1. KRISTOLOGI
REFORMASJONEN
Brage thialf wennberg
førsteamanuensis dr.theol.

2. BEKJENNELSEN
 Arven fra oldkirken
 Striden om Kristi realpresens i nattverden
Kristologien på reformasjonstiden er bestemt
av to forhold:

3. De oldkirkelige bekjennelser
Apostolicum
Nicenum
Athanasianum
 Confessio augustana
 Luthers lille katekisme
 Konkordieboken
 Treenighetslære
 Kristologi

4. Treenighetslæren
Treenighetslæren
har sin plass i
apostolicums
første artikkel
om skapelsen.
Paul Ebeners bibel 1565

5. CA 1: Om Gud
 ett guddommelig vesen
 tre personer (Fader, Sønn, Ånd)
“tres … personae … quod proprie subsisit”
 skaper og opprettholder av alle ting
“creator et conservator omnium rerum”
 fordømmer gamle og nye vranglærer
“Damnant omnes haereses …”

6. Kristologien
Kristologien er alltid
fundert i treenighets-
læren. Men fokus er på
Kristi inkarnasjon, og
hans død og oppstan-
delse som sammen-
fatningen av hans
frelsesverk for oss.

7. CA 3: Om Guds Sønn
 ble menneske
assumpsit humanam naturam
sei Mensch worden
 én Kristus, sann Gud og sant menneske
unus Christus, vere deus et vere homo
 gitt som et offer for all synd
hostia pro culpa originalis
pro omnibus actualibus hominum peccatis

8. Den jødiske arv og utfordring
Kristendom og jødedom er nært forbundet
gjennom en felles historie til og med Kristus.
Men veiene skilles ved tolkningen av Kristi
person og verk, noe som også slår tilbake på
tolkningen av Det gamle testamentet.
Kristologien er derfor et særdeles utfordrende
møtested mellom jødedom og kristendom.

9. Fra misjon til antisemittisme
Den kristne kirke har fra apostlenes
dager hatt misjon som en del av sitt
virke overfor jødene. De skulle vinnes
for Kristus.
Men historien har også vært preget av både
rasisme og religiøs forfølgelse med
bakgrunn i idealet om Europa (verden) som
unum corpus christianorum, “det hellige
land”, renset fra all vantro, jødedommen
medregnet.

10. Jødedom og …
kristendom
Misjon og dialog – jøder
vinnes for Kristus
Teologisk avvisning som
heresi – polemikk
Rasisme – antisemittisme
 Etter Kristus …
 Etter holocaust …
 Kirkens rom
 Politikkens rom

11. Privilegium
Köln 1266
Jødene fikk offentlige
privilegier i Köln, ikke
minst fordi de utgjorde
en viktig skattemessig
inntektskilde.

12. Kursachsen
1432 Forbud mot permanent
opphold for jøder
1523 Luthers forsvar for jødene
1536 Forbud mot opphold, gjennomreise
og næringsmessig virksomhet
1539 Gjennomreise igjen tillatt

13. Antisemittisme
Judensau
(1304)
Shem Ha Mphoras
(1570)

14. Luther og jødene
Luthers forhold til jødene er et heller ømtålig
tema. Det er imidlertid viktig å skjelne
mellom Luthers forhold til jødene og den
senere virkningshistorie, særlig etter
Holocaust.
Dagens vanlig oppfatning av dette tema er
mer preget av den nasjonalsosialistiske bruk
av Luther enn en nøktern historisk vurdering
av Luthers holdninger.

15. Luther og jødemisjonen
På 1520-tallet la Luther overfor jødene mest
vekt på positiv kontakt og forkynnelse av
evangeliet.
1523 skrev han skriftet:
Jesus Kristus – en jøde av fødsel
Daß Jesus Christus ein geborener Jude sei
I utgangspunktet var boken et svar på anklager om
kristologisk heresi, men Luther vendte det til et
misjonsskrift til jødene.

