ole-Thor
Svele m/datter, Magne og
Hilde Bratfoss.
Avsløringstalen for Ivar Kirkestuen
leses av Aage W. Juuhl.
Karikaturen er avslørt og Ivar Kirkestuen
“hengt”.
24 Tradisjonsbok
24. På fondveggen henges de sist avslørte og eventuelle karikerte
familiemedlemmer av den som skal avsløres og gjenlevende æresmedlemmer.
På venstre vegg sett mot fondveggen henges ”de levende” opp så langt de rekker
og deretter henges avdøde kollegaer opp. På de øvrige veggene henges avdøde
kollegaer opp så langt plassen tillater det.
Det er viktig at Festkomiteen har liste over dem som kommer på festen, slik at
eventuelle avslørte familiemedlemmer av gjestene er hengt opp.
Festkomiteen har også ansvaret for at karikaturene tas ned etter festen.
Det er Festkomiteens ansvar å finne egnet kandidat til avsløring.
Det er en gammel tradisjon at Festkomiteen legger forslaget frem for Foreningens
formann til godkjenning. Komiteen skal ha ansvar for å få karikaturen malt.
Dette skal være en hemmelighet helt fram til avsløring finner sted.
Festkomiteen har ansvaret for innkjøp og blanding av Bollen.
Det serveres fra Bollen som en aperitiff i det gjestene kommer. Det sørges for
påfyll fra Bollen.
Bolletalen fra siste års generalforsamling holdes av Bollemesteren.
Festkomiteen bruker drakter under juletrefesten for barn og under seremonien
ved avsløring til Karikaturgalleriet. Ved resten av festen bærer de festrosetter.
Festkomiteen har ansvaret for bordplasseringen, se pkt. 4.3, og leder festen.
Bruk av Festkomiteens drakter og festrosetter
Draktene
Festkomiteen bærer drakter på juletrefesten under barnefesten, ved servering
av Bollen, under Bolletalen og under seremonien ved avsløring til
Karikaturgalleriet.
Festkomiteen bærer draktene på generalforsamlingen når Bolletalen holdes og
ved servering fra Bollen. Festkomiteen bærer også draktene på årsfesten ved
servering fra Bollen når denne skal brukes.
Festrosetter
Festkomiteen bærer festrosetter under juletrefesten og på årsfest med ledsagere
når drakter ikke bæres.
Ved eventuelle andre anledninger avgjøres dette av styret.
Toastmaster
Toastmaster velges av Festkomiteen.
Tradisjonsbok 25
25. Den Glade Maler
En maler han er alltid glad og i et godt humør
for han må daglig gå omkring og sette på kulør.
Fasader som er blitt så grå han ordner smertefritt.
Så derfor kan du nok forstå at han gjør sort til hvitt.
Ja farger har vi sett
gjør dagen lys og lett.
Ref.:
Den glade maler kommer her
og straks med ett, et under skjer.
Din hverdag er slett ikke grå
Nei nå kommer fargene på.
En pessimist så trist og tørr
blir optimist og får humør
når maleren kommer med farger, sang og fløyt
blir sinnet lett, humøret høyt.
Ja han er kjent i by og land i hytte og i slott.
Barn kaller ham for malermann med farger og kalott.
Hvor enn en maler kommer hen han skaper harmoni
for husets frue trylles frem en fargesymfoni.
Og som belønning får
han seg en kaffetår.
Ref.:
Hva enten det er sommer med en himmel ren og blå
Ja eller det er vinterdag med tunge skyer på.
En maler han er alltid klar med en liten sang
han bøttene og pensler tar og så går han i gang.
Se høyt fra stigens topp
han maler byen opp.
Ref.:
Den Glade Maler er en dansk sang som ble innført av Andreas Tjernvold
for mange år siden.
26 Tradisjonsbok
26. 4. Skikk og bruk
Dette kapitlet omhandler noe om det generelle i å ta vare på tradisjoner, den
gamle verdigheten, respekten for alder og tradisjoner.
4.1 Antrekk ved de forskjellige anledninger. Antrekk skal stå på
innkallelsen, og om fagets ordener skal bæres
Foreningsmøtene
På medlemsmøtene bør vi ha pent antrekk; bukse og jakke og tilsvarende pent
antrekk for våre kvinnelige kollegaer.
NB. Husk Foreningens Merke som medlemmene bør bære på venstre side av
brystet. Æresmedlemmer bærer Æresmedlemsmedaljen.
Generalforsamlingen
På generalforsamlingen bør vi ha pent antrekk; mørk dress/bukse og jakke.
Medlemmene bærer Foreningens Merke.
Æresmedlemmer bærer Æresmedlemsmedaljen.
Julemøtet
På julemøtet bæres pent antrekk som på medlemsmøtene.
Medlemmene bærer Foreningens Merke.
Æresmedlemmer bærer Æresmedlemsmedaljen.
Andre ordener bæres ikke.
Juletrefesten
På juletrefesten er det antrekk smoking/mørk dress.
Fagets ordener bæres.
Årsfesten
På årsfester når ledsager er med, ved jubileumsfester eller når det er utdeling av
ordenen Den Gyldne Sparkel er det antrekk smoking/mørk dress.
Fagets ordener bæres.
Ved andre årsfester bæres pent antrekk.
Medlemmene bærer Foreningens Merke.
Æresmedlemmer bærer Æresmedlemsmedaljen.
Fagets ordener bæres ikke.
• Når det gjelder formannens bruk av kjede og ordener, henvises til kapittel 12.
Tradisjonsbok 27
27. Laugssalen med gyldenlærstolene og maleriene av Alf Rolfsen.
4.2 Når du tar ordet
De som ønsker å ta ordet gir møteleder tegn om dette. Når ordet blir tildelt skal
medlemmet reise seg.
Dette av to grunner: Av respekt for Foreningen og dens tradisjoner og for å bli
bedre hørt.
En gammel tradisjon var å åpne med å si ”Formann”.
28 Tradisjonsbok
28. 4.3 Bordplassering ved de forskjellige anledninger.
Festkomiteen har ansvaret for bordplasseringen
Generalforsamling, årsfest uten ledsager og julemøtet
Ved hovedbordet sitter formannen på midten flankert av æresmedlemmer på
begge sider. Deretter eventuelle gjester og videre styremedlemmer.
Ved formannsskifte sitter påtroppende formann på formannens høyre side.
Juletrefest og årsfest med ledsagere
På midten av hovedbordet sitter formannen med ledsager flankert av de faste
gjestene. På høyre side Dameforeningens forman med ledsager. På venstre side
MLFs representant med ledsager. Deretter æresmedlemmer på begge sider med
ledsagere. Er æresmedlemmet gått bort, inviteres ektefelle/samboer. Videre
styremedlemmer med ledsagere slik plassen tillater.
4.4 Håndverkeren – Oslo Håndverks- og Industriforenings bygning
Huset ble bygget i 1847 og var opprinnelig oppført for Nissens Latin- og Real-
skole eller Nissens Gutteskole. Arkitekten het J. H. Nebelong, en kjent arkitekt
på den tiden med bl. a. Oscarshall og komandantboligen på Akershus festning på
merittlisten. Bygningen var opprinnelig i tre etasjer og bare med fløyen mot
Rosenkrantzgate.
OHIF kjøpte bygningen i 1882.
Fløyen mot Kristian IV s gate ble bygget til i 1905. Etter en brann på loftet i 1918
ble det året etter bygget på to etasjer, slik at den ble på fem etasjer som i dag.
4.5 Laugssalen
Foreningsmøtene holdes normalt i Laugssalen i Oslo Håndverk- og Industri-
forenings bygning i Rosenkrantzgt. 7 i Oslo.
Instruks for bruk av Laugssalen lyder som følger:
Laugssalen er Oslo Håndverks- og Industriforenings dyrebareste eie og skal
behandles som en helligdom.
Møter og sammenkomster som holdes i Laugssalen skal i overensstemmelse
hermed gis en verdig og høytidelig karakter.
Tanken om å lage en Laugssal ble født i 1923. Etter brannen i 1918 hadde
rommet vært lesesal for medlemmene.
Kristiania Håndverks- og Industriforenings Dameforening skaffet midler som
skulle til for å få en Laugssal som vi har i dag. Laugssalen ble innviet i 1926.
Prisen på møbler og inventar var den gang kr. 70 000.
Tradisjonsbok 29
29. Fra veggdekorasjonene i Laugssalen. Møbelsnekkeren, maleren og
møbeltapetsereren i arbeid.
OHIFs eiendom “Håndverkeren” i Rosenkrantzgt. 7.
30 Tradisjonsbok
30. Arkitekt Munthe-Kaas har sørget for den fine innrammingen som gir rommet den
rette tyngde, og det fine samspill med Alf Rolfsens kunstverk. Det tenkes her på
brystpanelet, benkene langs veggene, bordene og de 33 stolene i gyllenlær med
laugssymboler.
Kunstneren Alf Rolfsen (1895 – 1979) fikk frie tøyler. Han hentet sin inspirasjon
fra de Pyrineeiske landsbyer med sine håndverksboder rundt torgene, og fra
Edvard Munchs kunst.
Rommet er jo ikke stort, men har med Alf Rolfsens kunst fått dimensjoner og
dybde. Han valgte al Fresco-teknikk, en teknikk hvor de tørre fargepigmentene
røres ut i kalkvann og påføres på fuktig kalkpuss. Fargene inngår en kjemisk for-
ening med underlaget. Dette er en krevende og avansert teknikk som er svært
holdbar. Brent terra, dodenkopp, oker og engelsk og italiensk rødt er benyttet i
et særdeles godt samspill med treinteriøret.
Symbolikken er håndverkere i arbeid, og til venstre rett innenfor inngangsdøren
finner vi maleren.
Murerne i arbeid.
