Innledning til høstfest for Viken KrF 2021-10-30
•Als PPTX, PDF herunterladen•
0 gefällt mir•208 views
Presentasjon til seminar i regi av Viken Kristelig Folkeparti (KrF) om relevansen av ideologisk bevissthet og kristendemokratisk tenkning
Empfohlen
Empfohlen
Weitere ähnliche Inhalte
Ähnlich wie Innledning til høstfest for Viken KrF 2021-10-30
Ähnlich wie Innledning til høstfest for Viken KrF 2021-10-30 (20)
Mehr von David Hansen
Mehr von David Hansen (19)
Innledning til høstfest for Viken KrF 2021-10-30
- 1. Er kristendemokratisk tekning relevant i dag? Høstfest for Viken KrF, 30. oktober 2021
- 2. Alle med god vilje! Hvordan forstår vi politikk, politikkens rolle, muligheter og begrensninger?
- 3. Ideologi Antoine Destutt de Tracy
- 4. Ideologisk tenkning handler om visjonene, oppdragsforståelsen (misjonen) og prinsippene for innrettingen av samfunnet og dermed også den samfunnsinnsatsen som politikk er ment å være. Det dreier seg om hvilke verdier vi ønsker å bli kjennetegnet av når vi bedriver politikk.
- 5. Utfordringen: Å forstå og formidle ideer
- 7. Vi trenger et folk som er bevisst sine kulturelle verdier og som vet hva et menneske er verdt. Ronald Fangen
- 8. Følg ikkje i dei gamle sine spor, men søk kva dei søkte. Nils A. Lavik
- 9. Formuesforvaltning i et livsperspektiv
- 10. Hva vil du med ditt politiske engasjement? Og hvor vil du med ditt politiske engasjement?
- 12. Hva er kristendemokrati? Forsonende, sentrumsinnrettet (folkelig) lære om samfunnsutvikling preget av menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar 12
- 13. Fra sosial aksjon til folkeparti • Kristendemokratiet er en folkelig og demokratisk innrettet ideologi. • Den ble skapt som reaksjon blant sosialt engasjerte kristne. • De var opprørt over den uforsonlige interessekampen som preget det politiske livet generelt og partivesenet spesielt. Dette skapte ideen om forsonende verdifellesskap. 13
- 14. Kristendemokratisk tenkning Menneskesyn Samfunnssyn Folkepartitanke
- 15. Historien viser to ulike tilnærminger til kristendemokrati: 15 Det verdi- orienterte folkepartiet Det interesse- orienterte nisjepartiet
- 16. Er kristelig og folkeparti blitt en umulig kombinasjon? Hvordan har kristendemokratiske partier greid å beholde (mye av) sin storhet til tross for sekulariseringen av de europeiske samfunn? Kan folkepartitanken blant kristendemokrater være forenelig med kristendommens «tilbaketog» i samfunnet? Kan man makte å mobilisere de aktive kristne samtidig som man forsøker å fenge hele folket? 16
- 17. Sekularisert til seier? 17 Sekularisering 1.0 • Tendensen til at menneskeheten greier seg uten religion. • Mindre direkte innflytelse og sviktende definisjonsmakt for religiøse institusjoner på verdslige forhold. • Kirkelige organisasjoner trekker seg tilbake fra samfunnsområder som isteden håndteres av staten eller markedet. Sekularisering 2.0 • Religiøs moral transformeres til sekulær etikk. • Kristne verdier blir allemannseie, en iboende del av vår kultur og fornuft. • Kristendommen virker implisitt, ved at kristne verdier «materialiserer seg». De blir presentert og identifisert på verdslige premisser.
- 18. Innføring i kristendemokratisk tenkning David Hansen @dhansentwitt E-post: dahanse@microsoft.com Telefon: +47 90523113 18
Hinweis der Redaktion
- Det tjener ikke en opplyst debatt og konstruktiv involvering av “alle med god vilje” dersom vi fordummer og idiotforklarer dem vi diskuterer med. Bakgrunn: The word "idiot" comes from the Greek noun ἰδιώτης idiōtēs 'a private person, individual', 'a private citizen' (as opposed to an official), 'a common man', 'a person lacking professional skill, layman', later 'unskilled', 'ignorant', derived from the adjective ἴδιος idios 'private', 'one's own'.[3] In Latin, idiota was borrowed in the meaning 'uneducated', 'ignorant', 'common',[4] and in Late Latin came to mean 'crude, illiterate, ignorant'.[5] In French, it kept the meaning of 'illiterate', 'ignorant', and added the meaning 'stupid' in the 13th century.[6] In English, it added the meaning 'mentally deficient' in the 14th century.[2] Many political commentators, starting as early as 1856, have interpreted the word "idiot" as reflecting the Ancient Greeks' attitudes to civic participation and private life, combining the ancient meaning of 'private citizen' with the modern meaning 'fool' to conclude that the Greeks used the word to say that it is selfish and foolish not to participate in public life.[7][8][9][10] But this is not how the Greeks used the word. It is certainly true that the Greeks valued civic participation and criticized non-participation. Thucydides quotes Pericles' Funeral Oration as saying: "[we] regard... him who takes no part in these [public] duties not as unambitious but as useless" (τόν τε μηδὲν τῶνδε μετέχοντα οὐκ ἀπράγμονα, ἀλλ᾽ ἀχρεῖον νομίζομεν).[11] However, neither he nor any other ancient author uses the word "idiot" to describe non-participants, or in a derogatory sense; its most common use was simply a private citizen or amateur as opposed to a government official, professional, or expert.[12] The derogatory sense came centuries later, and was unrelated to the political meaning.[13][3][2] Kilde for etymologien: https://en.wikipedia.org/wiki/Idiot
- Kilde til definisjon: Store Norske Leksikon (snl.no) Foto av Antoine Destutt de Tracy: https://en.wikipedia.org/wiki/Antoine_Destutt_de_Tracy
- Platons huleliknelse (https://no.wikipedia.org/wiki/Platons_hulelignelse) og hva den kan lære oss om utfordringen å forklare eget ideologiske, overbeviste ståsted overfor andre, altså mellom det å selv være blant dem som har «sett lyset» og det å engasjere andre som kun har erfart vage skyggebilder av det du forsøker å formidle. Vi kan også gjennom denne liknelsen ane betydningen av språkbruken i politiske debatter. Snakker vi forsonende og forenende framfor provoserende og splittende? Hva blir gjerne utfallet om den politiske retorikken preges av budskap om «vi» og «de andre» istedenfor budskap som bringer «alle sammen, sammen»?
