Kommunene som samfunns- og boligaktør v/Grete Kvinnesland, Stavanger kommune
•Als PPTX, PDF herunterladen•
0 gefällt mir•1,159 views
Presentasjon fra Drammenskonferansen 2017
Empfohlen
Empfohlen
Weitere ähnliche Inhalte
Was ist angesagt?
Was ist angesagt? (20)
Andere mochten auch
Andere mochten auch (18)
Ähnlich wie Kommunene som samfunns- og boligaktør v/Grete Kvinnesland, Stavanger kommune
Ähnlich wie Kommunene som samfunns- og boligaktør v/Grete Kvinnesland, Stavanger kommune (6)
Mehr von insam
Mehr von insam (20)
Kommunene som samfunns- og boligaktør v/Grete Kvinnesland, Stavanger kommune
- 1. DRAMMENKONFERANSEN 2017 INNOVATIVE BOLIGKONSEPTER FOR ALLE
- 2. ØKT BOLIGKVALITET – RIMELIGE BOLIGER - HVORDAN KAN KOMMUNEN BIDRA? 1. Boligsituasjonen i Stavanger 2017 2. Kommunale virkemidler 3. Stavanger utvikling KF 4. Eksempler
- 3. 1 BOLIGSITUASJONEN I STAVANGER 2017
- 4. UTVIKLINGSTREKK AV BETYDNING FOR BOLIGBYGGINGEN • Deregulering av boligmarkedet 1980 • Høye boligpriser • Oppheving av statlige boligpolitiske virkemidler (gunstige lån- og støtteordninger) • EØS-avtalen 1994 • Endring i konsesjonsloven 2004 KOMMUNENS VIRKEMIDLER OG HANDLINGSROM I BOLIGPOLITIKKEN ER REDUSERT, SAMTIDIG SOM MÅLENE OG FORVENTNINGENE TIL KOMMUNEN ER SKJERPET.
- 5. BOLIGUTBYGGINGEN ER MARKEDSSTYRT BOLIGBYGGINGEN I STAVANGER 1965-2016
- 8. KOMMUNALE VIRKEMIDLER Felles boligstrategi for storbyområdet Planer (kommuneplan, områdeplaner, behandling av reguleringsplaner) En handlekraftig organisasjon Tilrettelegger av ekstern infrastruktur (planlegging, prosjektering, bygging) Utbyggingsavtaler og evt. andre avtaler (kjøpsavtaler med mer) Offentlig – privat samarbeid - FOR TILRETTELEGGING FOR BOLIGBYGGING
- 9. FELLES BOLIGSTRATEGI 1. Boliger for alle i gode bomiljø a. Tilstrekkelig boligproduksjon b. God arealutnyttelse c. Bærekraftige løsninger 2. Trygg etablering i eid og leid bolig 3. Boforhold som fremmer velferd og deltakelse a. Balansert befolkningssammensetning b. Kvalitet KOMMUNENE ØNSKER Å OPPNÅ FØLGENDE GJENNOM SIN SAMLEDE BOLIGPOLITIKK:
- 10. KOMMUNALE VIRKEMIDLER Felles boligstrategi for storbyområdet Planer (kommuneplan, områdeplaner, behandling av reguleringsplaner) En handlekraftig organisasjon (opprettelse at bolig- og utviklings- KF-er) Tilrettelegger av ekstern infrastruktur (planlegging, prosjektering, bygging) Utbyggingsavtaler og evt. andre avtaler (kjøpsavtaler med mer) Offentlig – privat samarbeid - FOR TILRETTELEGGING FOR BOLIGBYGGING
- 11. KOMMUNALE VIRKEMIDLER • Systematisk og strategisk tomtekjøp • Salg av tomter internt og eksternt • Tilrettelegging for studentboliger eller andre målgrupper • Egen boligproduksjon (selvbygger-/etablererboliger, bofellesskap, omsorgsboliger) SOM GRUNNEIER:
- 12. KOMMUNALE VIRKEMIDLER • Systematisk og strategisk tomtekjøp • Salg av tomter internt og eksternt • Tilrettelegging for kommunal boligproduksjon, studentboliger eller andre målgrupper Stavanger boligbygg kf • Egen boligproduksjon (selvbygger-/etablererboliger, bofellesskap, omsorgsboliger) STAVANGER UTVIKLING KF
- 13. 3 STAVANGER UTVIKLING KF
- 14. EN HANDLEKRAFTIG ORGANISASJON? 1. Hovedformålet med selskapet er at Stavanger kommune skal bidra aktivt til å få en jevn og tilstrekkelig produksjon av boliger til boligsøkere i Stavanger. I denne sammenheng så er det viktig at det bygges boliger i alle kategorier. 2. Kommunens hovedfokus skal være på erverv og tilrettelegging av tomter og bidra i områdeutvikling, og bidra til en variert boligstruktur.( Det vises i denne sammenheng til erfaringer fra Helsinki, Finland der det legges til rette for boliger til sosiale formål, studentboliger, familieboliger og så videre i prosjekter som i sum gir varierte og gode bomiljø. )……» ET KOMMUNALT BOLIGUTVIKLINGSSELSKAP
