SlideShare ist ein Scribd-Unternehmen logo
1 von 34
KRISTOLOGI
REFORMASJONEN
Brage thialf wennberg
førsteamanuensis dr.theol.
BEKJENNELSEN
 Arven fra oldkirken
 Striden om Kristi realpresens i nattverden
Kristologien på reformasjonstiden er bestemt
av to forhold:
De oldkirkelige bekjennelser
Apostolicum
Nicenum
Athanasianum
 Confessio augustana
 Luthers lille katekisme
 Konkordieboken
 Treenighetslære
 Kristologi
Treenighetslæren
Treenighetslæren
har sin plass i
apostolicums
første artikkel
om skapelsen.
Paul Ebeners bibel 1565
CA 1: Om Gud
 ett guddommelig vesen
 tre personer (Fader, Sønn, Ånd)
“tres … personae … quod proprie subsisit”
 skaper og opprettholder av alle ting
“creator et conservator omnium rerum”
 fordømmer gamle og nye vranglærer
“Damnant omnes haereses …”
Kristologien
Kristologien er alltid
fundert i treenighets-
læren. Men fokus er på
Kristi inkarnasjon, og
hans død og oppstan-
delse som sammen-
fatningen av hans
frelsesverk for oss.
CA 3: Om Guds Sønn
 ble menneske
assumpsit humanam naturam
sei Mensch worden
 én Kristus, sann Gud og sant menneske
unus Christus, vere deus et vere homo
 gitt som et offer for all synd
hostia pro culpa originalis
pro omnibus actualibus hominum peccatis
Den jødiske arv og utfordring
Kristendom og jødedom er nært forbundet
gjennom en felles historie til og med Kristus.
Men veiene skilles ved tolkningen av Kristi
person og verk, noe som også slår tilbake på
tolkningen av Det gamle testamentet.
Kristologien er derfor et særdeles utfordrende
møtested mellom jødedom og kristendom.
Fra misjon til antisemittisme
Den kristne kirke har fra apostlenes
dager hatt misjon som en del av sitt
virke overfor jødene. De skulle vinnes
for Kristus.
Men historien har også vært preget av både
rasisme og religiøs forfølgelse med
bakgrunn i idealet om Europa (verden) som
unum corpus christianorum, “det hellige
land”, renset fra all vantro, jødedommen
medregnet.
Jødedom og …
kristendom
Misjon og dialog – jøder
vinnes for Kristus
Teologisk avvisning som
heresi – polemikk
Rasisme – antisemittisme
 Etter Kristus …
 Etter holocaust …
 Kirkens rom
 Politikkens rom
Privilegium
Köln 1266
Jødene fikk offentlige
privilegier i Köln, ikke
minst fordi de utgjorde
en viktig skattemessig
inntektskilde.
Kursachsen
1432 Forbud mot permanent
opphold for jøder
1523 Luthers forsvar for jødene
1536 Forbud mot opphold, gjennomreise
og næringsmessig virksomhet
1539 Gjennomreise igjen tillatt
Antisemittisme
Judensau
(1304)
Shem Ha Mphoras
(1570)
Luther og jødene
Luthers forhold til jødene er et heller ømtålig
tema. Det er imidlertid viktig å skjelne
mellom Luthers forhold til jødene og den
senere virkningshistorie, særlig etter
Holocaust.
Dagens vanlig oppfatning av dette tema er
mer preget av den nasjonalsosialistiske bruk
av Luther enn en nøktern historisk vurdering
av Luthers holdninger.
Luther og jødemisjonen
På 1520-tallet la Luther overfor jødene mest
vekt på positiv kontakt og forkynnelse av
evangeliet.
1523 skrev han skriftet:
Jesus Kristus – en jøde av fødsel
Daß Jesus Christus ein geborener Jude sei
I utgangspunktet var boken et svar på anklager om
kristologisk heresi, men Luther vendte det til et
misjonsskrift til jødene.
“Jeg har det håp at hvis man behandlet jødene vennlig og
underviste dem skikkelig ut fra Den hellige Skrift, da ville
mange av dem bli sanne kristne og vende tilbake til sine
fedres, profetenes og patriarkenes, tro. Den skremmes de
bare lenger vekk fra når en forkaster det de står for, og
