Kristendemokrati - ideologiforedrag for KrFUs ledertreningskurs II
•Als PPTX, PDF herunterladen•
0 gefällt mir•390 views
Dette er et foredrag om kristendemokratisk tenkning og ideologi for Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU) sitt ledertreningskurs (LTK) II.
Empfohlen
Empfohlen
Weitere ähnliche Inhalte
Ähnlich wie Kristendemokrati - ideologiforedrag for KrFUs ledertreningskurs II
Ähnlich wie Kristendemokrati - ideologiforedrag for KrFUs ledertreningskurs II (14)
Mehr von David Hansen
Mehr von David Hansen (19)
Kristendemokrati - ideologiforedrag for KrFUs ledertreningskurs II
- 1. KRISTENDEMOKRATI P R E S E N T A S J O N F O R K R F U S L T K D A V I D H A N S E N , O S L O 0 9 . 0 2 . 1 8
- 4. “Noen ganger er jeg liberal, noen ganger konservativ og noen ganger er jeg kristelig- sosial.” "Mal bin ich liberal, mal bin ich konservativ, mal bin ich christlich-sozial." IDELØST SENTRUM ELLER DISTINKT IDELÆRE? 4
- 5. KD KonsLib Borgerlig? -SAME, SAME BUT DIFFERENT? KD Kons Lib SD 5 Borgerlig?
- 6. -LIKE A HORSE AND CARRIAGE? 1. Utgangspunkt: Hva er kristendemokrati? 2. Utvikling: Fra sosial aksjon til folkeparti 3. Utfordringer: (Og) norske særegenheter 6 Kristendemokrati Konservatisme Sosialisme Kristendemokrati
- 8. KRISTENDEMOKRATI 1. Kristenhumanistisk menneskesyn 2. Nestekjærlighet 3. Forvalteransvar (bærekraft) 4. Pluralistisk samfunnssyn 5. Solidaritet 6. Subsidiaritet 7. Personalisme relasjonell individualisme) / kommunitarisme 8. Forbrødring mellom folkene, føderalisme og flernivå- demokrati 9. Forsonende felles verdier og folkepartiforståelsen / sentrum og tredje vei-tenkning 10. Politikkens mål: Felles beste 11. Sosial markedsøkonomi (ordoliberalisme og distributisme) 8
- 9. FRA SOSIAL AKSJON TIL FOLKEPARTI Kristendemokratiet er en folkelig og demokratisk innrettet ideologi. Den ble skapt som en reaksjon blant sosialt engasjerte kristne. De var opprørt over den uforsonlige interessekampen som preget det politiske livet (generelt og partivesenet spesielt). Ideen om forsonende verdifellesskap. To ulike tilnærminger til kristendemokrati: De verdiorienterte folkepartier De interesseorienterte nisjepartier 9
- 10. I FØLGE TINDEMANS: The greatness of Christianity is precisely that the sick, the weak and the old were regarded as worthy people too and that in this spirit one attempted to change the morality of society: to make it more humane, Christian. 10 KRISTEN IDÉTENKNING
- 11. I FØLGE BONDEVIK: 1. Vektlegging av små enheter som familie og nærmiljø 2. En offensiv miljø- og ressurspolitikk 3. En aktiv distriktspolitikk, 4. satsing på frivillige organisasjoner, 5. Respekt for de såkalte motkulturer 11 «SENTRUM» OG «DEN TREDJE VEI»
- 12. 12 KRISTENDEMOKRATI I FØLGE HÄGGLUND: “För oss kristdemokrater är en sak klar: Vi är ett värdeorienterat parti, ett idéparti. Vi skiljer oss från andra. När de goda gemenskaperna, med familjen som den viktigaste, fungerar som bäst bildar de en värderingarnas vall mot den ständigt trängande lag- och regleringsströmmen. Utan etik – en massproduktion av lagar. När vi lämnar misstänksamhetens, förbudens och politiseringens land ser vi det fria och trygga Sverige avteckna sig.”
- 13. 13 KRISTENDEMOKRATIETS FORNYELSE “Även vi har förvisso hunnit präglats av vänsterns lagstiftningsglädje, men på djupet har det aldrig funnits tvivel på det personliga ansvarets kraft. Det pågår nu också en förnyelseprocess inom partiet, vilken jag hoppas ska leda fram till min bild av kristdemokraterna som politikens gränspolis – de som värnar de sfärer där politiker och mästrande ideologer inte ska in och detaljstyra.”