- 16. STAVANGER UTVIKLING SKAL VÆRE ET STRATEGISK OG EFFEKTIVT VERKTØY FOR Å REALISERE KOMMUNENS BOLIG- OG UTBYGGINGSPOLITIKK
- 17. Formål Formål Stavanger Utvikling skal være et strategisk og effektivt verktøy for å realisere kommunens bolig- og utbyggingspolitikk Arealer for offentlige behov Skaffe til veie egnede tomter for offentlige bygg og anlegg Område- og eiendomsutvikling Eie, utvikle og realisere kommunens utviklingseiendommer Infrastruktur Bidra og legge til rette for infrastrukturutbygging i prioriterte områder – uavhengig av eierinteresser Drive etter forretningsmessige prinsipper og samtidig utvise et samfunnsansvar ved utøvelse av virksomheten
- 19. 4 EKSEMPLER PÅ BOLIGPROSJEKTER
- 20. HVA KOMMUNEN MÅ, KAN, IKKE KAN ? • Hva kan kommunens oppgaver være i boligprosjekter som skal supplere det ordinære boligmarkedet? (ulik grad av styring, ulike mål for det enkelte prosjekt) • Hvordan kan kommune, private utbyggere, boligbyggelag og ideelle organisasjoner bidra sammen? • Hvordan få til rimelige boliger og samtidig ivareta kvalitet? • Bør kommunen bygge boliger for f.eks. gruppen friske 50+?
- 21. «HØNSERITOMTEN» - BOLIGER EGNET FOR SENIORER, HUNDVÅG BYDEL • Kommunen selger tomt til høystbydende med krav om seniorboliger i kommunal områdereguleringsplan Boenheter: 71 Fellesarealer: aldersgruppen 50+, felles kjøkken oppholdsrom/salonger, toaletter, gjesterom, og aktivitetsrom for trim eller mindre verksteder. Fellesarealet nær areal for utendørs aktiviteter. De største leilighetene gikk først, 70-80 m2 vanskeligere å selge
- 22. «ØSTRE HAGEBY», STORHAUG – HØYKVALITETS, MILJØVENNLIG FAMILIEBOLIGER I OMRÅDE MED LEVEKÅRSUTFORDRINGER • Kommunen solgte tomt i fri priskonkurranse, men etter parallelloppdrag som grunnlag for detaljert reguleringsplan, kvalitetsprogram for miljøvennlige familieboliger med høy arkitektonisk kvalitet. Kjøpskontrakt med krav om bruk av samme arkitekt t.o.m. detaljprosjektering • Fremtidens Byer prosjekt • Utbygger: Ineo og Base Property • Arkitekt: Eder Biesel
- 23. STUDENTBOLIGER I BJERGSTED • Kommunen bidrar med gratis festetomt + samarbeid og krav om hensyntaken til Bjergsted kulturpark inn i arkitektkonkurranse ved utbygger (Studentskipnaden) • Handlingsplan for studentboliger med oversikt over aktuelle kommunale tomter
- 24. ETABLERERBOLIGER • Stavanger boligbygg KF • Formålet er at nyetablerere eller andre med behov skal få tilgang til egen bolig til en gunstig pris og uten krav til egenkapital. • Stavanger planlegger, prosjekterer, bygger • Boligene etableres som borettslag • Selges etter avhendingsloven • 5-års forkjøpsrett • 10% søkere med boligtilskudd • Unntak for krav om å ha eid bolig tidligere. • ger og selger
- 25. SENIORBOLIGER PÅ VÅLANDSTUNTOMTEN, VÅLAND • Konkurransen pågår nå • Prosjektkonkurranse med utbygger og arkitekt, prekvalifisert 3 team som konkurrerer om å få kjøpe tomten og utvikle et innovativt seniorboligprosjekt på tomta. • 3,6 dekar, min. 30 boliger • Krav: UU, gode møteplasser og fellesarealer ute og inne • Kriterier: trebruk, variasjon i boligtyper/str./pris, velferdsteknologi
Hinweis der Redaktion