overhodet ikke vil la noe bli stående, men bare går fram mot
dem med overmot og forakt. Hvis apostlene, som også var
jøder, hadde behandlet oss hedninger slik som vi hedninger
gjør med jødene, ville det aldri ha blitt noen kristen blant
hedningene. Men har de behandlet oss hedninger så
broderlig, skal vi til gjengjeld behandle jødene broderlig, så
kunne vi kanskje omvende noen. For vi selv er heller ikke
alle framme ennå, enn si over på den andre siden.”
Jødemisjon
Jesus Kristus – en jøde av fødsel 1523
Kristologisk GT-tolkning
1 Mos 3,15
 første evangelium
 jomfrufødselen
 uten mann, uten synd
“… kvinnens ekte, naturlige sønn,
likevel uten å være kommet fra
kvinnen på naturlig vis, men
derimot ved en særskilt gjerning fra Guds side.”
Jesus Kristus – en jøde av fødsel 1523
… virkelig kristne, liksom vi …
“Dette evangeliet har så fedrene fra Adam forkynt og
ført videre. På denne måten har de også fått kjennskap
til denne kvinnens fremtidige avkom og trodd på ham.
Slik ble de holdt oppe ved troen på Kristus, de likså
vel som vi. De var også virkelig kristne, liksom vi,
bortsett fra at dette evangeliet på deres tid ikke ble
forkynt offentlig for all verden, slik det skulle skje
etter Kristi komme, men bare ble hos de hellige
fedrene og deres etterkommere inntil Abraham.”
Jesus Kristus – en jøde av fødsel 1523
Messianske utsagn i GT
“Men om jødene skulle forarge seg over at vi bekjenner
vår Jesus som et menneske og likevel som sann Gud, skal
vi nok med tiden få dem på bedre veier ved hjelp av
Skriften. Men til å begynne med er dette for hard kost. La
dem først få melk å drikke og i første omgang kjenne
dette mennesket Jesus som den rette Messias. Deretter
skal de få drikke vin og lære at han er sann Gud. De er
nemlig ført for dypt og for langt på avveier, så en må
omgås dem med omhu. De har jo en rent for inngrodd idé
om at Gud ikke kan være menneske.”
 1Mos 3,15
 1 Mos 22,18
 2 Sam 7,12-14a
 Jes 7,14
Jesus Kristus – en jøde av fødsel 1523
Kristenkjærlighetens lov
“Vil en hjelpe dem, må en ikke praktisere pavens, men
kristenkjærlighetens lov overfor dem og ta vennlig imot
dem. De må få drive sin næring og sitt arbeid sammen
med andre, så de kan få anledning og mulighet til å
være hos oss og omkring oss og til å høre og se vår
kristne lære og vårt kristne liv. Om enkelte er
gjenstridige, hva gjør vel det? Vi er jo heller ikke gode
kristne, alle sammen. Med dette vil jeg la det bli for
denne gangen, til jeg får se hva jeg har utrettet. Gud gi
oss alle sin nåde. AMEN.”
Jesus Kristus – en jøde av fødsel 1523
Fra kjærlighet til fiendskap
Også mot slutten av sitt liv (1538-1546) skrev Luther
om jødene. Tonen er da en ganske annen:
 skuffelse over at misjonsfremstøtet ikke
førte frem
 blasfemianklager på teologisk grunn
 eskatologiske nærforventninger
 antisemittiske strømninger
Antijødiske skrifter
 Mot sabbatanerne (1538)
Wider die Sabbather
 Om jødene og deres løgner (jan1543)
Von den Juden und ihren Lügen
 Om Schem Hamphoras og Kristi ætt (mai 1543)
Vom Schem Hamphoras und vom Geschlecht Christi
 Om Davids siste ord (aug 1543)
Von den letzten Worten Davids (2 Sam 23,1-7)
 Formaning mot jødene (preken 1546)
Blasfemianklage - hovedsak
1538 gav Luther ut et skrift med vekt på
bekjennelsens stilling i samtiden. Den har front
mot:
• Papistene – som fornekter Kristi verk
• Tyrkerne – som fornekter Kristi guddom
• Jødene – som fornekter Kristi guddom
Pavevesenet i Rom,
stiftet av Djevelen
Luthers perspektiv
er dominert av den