- Kilde: https://en.wikipedia.org/wiki/Red_pill_and_blue_pill Hva serveres vi (folk flest) og hva serverer kristendemokrater til folk som er sultne på “løsninger med stor L”? Utfordingen vår når alt og alle diskuterer “rødt eller blått”? Farlige utopia …
- Sitat av Ronald Fangen
- Sitat Nils A. Lavik
- UBS-modell for formuesforvaltning med mening og livsperspektiv: https://www.ubs.com/global/en/wealth-management/chief-investment-office/life-goals/2020/strategies-to-overcome-behavioral-biases/_jcr_content/mainpar/toplevelgrid_1198677510/col2/teaser/image.500.low.775505212.img/behavioral-finance-3.png
- Stigen er kjent i den tradisjonelle ideologiskoleringen i KrFU og KrF. Den brukes gjerne for å illustrere idé- og tankeutviklingsarbeidet vi gjør som henter inspirasjon fra Bibelen og kristen-etisk tenkning inn i politisk virksomhet: Utgangspunktet via grunnverdier som det kristne menneskesyn, nestekjærlighet og forvalteransvar gir oss trinn opp til en mer idéfilosofisk tenkning om hva politikk er og hvordan best bygge idélære og etter hvert også praktisk politikk basert på denne tenkningen. Det sentrale med stigen er å vise at vi skaper lære som ikke er direkte bibelsk. Det er noe annet, noe vi må ta ansvar for. Noe vi må være ydmyke for at Vår Herre ikke svarer for. Det er våre handlinger. Vårt ansvar og den slags kan alltid diskuteres. -Alltid tolkes og utvikles videre, stadig til det bedre for å møte samtiden og samfunnets mange utfordringer. Menneskeverk blir aldri perfekt. Derfor må vi vokte oss vel for å kreve rettroenhet eller enighet, selv om vi altså står i en tradisjon bygget på kristen tro eller livssyn, og grunnverdier bygget på Guds ord som utgangspunkt.
- Kilde: "Mal bin ich liberal, mal bin ich konservativ, mal bin ich christlich-sozial – und das macht die CDU aus." - in der ARD-Sendung "Anne Will" am 22.März 2009, sueddeutsche.de Hvilke assosiasjoner har dere til begrepet ‘kristendemokrati’?
- Kilde: S. 57 flg. i Tre essays om Kristendemokrati, Civita 2011
- Beretningen om Peter og Kornelius, Apg. 10 kan være illustrerende for utfordringen vi som parti sliter med. Vår oppgave er ikke engang å frelse folk for evigheten. Vi er engasjert i utviklingen av samfunnet. Det vi selv lever i og det vi ønsker å skape for våre etterkommere. Dersom det mere, det å få bli en kristen er mulig for alle, da skulle vel det langt mindre, det å kjenne at kristendemokratisk tenkning har relevans i dag, være tilgjengelig for langt, langt flere – eller hva? Utfordringen nå synes å være at partiet ikke engang greier å favne i bredden av alle dem som velger å kalle seg (aktive) kristne. Denne selvkrympingen må ta slutt! Vi stritter bevisst eller ubevisst imot tanken om å engasjere bredere, omfatte flere og ikke minst inkludere andre fullt ut i den bevegelsen vi ønsker å utgjøre. Mangfold er et faktum som følger av vårt menneskesyn. Det å inkludere er et valg. Det krever handling og forandring, dersom menneskesynet, samfunnssynet og folkepartitanken virkelig skal gjenspeiles i partiet og bevegelsen vi ønsker å bygge.
- Til slutt vil jeg gjerne utfordre til en diskusjon om det i vårt stadig mer sekulariserte samfunn er mulig å tenke seg et kristendemokratisk parti som evner å kombinere både støtte hos aktive kristne og solid oppslutning blant folk flest? Eller er den kristendemokratiske folkepartitanken kun forbeholdt «kristenfolket» eller kan partiet bli et aktuelt og populært valg for folk flest?
- Se mer drøftelse og henvisninger hos Kees van Kersbergen, Secularisation, adaptation and the dynamics of the Christian Democratic alternative, s. 42 – 45 i Christian Democracy in Europe. A Comparative Perspective, Pinter 1994, edited by David Hanley. Sekularisering 1.0 Tendensen til at menneskeheten greier seg uten religion. Mindre direkte innflytelse og sviktende definisjonsmakt for religiøse institusjoner på verdslige forhold. Kirkelige organisasjoner trekker seg tilbake fra samfunnsområder som isteden håndteres av staten eller markedet. Sekularisering 2.0 Religiøs moral transformeres til sekulær etikk. Kristne verdier blir allemannseie, en iboende del av vår kultur og fornuft. Kristendommen virker implisitt, ved at kristne verdier «materialiserer seg». De blir presentert og identifisert på verdslige premisser.