- 14. SEKULARISERT TIL SEIER? Hvordan har kristendemokratiske partier greid å beholde (mye av) sin storhet til tross for sekulariseringen av de europeiske samfunn? Vil folkepartitanken blant kristendemokrater være uforenelig med kristendommens «tilbaketog» i samfunnet? Kan man makte å mobilisere de aktive kristne samtidig som man forsøker å fenge hele folket? 14
- 15. SEKULARISERT TIL SEIER? S E K U L A R I S E R I N G 1 . 0 Tendensen til at menneskeheten greier seg uten religion. Mindre direkte innflytelse og sviktende definisjonsmakt for religiøse institusjoner på verdslige forhold. Kirkelige organisasjoner trekker seg tilbake fra samfunnsområder som isteden håndteres av staten eller markedet. S E K U L A R I S E R I N G 2 . 0 Religiøs moral transformeres til sekulær etikk. Kristne verdier blir allemannseie, en iboende del av vår kultur og fornuft. Kristendommen virker implisitt, ved at kristne verdier «materialiserer seg». De blir presentert og identifisert på verdslige premisser. 15
- 16. UTFORDRINGER 16
- 17. VELFERDSSYSTEMET: STØTTE ELLER SKRUESTIKK?
- 18. AKTUELLE UTFORDRINGER 1) Mangelen på visjoner: Hvor vil kristendemokratene? Hva er vår tids forsoningsbehov? arbeid vs. kapital vekst vs. vern støtte vs. skruestikk flerkulturell vs. enhetlig 2) Interesseparti eller folkeparti? 3) Slutt med selvpåført krymping 4) Avstå fra totalitære trekk ved politikkutvikling og troen på «matematisk» politikk 5) Gjenoppdag politikkens sanne natur og verdien av fundamentale friheter 6) Gjenoppliv internasjonal forbrødring, effektiv internasjonal flernivåstyring (supranasjonalitet) og globalisering av solidariteten 18
- 19. KRISTENDEMOKRATI Takk for oppmerksomheten! David Hansen @dhansentwitt +47 90523113 Presentasjon for KrFU Oslo 09.02.18 19
Hinweis der Redaktion
- Stigen er kjent i den tradisjonelle ideologiskoleringen i KrFU og KrF. Den brukes gjerne for å illustrere idé- og tankeutviklingsarbeidet vi gjør som henter inspirasjon fra Bibelen og kristen-etisk tenkning inn i politisk virksomhet: Utgangspunktet via grunnverdier som det kristne menneskesyn, nestekjærlighet og forvalteransvar gir oss trinn opp til en mer idéfilosofisk tenkning om hva politikk er og hvordan best bygge idélære og etter hvert også praktisk politikk basert på denne tenkningen. Det sentrale med stigen er å vise at vi skaper lære som ikke er direkte bibelsk. Det er noe annet, noe vi må ta ansvar for. Noe vi må være ydmyke for at Vår Herre ikke svarer for. Det er våre handlinger. Vårt ansvar og den slags kan alltid diskuteres. Alltid tolkes og utvikles videre, stadig til det bedre for å møte samtiden og samfunnets mange utfordringer. Menneskeverk blir aldri perfekt. Derfor må vi vokte oss vel for å kreve rettroenhet eller enighet, selv om vi altså står i en tradisjon hvor kristen tro eller livssyn, og har grunnverdier bygget på Guds ord som utgangspunkt. Hva skruestikken gjør her, det skal vi se nærmere på mot slutten av dette foredraget.
- Dette er trender i tiden vi, og ikke minst dere møter som tradisjonell kristendemokratisk idélære har begrenset utviklet tenkning om. Er så ideologien vår aktuell eller er den passé? Kan den anvendes effektivt på disse temaene? Hva tenker dere? Svarene dere gir, og hvordan dere bruker kristendemokratisk tenkning utvikler ideologien vår. Nå er det deres tur. Deres ansvar å bære ved til dette bålet.
- Kilde: "Mal bin ich liberal, mal bin ich konservativ, mal bin ich christlich-sozial – und das macht die CDU aus." - in der ARD-Sendung "Anne Will" am 22.März 2009, sueddeutsche.de
- KD = Kristendemokrat Lib = Liberal Kons = Konservativ SD = Sosialdemokrat
- Kristendemokrati og konservatisme – henger de uløselig sammen? Eller, er egentlig norsk kristendemokrati bare en variant av sosialdemokratiet? Gjennom først å se på utgangspunktet: (1) Hva menes med kristendemokrati, og hvilke prinsipper som kjennetegner kristendemokratisk tenkning, skal vi deretter se nærmere på (2) utviklingen av kristendemokratiet – fra idéretning og inspirasjonskilde til dannelsen av egne politiske partier. Deretter vil dette foredraget gi en nærmere gjennomgang av (3) noen nordiske og norske særegenheter innen kristendemokratisk tekning og partibygging. Dette ender opp i en avslutning hvor jeg også trekker fram et knippe utfordringer som jeg mener bør diskuteres i de norske og nordiske kristendemokratiske partiene.
