Presentasjon fra frokostmøte i Transport 2.0 - Nettverk for grønn mobilitet. 25. september 2017.

1. Knutepunktutvilling
Hva er det for noe?
Nettverk for grønn mobilitet
Drammen
Peter Butenschøn
20. september 2017

2. Noen utfordringer
med knutepunktene
en kjølig høstmorgen….

3. 1.
Norge urbaniseres

5. Andel av befolkningen i eller utenfor byer / tettsteder
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
1835
1855
1875
1900
1920
1946
1960
1980
2001
2009
Prosent
Befolkningen i tettsteder
Befolkningen utenfor
tettsteder
Kilde SSB, 2010

9. 2.
Økonomisk dynamikk i
bymessige strøk

13. 3.
Konkurransen mellom steder
og regioner er tøff

17. 4.
Påvirkning kommer utenfra –
Sosialt og kulturelt ønske
om det bymessige

18. Alle nordmenn har
vært på tur i Syden

19. Arbeidets by

20. Fritidens by

21. Lillestrøm

22. Er også vi blitt et byfolk?
til og med
folk i Drammen?

23. 5.
’Det grønne skiftet’ –
Prioritering av det bærekraftige
miljøvennlige tettstedet

25. Regjeringen sier at
den ønsker:
Tettere utbygging i gang- og
sykkelavstand til
kollektivknutepunkter

26. Dette handler om forventninger -
om tilbud og tjenester –
og om kvalitet
i tettstedene

27. Dette handler om forventninger –
om en fornuftig klimapolitikk
og om bymessig kvalitet
Men det handler også om
å være konsekvente i en
politisk hverdag…

28. Høgskolen i Vestfold, Bakkenteigen

29. Shopping
er noe annet
enn handel
(og erstattes
ikke av
e-handel)
Sykehuset i Østfold

30. …og i Alta

31. Lillehammer

32. Byene var knapt nok med
under byggingen av
det moderne Norge…

34. Doré: Fleet Street, London 1872

35. Grünerløkka

36. Le Corbusier
Visjon for Paris 1929

37. Oslo, Grünerløkka

40. Transportanalysen for Oslo, 1965

41. Drømmen om Soria Moria

42. Drømmen om Torshovdalen

43. Noen bymessige forutsetninger
for at knutepunkt-politikken
skal kunne fungere:

44. 1
Forventninger om kvalitet
er dramatisk endret
i det moderne Norge

45. Hva er kvalitet?

46. Nittedal

47. Boligsaken 1955

48. Boligsaken
50 år senere

51. En kopp kaffe kr. 0,15

52. En kopp kaffe kr. 20.-

53. En kopp kaffe kr. 40

54. En kopp kaffe
kr.100.-

55. 2
Handel er viktig for bruken av sentrum

58. Vinstra

60. Ringebu

62. 3
Trafikk kan ødelegge
knutepunktets brukbarhet

63. Seljord

64. Oppdal

65. Rudshøgda

66. Lillehammer før ’94

67. Lillehammer ’94

68. Lillehammer

71. 4
Byens og landsbyens omgivelser
er viktige for folk

72. Stavanger

73. Trondheim

74. Lillehammer
Bylivet foregår fra 0 – 3 meter over bakken

75. Grimstad

76. Oslo, Barcode i Bjørvika

77. Alle foto er tatt på fem hundre meters hold

80. Bjørvika, Dronning Eufemias gate

81. Vinkelplassen, Majorstua

86. Hva kan dette bety
for en nasjonal knutepunkt-strategi?

87. Hva kan dette bety
for en nasjonal knutepunkt-strategi?
Et knutepunkt er noe
mye mer enn et
transportknutepunkt
Et knutepunkt er en bymessig
funksjonell samlokalisering

88. Hamar 1874

89. Hamar, JBV trasé vest

90. Hamar, Entasis, trasé øst

92. knutepunktutvikling er
eller bør være
politisk styrt!
Det betyr kanskje at
det må gjøres noen strategiske
(upopulære) prioriteringer
utenfor sektorkontorene

93. Hva er viktig for et
bymessig knutepunkt?
Det er snakk om noen
avgjørende kvaliteter –
* Tett bygningsstruktur
* Små avstander
* Rik funksjonsmiks
* Sosial tetthet
* Inviterende offentlige rom

94. Derfor, fire konklusjoner:

95. 1
Nordmenn er blitt
et byfolk –
og vil bo i gode byer
og landsbyer

96. 2
Vi har behov for
knutepunktets mangfold
og kvaliteter

97. 3
Det må bygges for begge
hjernehalvdeler

98. 4
Stedsutvikling er ikke det
samme som eiendomsutvikling

99. 4
Byutvikling er ikke det
samme som eiendomsutvikling
Og knutepunkt er noe
mer enn et transportknutepunkt
Husk hva som er høna
og hva som er egget!

101. Takk!
Peter Butenschøn

107. Hva består det bymessige av?

108. Hva består det bymessige av?
Er norske byer delaktig i en
europeisk bytradisjon?

109. Tja

111. Siena

112. 3
Handel er viktig for bruken av sentrum
Siena

113. Siena

114. Paris 1861

115. Madrid

116. Kristiansund

117. Lærdalsøyri

118. Farsund

119. Lillehammer

121. Ålesund

122. Ålesund 1904

123. Ålesund

124. Fredrikstad, Gamlebyen

125. Oslo, Karl Johans gate

126. Drammen

127. Isak Sellanraa

128. ” Byer er mer produktive.
Sterke regionbyer er både den beste
distriktspolitikken og det beste for
god vekst i produktiviteten”
Professor Jørn Rattsø,
Kommisjon for Produktivitet
10.2.2015

131. Ålesund
Byutvikling knyttet til bybane

134. Men -
byene var knapt nok med
under byggingen av
det moderne Norge

136. Ringebu