Tradisjonsbok 31
31. Bollen fra 6. februar 1918. Tegnet av malermestrene Sverre Pettersen og
Olaf Hellum. Utført av gullsmed P. A. Lie.
32 Tradisjonsbok
32. 5. Tradisjonene med Bollen
Bollen har en gammel tradisjon som skriver seg fra tiden før Foreningen hadde
noen bolle. Da Bollen fremdeles er et så sentralt midtpunkt i våre tradisjoner,
har vi valgt å ta med dens historie fullt og helt i Tradisjonsboka.
Det er viktig å legge til at punsj er en gammel tradisjonell drikk som var
alminnelig brukt i tidligere tider. I dag er vel punsj kun noe medlemmene
opplever i Foreningen.
I 100-årshistorieboka står det:
”Den 17. desember 1910 ble det på Holmenkollen holdt en fest for den avgåtte
formann, Halvdan Davidsen. Han ble av Festkomiteen utnevnt til ” Kom-
mandør av Paletten”, en for anledningen innstiftet orden, som besto av et
bredt bånd med de nasjonale farger. Samtidig ble E. Gunderud utnevnt til
”Bollemester”. Han fikk som oppgave å holde punsjebollen vel fylt og som plikt
å påse at ingen taler brukte mer enn 2 minutter til sine utgydelser. Overtred-
elser skulle straffes med 1 krone, som skulle gå til Bollen og dens velsignelses-
rike virksomhet”.
Punsjebollen ble siden en fast institusjon i Foreningen.
I 1912 foreslo Nils B. Ross at det skulle anskaffes en sølvbolle til dette bruk. Da
dette ble besluttet, var Birger Kielland Bollemester og møtets dirigent. Nørbech-
Olsen skrev i protokollen fra møtet :
”Dirigenten holdt kraftig på denne Bolle som et Midtpunkt for selskabelighed
etc. Han syntes dette var en ”vigtig Sag”.
Ja, Kæften han brugte.
Punsjen han slugte.
I Bollen ei han spytte vil.
Men flittig drikke sine Kolleger til.
Hurra for Bollen. Hurra for han!
Kielland vil aldri drikke Vand!
Uden Sukker og Wisky i –
Og det samme vil vi.”
Det ble de følgende år samlet inn penger til punsjebollen. Innsamlingen fikk
motbør hos avholdsfolkene blant Foreningens medlemmer, men Bollen ble bragt
i havn og innvidd på en fest den 6. februar 1918. Det var en gedigen sølvbolle,
tegnet av Sverre Pettersen og Olaf Hellum og utført hos P. A. Lie.
Bollemesteren utnevnes av Festkomiteen. Tradisjonelt har det vært
Festkomiteens formann.
Rundt kanten av Bollen henger det en rekke oblater. På disse er det tidligere
Bollemesteres navn, men denne tradisjonen er ikke lenger i bruk.
Tradisjonsbok 33
34. Stell av Bollen
Bollen skal ikke pusses. Kun vaskes.
”Avholdsbollen” ble gitt til Foreningen som en gave fra Dameforeningen til 150-
årsjubileet i 1995. Det har tidligere vært en avholdsbolle av tinn som har gått
tapt. Dennes alder og opprinnelse er uklar.
Bruken av Bollen
Bollens innhold skal være til glede og fest. Den skal ikke misbrukes slik at
festen mister sin verdighet. Det betyr at det nøye skal vurderes blandeforhold,
mengde tilpasset festens antall deltagere og når den skal serveres.
Når skal Bollen brukes
Generalforsamlingen: Bollen serveres når man går til bords. Festkomiteen
kommer i sine drakter og Bolletalen holdes av Bollemesteren utnevnt av Fest-
komiteen. Det serveres en ny runde før maten. Etter middagen sørger Fest-
komiteen for nødvendig påfyll.
Årsfesten: Som en aperitiff før middagen. Den serveres ikke under og etter
middagen.
Juletrefesten: Som en aperitiff når vi voksne samles. Bolletalen fra siste
generalforsamling fremføres før vi går til bords.
Blandeforhold og mengde
Blandeforhold til ca. 100 personer.
Bollen:
2 fl. Hvit Curacao
1 ” 60% sprit
3 ” Gin
4 ” Vermouth (Torino el.l )
4 ” Brandy
1 ” Vodka
Brus (Sprite el.lign. + mye is)
Mengde: Blir det for mye i Bollen og alt skjenkes ut kan det ødelegge festen.
Det er liten sjanse for at det som er blandet ikke vil holde seg til neste gang. For
festens skyld bør Festkomiteen passe på dette og ta noe til side og oppbevare
dette på kontoret til neste gang.
Avholdsbollen: Musserende alkoholfri vin eller lignende.
Tradisjonsbok 35
35. 6. Tradisjoner ved merkedager
og dødsfall
Fødselsdager og gratulasjoner
Fødselsdager: Merkedagene for det enkelte medlem skrives på innkallingen til
foreningsmøtene for fødselsdager ved fylte 50 år og deretter for hvert 10. år.
Etter 70 år for hvert 5. år.
Håndverksjubileer: Markeres på samme måte fra 30-, 40- og 50-årsjubileum for
utstedelsen av Mesterbrevet og det tidligere Håndverksbrevet, og deretter for
hvert 5. år.
Blomster
Generalforsamlingen: Kontoret sørger for blomster til avgåtte
styremedlemmer og eventuelt til andre som styret finner skal ha blomster.
Årsfest for medlemmene: Kontoret sørger for blomster til dem som får Styrets
Diplom og Jotuns Opplæringspris.
Juletrefest og årsfest med ledsagere: Kontoret sørger for blomster til Dame-
foreningens formann, MLF, toastmaster og eventuelle andre.
Dødsfall: Foreningskontoret sørger for å sende bårebukett til begravelsen. Ved
et æresmedlems bortgang sendes krans med sløyfe. Det sendes blomster til et
æresmedlem ved ektefelles/samboers bortgang.
Fødselsdager: Ved 50, 60, 70 år og deretter hvert 5. år.
Håndverksjubileer: Ved 30 år og deretter for hvert 10. år til 50 år og deretter
hvert 5. år.
Dødsfall
Det er kontorets ansvar å følge med i dødsannonsene. Annonsene klippes ut og
arkiveres. Blomster/krans bestilles.
Dødsfall skrives på innkallingen til medlemsmøtet og i årsberetningen. Det døde
medlem minnes på første medlemsmøte og på generalforsamlingen.
NB. Dette kan ofte være medlemmer som tidligere har vært aktive i Foreningens
36 Tradisjonsbok
36. organer eller som har vært flittige til å møte opp på møtene, men som av ulike
grunner som f. eks. sykdom ikke har møtt på lenge. Derfor bør formannen si
noen ord om dette på møtet, eventuelt få et annet medlem til å gjøre det.
Dette fordi nye medlemmer ofte ikke vet noe om den døde. Det er kontorets
ansvar å gi disse opplysningene til formannen før møtet.
Fane
Kontoret forespør etterlatte om det er ønske om at Fanen skal brukes i begrav-
elsen. Dersom dette er et ønske varsles Fanebærerkomiteens formann og styrets
formann. Disse bestemmer så hvem som skal være fanebærer og hvem som skal
være fanevakter.
Fanevakter er fra gammelt av en fra styret og en fra Alderdomsfondets styre, nå
Alderdoms- og understøttelsesfondets styre. En fra Fanebærerkomiteen bærer
Fanen.
Tradisjonsbok 37
38. 7. Styrets Diplom
Styrets Diplom er en ny tradisjon som ble utdelt for første gang på årsfesten 10.
mai 2000.
Kriterier for Styrets Diplom, vedtatt på ordinær generalforsamling 19.03.2004:
Styrets Diplom kan tildeles medlemmer som har gjort en innsats for Foreningen.
For å komme i betraktning til denne utmerkelsen må medlemmet ha sittet i
Foreningens styre i minimum to styreperioder (4 år), samt innehatt annet tillits-
verv i egen forening eller samarbeidende forening.
Styrets Diplom deles ut på Foreningens årsfest.
De som har fått tildelt Styrets Diplom er:
10. mai 2000: 2. mai 2003:
Gaute Dagestad Magne Bratfoss
Tore Meyer-Mørch
Jan Nesbak 7. mai 2004:
Kjell Martin Nilssen Stian Sollie
Jens Petter Lunde
12. mars 2006:
9. mai 2001: Harald Askautrud
Kristian Brenstad
Steinar Onstad 7. mars 2010:
Ragnar Torp
Birger Knutsen
Arild Borrebæk
Tor Kongsteien Kolbjørn Håkonsen
3. mai 2002:
Jon Rønning
Sjur B. Hansen
Tradisjonsbok 39
39. Én av de eldste og mest dekorerte malermestere.
Wilhelm Krogh karikert av Otto C. Thorkelsen i 1909.
40 Tradisjonsbok
40. 8. Avsløringer til
Karikaturgalleriet
De første karikaturene ble avslørt på juletrefesten i 1909. Det blir vel derfor
riktig å benytte 1909 som året da avsløring av karikaturene startet. Det var Emil
Eriksen, J. Th. Iversen, Halvdan Davidsen og Elias Mikkelsen som ble malt av
Otto C. Thorkelsen. Opptakten til dette var at en del av disse malermestere
hadde malt hverandre uten at det var til noe spesielt formål. Skillet mellom
malermesteren og kunstneren var den gang lite.
Disse første fire ”avsløringene” ble så gjort på juletrefesten i 1909, hvor deres
vita ble kunngjort med ”avslørende” og festlige ord. Dette ble deretter en fast
tradisjon. Foreningen har i 2010 140 karikaturer. En fullstendig oversikt over
karikaturene pr. 2009 med bilder og tekst finnes i Foreningens Karikaturbok.
Hengeseremonien ved avsløring til Karikaturgalleriet
(På scenen er det satt frem én eller to stoler. Galgen er satt opp og den malte
karikaturen er hengt opp i sammenrullet stand.)
