Del 2 av opplegg om Filmkunnskap

1. VIRKEMIDLER I FILM
Film er egentlig en rekke enkeltbilder som vises i
så høyt tempo at vi opplever dem som
sammenhengende bevegelser på lerretet.
Et bilde har nesten alltid en forgrunn og en
bakgrunn. Ofte befinner det viktige seg i
forgrunnen, selv om det ikke trenger å være slik.

2. Lydspor
Lydspor er med på å:
 FORSTERKE EFFEKTEN av forskjellige
stemninger
 FORVARSEL om noe som skal skje eller,
 LEDEMOTIV-teknikk
 "Sea of Love"

3. TID OG ROM

ROM

 TID 

4. Uttrykker tid gjennom:
 Nåtid/fortid (Tilskuer til fortiden)
 Forskjellige tider (Flere handlinger)
 Komprimert tid (F. eks raskere død)
 "Hotel New Hampshire"

5. Uttrykker tid gjennom: (forts)
 Uttrukket tid (Sakte bevegelser)
 "De ubestikkelige"
 Normal tid

6. UTTRYKKER ROM GJENNOM:
Ultratotal
 Et oversiktsbilde av et
vidstrakt synsfelt.
Hovedelementene er
landskapets linjer og motivets
generelle komposisjon.
 Enkelthetene i bildet blir så små
at de har liten betydning i
bildets totalvirkning.
 Mye brukt som ”etablerende
bilde" et første oversikts- og
orienteringsbilde i en scene.
Slik brukt er ultratotalbildet ofte
overvinklet.

7. UTTRYKKER ROM GJENNOM (FORTS):
Total
 Nok et oversiktsbilde. men
her er det en tydeligere
relasjon mellom personer og
omgivelser.
 Filmskaperen står friere til å
manipulere billedelementene,
men kan samtidig gi en
tilfredsstillende presentasjon av
det sceniske rommet.
 Har derfor etter hvert mer tatt
plassen som det dominerende
billedutsnittet for «etablerende
bilder".

8. UTTRYKKER ROM GJENNOM (FORTS):
Halvtotal
 "Hollywood-bildet", med
hovedpersonen i bildet klippet
av ved knærne, var svært
populært som det
gjennomgående billedutsnittet i
de store stjerners dager:
 Man kunne plassere stjernen
dominerende i bildet og
samtidig la en del ting foregå
rundt ham/henne.
 Dette bildeutsnittet ble også
brukt for å skjule at en stjerne
var kortvokst (Bogart og
Redford har spilt mange scener
stående på kasser og
plattinger).

9. UTTRYKKER ROM GJENNOM (FORTS):
Halvnær
 Et meget benyttet
billedutsnitt, fordi det
både gir anledning til
minespill (ved sin
relative nærhet og til å
illustrere samspillet
mellom flere elementer i
bildet (f.eks. personer i
samtale).
 Bildet har dessuten en slik
karakter at klipp til
reaksjonsbilder i halvtotal
eller nærbilde virker lite
forstyrrende.

10. UTTRYKKER ROM GJENNOM (FORTS):
Nærbilde
 Nærbildet er et eksklusivt bilde,
idet det fokuserer nærmest
utelukkende på en persons
ansikt (eller på en annen
bildedetalj).
 Mens det utelukker omgivelser
og miljø, gir nærbildet mulighet
for innsikt i "det indre liv" i et
motiv.
 Nær-bildet benyttes mye som
”cut-in”, et "intimt" bilde av
reaksjoner og følelser i en
sekvens dominert av bilder i
større utsnitt.
 "Et Spørsmål Om Ære”

11. UTTRYKKER ROM GJENNOM (FORTS):
Ultranær
 Et meget effektfullt bilde
som nettopp derfor bør bli
- og blir - benyttet med
forsiktighet. Det gir en
nærmest sjokkerende
effekt ved å fylle hele
lerretet med et enkelt
bilde.
 På så nært hold blir
imidlertid et blunk en
dramatisk og kraftig gest.