- Hvilke assosiasjoner har dere til begrepet ‘kristendemokrati’?
- Disse 11 momentene for å beskrive kristendemokratisk tekning er ikke en uttømmende liste. Her har jeg imidlertid forsøkt å trekke fram de faktorer jeg mener er essensielle for å forstå den kristendemokratiske ideologien eller idélæren. Utgangspunktet – det kristne menneskesynet – er som en lyskaster på alt annet i denne opplistingen. Uten forståelse for dette menneskesynet blir alt annet som tomme tønner: Nestekjærlighetstanken, det å elske din neste som deg selv – som din likemann/likeverdige er illustrerende. Hvordan forstå dette dersom ikke alle mennesker anses likeverdige, unike og dermed også når de danner fellesskap hvordan dette uvegerlig også må skape mangfold – pluralisme. Noe mer grunnleggende menneskelig enn et fargerikt fellesskap, der ingen tvinges til å være like – men alle gis anledning til samme frihet og verdighet. Dette setter selve grunntonen i den kristendemokratiske tenkningen. Derfor henger menneskesyn og samfunnssyn sammen. Og slik finner vi hele utgangspunktet for solidaritetstekning over eller bortenfor systemiske grenser, så som landegrenser og nasjonstilhørighet eller for den saks skyld også klassetilhørighet/identitet. Dette tegner også et universelt eller verdensomspennende perspektiv. Tilsvarende setter læren om subsidiaritet klare grenser for hva politikken kan gripe inn i, uten å miste legitimitet. Svært mye av den kristendemokratiske politikk utspiller seg i en balansering av de to såkalte tvillingprinsippene, solidaritet og subsidiaritet. Personalismen utdyper den kristendemokratiske tilnærmingen til forholdet mellom den enkelte person og de mange fellesskap som vi inngår i – noen fellesskap er naturlige og frivillige for oss, atter andre fellesskap er mer konstruerte og kanskje endatil påtvungne. Personalisme er i seg selv en direkte forlengelse av menneskesynet, og det illustrerer hvordan kristendemokrater legger til grunn hva jeg vil kalle for en «relasjonell individualisme»: Vi realiserer oss selv som enkeltmennesker i samfunn med andre, fra familiefellesskap til statsfellesskap. En variant av denne tenkningen har utviklet seg til kommunitarisme, som jeg ikke mener å definere (bare) innunder rubrikken kristendemokrati. Også mye annen «tredje vei-tenkning» (sml. også begrepet «sentrum») er preget av kommunitaristiske trekk. Avhengig av hvor man setter foten ned i dette tankelandskapet, vil man kunne befinne seg nært eller mer fjernt fra hovedstrømmen av kristendemokratisk tenkning. Helt avgjørende for kristendemokrater er imidlertid å ikke låse forståelsen av forpliktende fellesskap til de helt nære relasjoner. Helt fra starten av har kristendemokrater kjent seg frie og samtidig forpliktet til å tenke internasjonal forbrødring, freds- og samfunnsbygging også på det internasjonale plan. Tredje vei-tenkningen har jeg så vidt vært inne på allerede. Dette handler om noe langt mer enn spekulativ utnyttelse av et slags parlamentarisk rom mellom maktblokkene i politikken. Sentrum eller den tredje vei, handler IKKE om å forfine et strategisk spill for å maksimere særinteressenes mulighet til å forme samfunnsutviklingen. Det sentrale er snarere å ta på alvor det forsonende potensiale som ligger i å bevege politikken bortenfor kampen mellom f. eks. arbeid og kapital (et sentralt tema i den brytningstiden som danner utgangspunktet for etableringen av denne idéretningen). Dette gjorde og gjør kristendemokrater ved å aktivisere verdifellesskapet som tross alt eksisterer mellom alle folk av god vilje, enten de er jord/kapitaleier eller lønnsarbeider. Sagt på en annen måte. Når verdiene som danner noe av utgangspunktet for vår forståelse av fornuft er felles (så som det kristne eller om man vil humanistiske menneskesyn), da burde også siktemålet om forsoning / fredelige løsninger være innen rekkevidde. Her må også legges til at helt fra antikken har man tatt med seg forståelsen for hva som er politikkens (legitime) formål: Det felles beste. Og slik ender det ganske naturlig for kristendemokrater å utvikle sin variant av liberal økonomisk tekning, ofte betegnet med (det opprinnelig tyske) uttrykket sosial markedsøkonomi. Vi finner også mye av dette i ordoliberalismen, som variant av den østerrikske skolen innen økonomi (Ludvig von Mises m.fl.). En sentral økonom