Laget av elevene på Interiør VG3 ved Hamar Katedralskole i november 2009

1. 50

2. 51

3. Jugendstilen
Jugendstilen er en stilepoke Fellestrekk for Jugend og Når kom jugendstilen?
som var fra ca. 1890 til 1910. Art Nouveau er at utsiden på Jugendstilen hadde sitt utbrudd på
Jugendstilen streker seg mot sak- en bygning skulle være et sant verdensutstillingen i Paris i 1900.
lighet, enkelhet og narturlighet, uttrykk for interiøret og omvendt. Men innen andreverdenskrig, ble
og ikke minst tar den avstand fra Materialet skulle framstå med sin stilen umoderne!
historismen og til det nye som naturlige karakter og dekormo-
skulle komme, nemmelig funk- tivene stå i forhold til materialets Hvordan ble Jugendstilen til? Op-
sjonalismen. spesielle muligheter. phavet til Jugend kommer fra en
banding av keltisk kunst, gotik-
Hovedsakelig så dreide denne tid- Jugend brukte motiver fra naturen ken, rokokko og japansk kunst.
sepoken seg om to stilretninger. som blomster, stilker, slanger og
Jugendstilen som betyr ”ungdom” insekter. De myke og bølgende
og Art Nouveau som betyr ”ny formene i stilen er asymmetrisk
stil”. og frie, uten en eneste rett linje.
De to retningene er stort sett Et av de typiske trekkene for
den samme, men Art Nouveau stilen er også det uttrykksfulle
er navnet på den belgisk-franske todimensjonale linjespeile. Ju-
retningen, og er preget av lette gendstilen blir ofte kalt bendelo-
buktende former og dekormotiver rmstilen eller liljestilen.
fra planteverdenen. Jugendstil
er navn på den skotsk-østerrisk-
tyske retningen. Den var preget
av tunge former og geometrisk
dekor.
52

4. Interiør
Spisestue som er utstilt på jugendstilsenteret. Spisestue i tydelig jugendstil.
Arbeidsrom med et tydelig preg av jugendstil. Stue i Jugendstil
53

5. Norsk jugend stil
Den norske byggefor- Vinduer og glasskunst
men i jugendstil Form og størrelse på
Det mest kjente i bygge- vinduene i jugendstil
formen innen den norske varierte veldig. Opprut-
jugendstilen er vel man- ede eller riflede flater satt
sardtaket til trehusene. opp mot glatte flater var
Mansardtaket er bruk- et vanlig dekormotiv for
ket, slik at takflatene på den geometriske typen av
samme side av huset har jugendstilen. I det norske
to ulike vinkler. Bratt bygningsmiljøet ble det
nederst, slakt øverst! Slik ofte brukt små vinduer
oppnådde man at omrisset med glassmaleri. Slike
av huset fikk formen som vinduer har rektangulær
en parabel (kurve/kjegle- form og står høyt på veg-
snitt). Mansardtaket ble gene. Glasskunst var en
svært populært, og kon- utrolig populær kunstgren
struksjonen er kjent dra i jugendtiden. Tiffanylam-
sveitserhusene. pen er den aller mest
kjente kunstgjenstanden
Ark i jugend/art nouveau,
En ark er et utbygg som og den er laget av Louis
stikker ut fra andre etasje/ Comfort Tiffany.
taket, disse har som oftest
et gotisk preg over seg.
54

6. Som i historismens/dragestilens stilperiode
fortsetter man å benytte skifer som vanlig
takmateriale. Man prøver å gi takflatene en
jevn flat form. Det blir importert nye flate
teglsteinstyper fra Holland. Slik takstein er
glassert. Vanlig farger er rødt, grønt og svart.
Kjent jungendbygg i Norge
Ålesund er den største jugend byen i Norge,
etter brannen i 1904 ble hele byen totalskadd
og måtte dermed bygges opp igjen, det ble da
valgt å bygge opp igjen i jugendstilen! På bil-
det kan man se det kjente Jugenstilsenteret.
Det ble åpnet av dronning Sonja i 2003, og
får 100 % statlig finansiering.
55

7. Stol Prosjekt
Hvor stolen kommer fra?
-Stolen kommer ifra Jugendstilen
Når den ble laget (år).
-Ca. 1890-1910
Designer?
-Ukjent
Spesielle ting som sier noe om tids/stilperioden.
-Pga. de svungne armene, blomserrosetten og enkelheten stolen har, så trekker det oss til
jugendstilen.
Spesielle dekorasjoner, utskjæringer og lignende.
-Øverst på ryggen kan vi finne en rosettdekor
Hvilket treslag?
-Eik
56

8. 57

9. Kilder
http://www.museumsnett.no/karmsundfolkemuseum/banr/tf_bst_jugend_1.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Jugendstilsenteret.jpg
http://no.wikipedia.org/wiki/Art_nouvea
http://www.amberbelinda.com/images/radison1.gif
http://lh5.ggpht.com/Mom25dogs/R-OvUd28zTI/AAAAAAAAGW8/XchRayMtupg/s400/
Art+Nouveau+furniture.jpg
http://www.geocities.com/artonima/jugend.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:JS_Spisestue.jpg
58

10. ART DECO
59 Art Deco

11. Innholdsliste
Art deco stol s3
Tegninger s4
Innledning s5
Generele kjennetegn s 6-7
Arkitektur s 8-9
Interiør s 10-11
Malekunst s 12-13
Plakat Design s 14-15
Mote s 16-17
Smykker s 18-19
Kilder s 20
Av Lena kristiansen og Kristin Grønstad
Art Deco 60

12. Art Deco Stol
Denne stolen er antatt å være fra 1920- og 1930-tallet, men hvem som
har designet den eller hvor den er fra er uvisst. Vi har koblet den til
stilperioden Art Deco på grunn av stolens geometriske former, sym-
metriske oppbygning og putens røde og grønne farger. Disse er trekk
som alle er typiske for Art Deco.
Stolen er dekorert med treutskjæring på ryggen hvor vi kan se både
halvsirkler og en form som ligner et kamskjell. Hva slags treslag det
er kan vi ikke si helt tydelig da det er lakkert/oljet.
61 Art Deco

13. Tegninger
Til høyre er det en arbeidstegning i målestokk 1:2 av Art Deco
stolen. Her ser vi frontbilde, snitt og plan.
Under har vi perspektivskisser av stolen, tegnet på frihånd.
Av Lena Kristiansen Av Kristin Grønstad
Art Deco 62