eskatologiske
nærforventning.
Polemikken mot
Rom var vel så
skarp som den mot
jødene.
Det religiøse rom
Jødene angripes for løgn og
blasfemi. Det skilles klart
mellom de forherde-de og den
Israels rest som tror.
Det politiske rom
Jødene angripes for løgn og
blasfemi. De utvises av landet
som skal bestå av troende. Jfr.
Det politisk-sakrale
kongedømmet i det gamle Israel.
Politikk og religion
Jødene er forherdet
Bortsett fra den Israels rest som skal bli frelst –
det er de Kristus-troende jøder – er resten av
jødene forherdet. De misbruker Skriften og de
misbruker Luthers skrift fra 1523. Dette preger
de antijødiske skrifter 1538-1546. Alle er
teologiske skrifter om hvordan GT skal tolkes
kristologisk og trinitarisk, altså det som var det
teologiske hovedpoeng i 1523. Men ett skrift
skiller seg ut, Om Davids siste ord (1543). Her
hviler fokus nesten utelukkende på det
teologiske.
“Den som ikke har eller vil ha denne mann rett
og ren, han som heter Jesus Kristus, Guds
sønn, den vi kristne preker, den må la Bibelen
være i fred. Det er mitt råd. Han kommer ellers
med sikkerhet til skade og blir blindere og
dummere jo mer han studerer, enten han er
jøde, tater, tyrker, kristen eller hva han enn vil
kalle seg.”
Om Davids siste ord (1543)
Kristus - Skriftens sentrum
23,2: “ Herrens Ånd har talt gjennom meg.”
23,3: “Israels Gud har talt …”
23,3: Ordet er Sønnen (jfr Joh 1,3)
2 Sam 23,1-7
2 Sam 7,11-16
7,12: “din sønn”
7,14: “Jeg vil være hans far og han
min Sønn …”
33,6: “Himmelen er skapt ved Herrens Ord”
33,6: “og hele dens hær gjennom hans
Ånds munn.
Sal 33,6
Augustin: Opera Trinitatis ad Extra sunt indivisa.
“… die Person soll man inwendig der Gottheit
unterscheiden, und doch allen dreyen auswendig
ein jglich Werck on unterschied zu eigen.”
Katekismen
“Wem es aber zu schwer ist, der bleibe mit den
Kindern bey dem Catechismo und bete wider den
Teuffel und seine Ketzerey, wider Juden und
Mahmet, damit er nicht gefüret werde in
anfechtung.”
Cultus Trinitatis ab extra est indivisus
“… du kanst keine Person on die andern
anruffen, Sintemal da ist ein einiges
unzertrennets Göttliches wesen, in allen und in
einer iglichen Personen. Widerumb kanst du
keine Person in sonderheit verleugnen, Es sind
alle drey und der einige Gott, gantz und gar
verleugnet, wie 1. Joh. 2. Sagt: ‘Wer den Son
verleugnet, der hat auch den Vater nicht’.”
Gott sey gestorben
“Wir Christen wissen (…) das Messia ist Gottes Einiger ewiger Son,
den er gesand hat in die Welt, unser sunde auff sich zu nehmen, fur
uns zu sterben und den Tod fur uns zu uberwinden. Wie Jsaia 53.
klerlich sagt: ‘Wir giengen alle jrre, Gott aber hat unser aller sunde
auff jn gelegt, Und er hat sein leben zum schuld opffer gegeben &c.’
Daher singen und rühmen wir mit allen freuden, Das Gottes Son, der
rechte Einige Gott, mit Vater und Heiligen geist, sey fur uns
Mensch, Ein knecht, Ein sunder, Ein Wurm worden, Gott sey
gestorben, Gott trage unser sunde am Creutz, in seinem eigenen
leibe, Gott hat uns Erlöset durch sein eigen blut, Denn Gott und
Mensch ist eine Person, Was der Mensch hie thut und redet, das
thut, leidet und redet Gott. Und was Gott thut und redet, das thut und
redet der Mensch, Welscher ist einerley Son Gottes und Marien in
einer unzertrenneten person und zwo unterschiedlichen Naturen.”
Linker
Jewish-Christian Relations
Liste over antijødiske hendelser gjennom tidene
Utvalgte kilder til jødisk liv i middelalderen
Er kristendommen er som sådan antisemittismens rot?