Hengemesteren åpner med å si: – Ærede forsamling av byen Oslos fornemme
Honoratiores og dens opphøyde stand av maler og byggtapetsermestre. Dere vil
nå med bistand av den verdige Festkomité få overvære aftenens clou ved det at
det nu skal henges en fortjent person på vårt berømte anegalleri. Vår Festkomité
har etter megen møye og tørstige ganers hjelp funnet den der er verdig til dette.
– Jeg spør så mine overivrige Hengesvenner om de har dempet salens lys, og at
ingen uverdige er tilstede i denne sal? ( Hengesvennene svarer).
Og at alle dører er vel lukket? (Dette undersøkes og de svarer).
– Mine overivrige Hengesvenner, - gjennomsøk blant de av standen tilstedevær-
ende og finn den rette der er utpekt til denne store handling, - før vedkommende
opp på denne scene og plasser den utpekte på denne stol.
(Hengesvennene søker så rundt i salen, finner den rette og gjør som bestemt.)
(Normalt er det én person som har blitt hengt, men det kan også være to, for
eksempel brødre).
Hengemesteren sier da: – Ærede Festkomitéformann, da det har kommet meg
for øret at det i år skal henges to mann på veggen så søk etter den andre.
Festkomitéformannen: – Hengesvenner, - da den ærverdige Hengemester gir
ordre om å finne nok en mann til denne avsløring, så gjør så.
Tradisjonsbok 41
41. (Hengesvennene finner så den andre som skal avsløres og setter han på scenen
på stol nr. 2.)
(Hengemesteren leser så opp avsløringstalen og sier til Ceremonimesteren:)
– Heng den utvalgte!
(Karikaturen rulles så ned.)
(Når dette er gjort og uroen legger seg bæres den nyhengte ned i salen og
mottar sine gratulasjoner.)
Det er viktig for ettertiden og for Foreningens historie at avsløringstalen
foreligger skriftlig og settes inn i påfølgende utgave av Sandpapir. Dette er en
gammel tradisjon.
42 Tradisjonsbok
42. Frank Dahl. Hilmar Berg.
Oddvar Meyer-Mørch. Arne Klem.
Tradisjonsbok 43
43. Tildeling av ordenen Den Gyldne Sparkel i 2000.
Fra venstre:
Tore Engberg (Ceremonimester)
Odd Christensen (Kansler)
Arne Klem
Ivar M. Flatlie
Aage W. Juuhl
Ole-Andreas Klaveness
Magne Bratfoss (Stormester)
Jan Th. Salvesen (Skattmester)
44 Tradisjonsbok
44. 9. Ordenen Den Gyldne Sparkel
Dette er Foreningens nest høyeste utmerkelse. Det er bare æresmedlemsskap
som rangerer over denne utmerkelsen. En stor forskjell er at Den Gyldne
Sparkel kan utdeles til personer som har gjort en stor innsats for faget og
Foreningen, og kan gis til personer og foreninger uten at de er medlemmer av
Foreningen. De første utmerkelsene ble delt ut før statuttene formelt ble vedtatt.
9.1 De som har fått utdelt Den Gyldne Sparkel
Hans H.C. Steenhusen 1916
J. Th. Iversen 1916
J. Nørbech-Olsen 1916
Halfdan Davidsen 1917
Bergens Malermesterforening (25-årsjubileum) 1917
Th. Wilberg 1919
Fredrikstad Malermesterforening (25-årsjubileum) 1921
Københavns Malerlaug (300-årsjubileum) 1922
A.M. Storm 1922
Emil Eriksen 1922
P.A. Ruud-Johansen 1923
Bj. Ruud-Johansen 1923
Sveriges Målaremästareförening (25-årsjubileum) 1924
Aa. Stray 1924
Paul Grøstad 1924
F. Chr. Bibow-Jensen 1925
August Steiwer 1928
Thorleif Iversen 1929
David Thv. Lund 1929
Grosserer Alf Bjercke (50-års forretningsjub.) 1930
Trondhjems Malerlaug (40-årsjubileum) 1930
Stockholms Målaremästareförening (50-årsjubileum) 1931
Gøteborgs Målaremästareförening (50-årsjubileum) 1932
AS Jacobsens Farveudsalg (75-års forretningsjubileum)
v/ Direktør Smith Housken 1934
Fru Aagot Bergan 1935
Oscar W. Bye 1935
David Croff 1935
Einar Dahl 1937
H.P. Hofseth 1937
Hilmar Berg 1938
Birger Kielland 1938
Wilhelm Krogh Fladmark 1938
Halvor Rødaas 1946
Karl Ruud 1946
Tradisjonsbok 45
45. Tildeling av Den Gyldne Sparkel i 1922 til Emil Eriksen og A.M. Storm.
Sittende: Haakon Thoresen, Wilh. Krogh-Fladmark og Otto A. Steenstrup.
Til venstre: M. Bergan, Thorleif Iversen og E. Eriksen.
Til høyre: Jørgen Schiørbeck, A. Sandberg og A. M. Storm.
Sigurd Jansen 1946 Andreas Jensen 1961
Einar Lunde 1950 Erling Friis 1961
Arne Grøstad 1951 Frithjof Dehle 1965
Martinus Bergan 1951 Ivar Melby 1965
Thoralf Pettersen 1951 Kristen Nesbak 1965
Dagfinn Lund 1955 Malermestrenes Dameforening 1967
E. Søderberg Stockholm 1955 Tygve Medal 1967
Olaf Tønder 1955 Harry A. Christensen 1970
Anders Dolve 1958 Reidar E. Henriksen 1970
Knut Lie Davidsen 1958 Erling W. Kaasa 1970
Malermestrenes Landsforbund (MLF) 1958 Andreas Tjernvold 1970
Nicolay Mangor 1958 Jens T. Dagestad 1971
E. M. Jensen 1960 Eilif Flatlie 1971
Helge Bibow 1960 Jørgen Grøstad 1971
Jon Lund 1960 Trygve A. Larsen 1971
46 Tradisjonsbok
46. Gunnar Trætteberg 1971 Terje Simensen 1995
Olav Eugen Samuelsen 1971 Malermestrenes Forening Bergen 1997
Sverre Bendixen 1975 (Fått også i 1917)
Odd Christensen 1975 Ivar Flatlie 2000
Grethe Dagestad 1975 Aage W. Juuhl 2000
Gunnar Jakobsen 1975 Ole-Andreas Klaveness 2000
Ole-Thor Svele 1982 Arne Klem 2000
Magne Sagen 1985 Jotun Dekorative AS 2001
Oddvar Meyer-Mørch 1987 Magne Bratfoss 2006
Tore Engberg 1991 Jan Nesbak 2006
Eva Myhre 1991 Harald Askautrud 2010
Rolf Brendmoe 1995 Jens Petter Lunde 2010
Rolf Furu 1995 Berit Meyer-Mørch 2010
Jan Th. Salvesen 1995 Tore Meyer-Mørch 2010
Utdeling av Den Gyldne Sparkel i 2006 til Magne Bratfoss og Jan Nesbak.
Tradisjonsbok 47
48. 9.2 CEREMONI VED ÅPNINGEN AV ORDENSKAPITEL
Scenen er dekket. En fra Festkomiteen står ved lysbryteren til salen. Han
slukker eller demper lyset etter ordre av Ceremonimesteren. Et bord er tilrigget
med stoler til Ceremonimesteren, Kansleren, Skattmesteren og Stormesteren.
Bak bordet sitter Kansleren. På bordets høyre side, sett fra Kansleren, sitter
Ceremonimesteren. På venstre side sitter Skattmesteren. Litt bak Kansleren, på
høyre side, sitter Stormesteren.
På bordet står to kandelabere med påtente lys, på bordet ligger sverdet og dip-
lomene. Foran Skattmesteren på en fløyelspute – ligger de nye ridderes Gyldne
Sparkler. Litt i forgrunnen foran bordet sitter så de nye riddere på hver sin stol i
alfabetisk rekkefølge. Disse blir først hentet frem, etter ordre fra Kansleren,
blant festdeltagerne av to Knekter som er utpekt på forhånd, og som er
representanter fra Festkomiteen og påkledd Festkomitédrakter.
Åpningsceremonien begynner:
Kansleren: Er alle tilstedeværende i denne høytidelige fest?
Ceremonimesteren: Ja, alle har inntatt sine plasser og jeg vil be den høyverdige
Kansler om å åpne vårt 39. (2010) overordentlige
ordenskapitel i den navnkundige og ettertraktede orden
”Den Gyldne Sparkel”.
Kansleren: Ærede Ceremonimester, undersøk om alle dører er lukket
og at ingen uverdige er blant oss.
Ceremonimesteren: (Går ut og utfører Kanslerens ordre, vender så tilbake,
bukker for Kansleren og sier:) Verken bønhaser eller
uverdige dumpinganbydere er å finne i de her forsamlede
mestres midte,- ei heller ingen utenfor så vi tør be den
høyverdige Kansler om å åpne møtet.
Kansleren: Her er for lyst så lyset må dimmes. (Lyset i salen dimmes
av Knektene)
Ceremonimesteren: Den høyverdige Kanslers ordre er utført.
Kansleren: Ærede Ceremonimester – hva viser klokken?
Ceremonimesteren: Klokken er slagen og tiden er inne.
Kansleren: Ærede Ceremonimester har du undersøkt om mesterens
kunnskaper er i orden? Utfører de alle godt malerarbeid og
er kollegiale? Har alle lovet aldri å befatte seg med dump-
inganbud eller å ta for lave priser?
Ceremonimesteren: Jeg har undersøkt og alle har svart tilfredsstillende.
Kansleren: Ærede Ceremonimester, etter at alle foreskrevne forføyn-
inger er foretatt og funnet i orden, akter jeg nu med den
makt som er meg gitt at åpne det 39. overordentlige ordens-
kapitel i ordenen ”Den Gyldne Sparkel”. Kunngjør derfor
denne min befaling for mestrene.