14. Innledning
Stilen Art Deco ble først presentert ved Verdensutstillingen i Paris i 1925. Den industrielle revolusjonen var også i full ut-
Utstillingen het da ”Expposition Internationale des Arts Décoratifs et Industri- vikling, flere og flere produkter ble lagd med
els Modernes” og det var her Art Deco fikk sitt navn fra. Selve stilen begynte maskinkraft fremfor menneskekraft. Dette kunne
å utvikle seg litt før, ca 1920. Stilperioden strekker seg helt til 1940. Stilen var være for eksempel brødristere, radioer, lamper, siga-
sterkest i Europa på 20-tallet, så spredte det seg videre til USA på 30-tallet. rettskrin og kaffetraktere.
Art Deco hadde sin hovedepoke i mellomkrigstiden, og spesielt Tyskland var
preget etter første verdenskrig der mange liv gikk tapt og eiendommer ble
ødelagt. I tillegg hendte en finanskrise i 1929. Folk ønsket å bygge opp igjen
hjemmene sine, men økonomien var dårlig for de fleste i etterkrigstiden. Blant
annet i Frankrike derimot, ble overklassemiljøet tatt opp igjen og ført videre,
fordi kunstnerne ikke likte det voksende idealet om enkelhet og rimelighet.
Med dette jobbet kunstnerne for det meste bare for de rikeste menneskene og
Art Deco ble en veldig luksuspreget stil. Men etter hvert ble det ikke bare en
stil for rikmannsfolk, den kom også ut til hele menneskeligheten i plakatkunst,
mote, reklame, jukebokser og bildesign.
En Art Deco-brødrister.
63 Art Deco

15. Generelle kjennetegn
Både møbler, klær, skulptur, arkitektur, plakater, industriell design, tekstiler, hånd-
verk, smykker og grafisk design ble påvirket av Art Deco.
Art Deco er videreført Art Nouveau/Jugend, som vi kan se i fokuset på dekorasjon
og eksklusive interiør, møbler, smykker, glasskunst og mote. Inspirasjon fra na-
turen er også en videreføring fra denne stilen. Det som skiller seg fra Art Nouveau/
Jugend er renheten til Art Deco, samt bruken av abstraksjon og stilisering.
Andre kjennetegn på Art Deco er avrundede hjørner, geometrisk orden og
geometriske former. Dekor og motiv er representativt for Art Deco og kan være
former fra naturen, eksotiske motiv og motiv fra jungelen, egyptiske mønstre og
gjerne i sort farge. Stilen fikk mange ideer fra antikke, geometriske stiler fra land
som Egypt, Assyria og Persia. Motiver med kubistisk ornamentikk, stiliserte blom-
sterklynger og unge jomfruer er bevis på dette. To av de mest typiske motivene fra
Art Deco er strålende, oppstigende sol og elegante pantere.
Art Deco 64

16. Materialbruken var ofte industriell på grunn av alt som ble maskinlagd,
med materialer som aluminium og rustfritt stål. Dette kunne være kunst-
stoff (som celluloid og bakelitt) som kopierte for eksempel elfenbein og
ibenholt. Ellers var det riktig å bruke eksotiske, dyre og spesielle materi-
aler. Dyreskinn fra blant annet hai, slange og sebra, forskjellige typer tre og
eggeskall var populære materialer i Art Deco. Fargene som ble brukt var
ofte intense.
Art Deco er en stil som er vanskelig å definere, fordi den er påvirket av
modern art-bevegelser som pågikk på samme tid: kubisme, futurisme og
konstruktivisme. Inspirasjon fikk den også fra ekspresjonisme.
65 Art Deco

17. Arkitektur
Innen arkitektur ble Art Deco mye brukt som stil for bl.a. teatre, restauranter,
hoteller, stormagasiner, kontorbygg, privathus og leiegårder. I tillegg krevde
den industrielle revolusjonen fabrikker, varehus, stasjonsbygg og varehus. Dette
fikk arkitektene til å tenke i en annen bane enn før, da man brukte arkitekturen i
hovedsak ved kirker og andre religiøse bygg.
De nye byggene hadde mange av de typiske trekkene for Art Deco-stilen, som
geometri, ornament, rette linjer og enkelhet. Materialene var masseproduserte,
og blant annet aluminium ble brukt til ornamentene.
Art Deco 66

18. Det er lite Art Deco i Norge, men stormagasinet Steen og Strøm i Oslo har preg av
stilen. Ellers har USA de fleste Art Deco-bygningene. Skyskrapere, Empire state build-
ing (1932) og Chrysler-bygningen (1930) er gode eksempler. Chrysler-bygningen ble
lagd for bilprodusenten Chrysler i 1930 og er designet av arkitekt William Van Alen.
Den har et tårn i rustfritt stål som er inspirert av Chrysler-bilenes hjulkapsler fra 1920-
tallet. Denne bygningen er ment å være den fremste Art Deco-skyskraperen i verden.
67 Art Deco

19. Interiør
Interiøret og møblene fra art deco var inspirert av stilarter som var til å dekorere møblene. Hele eller deler av møbelets overflate kunne
på 1700 tallet og tidlig 1800 tallet, som Louis-seize-style, og Em- bli dekket/ kledd i disse materialene. Ellers ble de brukt til å lage
pire. Designerne i denne perioden ville bli kvitt kurvene som var mønstre, som stilige blomster eller geometriske motiv.
veldig mye brukt i Art Nouveau, og de ønsket å ha en funksjonell
og beherske stil, men de la mer vekt på det dekorative. Interiøret var
enkelt i utsmykning og farger, og hadde veldig rene linjer.
Art Deco er en veldig overdådig stil og det gjaldt spesielt innen
interiør, hvor eksotiske materialer var moteriktig i denne perioden.
Treverk som macassar ebony, amboyna og rosewood var my brukt
og andre eksotiske materialer som perlemor, haiskinn, slangeskinn,
gull og sølv blad, knust og lakker eggeskall og elfenben ble brukt
Art Deco 68

