paralellsesjon torsdag

1. Å
utvikle
nye
praksiser
i
skolen:
et
langsiktig
prosjekt
Inger
Langseth
Program
for
lærerutdanning,
NTNU

2. Hvorfor
trenger
vi
nye
praksiser?
“Fremtiden er allerede her,
den
er
bare
ikke likt fordelt”.
William
Gibson,
Institute
of
the
future
“Kreativitet er å tenke nyeting,
innovasjon er å gjøre nyeting”.
Nordic
Innovation
house
”Hvis
du
trenger
kursing
er
du
utdatert”.
Carl
Metha,
EdCast
UBER
…X
Skolen
skal
utdanne
for
et
globalt
samfunn
i
endring.

3. Har
du
endret
praksis?
Speed
thinking
”En
praksisendring”
2x1
to
historier
1
minutt
2x1
fire
historier
2
minutt

4. Hva
er
endring
(læring)?
Læring
skjer
både
i
og
utenfor
skolen.
Læring
er
noe
som
er
gjort
(tanker
og
handlinger)
i
en
sosial
og
materiell
kontekst
(Biesta,
2010)
Læring
tar
utgangspunkt
i
det
man
mener
er
god
eller
ønskelig
læring,
eller
det
som
har
en
hensikt
(verdivalg
–bli
rektor,
snakke
fransk,
bli
profesjonell
fotballspiler osv.)
1. ”Læring”
skjer
ved
erfaring og
modning:
våre
handlinger
blir
en
vane
som
gir
”mening”
for
oss.
Vi
kan
gjøre
noe
slik
eller
slik
(prosess
-­‐aktivitet)
2. Læring
skjer
ved
å
reflektere over
våre
aktiviteter
og
handlinger i
en
sosial
prosess.
Det
fører
til
nye
forståelser,
nytt
språk
og
nye
idéer,
som
vi
kan
bruke
til
å
tenke,
reflektere
og
handle
med
(produkt-­‐læring).
Læring
er
både
en
aktivitet og
et
produkt
knyttet
til
et
ønsket
mål
(verdibasert).
Læring
er
varig
og
skyldes
ikke
modning.

5. Hva
er
en
praksis
(læringskulturer)?
En
læringskultur er
den
sosiale
praksisen
du
lærer
i (Biesta,
2010)
• Den
lever
konkret
i
det
hver
enkelt
gjør
(elev
og
lærer):
handlinger,
aktiviteter
og
tanker, og
i
de
fysiste omgivelsene:
teknologi,
møbler
osv.
• Den
krever
koordinering av
handlinger
og
aktiviteter:
interaksjon
og
kommunikasjon
(deling
av
verdier
og
forståelser);
potensielt
spenning
og
konflik.
• Læringskulturer
formes
og
reproduseres
av
menneskelig
aktivitet,
som
ofte
er
kollektiv.
Ikke
alle
har
kraft
til
å
endre
den
sosiale
praksisen
de
lærer
i
(læringskulturen).
Lærere
sosialiseres
raskt
inn
i
skolens
læringskulturer
og
de
faller
lett
tilbake
til
”gammel”
praksis
(Sandvik
og
Buland,
2014)

6. Praksisendring
i
skolen
(forming)
Utdanningskulturer
er
læringskulturer
som
er
omrammet
av
en
spesiell
hensikt
(lov-­‐ og
regelverk)
som
verdsetter
endring
(basert
på
årstrinn).
Skolen
har
tre
funksjoner
eller
hensikter
(Biesta,
2011):
üKvalifisering:
Elevene
lærer
noe (kunnskaper
og
ferdigheter
-­‐politiske
verdivalg)
üSosialisering:
Elevene
lærer
av
noen (vestlige
tradisjoner
-­‐lærer
og
medelever:
who am
I)
üSubjektifisering:
Elevene
lærer
noe
for
en
grunn
(hensikt)
og
arbeidet
måles
opp
mot
et
sett
mål.
(innskrenker
eller
utvider
mulighetene
til
hver
enkelt-­‐how am
I)
(normativt
LK06)
Spørsmålet
er
da
hvilke
endringer
ønsker
vi
i
skolen
dersom
disse
tre
dimensjonene
skal
ivaretas
og
utdanningen
skal
være
i
en
meningsfull
balanse?
Hva
er
hensikten
med
de
aktivitetene
vi
setter
i
gang
og
hvordan
blir
elevene
selvregulert?