Weitere ähnliche Inhalte

Was ist angesagt?

Østkirken
ØstkirkenØstkirken
Østkirkentarzanol
 
Den katolske kirke
Den katolske kirkeDen katolske kirke
Den katolske kirketarzanol
 
Den hellige ånds gjerning
Den hellige ånds gjerningDen hellige ånds gjerning
Den hellige ånds gjerningJ S
 
Bibelens tilblivelse
Bibelens tilblivelseBibelens tilblivelse
Bibelens tilblivelseakaosloinfo
 
Nådemidlene
NådemidleneNådemidlene
NådemidleneJ S
 
Den romersk katolske kyrkja.ppt
Den romersk katolske kyrkja.pptDen romersk katolske kyrkja.ppt
Den romersk katolske kyrkja.ppttorevaag
 
Pentekostalismen
PentekostalismenPentekostalismen
Pentekostalismentorevaag
 
Lukasevangeliet
LukasevangelietLukasevangeliet
LukasevangelietiBergen
 
Bibelkveld: Romerbrevet kapittel 6-8
Bibelkveld: Romerbrevet kapittel 6-8Bibelkveld: Romerbrevet kapittel 6-8
Bibelkveld: Romerbrevet kapittel 6-8Kvinesdal Bedehus
 
Notatet KRL i 9B uke 3/2007
Notatet KRL i 9B uke 3/2007Notatet KRL i 9B uke 3/2007
Notatet KRL i 9B uke 3/2007Frode Stiansen
 
Jødedom.pptx undervisning 20. september
Jødedom.pptx undervisning 20. septemberJødedom.pptx undervisning 20. september
Jødedom.pptx undervisning 20. septemberGabrielle Hansen
 
Klosterliv
KlosterlivKlosterliv
Klosterlivtarzanol
 
Sj just one_message رسالة واحدة فقط! نروجي
Sj just one_message    رسالة واحدة فقط!    نروجيSj just one_message    رسالة واحدة فقط!    نروجي
Sj just one_message رسالة واحدة فقط! نروجيLoveofpeople
 
Lev livet som en tjeneste juni 2014
Lev livet som en tjeneste   juni 2014Lev livet som en tjeneste   juni 2014
Lev livet som en tjeneste juni 2014iBergen
 

Was ist angesagt? (20)

Katolikker Og Ortodokse
Katolikker Og OrtodokseKatolikker Og Ortodokse
Katolikker Og Ortodokse
 
Østkirken
ØstkirkenØstkirken
Østkirken
 
Den katolske kirke
Den katolske kirkeDen katolske kirke
Den katolske kirke
 
Jesus
JesusJesus
Jesus
 
Den hellige ånds gjerning
Den hellige ånds gjerningDen hellige ånds gjerning
Den hellige ånds gjerning
 
Bibelen
BibelenBibelen
Bibelen
 
Bibelens tilblivelse
Bibelens tilblivelseBibelens tilblivelse
Bibelens tilblivelse
 