20. Rene farger som svart, korm, hvit, og krem var farger som ble mye
brukt. På vegger var det vanlig å brukt lyse farger, mens på puter
og tekstiler var klare farger som grønn og rød sentralt
Dristige abstrakte og geometriske mønstre ble brukt på møbler,
tekstiler og tapeter.
Senere ble smaken for dyre og eksotiske materialer avtatt og
masseproduksjon av møbler ble populært innen Art Deko. Da kom
materialer som krom og glasspaneler inn i interiøret.
MAURICE DUFRENE
Art Deco tapet, med typisk art deco mønster
En kjent møbeldesigner fra Art Deco er Maurice Dufrene. Han
ble født i Paris i 1876 og han begynte tidlig å interessere seg i
møbeldesign. Han studerte ved Ecole des Arts Decoratifs, og job-
bet på La Maison Moderne og jobbet der med diverse møbelseri-
er. Han designet møbler med ryddig og logisk design og tilpasset
seg art deco stilen på 1930-tallet.
Møbler designet av Maurice Dufrene
69 Art Deco

21. Malekunst
Verdensutstillingen i Paris i 1925 fremstilte ingen malerier og det fantes egen-
tlig ingen spesifikk Art Deco-malestil. Det vi allikevel kan si om maleriene
fra denne perioden, er at de gjenspeiler/beskriver Art Deco på grunn av blant
annet geometrien, stiliseringen og fargebruken. Blant disse maleriene domin-
erte den abstrakte maleformen selv om det også ble lagd malerier som skulle
representere noe. Samtidig kunne maleriene ha mektige mønstre eller rette
linjer. I maleriene fra Art Deco kan vi hvordan de er tydelig preget av modern
art-bevegelser.
I disse to maleriene av Tara Hutton er det en klar bruk av stilisering
Art Deco 70

22. Av kjente kunstnere fra denne perioden kan vi nevne Tamara de
Lempicka, som lagde for det meste portretter av blant annet forfat-
tere, artister og adelsfolk. Malestilen hennes var glamorøs, sexy
og eksotisk, som også speilet livsstilen hennes. Nettopp dette sier
også dette selvportrettet til høyre.
Andre kjente kunstnernavn var Piet Mondrian, Tara Hutton, Jean
Dupas og Louis Icart. Som Tamara de Lempicka var kunstnere fra
denne tida ofte like glamorøse som deres egne verk.
71 Art Deco

23. Plakat Design
Under Art Deco perioden vokste reklame og
plakat industrien betydelig, og art deco plakaten
var det første gode eksemplet på en sofistikert
forståelse av fordeler og særegenhet i annonse
verdenen.
Art Deco erstattet Art Nouveau flytende og
blomstrete plakat motiver, med geometriske og-
strømlinjeformer. Plakatene ga uttrykk av fart
og kraft, og moderne teknologi var populære
motiver.
Forenkling og abstraksjon var betydelig innen
Art Deco plakat design. Plakatene var veldig
fargerik, energisk, frodige og dramatiske.
Vanlige temaer var fart og reise, hvor biler, raske
tog, elegante rutebåter var motiver. Et annet
motiv var selv beherskede og energiske kvinner.
Disse kvinnene var rollemodeller, som en hver
kvinne ville forbedre seg selv for å etterligne..
De inspirerte også folk til å bruke pengene sine,
for å holde følge med dem.
Plakat design fra Art Deco var inspirert av eldre
stilarter som kubismen, futurismen og konstruk-
tivismen, og de fant også inspirasjon fra gamle
geometriske designelementer fra eksotiske kul-
turer som Egypt, Assyria og Persia.
Art Deco 72

24. PAUL COLIN
Paul Colin var Frankrikes største plakat kunstner, og en av de
største innen art deco. Han ble født 27 juni i 1892, og han jobbet
lenge i et teater og laget plakater, sett og kostymer.
Han starte med Art Deco stil, men senere begynte han å få en veldig
personlig stil, som ikke kunne kategoriseres. Plakatene hans hadde
en syntetisk nøyaktighet av portrettene og plakatene hadde også en
stemningsfull kraft.
Han ble en mester i visuell kommunikasjon, og hans arbeid er fort-
satt i dag aktuelt.
73 Art Deco

25. Mote
Kles moten i Art Deco perioden foran- Tilbehøret var små vesker, som også
dret seg fra sesong til sesong, slik kunne være dekorert med geometriske
den også gjør nå. Hovedtrekkene med eller blomstrete mønstre. «Cloche» hat-
klærne var at de hadde en lang og flat ten kom under art deco perioden og ble
form, med korte skjørt som gikk både veldig populær, og eksotiske turbaner
over og under kneet. Designet var var også vanlig å se.
geometrisk og kantete, og hadde en
gutteaktig figur, hvor hoftene og rumpa Håret skulle klippes kort i en bob frisyre
ble skjult. Kurver ble avskaffet og rette og sminken skulle være tung.
linjer var det som preget klærne.
Plaggene var dekorert med dristige møn-
stre, ofte blomstrete eller mønstre med
geometriske former. Fargene på klærne
var sterke og stoffet var sløret, og perler
og fjær ble brukt til dekor.
“Cloche“ hatter
Art Deco 74

26. PAUL POIRET
Paul Poiret var en stor Art Deco klesdesigner Poiret etablerte i 1903 sitt egent motehus,
og han bidrog med veldig mye til 1900-tal- som også senere ble utvidet til å omfatte
lets mote, noe som kan sammenlignes med også møbler, innredning og parfyme.
Picassos bidrag til 1900-tallets kunst.
Paul Poiret er kanskje mest kjent for
Han ble født 20 april 1878, og han begynte å frigjøringen av korsette, men også for sine
jobbe hos en som lagde paraplyer. Der startet oppsiktsvekkende oppfinnelser som hobble
han å samle silke som ble igjen, og designet skjørtet.
og lagde kjoler til en dukke. Som tenåring
leverte han sine skisser til en fremstående
sydame med navnet Madeleine Cheruit,
som kjøpte flere av skissene. Han fortsatte
å selge sine skisser, og i 1896 ble han ansatt
av Jacques Doucet, som var en kjent fransk
motedesigner.
“Hobble” skjørtet
75 Art Deco