16. “Jeg har det håp at hvis man behandlet jødene vennlig og
underviste dem skikkelig ut fra Den hellige Skrift, da ville
mange av dem bli sanne kristne og vende tilbake til sine
fedres, profetenes og patriarkenes, tro. Den skremmes de
bare lenger vekk fra når en forkaster det de står for, og
overhodet ikke vil la noe bli stående, men bare går fram mot
dem med overmot og forakt. Hvis apostlene, som også var
jøder, hadde behandlet oss hedninger slik som vi hedninger
gjør med jødene, ville det aldri ha blitt noen kristen blant
hedningene. Men har de behandlet oss hedninger så
broderlig, skal vi til gjengjeld behandle jødene broderlig, så
kunne vi kanskje omvende noen. For vi selv er heller ikke
alle framme ennå, enn si over på den andre siden.”
Jødemisjon
Jesus Kristus – en jøde av fødsel 1523

17. Kristologisk GT-tolkning
1 Mos 3,15
 første evangelium
 jomfrufødselen
 uten mann, uten synd
“… kvinnens ekte, naturlige sønn,
likevel uten å være kommet fra
kvinnen på naturlig vis, men
derimot ved en særskilt gjerning fra Guds side.”
Jesus Kristus – en jøde av fødsel 1523

18. … virkelig kristne, liksom vi …
“Dette evangeliet har så fedrene fra Adam forkynt og
ført videre. På denne måten har de også fått kjennskap
til denne kvinnens fremtidige avkom og trodd på ham.
Slik ble de holdt oppe ved troen på Kristus, de likså
vel som vi. De var også virkelig kristne, liksom vi,
bortsett fra at dette evangeliet på deres tid ikke ble
forkynt offentlig for all verden, slik det skulle skje
etter Kristi komme, men bare ble hos de hellige
fedrene og deres etterkommere inntil Abraham.”
Jesus Kristus – en jøde av fødsel 1523

19. Messianske utsagn i GT
“Men om jødene skulle forarge seg over at vi bekjenner
vår Jesus som et menneske og likevel som sann Gud, skal
vi nok med tiden få dem på bedre veier ved hjelp av
Skriften. Men til å begynne med er dette for hard kost. La
dem først få melk å drikke og i første omgang kjenne
dette mennesket Jesus som den rette Messias. Deretter
skal de få drikke vin og lære at han er sann Gud. De er
nemlig ført for dypt og for langt på avveier, så en må
omgås dem med omhu. De har jo en rent for inngrodd idé
om at Gud ikke kan være menneske.”
 1Mos 3,15
 1 Mos 22,18
 2 Sam 7,12-14a
 Jes 7,14
Jesus Kristus – en jøde av fødsel 1523

20. Kristenkjærlighetens lov
“Vil en hjelpe dem, må en ikke praktisere pavens, men
kristenkjærlighetens lov overfor dem og ta vennlig imot
dem. De må få drive sin næring og sitt arbeid sammen
med andre, så de kan få anledning og mulighet til å
være hos oss og omkring oss og til å høre og se vår
kristne lære og vårt kristne liv. Om enkelte er
gjenstridige, hva gjør vel det? Vi er jo heller ikke gode
kristne, alle sammen. Med dette vil jeg la det bli for
denne gangen, til jeg får se hva jeg har utrettet. Gud gi
oss alle sin nåde. AMEN.”
Jesus Kristus – en jøde av fødsel 1523

21. Fra kjærlighet til fiendskap
Også mot slutten av sitt liv (1538-1546) skrev Luther
om jødene. Tonen er da en ganske annen:
 skuffelse over at misjonsfremstøtet ikke
førte frem
 blasfemianklager på teologisk grunn
 eskatologiske nærforventninger
 antisemittiske strømninger

22. Antijødiske skrifter
 Mot sabbatanerne (1538)
Wider die Sabbather
 Om jødene og deres løgner (jan1543)
Von den Juden und ihren Lügen
 Om Schem Hamphoras og Kristi ætt (mai 1543)
Vom Schem Hamphoras und vom Geschlecht Christi
 Om Davids siste ord (aug 1543)
Von den letzten Worten Davids (2 Sam 23,1-7)
 Formaning mot jødene (preken 1546)

23. Blasfemianklage - hovedsak
1538 gav Luther ut et skrift med vekt på
bekjennelsens stilling i samtiden. Den har front
mot:
• Papistene – som fornekter Kristi verk
• Tyrkerne – som fornekter Kristi guddom
• Jødene – som fornekter Kristi guddom

24. Pavevesenet i Rom,
stiftet av Djevelen
Luthers perspektiv
er dominert av den
eskatologiske
nærforventning.
Polemikken mot
Rom var vel så
skarp som den mot
jødene.