Ceremonimesteren: Samtlige her forsamlede mestere. Den høyverdige Kansler
lader ved meg kundgjøre at etter de han har funnet alle
Tradisjonsbok 49
49. foreskrevne forføyninger i orden, akter han nå å åpne dette
39. overordendtlige ordenskapitel av ordenen ”Den Gyldne
Sparkel”.
Kansleren: Ærede Ceremonimester, la dine Knekter søke blant de
ærede mestere så gi dine ordre.
Ceremonimesteren: Mine Knekter, søk blant de verdige mestre og bring dem hit.
Kansleren: Dette overordentlige kapitel lader ved meg kundgjøre at vi
har funnet disse fire verdige til å motta vår ærverdig og
eldgamle orden ”Den Gyldne Sparkel”. Verdige mestere i
malerfaget, efter det vi har hørt, vil vi:
Ordenskollegiet, dertil utvalgt av Maler- og Byggtapetser-
mestrene, Oslos særlige gunst og bevåkenhet, herved gjøre
vitterlig: At efter meget granskning og nøyaktig oppmåling
allernådigst har behaget oss at utnevne dere fargeglade og
målsikre mestere for fortjenstfull virksomhet til riddere av
”Den Gyldne Sparkel”.
Ærede Skattmester vil du opplese dine vita om disse
værdige mestere til den ærede forsamling efterhvert som
de blir kallet frem for alteret.
Skattmesteren: Høyverdige Kansler, jeg vil med største nøyaktighet og for-
nøyelse utføre eders befaling.
Kansleren: (Kaller frem de nye riddere etter alfabetisk orden
hvorefter Skattmesteren oppleser deres vita.)
Kansleren: Med to slag slår jeg Deg verdige mester – til ridder av ”Den
Gyldne Sparkel”.
(Derefter tildeles han Diplomet og påsettes Den Gyldne
Sparkel på venstre jakkeslag. Dette gjøres av Stormester
og Skattmester i fellesskap. Deretter plasseres han tilbake
på sin stol til alle har blitt tildelt ordener.)
(Etter at alle er blitt slått til riddere og alle sitter på sine
plasser kunngjør Kansleren:)
Kansleren: Dere verdige og høyt fortjente mestre, Dere har nå mottatt
vår forenings høyeste utmerkelse som tegn på vår aktelse
og takknemlighet for det verk dere har nedlagt.
Men vit: Dette forplikter til videre arbeid og større opp-
gaver for vårt prektige fag og vår stand.
Verdige malermestre: Ta nu imot eders her opphøyede
kolleger og riddere av ”Den Gyldne Sparkel” og plei dem vel.
Ærede Ceremonimester, Hva er klokken?
Ceremonimesteren: Tiden er langt fremskreden.
Kansleren: La kunngjøre at jeg akter å avslutte dette overordentlige
kapitel av ”Den Gyldne Sparkel”.
Ceremonimeseren: Verdige mestere. Den høyverdige Kansler lader ved meg
50 Tradisjonsbok
50. kundgjøre at efterdi tiden er langt fremskreden og vårt
arbeide er endt, akter han nu med den makt han tilkommer
å avslutte dette 39. overordentlige ordenskapitel av ”Den
Gyldne Sparkel”.
Kansleren: La lyset atter tennes. (Dette blir utført.)
Verdige mestere, vi hilser dere i håp om at Eders arbeid i
fremtiden vil bringe glede for eder selv, og til gavn for vårt
Fag og vår Forening. Måtte vi atter kunne samles til neste
ridderslag, for der å yte nye mestere sin velfortjente hyllest
for det arbeid de i de kommende år har nedlagt,
Altså med Gunst.
Tradisjonsbok 51
51. Æresmedlemsmedaljen for
Maler- og Byggtapetsermestre,
designet av Odd Christensen i
2003.
Den gamle æresmedlemsmedalje
fra Byggtapetserlauget.
52 Tradisjonsbok
52. 10. Foreningens æresmedlemmer
Innstilling om æresmedlemsskap fremmes av Æresmedlemskomiteen. Innstilles
kan kun medlemmer som har stått i Foreningen som aktive i en rekke år og har
gjort seg særlig fortjent til denne Foreningens høyeste utmerkelse. Styret har
den besluttende myndighet og utnevner æresmedlemmene. Det bekjentgjøres i
styrets årsberetning, men hvem det gjelder bekjentgjøres først på general-
forsamlingen. Statuttene er gjengitt i sin helhet på side 84.
OVERSIKT OVER FORENINGENS ÆRESMEDLEMMER
Wilhelm Krogh 1900
Hans H.C. Steenhusen 1906
Chr. B. Brun 1915
J.Th. Iversen 1917
J. Nørbech-Olsen 1920
Emil Eriksen 1927
Halfdan Davidsen 1932
A.M. Storm 1936
P.A. Ruud-Johansen 1939
Hilmar Berg 1946
Paul Grøstad 1946
Einar Dahl 1960
Toralf Petersen 1962
Einar Lunde 1962
Wilhelm Krogh Fladmark 1969
Odd B. Fredriksen 1969
E.M. Jensen 1969
Dagfinn Lund 1972
Arne Grøstad 1972
Erling Friis 1974
Kristen Nesbak 1978
Anders Dolve 1980
John Lund 1983
Jørgen Grøstad 1983
Trygve A. Larsen 1985
Odd Christensen 1989
Kenneth Kjærnsmo 1992 *
J. P. Englund 1992 *
Ole-Thor Svele 1994
Jan Th. Salvesen 2003
Tore Engberg 2003
Magne Bratfoss 2009
* Byggtapetsermester, overført ved fusjonen med malermestrene.
Tradisjonsbok 53
53. 11. Formannsklubben
Formannsklubben er en vakker
klubbe i svart ibenholt smykket med
Foreningens Merke. Denne klubben
ble gitt som en gave til Foreningen i
1923 av tidligere formann A. M.
Storm.
Oppbevaring av klubben Formannsklubben
Klubben skal oppbevares i safen på fra 1923.
Foreningens kontor.
12. Formannskjeden og
Foreningens ordener
Foreningens formannskjede ble gitt som en gave til
Foreningen av Festkomiteen v/ formann, malermester
Olav Eugen Samuelsen, på stiftelsesdagen i 1958.
På kjedemerkenes bakside står de tidligere formenns navn
og formannsår inngravert. Påtroppende formann har ansvaret
for at dette gjøres.
Bruk av kjeden
Formannen bærer kjeden på alle møter og festligheter i Foreningens regi.
Den skal derfor ikke bæres i arrangementer i MLF og Dameforeningen.
Dette er fordi det ikke skal bæres 2 formannskjeder ved samme anledning.
Kjeden skal bæres frem til kl. 24.00 hvoretter den tas av.
Når viseformannen trer inn i formannens fravær skal han bære kjeden.
Oppbevaring av kjeden
Kjeden skal oppbevares i safen på Foreningens kontor.
På generalforsamlingen overrekker avgående formann kjeden til den nye
formannen. Tidligere skjedde denne overlevering kl. 24.00.
Fra 2003 ble dette endret til at kjeden overrekkes som en avslutning på
middagen. Dette fordi middagene nå avsluttes tidligere enn før.
54 Tradisjonsbok
54. Ordener Foreningen har mottatt og som formannen skal bære
Når det er antrekk og ordener skal bæres, bærer formannen Foreningens
ordener. Det er foruten våre egne også tildelte ordener. Disse er Stockholms
Målaremästareförenings og Målaremästarnas Riksförenings ordener, Bergens
Den Gyldne Stige, Landsforbundets Hederstegn og Mossekråka fra Moss
malermesterlaug.
Oppbevaring av Foreningens ordener
Ordenene skal oppbevares i safen på Foreningens kontor.
Formannskjeden fra 1958.
Tradisjonsbok 55
55. 13. Foreningens formenn
1845 – 46 Gottlieb Olsen og 1865 Chr. Bruun
Saabye 5 års avbrudd
1846 – 47 M. Nordraach 1870 – 71 Carl Lunde
1847 – 48 N. Bing 1870 – 74 A. Petersen
1848 – 49 H. Heide 9 års avbrudd
1849 – 50 P. Sonerud 1883 – 84 Wilhelm Krogh
1850 (2 mnd.) P. F. Wergmann I fellesforeningen for
1850 C. Mønniche mestre og svenner
3 ½ års avbrudd 1885 – 86 A. Petersen
1886 – 88 Axel Nygaard
1853 – 54 C. Johannesen 1888 – 89 J. Th. Iversen
1854 – 56 O. Jacobsen 1889 – 90 T. N. Lund
1856 – 57 M. Johnsen 1890 – 92 Wilhelm Krogh
1857 Wilhelm Krogh 1892 – 93 Joh. M. Westvang
5 års avbrudd 1893 – 95 F. G. Rosted
1895 – 96 Arne Fladager
1862 – 63 C. Østrem 1896 – 98 F. G. Rosted
1863 – 64 Carl Lunde 1898 – 99 Joh. M. Westvang
1864 – 65 A. E. Eriksen 1899 – 00 F. G. Rosted
Formenn fra 1845 til 1914 i kobberramme.