27. Smykker
Smykkene fra Art deco var kanskje de mest skinnende smyk-
kene, og var de beste verkene noen sinne var sett.
Smykkene var vågale og lekne, og var oppbygd av enkle
geometriske former som kvadrater, sirkler, rektangler og treka-
nter. Fargene var praktfulle og smykkene var veldig varierende
i både form og farger. Smykkene var også veldig enkle, hvor
det ble enten brukt geometriske former eller abstrakte former.
Når blomster og andre realistiske elementer ble brukt, var de
veldig forenklet og underlegne.
Materialer som ble brukt var gull, sølv, diamanter, platinum,
smaragd og andre kostbare materialer. Gullsmeder lagde også
miniatur kunst ut av disse materialene
Art Deco 76

28. JEAN DESPRÈS
Jean Després var en av art decos smykkedesignere. Han kom
til Paris som ung mann, og startet der å jobbe med industriell
fly design og denne erfaringen brukte han som inspirasjon
til smykkevirksomheten. Han brukte geometriske motiver i
sin design og begynte senere å samarbeidet med glassmaler
Ètienne Cournault. Després lagde et utvalg av servise og
dekorative gjenstander i gull sølv og tinn, med fet industriell
utseende, som var moderne og alltid elegant og raffinert.
77 Art Deco

29. Kilder
-Art Deco av Grange Books
- Stillære, rom og møbelkunst fra 1850 til i dag – av Gunnar Hjelde
-http://translate.google.no/translate?hl=no&sl=en&tl=no&u=http%3A%2F%2Fwww.internationalposter.com%2Fstyle_primer%2Fart-deco.aspx&anno=2
-http://translate.google.no/translate?hl=no&sl=en&tl=no&u=http%3A%2F%2Fwww.postershow.com%2Fart_deco_poster%2Fposter_history.htm&anno=2
-http://translate.google.no/translate?hl=no&sl=en&tl=no&u=http%3A%2F%2Fen.wikipedia.org%2Fwiki%2FPaul_Colin&anno=2
-http://translate.google.no/translate?hl=no&sl=en&tl=no&u=http%3A%2F%2Fwww.antiquitiesweb.com%2Fdesigners%2Fmaurice-dufrene&anno=2
-http://translate.google.no/translate?hl=no&sl=en&tl=no&u=http%3A%2F%2Fwww.thamesandhudson.com%2F9780500514788.html&anno=2
-http://www.art-deco-style.com/art-deco-fashion.html
-http://char.txa.cornell.edu/art/dress/historic/earlyart/earlyart.htm
-http://translate.googleusercontent.com/translate_c?hl=no&sl=en&u=http://artantiques.allinfo-about.com/weekly/features/artdecfurn.html&prev=/search%3Fq%3Dart%2Bd
eco%26hl%3Dno%26client%3Dfirefox-a%26channel%3Ds%26rls%3Dorg.mozilla:nb-NO:official%26hs%3DH7t%26sa%3DG&rurl=translate.google.no&usg=ALkJrhgG-
xJAY6-YbYNv60gz4PuXuSvX8w
-http://translate.googleusercontent.com/translate_c?hl=no&sl=en&u=http://www.artdeconews.com/furniture.htm&prev=/search%3Fq%3Dart%2Bdeco%26hl%3Dno%2
6client%3Dfirefox-a%26channel%3Ds%26rls%3Dorg.mozilla:nb-NO:official%26hs%3DH7t%26sa%3DG&rurl=translate.google.no&usg=ALkJrhgVHgjUtq0E_BW_
EW3VX142rTiSFQ
- http://no.wikipedia.org/wiki/Art_deco
- http://www.geocities.com/gappy21c/adstyle.html
- http://www.huntfor.com/arthistory/C20th/artdeco.htm
- http://www.virtualology.com/virtualmuseumofart/hallofartmovements/artdeco/
- http://home.swipnet.se/~w-26153/lempica.htm
- http://no.wikipedia.org/wiki/Chrysler_Building
- http://www.art-deco-style.com/art-deco-artists.html#
- http://www.tias.com/stores/ip/pictures/kc100a.jpg
- http://www.decopix.com/New%20Site/Pages/Directory%20Pages/Sunrise_dir.html
- http://romantizismus.files.wordpress.com/2007/08/de-lempicka-tamara-autoportrait-7000949.jpg
- http://en.wikipedia.org/wiki/File:Chrysler_Building_detail.jpg
- http://www.pbs.org/wgbh/buildingbig/wonder/structure/images/chrysler2_skyscraper_1.jpg
- http://www.ionone.com/pnthutton.htm
- http://static.panoramio.com/photos/original/8768167.jpg
- http://www.decopix.com/New%20Site/Pages/Directory%20Pages/Classic_Deco_dir.html
- http://www.dimoramotorcar.com/_uploaded_files/scephat600.jpg
- http://smerdulak.com/wp-content/uploads/2009/02/mr-art-deco-2.jpg
- http://emptyeasel.com/wp-content/uploads/2007/08/sleepingwomanbytamaradelempicka.jpg
Art Deco 78

30. Funksjonalismen
Av Elise Bakken og Mona Kimberly Smerud Funksjonalismen
79

31. Innholdsliste
Side 3. Funksjonalismen, ønsket om “ingen stil”
Side 4. Opphavet til funksjonalismen
Side 5. Bauhaus (1919-1933)
Side 6. Funksjonalismens kjennetegn
Side 7. Arkitektur
Side 8. Le Corbusier
Side 9. Interiør
Side 10. Noen av de mest kjente møblene fra Funksjonalismen
Side 11. Funksjonalismen i Norge
Side 12. Stoloppgave
2. Funksjonalismen
Funksjonalismen
80