25. Det religiøse rom
Jødene angripes for løgn og
blasfemi. Det skilles klart
mellom de forherde-de og den
Israels rest som tror.
Det politiske rom
Jødene angripes for løgn og
blasfemi. De utvises av landet
som skal bestå av troende. Jfr.
Det politisk-sakrale
kongedømmet i det gamle Israel.
Politikk og religion

26. Jødene er forherdet
Bortsett fra den Israels rest som skal bli frelst –
det er de Kristus-troende jøder – er resten av
jødene forherdet. De misbruker Skriften og de
misbruker Luthers skrift fra 1523. Dette preger
de antijødiske skrifter 1538-1546. Alle er
teologiske skrifter om hvordan GT skal tolkes
kristologisk og trinitarisk, altså det som var det
teologiske hovedpoeng i 1523. Men ett skrift
skiller seg ut, Om Davids siste ord (1543). Her
hviler fokus nesten utelukkende på det
teologiske.

27. “Den som ikke har eller vil ha denne mann rett
og ren, han som heter Jesus Kristus, Guds
sønn, den vi kristne preker, den må la Bibelen
være i fred. Det er mitt råd. Han kommer ellers
med sikkerhet til skade og blir blindere og
dummere jo mer han studerer, enten han er
jøde, tater, tyrker, kristen eller hva han enn vil
kalle seg.”
Om Davids siste ord (1543)
Kristus - Skriftens sentrum

28. 23,2: “ Herrens Ånd har talt gjennom meg.”
23,3: “Israels Gud har talt …”
23,3: Ordet er Sønnen (jfr Joh 1,3)
2 Sam 23,1-7

29. 2 Sam 7,11-16
7,12: “din sønn”
7,14: “Jeg vil være hans far og han
min Sønn …”

30. 33,6: “Himmelen er skapt ved Herrens Ord”
33,6: “og hele dens hær gjennom hans
Ånds munn.
Sal 33,6
Augustin: Opera Trinitatis ad Extra sunt indivisa.
“… die Person soll man inwendig der Gottheit
unterscheiden, und doch allen dreyen auswendig
ein jglich Werck on unterschied zu eigen.”

31. Katekismen
“Wem es aber zu schwer ist, der bleibe mit den
Kindern bey dem Catechismo und bete wider den
Teuffel und seine Ketzerey, wider Juden und
Mahmet, damit er nicht gefüret werde in
anfechtung.”

32. Cultus Trinitatis ab extra est indivisus
“… du kanst keine Person on die andern
anruffen, Sintemal da ist ein einiges
unzertrennets Göttliches wesen, in allen und in
einer iglichen Personen. Widerumb kanst du
keine Person in sonderheit verleugnen, Es sind
alle drey und der einige Gott, gantz und gar
verleugnet, wie 1. Joh. 2. Sagt: ‘Wer den Son
verleugnet, der hat auch den Vater nicht’.”

33. Gott sey gestorben
“Wir Christen wissen (…) das Messia ist Gottes Einiger ewiger Son,
den er gesand hat in die Welt, unser sunde auff sich zu nehmen, fur
uns zu sterben und den Tod fur uns zu uberwinden. Wie Jsaia 53.
klerlich sagt: ‘Wir giengen alle jrre, Gott aber hat unser aller sunde
auff jn gelegt, Und er hat sein leben zum schuld opffer gegeben &c.’
Daher singen und rühmen wir mit allen freuden, Das Gottes Son, der
rechte Einige Gott, mit Vater und Heiligen geist, sey fur uns
Mensch, Ein knecht, Ein sunder, Ein Wurm worden, Gott sey
gestorben, Gott trage unser sunde am Creutz, in seinem eigenen
leibe, Gott hat uns Erlöset durch sein eigen blut, Denn Gott und
Mensch ist eine Person, Was der Mensch hie thut und redet, das
thut, leidet und redet Gott. Und was Gott thut und redet, das thut und
redet der Mensch, Welscher ist einerley Son Gottes und Marien in
einer unzertrenneten person und zwo unterschiedlichen Naturen.”

34. Linker
Jewish-Christian Relations
Liste over antijødiske hendelser gjennom tidene
Utvalgte kilder til jødisk liv i middelalderen
Er kristendommen er som sådan antisemittismens rot?