7. Elevene
må
også
forstå
hensikten
(verdien)
For
mange
elever
er
skoledagen
en
hel
rekke
oppgaver
uten
mål
og
mening
(Dylan
Wiliam)

9. Fra
Ord
til
Handling
(2008-­‐2010)
Lokalt
arbeid
med
læreplaner
üMål:
å
forbedre
elevenes
motivasjon
og
resultat
i
engelsk
Refleksjon
etter
modellering,
ny
språkbruk
og
handling
üKognitiv
mesterlære
(Collins,
Brown
&Holum)
üSkriving
som
grunnleggende
ferdighet
tok
2
år
ü Skriverammer
üSynliggjøring
av
produkt
(verdi/mål)
ü Konferansebidrag
– for
fylkeskommunen
ü Bok
-­‐ kapitler

10. Nasjonal
satsing
på
vurdering
for
læring
(2011-­‐2013)
üMål:
Undersøke
hvordan
vurdering
blir
forstått
og
implementert
i
skolen
for
å
videreutvikle
en
vurderingskultur
som
har
læring
som
mål.
(FIVIS,
2011-­‐2014;
LK06)
üStore,
forskjeller
mellom
skolene
og
i
skolene
üIntensjoner
– forståelser
– implementering
üValiditet
og
reliabilitet,
üValiditetskjeden
gir
dybdelæring

11. Validitetskjeden
– selvregulert
planlegging
Læringsmål
Hva skal vi lære?
-knyttet til kompetansemål og hovedområder, elevenes interesser og samfunnet
Vurderingskriterier
Hva må vi lære for å nå læringsmålet?
- innhold, språk og struktur (språkfag)
Hvordan kan arbeidet organiseres?
- individuelt arbeid, gruppearbeid eller lærers undervisning
Hvem kan veilede i hva i arbeidet underveis?
-egenvurdering, medelevvurdering og tilbakemelding fra lærer
Vurderingsform
Hvordan kan vi vise at vi har nådd målet og når?
- skriftlig, muntlig, lesing, lytting, multimodal, praktisk arbeid
- vurderingskriterier for innhold, språk og struktur (språkfag)
Tilbakemeldinger
Hvordan kan vi lære av tilbakemeldingene vi får?
- individuell vurdering på større arbeid (elever)
- tilpasset opplæring ved fastsettelse av mye læringsmål (lærer)
©Inger
Langseth,
2016
Kvalifisering
Sosialisering
Subjektifisering

12. NTNU
Toppundervising
(
2014-­‐2016)
Smart
læring
Mål:
Innovasjon
-­‐endre
digitale
praksiser
blant
lærerutdannere,
lærere,
studenter
og
elever
(samarbeid
og
deling
i
skolen
og
på
nett)
20%
70%
10%
regelen
Darwin’s ”blindspot”;
Survival of thefittest eller
samarbeid
og
deling,
mindful attention
Sosiale
medier
er
en
viktig
forutsetning
for
å
skape
gode
og
fleksible
læringsarenaer;
ü FB,
Twitter,
YouTube,
blogg,
Google
Drive,
sosiale
bokmerker,
kuratortjenester
üSe
larbeids-­‐ og
æringsprosesser på
en
ny
måte:
MOOCs,
Blended learning,
læringsanalyse
Arne
Krokan
møter
Gunnar
Bovim

13. Det
friksjonsfrie
samfunn
(Arne
Krokan
2015)
Avsenderstyrt
informasjon
”Når
digitale
medier
har
overtatt
(for
kopimaskinen),
og
det
ikke
bare
enkelt
å
lage
kopier
av
innholdet,
men
tilsvarende
enkelt
å
sende
det
ut
kan
dette
føre
til
en
strøm
av
span
i
svært
mange
e-­‐postsystemer”.
”Det
som
er
enkelt
for
avsenderen,
skaper
problemer
for
mottaker
dersom
aktiviteten
i
organisasjonen
skaleres
opp”.
Motakerstyrt informasjon
• ”Dette
innebærer
at
informasjonen
gjøres
tilgjengelig
gjennom
ulike
plattformer
på
en
måte
som
gjør
at
andre
kan
hente
den
dersom
de
har
behov
for
det”.
…mulig
både
å
kommentere
og
diskutere
innholdet.

14. Noen
smarte
digitale
tjenester
VIDEO
Flipping av
undervisningen
(
elevene
ser
frontalundervisningen
før
timen)
LOR – Videosekvenser
i
fag
(kan
ses
flere
ganger,
eks.
grammatikkforklaringer)
Videotilbakemeldinger på
skriftlige
arbeid
Skype overføring
av
undervisning
m/veiledning
FERDIGHETSTRENING
Duolongo – Duolingo for
schools i
språkfagene
(skoleklasse
med
Learning
Analytics)
SAMPRODUKSJON
Presentasjonsverktøy,
evalueringer,
idémyldring
(Google
Drive,
padlet,
samskrive.NDLA)