32. Funksjonalismen
Ønsket om “ingen stil”
Hovedtanken bak omgrepet funksjonalismen er at man ikke skulle
ha noen stil. Mange yngre og moderne innstilte mennesker var lei av
omgrepet stil og ville ha arkitektur og ting som fant sin form ut fra
funksjonelle krav, tidhøvelige materialer og maskinelle framstillings-
metoder. En ting var vakker bare vist den var funksjonell. Den som
bygde eller laget noe, skulle ikke være knyttet av bestemte måter å
gjøre det på. Man skulle være fri til å utføre det man laget, slik at det
ble funksjonelt.
Funksjonalismen skulle ikke være en “ny stil”, men et ide-
grunnlag man kunne lage ting etter. Funksjonalistene ønsket både
i arkitektur og møbler å ta utgangspunkt i målene og behovene til
vanlige mennesker.
Funksjonalismen kom fra 1920-årene til å sette sitt preg på
hele hundreåret, og den er fortsatt et grunnlag for mye av det som
blir laget i dag. Ideene fra funksjonalismen kunne brukes til alt mu-
lig, dyre luksusvillaer, operaer og ambassader, billige boligblokker,
dyre møbler og alle slags masseproduserte varer. Etter Stockholmut-
stillingen i 1930-årene fikk dette ordet en litt nedsettende betydning.
Mange mente at funksjonalismen var en kald og upersonlig
måte å bygge hus og innredet hjemmet på. Det er til og med men-
nesker i dag som mener at barndommen deres ble ødelagt fordi fore-
ldrene deres hadde “ukoselige og upersonlige” funkishjem. Allerede
i 1920-årene innså man at folk flest ikke trivdes i hus der man bare
trengte det nødvendige. Derfor forandret mange arkitekter og form-
giverer instillingen sin, og tegnet hus og kunstindustrid i en varmere
funkis med litt dekor og hyggelige farger.
Interiør i ren funkis fantes nesten baren hos arkitekter, formgivere og
i offentlig bygg. Uansett om ikke så mange møblerte hjemmene sine
i funkisstil, fant stilen seg i de fleste hjemmene gjennom kjøkken
og bad. Moderne kjøkken og nye delikate baderom ble noe som alle
ønsket seg.
Funksjonalismen
81

33. Opphavet til funksjonalismen
Allerede Morris og Van de Velde hadde hatt tanker som innvarslet funk-
sjonalimsen. Den ene la vekt på at man måtte bruke ordentlig materialer,
og den andre godtok at man måtte bruke maskiner. I 20-årene var det
mange arkitekter og formgivere som ikke likte formgivingen til art deco-
kunstnerene og synes den var overdekorert. Mellom disse kritikerne var
den franske arkitekten Le Corbuiser. I Nederland oppstod det en gruppe
formgivere og arkitekter som kalte seg De Stijl (Stijl= stil). Det mest
kjente medlemmet av gruppen heter Gerrit Rietveld. Han tegna hus og
møbler som var basert på rene, enkle former og fargeflater.
På samme måte med art deco ble formspråket til funksjonalismen påvirket
av målerkunsten, kubisme og nonfigurativ kunst.
Gerrit Rietveld
Funksjonalismen
82

34. Bauhaus (1919-1933)
Det lande som var først ute med tanker om enkel form og funksjon tilpas-
set maskinell framstilling, var Tyskland. I 1907 ble det stifta et forbund
i Munchen av kunstnere, formgivere og forretningsmenn som fikk nav-
net Deutsches Werkblund. Et av hovedmåla med dette forbundet var å
kombinere gode håndverkstradisjoner med moderne industriframstilling.
Forbundet kom til å spille en viktig rolle i utformingen av moderne form-
giving, og flere kunstnere tegnet for industrien.
I 1919 skiftet kunsthåndverksskolen i Weimar, der van de Velde
hadde arbeidet, navn til “Staatliches Bauhaus im Weimar”, seinere omtalt
som “Bauhaus”. En Arkitekt med navn Walter Gropius (1883-1969), ble
utvalgt til leder for skolen. I åpningstalen sin sa Gropius at skolen skulle
være et sted der skillet mellom kunstnere og håndverkere skulle fjernes,
slik at arkitektur, møblering og utsmykking skulle danne en helhet (Ge-
samtkunstverk). En rekke kunstnere og kunsthåndverkere kom gjennom
årene til å være knyttet til skolen, malere (Paul Klee, Johannes Itten,
Vasilij Kandinskij), snikkere, bokbindere osv. I undervisning ble det lagt
stor vekt på eksperimentering. Alt som ble laget, ble evaulert både rent
kunstnerlig og håndverksmessig. I 1925 flyttet Bauhaus fra Weimar til
Bauhaus-skolen
Dessau.
han laget stålrørsstoler. En stor utstilling med internasjonal deltakelse i
Ved Bauhaus-skolen arbeidet de for å komme bort fra det personlige
Stuttgart i 1927 var med og gjorde ideene fra Bauhaus kjente.
utrykket som da var preget mye av formgivingen. Bauhau-skolen ville
Bauhaus ble stengt av nazistene i 1933. Mange av de mest kjente arkitek-
finne fram til en mer allmenn form. Det rene konstruktive som De Stijl-
tene og kunstnere som var knyttet til Bauhaus, måtte i naziperioden flykte
gruppen i Nederland var opptatt av, ble brukt som forbilde. Man eksperi-
til USA, der de fikk høye stillinger og kom til å føre ideene fra Bauhaus
menterte med ferdiglaget (prefabrikkerte) bygningsdeler og med mate-
videre. Av disse var Gropius og Mies van der Rohe mellom de mest
rialer som stål, finer og industriglass. På ei utstilling i 1923 presenterte
kjente.
arkitekter fra Bauhaus et hus som var bygd med prefabrikkerte element,
og som ble en modell for senere bygg laget på samme måte. Mange la
Den viktigste rollen til Bauhaus var kanskje at skolen var et møtested for
spesielt merke til det moderne, funksjonelle kjøkkenet i dette bygget.
mange flinke formgivere med nye ideer om kunst, arkitektur og formgiv-
Alle som besøkte utstillingen, synes dette kjøkkenet var veldig moderne
ing. Innvirkningen fra Bauhaus har vart helt fram til i dag og har hatt mye
med sammenhengende benkeplater og overskap, praktisk og lettstelt. En
å si for Skandinavia og Norge.
arkitekt med navn Marcel Breuer, hadde tegnet alle møblene i dette huset
og til kjøkkenet. Breuer arbeidet med formgiving og ferdigkjøkken, og
Funksjonalismen
83

35. Funksjonalismens kjennetegn
I funksjonalismen ønsket man å finne fram til
et formspråk som var enkelt og funksjonelt.
Det som ikke hadde noe med funksjonen å
gjøre, droppa man. Dekor var unødvendig.
I formgiving bruker man geometriske former
som kuber, halvbuer og sirkler. Det ble brukt
moderne, rimelige materialer som kunne
behandles maskinelt, betong, glass (ildfast
glass ble populært), stål (rustfritt stål kom i
30-årene).
Man ville ha luftige og lyse interiør, og derfor
var det vanlig med mange vinduer. Det ble
lagt vekt på at bostader og møbler skulle være
lettstelte, og derfor valgte mange glatte flater
og materialer som var lett å vaske og holde
ved like. Fargebruken varierer, men det som
man gjerne tenker på med funksjonalismen, er
rene, ensfarget flater, lyse farger, sterke kon-
traster og bruk av rene primærfarger (svart,
tomatrød, eplegrønt, sure gulfarger).
Bildene viser en kombinasjon
av ultra moderne design og
funksjonalisme.
Funksjonalismen
84