12. UTTRYKKER ROM GJENNOM (FORTS):
 Symmetri og dybde
 Mønster og design (F.eks barokk hage,
Versaille, solkongens slott i Frankrike)
 Oppdelt scene (Flerdelt bilde)
 "Da han møtte henne"
 Impresjonistiske montasje (Vanlig i
musikkvideo)
 "Sun City"
 Multiscreen
(F. eks 3 filmer ved siden av hverandre)

13. BEVEGELSE
 Personene beveger seg, kamera står stille
(Normalt)
 Bevegelig kamera, personene går (Kan se ut
som om de står stille eller effekt av at det er enda
mer bevegelse)
 "Mafiabrødre”

14. BEVEGELSE (forts)
 Personene står stille, kamera beveger seg (Kan
få fram bevegelse)
 Forvrengning med linse (Kan få fram
sinnstilstand)
 "The Doors"
 Zooming (Helfigur til nærbilde)
 «Nattsvermeren"

15. Kryssklipping
 En rask veksling mellom to eller flere scener, som
foregår på forskjellig sted eller til forskjellig tid.
 F. eks: Et barn og en kvinne ligger fastbundet på en
jernbanelinje mens et tog nærmer seg.
Redningsmannen, filmens helt, er på vei mot stedet i
full galopp. Vil han nå fram før de to blir drept av
toget? I filmen kryssklippes det mellom disse tre
scenene, de fastbundne, toget og redningsmannen
som nærmer seg.
 Brukes ofte som en spenningseffekt.
 Kan få fram kontraster, skape assosiasjoner, gi
tilbakeblikk (f. eks ved å bruke svart/hvitt eller
fargefilter/linser på tilbakeblikkene).

16. KAMERAVINKLER

17. FARGEBRUK
 Optisk (Realistisk, slike øyet ser det)
 Psykologisk (Uttrykker psykisk tilstand, ikke
realistisk)
 Symbolsk (Symboliserer hendelser, svart = sorg)

18. FARGEBRUK (forts)
 Ofte kan fargebruken gjennom hele filmen
være med på å understreke filmens
stemning.
 Woody Allen, f.eks, mener at alle hans
skildringer av New York må være i
svart/hvitt.
 Andre eksempler; "Tause Vitner" har grå
farger hele filmen igjennom, noe som
skaper en dyster stemning som samsvarer
med filmens innhold.

19. ANDRE VIRKEMIDLER
 Blanding av uttrykksmåter
(F. eks vanlig film + tegnefilm)
 "Roger Rabbit"
 Andreeffekter alt avhengig
av regissørens fantasi
(Utdrag fra dokumentarfilm om
skrekkfilmer)

20. FILMENS DRAMATURGI
 En film er som regel satt sammen av en rekke
enkeltsituasjoner som skaper spenning og
usikkerhet om hva som kommer til å hende.
 Disse situasjonene kalles DRAMATISKE
SEKVENSER.
 Men dette er ikke nok til å skape en helhet i en
film. Spenningen må bygges opp til ett DRAMATISK
HØYDEPUNKT - DEN OVERORDNEDE
DRAMATURGIEN.
 For å få best mulig virkning av de DRAMATISKE
SEKVENSENE er det også viktig å legg inn
HVILESEKVENSER mellom de dramatiske. Dette er
med på å bygge spenningen opp igjen til neste
dramatiske sekvens

21. DRAMATURGIKURVER
Eventyr

22. DRAMATURGIKURVER (forts)
Episk framstilling

23. DRAMATURGIKURVER (forts)
Detektime (Derrick)

24. DRAMATURGIKURVER (forts)
Såpeopera

25. ULIKE FORTELLERTYPER
 Synsvinkel
 Vi skiller mellom autoral og personal
synsvinkel i film på samme måte som vi
gjør i litteraturen.
 Ofte er det en veksling mellom disse,
spesielt spennende sekvenser opplever vi
ofte gjennom en av personene.
1. Den allvitende forteller
2. Den personale forteller ikke-handlende
3. Den registrerende forteller
4. Jeg-fortelleren
a) som hovedperson
b) som vitne
handlende
c) som biperson
”Jackie Brown”

26. VANLIG OPPBYGGING AV FILM
1. Anslag og presentasjon
 Stedet der handlinga utspiller seg, den
overordna konflikten og hovedpersonene
presenteres.
dramatiske
2. Veksling mellom
sekvenser og hvileseksvenser.
3. Det dramatiske høydepunkt i
filmen (klimaks) og evt antiklimaks
(”nedtur” for helt/heltinne)
Evt 4. Epilog.

27. HVA DERE BØR LEGGE MERKE
TIL MENS DERE SER FILM
1. Anslag og presentasjon
 Hvordan blir vi presentert for
stedet for handling, konflikten og
hovedpersonene?
2. Hvordan fortelles handlinga?
 Legg merke til dramatiske og
hvilesekvenser.
3. Virkemidler
 Spesielle situasjoner dere legger
merke til.
4. Bruken av lyd/musikk i
forskjellige situasjoner.