Nådemidlene
NådemidleneNådemidlene
Nådemidlene
 
Den romersk katolske kyrkja.ppt
Den romersk katolske kyrkja.pptDen romersk katolske kyrkja.ppt
Den romersk katolske kyrkja.ppt
 
Pentekostalismen
PentekostalismenPentekostalismen
Pentekostalismen
 
Jesus
JesusJesus
Jesus
 
Lukasevangeliet
LukasevangelietLukasevangeliet
Lukasevangeliet
 
Bibelkveld: Romerbrevet kapittel 6-8
Bibelkveld: Romerbrevet kapittel 6-8Bibelkveld: Romerbrevet kapittel 6-8
Bibelkveld: Romerbrevet kapittel 6-8
 
Jesus
JesusJesus
Jesus
 
Notatet KRL i 9B uke 3/2007
Notatet KRL i 9B uke 3/2007Notatet KRL i 9B uke 3/2007
Notatet KRL i 9B uke 3/2007
 
Jødedom.pptx undervisning 20. september
Jødedom.pptx undervisning 20. septemberJødedom.pptx undervisning 20. september
Jødedom.pptx undervisning 20. september
 
Klosterliv
KlosterlivKlosterliv
Klosterliv
 
Sj just one_message رسالة واحدة فقط! نروجي
Sj just one_message    رسالة واحدة فقط!    نروجيSj just one_message    رسالة واحدة فقط!    نروجي
Sj just one_message رسالة واحدة فقط! نروجي
 
Lev livet som en tjeneste juni 2014
Lev livet som en tjeneste   juni 2014Lev livet som en tjeneste   juni 2014
Lev livet som en tjeneste juni 2014
 