36. Arkitektur
Når man går omkring i gamle byer i Europa, er bygninger i funskjonalismen lette å Den amerikanske arkitekten Frank Loyd Wright hadde
kjenne igjen. De er kasseformet med flate tak, udekorerte vegger, og vinduer uten skapt en ny måte å utforme interiør på som blir omtalt
sprosser. De skiller seg ut fra resten av bygningene. Funkishus er utformet etter som “åpne romløsninger”. Han gikk bort fra den gamle
byggeklossprinsippet med kuber av forskjellige måter. Noen ganger bruker arkitekten tradisjonen med å la rommene ligge på rekke og rad et-
halvbueformer eller sirkelformer. Som byggemateriale er det ofte brukt betong. Veg- ter hverandre. Han la de åpne og varierte mot hverandre
gene er glatte og ensfarget. Etter det funksjonalistene mente, skulle det indre av huset og noen ganger på forskjellige plan. Frank Loyd ble et
avgjøre hvordan fasaden skulle se ut. For å slippe lys inn på interiøret ble formene på eksempel for andre arkitekter.
vinduene og plasseringen av de bestemt etter hvordan rommene lå i bygningen. Vin- Det ble bygd mange uvanlige fine privathus og
duene kunne stå i grupper, eller enkeltvis som firkantet rette opninger. Likedan ble villaer i denne stilen, men man må skille mellom rik-
det brukt hjørnevinduer og veggparti som ble bært av søyler slik at man kunne sette mannsvillaer og hus som vanlige mennesker bodde i; de
inn store vindusruter (curtain walls) var som regel mye enklere utformet.
Når arkitektene skulle bygge boligblokker for
vanlige folk, holdt de seg til det de mente var sunn for-
nuft. Folk skulle ha en grei plass å bo med lys og luft.
Inne skulle boligstørrelsen tilpasses behovet, ikke mer og
ikke mindre. Takhøyden ble senket i forhold til hvordan
det var i førkrigshus. Da kunne man få flere leiligheter inn
i huset. Vegger, dører og møbler skulle ha rene og glatte
flater. Vinduene skulle være lette å pusse og hadde derfor
ikke sprosser.
Boligblokker i denne stilen er mye større enn de
andre boligene omkring. Arkitektene brøt med den gamle
måten å bygge på. De plasserte funkisblokkene enkeltvis
eller i lameller (frittliggende parallelle huslengder). At
bygningene ligger fritt, og at de er så høye, betyr at alle
som bor der, har nok sol, luft og utsikt. Som regel er det
store, flate grasplener rundt bygningene. Tilplantet areal
er sparsomt med noen trær her og der. Det er god plass til
parkering, lekeområde osv.
Funksjonalismen
85

37. Le Corbusier
En av de mest kjente personlighetene innenfor funksjonalismen var den I 1925 utarbeidet han en plan for fornying av Paris. Han ønsket at folk
sveitsisk-franske måleren og arkitekten Le Corbusier. Han tegnet både skulle bo lyst og luftig med store grøntareal i rundt seg. Derfor foreslo
hus og møbler. Stort han at store deler av den gamle byen skulle rives, og så skulle man bygge
sett bodde han i Paris. høyblokker på søyler. Han var veldig nøye med at husene han tegnet,
Han ble tidlig opptatt skulle være praktiske. Mange synes likevel at han gikk litt for langt i be-
av ideer om form og geistringen sin for funksjonalismen når han foreslo å rive halve Paris for
funksjon. Et av for- å bygge høyblokker. Det er nok mange i dag som er glade for at han ikke
bildene hans var hvit fikk viljen sin. Siden det endret Le Corbusier stil og tegnet i 1950- og 60
murerarkitektur på årene både et kloster og ei kirke (Ronchamps 1954). Der gikk han bort
øyene i Middelhavet. fra den enkle kasseformen og brukte et mer variert formspråk.
Han ble først kjent
for noen villaer han
tegna. De ble bygd
over kuber i betong
og glass, og helt uten
dekor. En av de mest
kjente villaene han tegna var Villa Savoye. Denne villaen hadde de fem
elementene som Le Corbusier brukte: takterrasse, fri romplan og vinduer
i striper og fritt komponert fasade.
Le Corbusier var veldig flink til å skrive og tale for synsmåtene sine,
og for mange arkitekter i nyere tid var han et stort ideal. Le Corbusier
besøkte også Norge og holdt foredrag for norske arkitekter (1933).
Av andre kjente funksjonalistarkitekter har vi alleredet nevnet Walter
Gropius og Mies van der Rohe. Den mest kjente arkitekten og møbel-
formgiveren i Norden var finnen Alvar Aalto (1898-1976). Ut fra ideene i
funksjonalismen arbeidet han i et personlig formspråk og brukte mye tre,
laminert og bøyd, i arkitektur og møbler.
Funksjonalismen
86

38. Interiør
Interiør i gjennomførte funkishus virker enkle
og ryddige. Det ble lagt vekt på horisontale
rette linjer, horisontalt utformet vindusformer
og lave møbler. De klare formene og fargene
i rommene blir framhevet av alt lyset fra de
store vinduene. Glassvegger gir godt utsyn til
naturen utenfor. Dørene er glatte og dørkarmene
smale uten profilering. Dørhåndtakene er ofte i
forniklet i metall og svart kunststoff. I funkishus
er det ikke så mange møbler. Det heng mel-
lom annet sammen med at garderobeskap, skap
på soverommet og skapene på kjøkkenet nå er
innebygde. Ovner og radiatorer er og ofte bygd
inn i vegger osv. Det som finnes av møbler, er
plassert i grupper og innordnet i arkitekturen.
Finnes det en blomstervase der, er den nøye
plassert slik at den ikke forstyrrer den stramme
ordningen. Noen arkitekter plasserte kaktuser
i vinduskarmen. Tulipaner var det og mange
av funksjonalistene som likte, tulipaner har en
stram og ryddig form. I 1936 tegna Alvar Aalto
en glassvase med svinget form som passer vel-
dig godt til tulipaner. Denne vasen har blitt en
klassiker som fremdeles blir produsert.
Gjennomførte funkisinteriør i privathus
er noe man sjelden opplever. Vanlig folk brydde
seg mindre om stil og orden, men de broderte
puter til sofaen og hengte opp familiebilder for
å skape litt kos i stua.
Funksjonalismen
87