56 Tradisjonsbok
56. 1900 – 06 Elias Michelsen
1906 – 07 Emil Eriksen
1907 – 10 Halvdan Davidsen
1910 – 12 Chr. Bibow-Jensen
1912 – 14 Paul Grøstad
1914 – 15 Halvdan Davidsen
1915 – 17 A. M. Storm
1917 – 20 Anton Ruud
1920 – (½ år) M. Bergan
1921 – 22 A. M. Storm A. M. Storm
1922 – 25 Th. Iversen
1925 – 27 Paul Grøstad
1927 – 28 A. M. Storm
1928 – 29 Paul Grøstad
1929 – 30 Bj. Ruud-Johansen
1930 – 31 Hilmar Berg
1931 – 35 Oscar W. Bye
1935 – 39 Karl Ruud
1939 – 43 Thoralf Petersen
1943 – (½ år) Knut Lie Davidsen
(fungert)
1943 – 45 Nazistyre
1945 – 47 Knut Lie Davidsen Anton Ruud
1947 – 51 Dagfinn Lund
1951 – 53 N. J. Mangor
1953 – 54 Rolf Jahren
1954 – 56 Arne Grøstad
1956 – 60 Erling Friis
1960 – 64 Frithjof Dehle
1964 – 66 Arne Grøstad
1966 – 68 Erling W. Kaasa
1968 – 71 Trygve A. Larsen
1971 – 74 Odd Christensen
1974 – 77 Jens T. Dagestad M. Bergan
1977 – 84 Trygve A. Larsen
1984 – 94 Jan Th. Salvesen
1994 – 97 Aage W. Juuhl
1997 – 99 Tore Meyer-Mørch
1999 – 03 Magne Bratfoss
2003 – 05 Harald Askautrud
2005 – 10 Birger Knutsen
2010 – Robert Malmberg
Th. Iversen
Tradisjonsbok 57
57. Ordener Foreningen har mottatt og som formannen bærer:
Landsforbundets Hederstegn (t.v.) Målaremästarnas Riksförening
(Sverige), Stockholms Målaremästareförening, Den Gyldne Stige fra
Bergen og Mossekråka fra det tidligere Moss malermesterlaug.
Foreningens egne ordener: Den Gyldne Sparkel og Æresmedlemsmedaljen.
58 Tradisjonsbok
58. 14. Utmerkelser og ordener
Foreningen har følgende utmerkelser til utdeling:
Foreningens Merke og Diplom er det synlige beviset på medlemskap.
Styrets Diplom
Dette er et diplom som utdeles på årsfesten.
Avsløring til Karikaturgalleriet
Her er det ikke noe synlig bevis for det enkelte medlem, men karikaturen er det
synlige bevis og brukes på juletrefestene. Avsløringene skjer også på juletrefesten.
Den Gyldne Sparkel
Dette er en orden med Foreningens Merke montert på en gylden sparkel i et
oppheng av grønn silke. I tillegg mottar den verdige et diplom.
Æresmedlemsskap
Æresmedlem utnevnes på generalforsamlingen. I 2000 ble det for første gang gitt
synlige bevis på æresmedlemsskap i form av en Æresmedlemsmedalje og et
Æresmedlemsdiplom.
Andre utmerkelser
Maler- og byggtapetsermestrenes Landsforbund har to utmerkelser:
Styrets Diplom. Dette er et diplom som gis på Landsmøtet.
Hederstegnet. Dette er en æresmedalje med diplom som gis på Landsmøtet.
Utmerkelser fra andre laug og foreninger
Utmerkelser mottatt av våre medlemmer og Landsforeningen.
Når skal ordenene bæres?
Alle ordener bæres på juletrefest, årsfest med ledsager, ved utdeling av
Den Gyldne Sparkel, jubileumsfester og landsmøtebanketten. Æresmedlems-
medaljen bæres i alle faglige sammenhenger.
Hvordan skal fagets ordener bæres?
Høyeste orden bæres nærmest brystet: Hederstegnet, Æresmedlemsmedaljen,
Den Gyldne Sparkel, eventuelle andre ordener relatert til faget.
Foreningens ordener bæres slik:
Foreningens formann skal bære alle Foreningens ordener på arrangementer
nevnt under punktet ”Når skal ordenene bæres”.
Tradisjonsbok 59
59. Foreningens gamle fane, forsiden...
Denne gamle fanen er fra 1864 og er ennå i Foreningens besittelse.
Den er utført etter en skisse av en av Foreningens medlemmer, P. F. Woldemar.
Det har vært en eldre fane ifølge historien, da det har vært protokollert kostnader
til forgylling av fanestangen. Den skal ha endt sine dager som helletørker på et
malerverksted (helletørker til rengjøring av fargerivehelle av stein).
Motivet skal ha vært et bord med en malerhelle og en rivestein.
I denne perioden (1845 til 1862) var det to lange opphold i Foreningen på til
sammen 8 ½ år.
60 Tradisjonsbok
60. 15. Fane, fanebærere og
fanevakter
Malermestrene
Her velges det fanebærere som er en egen komité som har ansvaret for bruk og
bæring av fanen.
Fanevakter er styret og Malermestrenes alderdoms- og understøttelsesfond,
Oslo, sitt styre. Det skal være 2 fanevakter, en fra hvert av styrene.
Byggtapetsermestrene
Her velges det en Fanevaktkomité.
Kontoret sørger for at Fanebærerkomiteens formann og styrets formann varsles
når Malermestrenes fane skal brukes, og at formannen i Byggtapetsermestrenes
Fanevaktkomité varsles når Byggtapetsermestrenes fane skal brukes.
... og baksiden.
Tradisjonsbok 61
61. Foreningens forrige fane fra 1914.
Den er laget etter et vinnerutkast av kollega Sverre Pettersen etter at
det var avholdt tre konkurranser.
62 Tradisjonsbok
62. 16. Faner i bruk
Faneavduking – innvielse
Når en fane er ferdig og før den tas i bruk, vil man gjerne presentere og innvie
den ved en høytidelig fest. Det kan gjøres i forbindelse med årsmøte eller årsfest
– eller et foreningsjubileum, der man tar faneavdukingen som et programinn-
slag.
Det er gjerne en Fanekomité som har stått for arbeidet med den nye fanen. Man
kan la Fanekomiteens formann redegjøre for fanens tilblivelse. Den tildekte
fanen blir så avduket, en ærefull handling som gjerne overlates til en av For-
eningens veteraner. Fanen overrekkes så til Foreningens formann, som holder
en liten takketale.
Fanebærere
Å være fanebærer er et hedersoppdrag. Fanebærere velges av Foreningen på
årsmøtet.
Fanebærerens oppgave er i første rekke å ha ansvaret for at fanen til enhver tid
er i orden og klar til bruk.
Fanevakter
Hvis fanen/banneret er utstyrt med snorer og dusker, velges også fanevakter
som skal bære duskene.
De skal gå et skritt bak fanebæreren, en på hver side med to-tre meter mellom
seg.
I sterk vind bør de ved hjelp av snorene hjelpe fanebæreren med å holde fanen i
riktig stilling. I motvind kan de da gå et skritt foran fanebæreren på hver sin
side.
Ved bisettelser, jordfestelser eller minnestunder skal også fanevaktene være til-
stede.
Hvordan bærer vi våre faner
Når fanen bæres i tog, holder fanebæreren høyre hånd om stangens nedre del,
som ofte er plassert i et bandolær med faneholder. Venstre hånd holder om
stangen i høyde med skuldrene. Stangen holder han noe fremover, midt foran
brystet.
Når fanebæreren står i en faneborg, for eksempel under et møte, holder han
stangen lett forover mot høyre og med stangens nedre del ved høyre fot.
Fanen ved begravelser/bisettelser
Ved medlemmers begravelser hedres ofte den avdøde med nærvær av For-
eningens fane, spesielt hvis avdøde har gjort en spesiell innsats i Foreningen.
Før bisettelsen bør en ta kontakt med de etterlatte, slik at de godtar at fanen
skal benyttes.
Tradisjonsbok 63
63. Foreningens nåværende fane, en gave fra Dameforeningen i 1975 til
Foreningens stiftelsesdag.
64 Tradisjonsbok
64. Til fanen festes som regel sørgeflor til stangens øvre del, rett under emblemet.
Fanebæreren skal innta sin plass i god tid før høytideligheten starter – også
fanevaktene.
Hvis det bare er én fane, skal den normalt plasseres til høyre i koret/krematoriet,
regnet fra inngangen. Er det flere faner, skal de plasseres på begge sider.
Fanebæreren skal stå vendt mot kisten og holde fanen støttet mot gulvet,
hellende mot kisten med duken fri.
Hilsning med fanen ved begravelser/bisettelser skjer ved at fanebæreren fører
fanen opp i løftet stilling med stangen noe hellende så duken er fri. Dette skjer
under eventuell jordpåkastelse og under avslutningsmelodien da kisten
eventuelt senkes – altså når forsamlingen reiser seg.
Etter høytidelighetens slutt, senkes fanen til utgangsstilling ved foten.
(Å senke faneduken ned på kisten i tre bevegelser, er en militær begravelses-
skikk, som vi ikke bør benytte.)
Ved jordfestelse ute går fanebæreren først ut av kirken/kapellet og leder følget
til graven. Hvis det norske flagget er med, skal det bæres først – foran fanen.
Når kisten senkes i graven og de pårørende går frem for å ta et siste farvel, hilser
man med fanen som nevnt ovenfor. Ved kremasjoner står fanebærer/-vakter rolig
på sin plass til alle har forlatt kapellet. Samme fremgangsmåte benyttes ved
borgerlig bisettelse/begravelse.
Oppbevaring av faner
Faner skal helst oppbevares liggende plant. Hvis de har malt motiv over hele
duken, bør de alltid oppbevares liggende. Er det motiv malt på midten, kan
sidene rulles inn mot midten, men slik at det malte ligger plant.
Faner uten maling kan rulles, men aldri rundt egen stang. Den skal rulles på et
papprør med nederste kanten innerst. Fanens rettside skal ligge ut. Papprøret
bør være fôret utvendig med gas og være så langt at det stikker 10 cm ut på hver
side av fanen og rørets diameter minst 15 cm. En duk (gammelt laken) bør
dekke hele fanen før rullingen starter. Rull ikke for hardt og knyt med bomulls-
bånd – heller ikke det for stramt.
Fanen skal oppbevares liggende, aldri støttet opp mot en vegg. Bruk aldri plast
ved oppbevaring av faner. Fanen må ikke plasseres nær varmeelementer eller
andre ting som kan skade den.
