Frode Hvattum, strategidirektør Ruter. Presentasjon fra konferansen "På vei mot Transport 2.0?"

1. Hvordan realisere et ambisiøst mål om fossilfri
kollektivtrafikk i 2020
Frode Hvattum
Strategisjef, Ruter

2. 2 av side 114
på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele
Ruters trafikkområde i 2013309

3. 3 av side 114
millioner flere påstigninger i
2013 enn i 2012
3 % vekst i trafikken10

4. Fra 285 mill reiser i 2011 …til ~550 mill reiser i 2030
Dobling av reiser innen 2030

5. Ruters miljømål:
• Å ta trafikkveksten kollektivt er
viktigst
• Kun kjøre på fornybar energi
• Redusere energiforbruket
• Minimere lokale utslipp til luft
• Minimere støy og vibrasjoner
• Ha miljøbevisste kunder med
på laget
• Være i front
• Samsvar mellom liv og lære

6. 6 av side 114
Av hensyn til regionens miljø og
funksjonsdyktighet skal veksten i motorisert
trafikken tas kollektivt
1

7. 7 av side 114
Alle Ruters transportmidler skal
være fossilfri innen 2020
2

8. 8 av side 114
2007- 2012:
Mer kollektivtrafikk
med mindre utslipp

9. Drivstoff som andel av bussflåten 2014
58%
3%
28%
2%
5% 4%0%
diesel
dieselhybrid
biodiesel
etanol
naturgass
biogass
hydrogen

10. 10 av side 114
Buss og båt er
utfordringen

11. Lave
globale
utslipp
Høye lokale utslipp
Lave
lokale utslipp
Høye
globale
utslipp
El - batteri
El - brenselcelle
Biogass
Bioetanol
Bio-
diesel
Diesel
Euro 6
reduserer
lokale utslipp fra
eksos
(Fra 2014)
Naturgass
Bensin
Drivstoff og teknologi, 2013 2020

12. Drivstoff og teknologi, 2013 2020
Miljøkostnad
NOx, partikler,
klimapåvirkning
Betalbare kostnader
Kapital, vedlikehold og drift
Økonomisk mest fordelaktig
Beste miljøvalget
Beste løsning for økonomi og miljø
90 000kr/år
0kr/år
8kr/km 45 kr/km
Bearbeidet på bakgrunn av TØI 2011
og McKinsey 2011
Diesel
Bio-
diesel
Bio-
etanol
Biogass
El -
batteri
El -
brenselcelle
Bensin
Natur-
gass

13. Drivstoff: Paradigmeskifte

14. Status Fossilfri2020
Eksisterende
kontrakter
Nye kontrakter
Innsikt og analyser Dialog med
marked

15. Eksempler på «dialog med markedet»
 1. Bussteknololgi og drift: Ut i fra regionens kollektivmarked og Ruters transportbehov: Hvilke
batterielektriske busser i markedet i dag og i nærmeste fremtid kan utføre arbeidet? Er det
realistisk å ha et betydelig innslag av batterielektriske busser i regionen 2020? Hvilke ruteområder
eller typer linjer passer best? Hvilke tilpassinger antas det at må gjøres i planlegging og
driftsopplegg for å kunne sette inn batterielektriske busser?
 2. Infrastruktur: Hva vil være utfordringene ved høyt antall elbusser ved ett eller flere
bussanlegg? Er noen av dagens bussanlegg bedre egnet til elbusser enn andre? Hva er de
største usikkerhetene knyttet til ladeinfrastruktur og relaterte tjenester? Hva er de mest relevante
forretningsmodellene for lading av elbusser? Ettersom standarder for ladeinfrastruktur ikke er på
plass, hvordan sikrer vi fleksibilitet og langsiktig bruk av infrastrukturinvesteringene?
 3. Kostnader: Hvordan antas kostnadsdifferansen være på kort og på mellomlang sikt, mellom
batterielektrisk bussdrift og mer konvensjonelle løsninger? Hva antas være de viktigste
kostnadsdriverne?
 4. Strategi for innfasing av elbusser: Hva er den optimale tilnærmingen til 2020-målet, ut i fra
kostnad, kvalitet og ytelse?
− a. Når bør innfasingen av batterielektriske busser skje? Nå eller nærmere 2020?
− b. Hvordan velger vi riktig teknologi? Bør Ruter spesifisere teknologivalg, eller bør leverandørene i markedet gjøre dette?
− c. Trenger vi storskala testing? Eller heller noen små tester for så raskere å gå over til ordinære, kommersielle kontrakter?
− d. Bør testing skje på tilpassede, enkle linjer, eller heller på mer krevende linjer for å stresse teknologien mer?
 5. Anskaffelse, kontrakt, forretningsmodell: Hvilke endringer må Ruter gjøre for å tilrettelegge
for et betydelig innslag av batterielektriske busser i 2020, sammenlignet med dagens modell for
innkjøp, eierskap, drift osv? Bør Ruter legge teknologiske føringer i anbudene for å få inn elbusser
eller kan dette overlates til markedet? Hva er de mest relevante forretningsmodellene og
ansvarsfordeling for batterielektriske busser og tilhørende infrastruktur i denne regionen? Hva
slags risikovillighet finnes hos leverandører og operatører og hva slags insentiver er viktig for å få
markedet til å ta deler av risikoen.