39. Noen av de mest kjente møblene fra
funksjonalismen
Flere arkitekter tegnet sine egne møbler. Noen av de møblene
som ble tegnet av arkitekter i 1920- og 30 årene, har blitt vel-
dig berømte og kopiert i et stort tall. Det gjelder spesielt noen
møbler av Marcel Breuer, Mies van der Rohe, Le Corbusier
og Alvar Aalto.
De møblene som skilte seg ekstra ut var møblene til
Gerrit Rietveld fra Nederland. Møblene hans er laget i farge-
lagte, rektangulære former som er satt sammen uten noen
form for overganger. Disse møblene var noe helt nytt, og er
tydelig påvirket av konstruktivismen i målerkunsten.
Bahaus-arkitektene var mindre eksklusive og øn-
sket å lage møbler som kunne brukes og masseproduseres.
Møbler av jern eller andre metall laget de gamle etruskerne Le Corbusier, liggestol
og romerne. For funksjonalistene var metall et godt materiale
for møbler, lett å forme og sterkt. Vasilij-stolen
Marcell Breuer var en av de første som laget stoler
i bøyde forkrommet stålrør med sete i lerret eller noe annet
material. En av de mest kjente stålrørsstolene hans fikk nav-
net “Vasilij-stolen”.
Mies van der Rohe laget noen møbler som er blitt
selve symbolet på moderne møbelformgiving. Spesielt
berømt er den stolen som har fått navnet Barcelona-stolen.
Han hadde fått i oppdrag å tegne det tyske utstillingshuset
til verdsutstillingen i Barcelona i 1929, og han tegnet også
stoler til det. Barcelona-stolen er laget i fornikla metall og
med stoppa sete og rygge med svart skinntrekk. Stolen er
elegant, men er slett ikke et møbel som kan masseproduseres.
Tvært imot må den lages for hånd.
Le Corbusier har også tegnet noen møbler som er blitt Barcelona-stolen Den stolen rød-blåe stolen
stående som hovedarbeid i funksjonalismen. En stilbar lig-
gestol i stålrør trekt i kuskinn er en kjent stol.
Funksjonalismen
88

40. Herman Munthe-Kaas, Emil Moestue, Ole Lind tekt Einar Myklebust, arkitektavdelingen ved
Funksjonalismen i Norge Schistad, Leif Grung, Per Grieg, m. fl. NTH, en alternativ formulering av det funk-
sjonalistiske prinsipp: Form og funksjon er
Til Norge kom funksjonalismen med full tyngde
Ellers kan nevnes «Stygt og pent» av profes- strukturlike.
via «Stockholmsutstillingen» i 1930 og ble helt
sor ved NTH, arkitekt Odd Brochmann, som Disse formuleringen er mer i pakt med re-
dominerende i ti år, inntil en reaksjon satte inn
nettopp tar for seg sammenhengen mellom form alitetene idet de ikke forutsetter en fastlagt
omkring 1940.
rekkefølge
Stilen preges av et forenklet formspråk; altså
fra funksjon
store flater, rette linjer og geometriske former.
til form, en
erkjennelse
Det første funksjonalistiske bygget i Norge var
av at også
Skansen restaurant av arkitekt Lars Backer,
det estetiske
bygget 1927 (revet 1970). Det er regnet som
kan være
ett av de
bestemmende
aller første
for bruken. I
funksjonalis-
denne syns-
tiske bygg i
vinkel blir Le
Norden. Ove
Corbusiers
Bang ble
Notre-Dame-
en av våre
du-Haut
aller fremste
solid plassert
funksjonalis-
innenfor den
tiske arkitek-
funksjonalis-
ter. Arkitekt
tiske tradis-
Arne Kor-
jonen.
smo fikk var
En indikasjon
viktig for
på at dette
utviklingen
og funksjon i redskaper, nyttegjenstander og prinsippet gjelder all formgiving finnes i det
gjennom sine
hus. Med sin enkle fremstillingsform og gode lett observerbare fenomen at jo større avstand
funksjonal-
selvtegnede illustrasjoner kan denne boken med der er mellom form og funksjon, jo kortere blir
istiske bygg som brakte estetiske, funksjonalis-
utbytte leses av alle. objektets levetid, kfr. motesvingninger. Ekstrem
tiske impulser hjem til Norge i ny gjendiktning.
Frank Lloyd Wright er feilaktig tillagt sitatet: form eller dårlige bruksegenskaper medfører at
Som professor i arkitektur ved NTH (nå NTNU)
Form følger funksjon – hvilket er en mistolkn- objektet hurtig blir uaktuelt så snart nyhetens
fikk han stor betydning gjennom utdanning av
ing av hans utsagn om at form og funksjon interesse har dabbet av. Det vil også hurtigere
de unge arkitekter.
skulle være ett og det samme, satt sammen i et virke fremmedartet, rart og utdatert.
åndelig hele.
Andre viktige arkitekter her hjemme var Fridt-
På midten av 60-tallet lanserte professor arki-
jof Reppen, Nicolai Beer, Gudolf Blakstad og Funksjonalismen
89

41. Stol fra 1960-tallet
Designer: Edvin Helset
Den er produsert på ”Stange bruk”.
Den sto under produksjon rundt 60 tallet.
Det er en ganske alminnelig stol og består ikke av store utforminger
eller utskjæringer, den er en nokså lett stol å sette opp å få i produk-
sjon.
Enkel skisse
Funksjonalismen
90