Oppdage gavene
Oppdage gaveneOppdage gavene
Oppdage gavene
 

Kristendommen 2

  • 2. BEKJENNELSEN  Arven fra oldkirken  Striden om Kristi realpresens i nattverden Kristologien på reformasjonstiden er bestemt av to forhold:
  • 3. De oldkirkelige bekjennelser Apostolicum Nicenum Athanasianum  Confessio augustana  Luthers lille katekisme  Konkordieboken  Treenighetslære  Kristologi
  • 4. Treenighetslæren Treenighetslæren har sin plass i apostolicums første artikkel om skapelsen. Paul Ebeners bibel 1565
  • 5. CA 1: Om Gud  ett guddommelig vesen  tre personer (Fader, Sønn, Ånd) “tres … personae … quod proprie subsisit”  skaper og opprettholder av alle ting “creator et conservator omnium rerum”  fordømmer gamle og nye vranglærer “Damnant omnes haereses …”
  • 6. Kristologien Kristologien er alltid fundert i treenighets- læren. Men fokus er på Kristi inkarnasjon, og hans død og oppstan- delse som sammen- fatningen av hans frelsesverk for oss.
  • 7. CA 3: Om Guds Sønn  ble menneske assumpsit humanam naturam sei Mensch worden  én Kristus, sann Gud og sant menneske unus Christus, vere deus et vere homo  gitt som et offer for all synd hostia pro culpa originalis pro omnibus actualibus hominum peccatis
  • 8. Den jødiske arv og utfordring Kristendom og jødedom er nært forbundet gjennom en felles historie til og med Kristus. Men veiene skilles ved tolkningen av Kristi person og verk, noe som også slår tilbake på tolkningen av Det gamle testamentet. Kristologien er derfor et særdeles utfordrende møtested mellom jødedom og kristendom.
  • 9. Fra misjon til antisemittisme Den kristne kirke har fra apostlenes dager hatt misjon som en del av sitt virke overfor jødene. De skulle vinnes for Kristus. Men historien har også vært preget av både rasisme og religiøs forfølgelse med bakgrunn i idealet om Europa (verden) som unum corpus christianorum, “det hellige land”, renset fra all vantro, jødedommen medregnet.
  • 10. Jødedom og … kristendom Misjon og dialog – jøder vinnes for Kristus Teologisk avvisning som heresi – polemikk Rasisme – antisemittisme  Etter Kristus …  Etter holocaust …  Kirkens rom  Politikkens rom
  • 11. Privilegium Köln 1266 Jødene fikk offentlige privilegier i Köln, ikke minst fordi de utgjorde en viktig skattemessig inntektskilde.
  • 12. Kursachsen 1432 Forbud mot permanent opphold for jøder 1523 Luthers forsvar for jødene 1536 Forbud mot opphold, gjennomreise og næringsmessig virksomhet 1539 Gjennomreise igjen tillatt
  • 14. Luther og jødene Luthers forhold til jødene er et heller ømtålig tema. Det er imidlertid viktig å skjelne mellom Luthers forhold til jødene og den senere virkningshistorie, særlig etter Holocaust. Dagens vanlig oppfatning av dette tema er mer preget av den nasjonalsosialistiske bruk av Luther enn en nøktern historisk vurdering av Luthers holdninger.
  • 15. Luther og jødemisjonen På 1520-tallet la Luther overfor jødene mest vekt på positiv kontakt og forkynnelse av evangeliet. 1523 skrev han skriftet: Jesus Kristus – en jøde av fødsel Daß Jesus Christus ein geborener Jude sei I utgangspunktet var boken et svar på anklager om kristologisk heresi, men Luther vendte det til et misjonsskrift til jødene.
  • 16. “Jeg har det håp at hvis man behandlet jødene vennlig og underviste dem skikkelig ut fra Den hellige Skrift, da ville mange av dem bli sanne kristne og vende tilbake til sine fedres, profetenes og patriarkenes, tro. Den skremmes de bare lenger vekk fra når en forkaster det de står for, og overhodet ikke vil la noe bli stående, men bare går fram mot dem med overmot og forakt. Hvis apostlene, som også var jøder, hadde behandlet oss hedninger slik som vi hedninger gjør med jødene, ville det aldri ha blitt noen kristen blant hedningene. Men har de behandlet oss hedninger så broderlig, skal vi til gjengjeld behandle jødene broderlig, så kunne vi kanskje omvende noen. For vi selv er heller ikke alle framme ennå, enn si over på den andre siden.” Jødemisjon Jesus Kristus – en jøde av fødsel 1523
  • 17. Kristologisk GT-tolkning 1 Mos 3,15  første evangelium  jomfrufødselen  uten mann, uten synd “… kvinnens ekte, naturlige sønn, likevel uten å være kommet fra kvinnen på naturlig vis, men derimot ved en særskilt gjerning fra Guds side.” Jesus Kristus – en jøde av fødsel 1523
  • 18. … virkelig kristne, liksom vi … “Dette evangeliet har så fedrene fra Adam forkynt og ført videre. På denne måten har de også fått kjennskap til denne kvinnens fremtidige avkom og trodd på ham. Slik ble de holdt oppe ved troen på Kristus, de likså vel som vi. De var også virkelig kristne, liksom vi, bortsett fra at dette evangeliet på deres tid ikke ble forkynt offentlig for all verden, slik det skulle skje etter Kristi komme, men bare ble hos de hellige fedrene og deres etterkommere inntil Abraham.” Jesus Kristus – en jøde av fødsel 1523
  • 19. Messianske utsagn i GT “Men om jødene skulle forarge seg over at vi bekjenner vår Jesus som et menneske og likevel som sann Gud, skal vi nok med tiden få dem på bedre veier ved hjelp av Skriften. Men til å begynne med er dette for hard kost. La dem først få melk å drikke og i første omgang kjenne dette mennesket Jesus som den rette Messias. Deretter skal de få drikke vin og lære at han er sann Gud. De er nemlig ført for dypt og for langt på avveier, så en må omgås dem med omhu. De har jo en rent for inngrodd idé om at Gud ikke kan være menneske.”  1Mos 3,15  1 Mos 22,18  2 Sam 7,12-14a  Jes 7,14 Jesus Kristus – en jøde av fødsel 1523
