2. Telenors
fastnett
• FTH – Telenor 20% – bygges
ofte ut der det allerede tilbys
høykapasitet. Vokser med ca.
90 000 aksesser årlig.
• HFC – Telenor 47% – bygges i
liten grad ut, men
moderniseres kraftig og vokser
noe: Ca. 15 000 aksesser årlig.
• xDSL – Telenor 63% – bygges
ikke ut, men moderniseres
kraftig. Reduseres med minst
50 000 årlig.
Abonnement for fast bredbånd i
Norge: 2 002 559 hvorav 800 000
hos Telenor
3. Høykapasitets
internett til
alle
Utfordringen er de om lag 250 000
husstander som ikke kan forespeiles
høykapasitet innen rimelig tid (2020).
Skal de vente 3 år pga. utdatert
regulering?
36% 31% 31% >95%
4. Vi bygger ut
flere
aksesser
135 000
husstander i
2016
Fra dagens 30-50
Mbit/s til > 100 Mbit/s
over kobber’n
Uaktuelt å la publikum
vente i 3 år på grunn av
regulatorisk uklarhet!
7. Trygghet og
sikkerhet
Energikontroll
Vann og
avløp Trafikk,
transport og
parkering
Intelligente
bygg
Sikkerhet og
beredskap
Renovasjon
Kart og
lokalisering
Oppvekst
og skole
Lys-
styring
Adm. og HR
Sak og
arkiv
Helse og
omsorg
Mobilitet
Programsesjonsintroduksjon fra arrangøren: Fiber eller kobber i aksessnett?
Noen land (Sverige, Øst-Europa, Spania) satser bare på fiber. Andre som Tyskland og England på rask kobberaksess med VDSL og G.Fast. I Norge er markedet på aksess nå tredelt mellom fiber, koaks og kobber. Telenors modernisering av kobbernettet er et nytt viktig element i konkurransen i 2016. Vil fiber eller VDSL vokse mest?
Tittel på foredrag: Hvordan skal vi vinne markedet?
Disposisjon:
Flere aksesser
Større kapasitet
Alltid på nett
Den trygge og sikre operatøren
Underlagstallene om bredbåndsmarkedet er hentet fra Nexia-rapporten for 2015: http://www.nkom.no/aktuelt/nyheter/_attachment/19823?_ts=14ffe3fab0f og Nkoms halvårsrapport for 2015: http://www.nkom.no/aktuelt/rapporter/_attachment/20451?_ts=1508ef62b6f
Tall til fotoillustrasjonen er Telenors egne.
Utfordringen er de 250 000 husstander som ikke kan forespeiles FTH innen rimelig tid (2020), uten vesentlige endringer i rammebetingelsene og (trolig) langt større offentlig finansiering.
BAKGRUNN:
2020 er brukt fordi det er året som oppgis i regjeringsplattformen som mål for når «alle» i Norge skal ha tilgang på 100 mbps bredbånd.
Anslaget på 250 000 husstander som vil mangel et adekvat høykapasitetstilbud innen 2020 bygger på følgende:
Vi estimerer basert på siste års erfaringer av utviklingen i tilbudet for de ulike aksessformene at ca. 1,9 millioner husstander vil ha høykapasitets bredbånd i 2020.
Samtidig må vi anta at antall husholdninger øker fra 2,35 til 2,5 millioner (altså opp 150 000 husstander) over samme periode.
Ser i alle aksessformer sammen, også de som ikke gir høykapasitet, så snakker vi om 2 150 000 husstander med bredbånd i 2020. Av disse har vi altså etablert at 1 900 000 vil ha høykapasitet. Da gjenstår 250 000 uten et tidsriktig tilbud.
I 2016 vil vi:
Gi 135.000 adresser muligheten til å få bedre bredbånd med fibernoder (inkludert noe fiber til de som er nærmest nodene). Tallet omfatter BÅDE modernisering av HFC og xDSL. Kun for xDSL er tallet 75 000 for 2016.
Det er uaktuelt for oss i Telenor å la publikum vente i 3 år på grunn av regulatorisk uklarhet!
Bredbåndstjenester mottar flest klager (jf. EPSI-ratingen: http://www.epsi-norway.org/)
Telenor opprettholder mangeårig investeringsnivå, men flytter nå stadig mer av innsatsen ut mot aksessnettet (også fastnett)
Greenfield vs. Legacy: Hvem bærer egentlig størst «byrde» og hvordan møtes dette regulatorisk av myndighetene?
Next step: Hjemmenettet til kunden er det som teller, ikke bare hva de får «til veggen», men faktisk «ut av veggen». – Dette gjør vi fordi vi skal være best på det kunden er opptatt av: Innhold, kvalitet og opplevelser av tjenester som fungerer.
Dermed handler vår vinneroppskrift om kundens opplevelse ikke kabelens beskaffenhet.