innen ordoliberalismen er Wilhelm Röpke, omsatt politisk særlig av den tyske kristeligdemokraten Ludwig Erhard, mangeårig vest-tysk finansminister i etterkrigstiden (1949-63) og deretter kansler etter Konrad Adenauer (1963-66). Innen kristendemokratisk tenkning har det også vokst fram en forståelse av at det er viktig at kapitalismen tillempes slik at man får eierskap til produksjonsmidler, kapital og eiendom, spredd på mange hender – ikke bare noen få. Denne frasen fra den britiske forfatteren G.K. Chesterton er i så måte illustrerende: Too much capitalism does not mean too many capitalists, but too few capitalists. Vi ser i distributismen en sterk skepsis mot maktkonsentrasjon, være seg om eierskapet ensidig ligger hos staten såvel som hos noen få enkeltpersoner eller hos noen få gigantiske selskaper (the corporations). Her ser vi i den kristendemokratiske tenkningen en grunnleggende tro på privat eierskap, men ikke sentralisert på noen få hender. Målet må være eierskap på mange myndige og likeverdige enkeltmenneskers hender. Dette er en levelistisk (jf. “level playing field”), liberal tenkning som rotfester kristendemokratiet i den borgerlige (europeisk liberale) idétradisjonen. Kristendemokratiet er et politisk alternativ orientert etter verdier framfor systemtro og interessekamp.
- Kilde: S. 57 flg. i Tre essays om Kristendemokrati, Civita 2011
- Den tidligere belgiske statsministeren Leo Tindemans’ sitat er hentet fra s. 45 i boken Christian Democracy in Europe. A Comparative Perspective, en antologi redigert av David Hanley. Sitatet inngår i Kees van Kersbergen sitt bidrag: The distinctiveness of Christian Democracy. Ancient Rome provides us with strong images of a clear preoccupation with the young, strong and healthy man who was not poor and who did not consider himself as restrained by any code of morality. The greatness of Christianity is precisely that the sick, the weak and the old were regarded as worthy people too and that in this spirit one attempted to change the morality of society: to make it more humane, Christian.» Slik begrunnet han hvorfor en hver fornuftig person burde kunne definere seg som ‘kristendemokrat’ – uten selv å tro på Gud.
- Bondevik, ”Et liv i spenning”, s. 370 vektlegging av små enheter som familie og nærmiljø, en offensiv miljø- og ressurspolitikk, en aktiv distriktspolitikk, satsing på frivillige organisasjoner, respekt for de såkalte motkulturer
- Göran Hägglund i kronikk på trykk i den svenske avisen Dagens Nyheter, 12. september 2010: ”För oss kristdemokrater är en sak klar: Vi är ett värdeorienterat parti, ett idéparti. Vi skiljer oss från andra. När de goda gemenskaperna, med familjen som den viktigaste, fungerar som bäst bildar de en värderingarnas vall mot den ständigt trängande lag- och regleringsströmmen. Utan etik – en massproduktion av lagar. När vi lämnar misstänksamhetens, förbudens och politiseringens land ser vi det fria och trygga Sverige avteckna sig.”
- Göran Hägglund i kronikk på trykk i den svenske avisen Dagens Nyheter, 12. september 2010: Även vi har förvisso hunnit präglats av vänsterns lagstiftningsglädje, men på djupet har det aldrig funnits tvivel på det personliga ansvarets kraft. Det pågår nu också en förnyelseprocess inom partiet, vilken jag hoppas ska leda fram till min bild av kristdemokraterna som politikens gränspolis – de som värnar de sfärer där politiker och mästrande ideologer inte ska in och detaljstyra.
- Disse tre spørsmålene er alle variasjoner av samme: Er det mulig å tenke seg et kristendemokratisk parti som evner å kombinere både støtte hos aktive kristne og solid oppslutning blant folk flest i våre stadig mer sekulariserte samfunn? Eller er den kristendemokratiske folkepartitanken kun forbeholdt «kristenfolket»?
- Se mer drøftelse og henvisninger hos Kees van Kersbergen, Secularisation, adaptation and the dynamics of the Christian Democratic alternative, s. 42 – 45 i Christian Democracy in Europe. A Comparative Perspective, Pinter 1994, edited by David Hanley.
- Hvilke assosiasjoner har publikum til begrepet ‘kristendemokrati’?
- Velferd: Støtte eller skruestikke? Jf. Hägglunds frase om å få velferdssystemet til å finne tilbake til sitt opprinnelige formål som «stöd i stället för skruvstäd» (kronikk på trykk i den svenske avisen Dagens Nyheter, 12. september 2010).