15. Innovative
arbeidsformer
Digitale
tjenester
• Teknologien
er
ikke
(verdi)nøytral
• Brukeren
utvikler
egne
bruksmønstre
• Som
danner
kulturer
(Orlikowski)
Det
er
teknologien
som
driver
frem
nye
undervisnings-­‐og
læringsformer,
ikke
forskningen.
Power
tools extendedthe power of the body.
Computer
tools extend the power of the mind.
(JohnS.
Brown)

16. Pestalozzi,
CoE(
2011-­‐2012)
Metodisk
tilnærming
til
interkulturell kompetanse
Mål:
Education for
the prevention of discrimination (metode,
innhold
og
mål)
üSe
innhold
i
fag
som
verdivalg
(læreboka?)
üUtfordre
holdninger
i
aktiviteter
üSamarbeid
som
metode
üLæring
i
en
tverrfaglig
sammenheng
üBegrepskjeder
üSamarbeid/deling
Sosial
kategorisering
– stereotyper
– diskriminering
– fordommer
Ondskap
er
en
tilstand,
ikke
en
egenskap
(
Knausgård,
2015)

17. Oppsummering
i
ti
punkt
hvordan
spesielle
praksiser
innvirker
på
læringsmulighetene
1. Få
med
mange
-­‐ 70%
2. Utvid
læringsrommet
(f2f)
med
sosiale
medier
og
plattformer
for
deling
3. Planlegg
et
”tema”
over
2
år
– diskuter
forståelse
og
målet
4. Introduser
ny
kunnskap
tidlig
5. Modeller
ny
praksis
(digitale
tjenester,
metoder)
6. Introduser
forskningsbasert
begrepsbruk
på
fagfeltet
7. Prøv
ut
– i
klasserommet,
i
kollegiet
8. Skaff
”bevis”
for
arbeidet
9. Analyser
– utfordre
holdninger
og
verdier
10. Presenter
resultat
i
nye
fora
Gjentas
til
det
blir
en
vane
Prøving
og
feiling

18. Hva
med
policymakere?
“The
problem
of
education
does
not
concern
me
quite
as
much
as
the
solutions
to
the
problem
of
education
are
starting
to
concern
me”
G.
Siemens
Teaching
to
the
test
vs
Connectivism:
A
Learning
Theory
for
the
Digital
Age
http://www.itdl.org/journal/jan_05/article01.htm

19. Verdier
i
utdanningen– livet
i
sentrum
Gi
disse
spørsmålene
til
vår
elever
(fra
egosentrisme
til
sosialt
ansvar)
The
democratic question
• If
wevalue diversity and
plurality,
how do
we live
toghether?
The
ecological question
• How
do
we live
on a
planet
that puts limits
on whatwe wantto
do?
The
care question
• How
do
we carefor
eachother and
specially for
those who are not
able to
carefor
themselves?
Disse
spørsmålene
er
like
viktige
som
literacy.
(Biesta,
2014)

20. Referanser
Biesta,
Gert.
(2010).
From
Learning
Cultures to
Educational Cultures:
Values
and
Judgement in
Educational
Research
and
Educational Improvement.
Speinger Science
+
Business
Media
B.V.
2011.
Published online
16
November
2011.
Haugsbakken,
Halvdan,
&
Langseth,
Inger
Dagrun.
(2014).
YouTubing:
Challenging Traditional Literacies and
Encouraging Self-­‐Organisation and
Connecting in
a
Connectivist Approach to
Learning
in
the K-­‐12
System.
Digital
Culture and
Education,
6(2),
132-­‐151.
Krokan,
Arne.
(2012).
Smart
læring.
Hvordan
IKT
og
sosiale
medier
endrer
læring.
Fagbokforlaget.
Riksaasen,
Rita,
&
Langseth,
Inger.
(2014).
Endringer
av
praksis
i
klasserommet.
En
artikkelsamling
om
utviklingsarbeid,
samarbeid,
erfaringer
og
forskning:
Akademika
forlag.
Sandvik,
Lise
Vikan,
Fjørtoft,
Henning,
Engvik,
Gunnar,
Langseth,
Inger
Dagrun,
&
Buland,
Trond
Hallgeir.
(2014).
Prinsipper
for
utvikling
av
vurderingskulturer
Vurdering
i
skolen.
Utvikling
av
kompetanse
og
fellesskap.
Sluttrapport
fra
prosjektet
Forskning
på
individuell
vurdering
i
skolen
(FIVIS) (pp.
154):
NTNU.
Disseretation.
Propositions
belonging
to
the
doctoral
dissertation.
A
Design
Framework
for
Personal
Learning
Environments.
By
Ebrahim Rahimi.
25
August
2015

21. @ingerdagrun
#skolelederkonferansen2015