I oppbevaringsrommet bør det være en romtemperatur på +15 ºC og en
luftfuktighet på 55 prosent.
Legg aldri en fane direkte på en hylle eller i skap for lengre tid uten at den er
pakket forsvarlig inn.
Fanen kan henges på knagger som er tilpasse rørets diameter.
Kontakt fagfolk når fanen skal renses, noe som bør gjøres med visse mel-
lomrom.
Tradisjonsbok 65
66. 17. Foreningens fond
Malermestrenes Alderdoms- og understøttelsesfond, Oslo
De to gamle fondene:
Malermestrenes Alderdomsfond, stiftet av Malermestrenes Forening, Kristiania i
1905, og Malermestrenes Understøttelsesfond, stiftet av Malermestrenes Dame-
forening i 1930, er fra mars 2007 slått sammen til et fond som er registrert som
en stiftelse.
Ønsket om å slå sammen fondene har versert i flere tiår.
Stiftelsen forvaltes av et styre som hvert år velges på Maler- og Byggtapetser-
mestrenes Forenings årlige generalforsamling. Styret består av leder, nestleder,
tre styremedlemmer og to varamedlemmer. Leder velges for 1 år ad gangen.
Leder av Maler- og Byggtapetsermestrenes Dameforening og formann i Maler- og
Byggtapetsermestrenes Forening, Oslo har faste plasser i styret som
styremedlemmer. De to øvrige styremedlemmer velges for 2 år slik at et av disse
styremedlemmer uttrer hvert år, første gang ved loddtrekning. Varamedlemmer
velges for et år ad gangen. Styret velger i sin midte nestleder. Gjenvalg
kan finne sted.
Formålet med fondet er å gi økonomisk støtte til trengende maler- og bygg-
tapetsermestre og deres etterlatte.
Utdeling av midler foretas en gang årlig på Foreningens stiftelsesdag 9. mai etter
forutgående søknad til fondet.
Fondets vedtekter er i sin helhet gjengitt under vedtekter i kapitel 22.
Tradisjonsbok 67
67. Foreningsprotokoll
fra 1963 til 1971.
Utdrag fra gammel
håndskrevet forenings-
protokoll fra 1911.
68 Tradisjonsbok
68. 18. Foreningens protokoller,
Sandpapir og foldere
18.1 Foreningens gamle protokoller
Protokoller fra styremøter,
medlemsmøter og generalforsamlinger 24.11.1909 - 24.11.1913
26.11.1913 - 21.11.1916
22.11.1916 - 13.10.1919
Det mangler protokoller fra 13.10.1919 - 25.11.1927
Styremøter og generalforsamlinger 26.11.1927 - 07.03.1928
Styremøter, medlemsmøter og
generalforsamlinger 28.06.1928 - 24.02.1938
01.03.1938 - 29.11.1950
05.12.1950 - 17.11.1955
23.11.1955 - 12.11.1959
13.11.1959 - 27.09.1961
Det mangler protokoller fra 28.09.1961 - 01.12.1963
Styremøter, medlemsmøter og
generalforsamlinger 02.12.1963 - 26.05.1971
17.06.1971 - 11.03.1983
21.03.1983 - 03.09.1986
17.10.1986 - 06.04.1988
20.04.1988 - 21.02.1990
16.03.1990 - 30.10.1991
13.11.1991 - 17.02.1993
Styremøter 01.04.1993 -
Medlemsmøter og generalforsamlinger 12.03.1993 -
Tradisjonsbok 69
70. 18.2 Sandpapir nr. 2
Originalsett: Her har vi alle årganger fra 1911.
Brukssett: Her mangler vi nr. 4, 8, 14, 33 og 55
Disse settene er oppbevart i brannsikret rom i Smalvollveien.
Øvrige blader er sortert i årganger.
18.3 Foreningens foldere fra årene:
1952 1987
1953 1988
1954 1989
1955 1990
1956 1991
1957 1992
1958 1993
1959 1994
1960 1995
1961 1997
1962 1998
1963 1999
1964 2000
1965 2001
1966 2002
1967 2003
1968 2004
1969 2005
1970 2006
1971 2007
1972 2008
1973 2009
1974 2010
1975
1976
1977
1979
1980
1981 Vi mangler foldere fra
1982 1978 og 1996. Folder fra
1983 1984 ble ikke trykket
1985 og utgitt.
1986
Tradisjonsbok 71
71. 9. mai 1975. Grethe Dagestad og Erna Friis i forbindelse med overrekkelse av ny fane
til markering av Foreningens stiftelsesdag.
72 Tradisjonsbok
72. 19. Maler- og Byggtapetser-
mestrenes Dameforening i Oslo
Malermestrenes Damegruppe ble stiftet 4. mars 1913. Det ble sendt en invitasjon
fra fru Chr. Christensen, fru Unger og fru Emil Eriksen og 15 damer fant veien til
fru Eriksens hjem i Pilestredet og meldte seg inn, samt 5 passive medlemmer.
Foreningens formål var da å skaffe penger til Malermestrenes Aldershjem. Møter
ble holdt hver 14.dag i de respektive fruers hjem, fra kl. 17 til kl. 19. Adgang for å
bli medlem hadde kun hustruer av medlemmer i Malermestrenes Forening.
Kontingenten ble satt til 25 øre på hvert møte.
Damene samlet penger i mange år til ”Alderdomshjemmet” , ved utlodding og
basarer, men etterhvert besluttet malermestrene å droppe tanken på et alders-
hjem. Pengene mestrene hadde spart sammen, samt damenes innsamlede
midler, ca kr 30 000, ble da overført til et alderdomsfond. Den til en hver tid
sittende Formann i Dameforeningen sitter fortsatt i styret for Malermestrenes
Alderdoms- og understøttelsesfond.
Medlemmene holdt trofast sammen i alle år, selv under krigen holdt man kon-
takt, og ”Malerdamene” som Foreningen etter hvert ble kalt, feiret sitt 30-års
jubileum i 1943 med den flotte meny: Fiskeboller og blomkål, hermetiserte
plommer, vin og øl. Samt ertekaffe med hjemmelaget likør!
Det har opp gjennom årene vært samlet inn penger til mange andre gode formål.
I 1963 oppsummeres gavene til ca kr 43 000. Pengene er bl a gitt til OHIFs dame-
forenings alderdomshjem på Tåsen, kreftforskning, Finnlandshjelpen og flere
andre spesielle formål. I de senere år har vi støttet våre fadderbarn i Østen og
svaksynte barn i Norge.
I alle disse år har damene vært ute på turer og reiser. I starten gikk turene til
Holmenkollen og Frognerseteren og spasertur i Nordmarka med en liten lerke
på lommen! Senere besøkte de hverandre på medlemmenes landsteder på
Snarøen og Svartskog, langt ute på landet. Etter hvert er turene blitt noe mer
avanserte, i inn- og utland har ”malerdamene” vært. Våre besøk hos diverse
leverandører har alltid vært ekstra hyggelige.
Ved 75-årsjubileet ville vi gjerne ta fatt på en større arbeidsoppgave igjen. Det
ble besluttet å samle inn penger til et fond. I 1989 var det en realitet. Vi hadde
samlet inn kr. 120 000 blant malermestrene i Norge. Avkastningen har hele tiden
gått til Støtteforeningen for Kreftsyke barn. I dag har ”Maler og Tapetsermest-
renes Dameforenings Hjelpefond 1989” en kapital på kr. 220 000.
Tradisjonsbok 73
73. I år feirer Maler- og Byggtapetsermestrenes Dameforening i Oslo sitt 95 års
jubileum og det har vært avholdt årsmøte med påfølgende hyggelig jubileums-
middag. I april reiste vi til Provence og tilbrakte fire uforglemmelige dager
sammen der. Det er en helt spesiell god ”tone” blant damene.
Medlemstallet ligger i dag på ca. 50 stk og alderen er spredt fra tyve-årene til
over nitti år. Det bør nevnes at medlemmer i vår forening kan fortsette i miljøet
selv om ektemann/samboer faller fra.
Nå ser vi frem mot 100 års jubileet, en unik forening som har vært i kontinuerlig
drift i 100 år, har nok livets rett i mange år fremover. Vi får stadig nye, yngre
medlemmer og vi trives godt sammen i Foreningen vår. Vi møtes tre ganger i året
på formiddagen for dem som har anledning til det, ellers er det fire kveldsmøter
i året, og vi prøver å variere innholdet på våre møter og fester. Vi har besøkt for-
skjellige utstillinger og hatt flere kinobesøk på formiddagene. På kveldsmøtene
har vi hatt ulikt program, mange temaer har vært oppe, alle like hyggelige og
interessante.
Skulle det være interesse for nærmere informasjon, ta kontakt med Oslo-
foreningens kontor som vil henvise til en i styret. Vi har alltid plass til nye
medlemmer.
Maler- og Byggtapetsermestrenes Dameforening i Oslo.
Oslo, mai 2008
Dameforeningens tur til Provence i 2008.
74 Tradisjonsbok
74. 20. Aldershjemmene
Alders Hvile, etablert 1. mai 1878
Alders Hvile er en alderdomsinstitusjon for byens håndverkere og deres etterlatte.
Det er en selveiende stiftelse hvor medlemmer av styret og representantskapet
kommer fra laug og foreninger i håndverksfagene i Oslo. Det er lange tradisjoner
bak Alders Hvile.
På 1870-tallet
Etter mønster fra Danmark møttes fire av Christianias mest kjente håndverks-
mestere til et møte den 22. januar 1875 hvor det ble besluttet å arbeide for å få til
et alderdomshjem for håndverkere og deres etterlatte i Christiania. Det ble satt i
gang arbeide med å reise kapital og en stiftelse ble dannet. Arbeidet med dette
skjedde raskt. Kommunen tilbød 9. mai 1876 en tomt i Schandorfsgate 2 som
gave og det hele var i gang. Det ble satt ned en midlertidig bestyrelse og bygge-
arbeidet startet med bygging av 49 leiligheter på et og to rom. Da den første
generalforsamling i stiftelsen ble holdt 1. mai 1878 var alle leilighetene innflyttet.