- Konsekvenst – hva betyt dette for ditt tema? Deregulering av boligmarkedet 1980 (mindre offentlig styring) Høye boligpriser Oppheving av statlige boligpolitiske virkemidler (gunstige lån- og støtteordninger) EØS-avtalen 1994 (ulovlig offentlig støttet) Endring i konsesjonsloven 2004 (økt konkurranse om arealoppkjøp)
- 2014: Høy befolkningsvekst, boligmangel, høye boligpriser 2017: Befolkningsreduksjon, boligoverskudd og synkende boligpriser Marked
- I boligmarkedet er forholdet mellom etterspørsel og tilbud som «fot i hanske» Tilbud: 67 % eneboliger/rekkehus, 25 % blokk, 9 % omsorgsbolig/studentbolig – utviklingstrekk: Stadig økende eldre befolkning med «eldrebølgen i 2022», 22,1 % innvandrere (flyktninge-problematikk), flere enslige, nye familiestrukturer – vi bygger stadig for kjernefamilien Felles norsk – og speisielt stavangerske Boligpolitisk kontekst Liberalisert boligmarked visjonsløse boligprodusenter der det som solgte i går blir toneangivende for hva som skal bygges i morgen 40% ENEBOLIGER ? Rekkehus, ? Blokk Byspredning – bilbasert feltutbygging Endret markedssituasjon: -2013: HØY BEFOLKNINGSVEKST, BOLIGMANGEL OG LANDETS HØYESTE BOLIGPRISER 2017: Befolkningsreduksjon, boligoverskudd, prisfall på boliger
- Tilrettelegge for boliger som dekker beboernes og samfunnets behov
- Den felles boligstrategien definerer noen mål som vi har tatt med oss i Stavanger utvikling nå det gjelder tilrettelegging for boligutbygging
- Anbefalt felles boligstrategi ble ferdigstilt februar 2014 og behandlet i de formannskapene i de fire storbykommunene – våren 2014. Dette dokumentet ble saken anbefalt innarbeidet i kommuneplanene i den enkelte kommune innenfor storbyområdet (Sandnes, Sola, Randaberg og Stavanger). Strategien uttrykker noen hovedmål og spørsmålet er hvordan skal kommunen kunne oppnå disse? Hvilke virkemidler har kommunen til å nå disse målene?
- De som eier har makt
- De som eier har makt!
- De som eier har makt!
- Stavanger utvikling KF skal være et strategisk og effektivt verktøy for å realisere kommunens bolig- og utbyggingspolitikk Et helhetlig grep for realisering av boligpolitikken Større gjennomføringsevne og effektivitet Fristilt økonomi - tydelige rammer og mandat Større fokus på forretningsmessig drift Letter samarbeide med private Et dedikert styre
- Formannskapets flertallsvedtak 13.11.2014: «Rådmannen bes arbeide videre med organisering av et kommunalt boligutviklingsselskap med utgangspunkt i følgende føringer: Denne saken arbeides det nå for fullt med. Rådmannen tar sikte på å fremme en sak til politiske behandling i april. Vedtaket uttrykker et politiske ønske om mer boligpolitisk handlekraft. - bidra til at det bygges boliger i alle kategorier. En lang prosess – BS juni 2013 – juli 2016 Et helhetlig grep for realisering av boligpolitikken Større gjennomføringsevne og effektivitet Fristilt økonomi - tydelige rammer og mandat Kommersiell drift Letter samarbeide med private Et dedikert styre
- Ca 200 eiendommer, tilsvarer en åpningsbalanse på 343 mnok Investering 2017 162 mnok Årlig investering 2018-2020 170 mnok Låneramme BS 2017 – 2020 500 mnok Nok boliger – gjennom strategiske oppkjøp og våre utbyggingsområder
- på ulik grad av kommunal styring i boligprosjekter ulike mål for boligene (målgrupper, kvaliteter mv)