42. 91

43. Arne Jacobsen
1902 - 1971
Arne Jacobsen ble født i
København i 1902. Han ble fer-
dig med sine arkitektstudier på
kunsthøgskolen i København i
1927 og i 1903 etablerte han
sitt eget designkontor i
København. Arne Jacobsen
gjorde et forsøk i å smelte
sammen tradisjonell dansk de-
sign. Han hadde sin personlige
tolkning av funksjonalismen.
Han viste sjeldent hvordan
forskjellige prosjekter skulle
ende. Han lagde moduler i full
størrelse på grunnlag av noen
enkle skisser.
Et av de mest kjente prosjek-
tene hans er SAS hotellet i
København. Han designet ikke
bare bygningen. Han tok seg
av alt det innvendige også; In-
teriør, møbler, lamper, tepper,
bestikk, dørhåndtak, klokker,
lamper og til og med askebe-
gre.
92

44. Scandinavisk design
Tiden etter andre verdenskrig fikk design av ny virkelighet.
Designerne på denne tiden ville holde fast på funksjonal-
ismens enkelhet, men de ville også tilpasse dette til gamle
håndverktradisjoner. Innen nordisk design fikk denne tiden en
felles betegnelsen Scandinavian design. Grunnen til dette var
at utstillingen ”design in Scandinavia” som de viste på mange
amerikanske museer på 50-tallet.
De hadde funksjonalistiske idealer som utgangspunkt. De
kombinerte dette med høye krav av materialbruk og utførelse.
Ut ifra dette ble det luksuriøse produkter. Dette ga høye
priser. De høye prisene avgjorde at mange unge designere
forlot denne designretningen på 1970-tallet. På den tiden
hadde scandinavian design oppnådd internasjonal anerkjen-
nelse. Dette nyter dagens designere godt av.
Ikea, den svenske møbelkjeden begynte å designe sine egne
produkter på 50-tallet. Det er takket være tidsriktig design,
så har kjeden etablert seg over store deler av verden. Selv om
Ikea ikke er en spesielt ”dyr” butikk, så bruker de ofte nor-
diske designere som viderefører den scandinaviske design-
tradisjonen.
Selv den dag i dag er den stor etterspørsel etter stilrene og
enkle møbler i høy prisklasse. Det er flere norske designere i
ung alder som har fått en internasjonal anerkjennelse.
93

45. To av de stolene som ble de-
signet for hotellet var ”Egget
og Svanen”. Disse stolene
kom i stand etter at en norsk
møbeldesigner hadde funnet
opp et materiale som gjorde
det mulig og lage møbler med
organiske former. Både ”Eg-
get og Svanen” har stjernefot i
aluminium og kan skaffes med
stoff eller lær.
”7-eren” er også en av Jacob-
sens klassikere. Den finnes i
flere farger med tre eller fire
bein. Setet og ryggstøtten er
støpt fra et enkelt stykke krys-
sfiner som er støttet opp av en
ramme av stål. Med stolene
”Mauren” og ”7-eren” ble
Arne Jacobsen en verdenskjent
møbeldesigner.
94

46. Tias Echoff
Tias Echoff ble født i 1926. Han er
utdannet som keramiker. Tias ble
utdannet ved Statens håndverks- og
kunstindustriskole i 1949. Han er
uten tvil en av Norges mest allsidige
designere. Han var blant de kun-
stnerne som bidro til å gjøre Scan-
dinavian design til et begrep. Han
var kunstner og foregangsmann
innen industridesign. Tias begynte
allerede på 50-tallet å jobbe med
design der gjenstandene kunne set-
tes sammen i flere kombinasjoner
og brukes til ulike formål. Dette
var en banebrytende tankegang i
Norge.
Han begynte også å arbeide for
Porsgrunn porselenfabrikk i 1949.
Han var ikke særlig opptatt av farget
dekor, han fokuserte heller på form
med utgangspunkt i materialenes
egenskaper og bruksområdet til
gjenstanden.
95

47. Når det gjaldt møbler begynte
Tias å interessere seg for plast-
materiale. Han brukte mange år
på å finne det rette designet for
at det skulle bli til en forenklet
produksjon samtidig som stolene
skulle være behaglige og enkle.
For eksempel stablestolen ”Ana”
ble det produsert mer enn 1,5
millioner siden 1980. Du skal lete
lenge etter en nordmann som ikke
har sittet i en stol designet av Tias
Eckhoff.
Bestikk er en bruksgjenstand som
brukes daglig gjennom mange år.
Derfor begynte Tias å interessere
seg for designet og brukervenn-
ligheten til bestikket. Allerede i
1953 designet han sitt første bes-
tikk. ”Cypress” , ”Maja” og ”Una”
er hans mest kjente bestikkserie.
Tias står også bak en rekke design
samarbeid med Norsk Stålpress i
Bergen.
96

48. Alvar Aalto
Denne finske arkitekten ble født i en liten lands-
by i vest-finland. Året var 1898.
Siden han var liten var drømmen hans å bli arki-
tekt. Derfor flyttet han til Helsinki. Der studerte
han ved det tekniske universitetet. Først i 1921
fikk han tittelen som utdannet arkitekt. Han
flyttet fort tilbake til byen der han vokste opp,
det skyllet at han ikke fikk de oppdragene han
ville ha i Helsinki. Der traff han også sin frem-
tidige kone, som også var en dyktig arkitekt.
Hun het Aino Marsio. Året var 1927, da flyttet
de sammen til byen Turku. Der innredet de sitt
eget med blant annet stoler fra den kjente arki-
tekten Marcel Breuer. I byen Turku trakk han til
seg mange nye ideer og inspirasjon fikk han fra
nye mennesker han ble godt kjent med. Alvar
tok alltid inspirasjon og utgangspunkt fra na-
turen og omgivelsene rundt. På den måten kan
vi si at han også hører hjemme i den organiske
modernismen. Alvar designet det velkjente
tuberkolosesanatoriet. Han brukte pasientene
som utgangspunkt i designet. Han skapte et avs-
lappende men likevel oppmuntrende miljø. Han
designet også alle møblene til sanatoriet.
97

49. Han designet blant annet
Paimio stolen i 1933. Han
hadde også pasientene i
tankene når han designet
denne stolen. Den skulle
gjøre det lettere pasien-
tene å puste. Han brukte
inspirasjon fra en stol som
Marcel Breuer hadde desig-
net. Men Alto valgte heller
tre og plast.
98

50. Designer: Edvin Helset
Den er produsert på ”Stange bruk”.
Den sto under produksjon rundt 60
tallet.
Det er en ganske alminnelig stol og
består ikke av store utforminger
eller utskjæringer, den er en nokså
lett stol å sette opp å få i produk-
sjon.
99

51. 100