Rundt århundreskiftet
I tiden fram til århundreskiftet fikk stiftelsen mange gaver og økonomien var
god. I 1884 var alle leilighetene gratis for beboerne, noe som hadde vært en
målsetting. Det ble også etablert et understøttelsesfond og flere legater. Gården
ble godt holdt med stadige oppussinger. I år 1900 ble det lagt inn gass til koking,
i 1912 ble det innlagt elektrisk strøm til belysning og i 1924 også til elektriske
komfyrer. I 1929 til 1931 ble det lagt inn vann og vannklosetter i leilighetene.
På 1930-tallet
Behovet for flere leiligheter økte, og i 1934 fikk stiftelsen tilbud om en festet
tomt i Armeuer Hansens gate 14. Dette ble en realitet, og festetiden ble garantert
i 120 år. 27. oktober ble det nye Alders Hvile innviet i Armeuer Hansens gate
med 31 leiligheter, mens det gamle i Schandorfsgate 2 fortsatt var i drift.
På 1950-tallet
Det ble behov for utvidelse av bygningen i Armeuer Hansens gate, mens det
gamle hjemmet i Schandorfsgate hadde behov for en kostbar og omfattende
oppussing. Resultatet ble at det ble bygget et tilbygg med 48 mindre leiligheter
mens det gamle bygget i Schandorfsgate ble solgt. Dette medførte derfor ingen
økning i antallet leiligheter som fortsatt var rundt 80, men alle fikk en bedre
standard.
Fra 50-tallet til nytt årtusen
De siste år er det gjort omfattende arbeider ved Alders Hvile noe som fremdeles
pågår. De små leilighetene slås sammen til større enheter og alle får eget bad i
pakt med tidens krav. Håndverksmestere og etterlatte kan søke om å bo her. Inter-
esserte kan henvende seg til Oslo Håndverks- og Industriforening.
Tradisjonsbok 75
76. OHIFS Dameforenings boliger for
eldre
Det ble i januar 1928 sendt ut et opprop fra Oslo Håndverks- og Industriforenings
styre til alle OHIFs damer. I Oslo hadde man ”Dameforeninger” i de fleste fag.
Nå mente man at tiden var inne for en felles ”Dameforening”, med formål å
arbeide til fremme av sosiale og filantropiske oppgaver knyttet til OHIF. Spesielt
var det ønskelig at ”Dameforeningen” skulle skaffe midler til Håndverkerenes
Understøttelsesfond.
Det møtte frem ca 80 damer til det første møtet 18.april 1928. Fru Helene David-
Andersen ble valgt til formann. Allerede fra starten av var ”Malermesterdamene”
representert i styret ved fru Bergan. OHIFs Dameforening var nå et faktum.
På Foreningens første generalforsamling, i 1929,var medlemstallet økt til 143.
Foreningens første basar ble holdt i mars 1929 og den innbrakte kr. 13 500,
som ble overrak til Håndverkernes Understøttelsesfond.
Håndverkernes Alderdomshjem
Ideen om et alderdomshjem ble første gang drøftet i 1930. Man endret nå For-
eningens lover, slik at det heretter bare skulle arbeides for å skaffe penger til
Alderdomshjemmet. Krigen forsinket planene, men arbeidet med å skaffe midler
fortsatte.
Bl.a. avholdt ”Dameforeningen” basar i Håndverkeren hver jul. Basaren ble kalt
Julekrybben. Arrangementet ble en felles oppgave for de forskjellige damefor-
eningene. Medlemmene i Malermestrenes Dameforening tok også sin tørn ved
Julekrybben. Disse basarene innbrakte hvert år store inntekter.
Allerede før krigen hadde Oslo kommune skjenket en gratis tomt til Alderdoms-
hjemmet, i Pastor Fangens vei 16, på Tåsen. På generalforsamlingen i 1950 ble
det kunngjort at fra nå av skulle det arbeides aktivt for å realisere Alderdoms-
hjemmet. Grunnstenen ble nedlagt i mai 1956.
Første byggetrinn, blokk A, sto ferdig til innflytting i 1957. Annet byggetrinn,
blokk B, var innflyttningsklart i 1964. Fortrinnsberettiget til leilighetene var
medlemmer av OHIF eller deres enker, samt medlemmer av OHIFs Damefor-
ening.
Rehabilitering
I 1996 var det nødvendig med en større ombygging. Rehabiliteringen startet i
blokk B hvor leilighetene ble slått sammen til 12 enheter. Senere er også
sammenslåing av flere leiligheter i blokk A gjennomført. Det er i dag ca 36
Tradisjonsbok 77
77. leiligheter til sammen. Arbeidene med sammenslåing fortsetter ennå. De
rehabiliterte leilighetene fremstår som moderne og brukervennlige enheter.
Utearealene er opprustet og ”Alderdomshjemmet” i sin helhet er i dag et meget
flott anlegg. Peisestuen i Pastor Fangens vei 16 blir flittig brukt til sosiale formål
av stedets beboere. ”Malerdamene” avholder hvert år sitt maimøte her, et
hyggelig lokale hvor de trives meget godt.
Driften i dag
Håndverksmestere som har vært medlemmer av OHIF og deres etterlatte kan
søke om å bo her. Det er ikke innskudd ved innflytting, det betales kun leie som
også inkluderer strøm. Aldersgrensen for innflytting er 60 år.
Administrasjonen og den økonomiske delen av driften i Pastor Fangens vei 16 er
i dag ved styret i Håndverkernes Støttefond. Ved interesse for leilighetene kan
man for nærmere informasjon henvende seg til Oslo Håndverks - og Industrifor-
ening.
Aspiranter til Malermestrenes Alderdomshjem, 1917.
78 Tradisjonsbok
78. 21. Komiteene
Det er viktig at styret v/ administrasjonen sørger for at komiteene konstituerer
seg. Det er en gammel tradisjon at styret innkaller komiteene innen tre uker
etter generalforsamlingen for konstituering.
Komiteens formann skriver komiteens beretning til generalforsamlingen.
Dette er et viktig punkt for å ivareta Foreningens historie.
22. Komiteenes statutter, kriterier
og vedtekter
Vedtekter for Malermestrenes Alderdoms- og understøttelsesfond, Oslo
Vedtekter for Valgkomiteen
Vedtekter for Skjønnskomiteen
Vedtekter for Fag- og Foredragskomiteen
Statutter for Tradisjonskomiteen
Statutter for Æresmedlemskomiteen og for utnevnelse av æresmedlemmer.
Statutter for Karikaturkomiteen
Statutter for ”Ordenen Den Gyldne Sparkel”
Vedtekter for Sandpapirkomiteen
Kriterier for Styrets Diplom
Tradisjonsbok 79
79. VEDTEKTER FOR STIFTELSEN MALERMESTRENES ALDERDOMS-
OG UNDERSTØTTELSESFOND, OSLO
Tidligere Malermestrenes Understøttelsesfond stiftet i november 1930 av Maler-
og Byggtapetsermestrenes Dameforening, daværende Damegruppen, og Maler-
mestrenes Alderdomsfond, tidligere Malermestrenes Alderdomshjemsfond
stiftet 19.01.1905 av daværende Malermestrenes Forening, Kristiania.
§1
Stiftelsen Malermestrenes Alderdoms- og understøttelsesfond, Oslo, er et sær-
skilt rettssubjekt, hvis formål er å gi økonomisk støtte til trengende og eldre
maler- og byggtapetsermestre og deres etterlatte.
§2
Stiftelsen forvaltes av et styre som hvert år velges på Maler- og Byggtapetser-
mestrenes årlige generalforsamling. Styret består av leder, nestleder, tre
styremedlemmer og to varamedlemmer. Leder velges for 1 år ad gangen.
Leder av Maler- og Byggtapetsermestrenes Dameforening og formann i Maler- og
Byggtapetsermestrenes Forening, Oslo har faste plasser i styret som
styremedlemmer. De to øvrige styremedlemmer velges for 2 år slik at et av disse
styremedlemmer uttrer hvert år, første gang ved loddtrekning. Varamedlemmer
velges for et år ad gangen. Styret velger i sin midte nestleder. Gjenvalg kan finne
sted.
§3
Fondets grunnkapital skal være kr. 250.000.00. Fondets midler skal anbringes på
6 måneders oppsigelse i Sparebank eller på annen betryggende måte som for
umyndiges midler bestemt. Kapitalen skal i sin helhet overdras en bank eller
annen godkjent norsk finansinstitusjon til formuesforvaltning. Fondets rente-
avkastning kan benyttes til den årlige utdeling av midler etter at fondets
kostnader til annonsering, regnskapsføring, revisjon, årsavgift og andre pålagte
kostnader er trukket fra. Dog skal minst 15% av renteavkastningen ikke deles ut
men tillegges annen bundet egenkapital. Kapitalen (grunnkapital og annen
bundet egenkapital) skal ikke angripes. Kontingenter og tilfeldige gaver kan be-
nyttes ved årets utdeling. Dersom styret finner at det beløp som er disponibelt til
utdeling ikke skal deles ut eller deles ut i sin helhet, kan dette settes til side for
utdeling senere år (annen fri egenkapital).
§4
Utdeling foregår i passende porsjoner en gang årlig på Maler- og Byggtapetser-
mestrenes Forening, Oslos årlige stiftelsesdag 9. mai. Søknad om tildeling fra
fondets midler må leveres til fondets styre hvert år innen utgangen av mars
måned etter at forutgående kunngjøring om dette har funnet sted. Kun
medlemmer av Maler- og Byggtapetsermestrenes Forening, Oslo og deres
etterlatte kan komme i betraktning ved utdeling av fondets midler. Ved be-
80 Tradisjonsbok
80. dømmelsen av søknader til fondet skal styret ta hensyn til søkerens økonomiske
stilling. Styret kan be om bevitnelse på dette. Søkernes navn offentliggjøres ikke.