- Hvordan nå kommunens boligpolitiske mål om: nok boliger, fortetting langs hovedkollektivakser, bærekraftige løsninger (miljø, sosialt økonomisk), balansert befolkningssammensetning (levekår), kvalitet Hva kan kommunens oppgaver være i boligprosjekter som skal supplere det ordinære boligmarkedet? (ulik grad av styring, ulike mål for det enkelte prosjekt) Hvordan kan kommune, private utbyggere, boligbyggelag og ideelle organisasjoner bidra sammen? Hvordan få til rimelige boliger og samtidig ivareta kvalitet? Bør kommunen bygge boliger for f.eks. gruppen friske 50+? Hvordan få til rimelige boliger? Kommunen kan ikke subsidiere tomter til private boligprosjekter (ulovlig offentlig støtte) Etablererboliger, leie- til eie konsepter, startbo-konsepter Skal kommunen bygge boliger for friske 50+? Når vi samtidig har mange MÅ-prosjekter og kø for kommunale omsorgsboliger/bofelleskap (rus, psyk, utviklingshemmede, syke eldre) ? Er det riktig å legge til rette for konsentrasjoner av boliger kun for eldre? Hva kan kommunens oppgaver være i disse prosjektene? Hva kan private utbyggere, boligbyggelag og ideelle organisasjoner bidra med?
- Hinna Pluss Hinna Pluss ligger i Jåttåvågen utenfor Stavanger og er et boligprosjekt innenfor Selvaags Pluss-konsept. Dette er boliger som tilbyr noe ekstra med eget fellesområde med betjent lobby. Fellesområdene består foruten lobbyen av selskapslokale, takterrasse med egen anretning, trimrom, hobbyrom, en gjesteleilighet og vaskeplass for bil i p-kjeller. Alle leilighetene er bygget etter husbankens livsløpsstandard.
- HVA VAR STYRINGEN? HVA VILLE VI OPPNÅ?
- Jåtten Øst B7 - 73 selvbyggeboliger Ny trehusby I forstaden like ved Jåttåvågen, Stavanger Arkitekt: April Architects AS, Oslo Utbygger: Municipality of Stavanger Hovedentreprenø: Byggmester Tunge Dette er rekkehus – to typer, den ene typen (20 boliger) har livsløpsstandard. Boligene er en selvbyggerboliger, der kjellerne bygges på dugnad. Prosjektet består av to utbyggingsfelt hvorav det er kun den ene delen som er bygget. Det andre feltet er kjøpt av Stavanger boligbyggelag som ikke ser seg I stadn til å realisere denne delen pga kostnadene. Vilkår Søker og/eller medsøker; skal ikke ha eid fast eiendom skal ikke tidligere ha fått tildelt selvbyggertomt i Stavanger kommunes selvbyggerordning eller etablererordning. må ha minimum 5 års botid i Stavanger kommune, og/eller ha arbeidet/studert i Stavanger kommune i minimum 5 år. skal ikke ha inntekt eller egenkapital som overstiger de til enhver tids fastsatte grenser. Ferdigstilles i april 2017 Søknader om tildeling i januar 2017 Estimerte priser fra 2 690 000 til 4 490 000 Full finansiering gjennom startlån og Husbanken BRA fra 74m2 til 136,8m2
- Innhold, eks. et romprogram (funksjons- og kvalitetsbeskrivelse av boligen) Er det riktig å legge til rette for konsentrasjoner av boliger kun for eldre? Av hvem og hvordan skal kvalitet kunne følges opp gjennom hele plan- prosjekterings- byggeprosessen og i driftsfasen? Skal boligen kunne brukes til andre formål enn seniorbolig, mao. gis en fleksibel utforming? Skal prosjektet utvikles som et selveierprosjekt, borettslag eller leieprosjekt? Skal eventuelle fellesfunksjoner driftes gjennom en driftsorganisasjon eller bare ved kjøp av vaktmestertjenester? Skal private utbygger konkurrere både på kvalitet og pris? Skal man sikre at boligene brukes iht. formålet et visst antall år og hvilke sanksjoner skal man ha dersom så ikke skjer Hvilke rettigheter eventuelt plikter skal kommunen ha i prosjektet når dette er utviklet og tatt i bruk? Skal kommunen for eksempel sikre seg en forkjøpsrett og i så fall til hvilke vilkår?