  • 20. Kristenkjærlighetens lov “Vil en hjelpe dem, må en ikke praktisere pavens, men kristenkjærlighetens lov overfor dem og ta vennlig imot dem. De må få drive sin næring og sitt arbeid sammen med andre, så de kan få anledning og mulighet til å være hos oss og omkring oss og til å høre og se vår kristne lære og vårt kristne liv. Om enkelte er gjenstridige, hva gjør vel det? Vi er jo heller ikke gode kristne, alle sammen. Med dette vil jeg la det bli for denne gangen, til jeg får se hva jeg har utrettet. Gud gi oss alle sin nåde. AMEN.” Jesus Kristus – en jøde av fødsel 1523
  • 21. Fra kjærlighet til fiendskap Også mot slutten av sitt liv (1538-1546) skrev Luther om jødene. Tonen er da en ganske annen:  skuffelse over at misjonsfremstøtet ikke førte frem  blasfemianklager på teologisk grunn  eskatologiske nærforventninger  antisemittiske strømninger
  • 22. Antijødiske skrifter  Mot sabbatanerne (1538) Wider die Sabbather  Om jødene og deres løgner (jan1543) Von den Juden und ihren Lügen  Om Schem Hamphoras og Kristi ætt (mai 1543) Vom Schem Hamphoras und vom Geschlecht Christi  Om Davids siste ord (aug 1543) Von den letzten Worten Davids (2 Sam 23,1-7)  Formaning mot jødene (preken 1546)
  • 23. Blasfemianklage - hovedsak 1538 gav Luther ut et skrift med vekt på bekjennelsens stilling i samtiden. Den har front mot: • Papistene – som fornekter Kristi verk • Tyrkerne – som fornekter Kristi guddom • Jødene – som fornekter Kristi guddom
  • 24. Pavevesenet i Rom, stiftet av Djevelen Luthers perspektiv er dominert av den eskatologiske nærforventning. Polemikken mot Rom var vel så skarp som den mot jødene.
  • 25. Det religiøse rom Jødene angripes for løgn og blasfemi. Det skilles klart mellom de forherde-de og den Israels rest som tror. Det politiske rom Jødene angripes for løgn og blasfemi. De utvises av landet som skal bestå av troende. Jfr. Det politisk-sakrale kongedømmet i det gamle Israel. Politikk og religion
  • 26. Jødene er forherdet Bortsett fra den Israels rest som skal bli frelst – det er de Kristus-troende jøder – er resten av jødene forherdet. De misbruker Skriften og de misbruker Luthers skrift fra 1523. Dette preger de antijødiske skrifter 1538-1546. Alle er teologiske skrifter om hvordan GT skal tolkes kristologisk og trinitarisk, altså det som var det teologiske hovedpoeng i 1523. Men ett skrift skiller seg ut, Om Davids siste ord (1543). Her hviler fokus nesten utelukkende på det teologiske.
  • 27. “Den som ikke har eller vil ha denne mann rett og ren, han som heter Jesus Kristus, Guds sønn, den vi kristne preker, den må la Bibelen være i fred. Det er mitt råd. Han kommer ellers med sikkerhet til skade og blir blindere og dummere jo mer han studerer, enten han er jøde, tater, tyrker, kristen eller hva han enn vil kalle seg.” Om Davids siste ord (1543) Kristus - Skriftens sentrum
  • 28. 23,2: “ Herrens Ånd har talt gjennom meg.” 23,3: “Israels Gud har talt …” 23,3: Ordet er Sønnen (jfr Joh 1,3) 2 Sam 23,1-7
  • 29. 2 Sam 7,11-16 7,12: “din sønn” 7,14: “Jeg vil være hans far og han min Sønn …”
  • 30. 33,6: “Himmelen er skapt ved Herrens Ord” 33,6: “og hele dens hær gjennom hans Ånds munn. Sal 33,6 Augustin: Opera Trinitatis ad Extra sunt indivisa. “… die Person soll man inwendig der Gottheit unterscheiden, und doch allen dreyen auswendig ein jglich Werck on unterschied zu eigen.”
  • 31. Katekismen “Wem es aber zu schwer ist, der bleibe mit den Kindern bey dem Catechismo und bete wider den Teuffel und seine Ketzerey, wider Juden und Mahmet, damit er nicht gefüret werde in anfechtung.”
  • 32. Cultus Trinitatis ab extra est indivisus “… du kanst keine Person on die andern anruffen, Sintemal da ist ein einiges unzertrennets Göttliches wesen, in allen und in einer iglichen Personen. Widerumb kanst du keine Person in sonderheit verleugnen, Es sind alle drey und der einige Gott, gantz und gar verleugnet, wie 1. Joh. 2. Sagt: ‘Wer den Son verleugnet, der hat auch den Vater nicht’.”
  • 33. Gott sey gestorben “Wir Christen wissen (…) das Messia ist Gottes Einiger ewiger Son, den er gesand hat in die Welt, unser sunde auff sich zu nehmen, fur uns zu sterben und den Tod fur uns zu uberwinden. Wie Jsaia 53. klerlich sagt: ‘Wir giengen alle jrre, Gott aber hat unser aller sunde auff jn gelegt, Und er hat sein leben zum schuld opffer gegeben &c.’ Daher singen und rühmen wir mit allen freuden, Das Gottes Son, der rechte Einige Gott, mit Vater und Heiligen geist, sey fur uns Mensch, Ein knecht, Ein sunder, Ein Wurm worden, Gott sey gestorben, Gott trage unser sunde am Creutz, in seinem eigenen leibe, Gott hat uns Erlöset durch sein eigen blut, Denn Gott und Mensch ist eine Person, Was der Mensch hie thut und redet, das thut, leidet und redet Gott. Und was Gott thut und redet, das thut und redet der Mensch, Welscher ist einerley Son Gottes und Marien in einer unzertrenneten person und zwo unterschiedlichen Naturen.”
  • 34. Linker Jewish-Christian Relations Liste over antijødiske hendelser gjennom tidene Utvalgte kilder til jødisk liv i middelalderen Er kristendommen er som sådan antisemittismens rot?