Ved behandling av søknader skal mer enn halvdelen av styrets medlemmer være
til stede.
§5
Forslag til endring av stiftelsens vedtekter skal behandles av stiftelsens styre
etter forutgående behandling og godkjenning på Maler- og Byggtapetsermest-
renes Forening, Oslos årlige generalforsamling.
Vedtatt på generalforsamlingen 28.mars 2008.
Vedtekter for Valgkomiteen
Følgende er på valg
1. Styret
Formann velges hvert år for ett år om gangen. Valget skal være skriftlig.
2 styremedlemmer velges annen hvert år for to år.
2 varamenn velges for ett år.
2. Foreningens komiteer og komiteenes formenn
3. Kritiske revisorer
2 kritiske revisorer velges (gjenvelges) hvert år. Det er en fordel at det kun
velges et nytt medlem om gangen.
4. Valgkomiteen
Hvert år velges (gjenvelges) et medlem for 3 år.
Valgkomiteens arbeidsform
Det medlem som har 1 år igjen av sin funksjonstid, blir valgkomiteens formann.
Komiteen varsles i god tid om når generalforsamlingen skal avholdes, senest en
måned i forveien. Komiteen skal levere sin innstilling i god tid før generalforsam-
lingspapirene sendes ut, senest 14 dager før generalforsamlingen avholdes.
Det er viktig at valgkomiteen foreslår medlemmer i Styre og komiteer som er fo-
respurt om å delta i disse tillitsverv.
Minst 1 av medlemmene i komiteen må være tilstede på generalforsamlingen og
lede valget.
Sist endret på ordinær generalforsamling 19. mars 2004.
Tradisjonsbok 81
81. Vedtekter for Skjønnskomiteen
1. Skjønnskomiteen ble dannet på Malermestrenes generalforsamling i
september 1946 og dens arbeid omfatter bedømmelse av utført maler- og/eller
byggtapetserarbeide hvor dette blir påklaget.
2. Skjønn skal bestilles skriftlig og begge parter varsles skriftlig om skjønnets
avholdelse.
3. Ved bedømmelsen skal minst to skjønnsmenn møte og gi sin bedømmelse i
samråd etter at oppdragsgiver har påvist sine klager. Motparten skal tilrådes
å møte og hans uttalelser høres. Der må ikke tas kollegiale hensyn, men gis
skriftlig et korrekt, men kortfattet resymé over arbeidet.
4. Ved bestilling av skjønn skal fremlegges så meget som mulig skriftlige
dokumenter, så som anbud, beskrivelse, nota, brevveksling etc. og disse
legges til grunn for bedømmelsen. Der skal tas hensyn til om arbeidet er ut-
ført på gammelt eller nytt underlag når det gjelder det ferdige resultats ut-
seende i knaster, urenhet, profiler og lignende.
5. Skjønnsmennene skal helst ikke uttale seg om prisens riktighet hvis disse
ikke er av grov feilaktighet. Dog har skjønnsmennene anledning til å forsøke
mekling mellom partene når det gjelder oppgjør av nota. Ved prisvurdering
skal komiteen ha tilsendt spesifikasjon og masser.
6. For skjønn betaler oppdragsgiver kr. ………… pr. time + omkostninger til bil-
utgifter, telefoner, postinkassasjon og lignende. Skjønnsmennene mottar for
sitt arbeide kr. ………. Pr. time + for skjønn utenfor Oslos gamle bygrense:
bilgodtgjørelse. Tiden regnes også for den tid som benyttes til reise.
7. Skjønnskomiteen velger blant sine medlemmer representanter til Garantiord-
ningens lokale skjønnskomité. Valget skal godkjennes av styret. Sist endret
27. mai 1994.
Sist endret 27. mai 1994.
82 Tradisjonsbok
82. Vedtekter for Fag- og foredragskomiteen
Fag- og foredragkomiteens oppgave er å arrangere foredrag innen alle områder i
samfunnslivet som måtte ha interesse for Foreningens medlemmer. Spesielt
nevnes malerfagets historiske, håndverksmessige, samfunnsmessige og øko-
nomiske interesse.
Statutter for Tradisjonskomiteen
Komiteen ble opprettet på ordinær generalforsamling 8. mars 2002. Komiteen
skal velges blant medlemmer som kjenner Foreningens tradisjoner og historie,
men også med medlemmer som ivaretar hensynet til forandringer i tiden.
Komiteens formann velges på generalforsamlingen.
Komiteen skal søke å ivareta Foreningens tradisjoner og rutiner for ettertiden
uavhengig av fremtidige administrasjoner og styrers sammensetning.
Som verktøy til dette skal det lages en Tradisjonsbok hvor dette beskrives for
hver tradisjon. Tradisjonsboka skal være et levende verk som kan endres i pakt
med tiden og tradisjonene.
I Tradisjonsboka skal det også føres en fortegnelse over Foreningens formenn,
æresmedlemmer og hvem som har fått Den Gyldne Sparkel.
Tradisjonsboka skal også inneholde fortegnelse over Foreningens kildemateriale
som Foreningens protokoller, komitéprotokoller, Sandpapir og komiteenes
vedtekter. Dette for å ivareta Foreningens historie.
Vedtatt på ordinær generalforsamling 19. mars 2004.
Tradisjonsbok 83
83. Statutter for Æresmedlemskomiteen og for utnevnelse
av æresmedlemmer
Komiteen ble opprettet på ordinær generalforsamling 9. mars 2001. Den skal
bestå av Foreningens formann og to av Foreningens æresmedlemmer.
Komiteen fremmer forslag om nye æresmedlemmer til Foreningens styre. Styret
har den besluttende myndighet til å utnevne æresmedlemmer foreslått av ko-
miteen.
Innstilles kan kun medlemmer som har stått i Foreningen som aktive i en rekke
år og gjort seg særlig fortjent til denne forenings høyeste utmerkelse.
Bekjentgjørelsen om at nye æresmedlemmer er utnevnt skal skje i styrets års-
beretning uten at navn nevnes. Hvem som er utnevnt bekjentgjøres på ordinær
generalforsamling.
Det synlige bevis på æresmedlemskap er utdeling av Æresmedlemsmedalje og
Diplom.
Æresmedlemmer betaler ikke kontingent til MBFO.
Vedtatt på ordinær generalforsamling 19. mars 2004.
Statutter for Karikaturkomiteen
Komiteen ble opprettet på ordinære generalforsamling 13. mars 1998.
Komiteen skal bestå av 4 av Foreningens medlemmer. Minst et av medlemmene
skal være medlem av Tradisjonskomiteen. Komiteens formann velges på
generalforsamlingen.
Komiteen har som oppgave å sikre nedtegninger om de av Foreningens
medlemmer som er avslørt i Karikaturgalleriet så langt som det er mulig å samle
dokumentasjon om dette.
Komiteen skal sørge for at alle Foreningens karikaturer er fotografert og at disse
fotografier er trygt sikret som ved elektronisk sikring.
Komiteen skal utforme en Karikaturbok hvor Foreningens karikaturer er
avbildet og hvor det er nedtegnet vita om den som er karikert. Komiteen skal
påse at alle karikaturer er påført navn og årstall for avsløringen.
Vedtatt på ordinær generalforsamling 19. mars 2004.
84 Tradisjonsbok
84. STATUTTER FOR ORDENEN ”DEN GYLDNE SPARKEL”
Kap. 1
Ordenen ”Den Gyldne Sparkel” er i aaret 1917 indstiftet av Malermestrenes For-
ening, Kristiania, hvis Bestyrelses formand til enhver tid er ordenens Stormester.
Kap. 2
Ordenen er innstiftet til belønning for medlemmer, der har gjort sig sørlig for-
tjent av Foreningen. Den kan ogsaa – undtagelsesvis tildeles ikke-medlemmer,
som har gjort sig fortjent av Foreningen eller faget.
Kap. 3
Ordenens embedsmænd vælges av Foreningen, og disse danner Ordenscollegiet,
som skal være en selvstændig institution inden Foreningen.
Kap. 4
Ordenens embedsmænd vælges på 3 aar ad gangen av generalforsamlingen.
Hvert aar uttræder et medlem, de første 2 aar efter lodtrækning. Collegiet be-
sætter selv sine stillinger.
Kap. 5
Ordenens embedsmænd er:
1. Kantzleren, der er Collegiets formand. Han har at fremme Collegiets
bestemmelser, tildele ridderslaget samt overrække Orden og diplom.
2. Skatmesteren, der fungerer som Collegiets kasserer, sekretær og arkivar.
3. Ceremonimesteren, der har at sørge for det seremonielle ved
ordensutdelingen.
Collegiet vælger selv 2 supleanter, som efter Kantzlerens nærmere be-
stemmelser kan delta i ceremonien ved ordensutdelingen.
Kap. 6
Ordenens embedsmænd vælges fortrinsvis blant bærere av ordenen, - dog skal
Collegiets embedsmænd, saalænge de fungerer, bære ordenen ved alle
ceremonier, kantzleren dessuten kjæde.
Kap. 7
Ordenen har kun en grad, nemlig: Riddere, der bærer sin orden i et grønt baand
på venstre side av brystet.
Kap. 8
Forslag til kandidatur skal fremkomme skriftlig gjennom bestyrelsen, hvadenten
det sker paa dennes eget initiativ eller fra enkelt medlem. Dog har ordens-
collegiet uindskrænket innstillende myndighed, men indstillingen maa
stadfæstes av bestyrelsen. Ved utdeling til ikke-medlemmer maa indstillingen
Tradisjonsbok 85