Hinweis der Redaktion

  1. Kristus som verdenshersker, Friedhof Wittenberg. Sandsteinsrelieff ca 1400.
  2. Brecht Luther 3, 311.341 Junghans, Helmar: Wittenberg als Lutherstadt. 2. Afl. 1982, s 10. Svin er regnet blant de urene dyr (3 Mos 11,4-8), her fremstilt i intim omgang med jøder. Shem Ha Mphoras er skrevet inn ca 1570 og henspiller på kabbalistenes utleggelse av 2 Mos 14,19-21. Hver av de tre versene har 72 hebraiske tegn og ble tolket som uttrykk for 72 englenavn 72 utsagn om Gud 72 vers fra Salmene I følge en jødisk legende, gjengitt blant annet av munken Salvagus Porchetus, hadde Jesus bemektiget seg denne kabbalistiske hemmelighet som han brukte til å utøve magi (undergjerninger) inntil han ble avslørt og henrettet. Brecht 3,341
  3. Se også Magnificat 1521.
  4. LVU IV,9
  5. LUV IV, 11f
  6. LUV IV 29
  7. LUV IV 29f
  8. 1538 Wider die Sabbather 1543 Von den Juden und ihren Lügen (352) WA 53,417-552 1543 Vom Schem Hamphoras und vom Geschlecht Christi (668) WA 53,579-648 1543 Von den letzten Worten Davids (151) WA 54,28-100 1546 Predikt (2027) Matt 11, 25-30 (Vermahnung wider die Juden) WA 51 152f; 166f; 195ff.
  9. WA 54,29,10-14
  10. WA 54,38-41
  11. WA 54,58,1-3
  12. WA 54,59,5-8
  13. WA 54,9-14
  14. WA 54,92,8-24