1. TO B I A S
Tidsskrift for oslohistorie fra Oslo byarkiv • 1/2011 • kr 80,-
Gjennom skolen passerer hele folket i revy

2. Gjennom skolen passerer hele folket i rev y
Skolevesenet berører oss alle. Barn- samfunnsutviklingen som helhet, og til- ikke passet inn. Hvem var barna som ble
dommen har imidlertid ikke alltid vært takene har vært te sammenfiltret med henvist til spesialskoler og tvangsskoler?
tilbragt ved skolebenken. ideologiske strømninger og myndighe- Dette nummeret av TOBIAS gir
Da skolehverdagen gradvis ble tenes ønske om sosial kontroll og utjev- innblikk i Oslo-skolens historie. I Oslo
innført på 1700- og 1800-tallet, var sko- ning av sosiale og kulturelle forskjeller. byarkivs magasiner finnes mange kilder
letiden kortere, klassene større og fa- Barn med ulik bakgrunn har mø til skolehistorien, og på Oslobilder.no
gene færre enn i dag. Mange barn ble hverandre rundt felles læringsmål og ligger flere bilder tilgjengelig.
dessuten holdt hjemme fra skolen for å fagplaner. Den lovpålagte skoletiden «Gjennom skolen passerer folket i
jobbe eller fordi de ikke hadde klær eller har økt og skolefraværet gå ned. Vekt- revy» sa Johan Brun, leder av Kristiania
sko. Forskjellen på byskolen i Kristiania leggingen av et felles skoleløp har visket skoletandkliniker. De e burde avspeile
og bygdeskolen i Aker kommune var ut de største forskjellene. Fra myndighe- hva som finnes i arkivene, men det er
dessuten stor. tens side har det handlet om nasjonsbyg- likevel ikke alle som kan finne spor et-
Skoleutviklingen i Norge har vært ging, og om å påvirke befolkningens ter seg. Mye arkivmateriale fra Oslos
en del av et stort folkeopplysnings- holdninger, helse og hygiene. Skole- skoler er kassert og glemt, noe som
prosjekt og må ses i lys av sosiale end- bespisning skulle hindre feilernæring svekker den demokratiske re en til å få
ringer i samfunnet. Ifølge historiker og ukonsentrerte elever, og opplæring innsyn i dokumenter som gjelder deg
Hans-Jørgen Dokka er skolen bestemt i tannstell skulle ha en oppdragende selv, og som svekker muligheten til å
av samfunnet, og samfunnet er bestemt effekt på hele folket. skrive skolehistorien på ny . Om det
av skolen til enhver tid. Skolehistorien Alt de e har samtidig gå hånd i finnes dokumentasjon e er deg utgjør
og skolebarnet er derfor te kny et til hånd med en utskilling av elever som en forskjell.
TOBIAS
Redaktør og utforming: TOBIAS er Oslo byarkivs informasjonsblad. Bladet kk
Anne Marit Noraker navnet sitt den gang Byarkivet holdt til i det ene
Redaksjon: rådhustårnet. Fra gammelt av hadde de ansatte i
Johanne Bergkvist
Rådhuset brukt «Tobias i tårnet» som en litt eipete
Tidsskrift for oslohistorie Mona Bruland
betegnelse på arkivaren der oppe. Navnet hadde de
Øystein Eike
Unn Hovdhaugen fra Torbjørn Egners Kardemommeby. Der Tobias sto
UTGIVER: OSLO BYARKIV og speidet og meldte om vær og vind i
Besøksadresse: Maridalsveien 3 Abonnement: Kardemommeby, formidlet Byarkivet kunnskap om
Postadresse: Kulturetaten, Byarkivet, Kr 160 pr år (2 utgaver) byens og kommunens historie.
Pb 1453 Vika, 0116 Oslo
Telefon: 02 180 / 23 46 03 50 ISSN 0804-2454
postmottak@kul.oslo.kommune.no Opplag: 1500 Forsidefoto: Elevene ved Vestheim skole på Frogner
www.byarkivet.oslo.kommune.no 19. årgang samlet i skolegården, 1893. Fotograf: J. David.
www.oslobilder.no Trykkeri: BK gra sk A-40034/Ua/0002/006
2 TOBIAS 1/2011

3. Innhold
FRA FATTIGSKOLE TIL FOLKESKOLE....................................................................................................... 4
JOHANNE BERGKVIST skriver om grunnskolens utvikling og foregangsskolen Møllergata skole.
ET TVERRSNITT AV SKOLEHISTORIEN................................................................................................... 13
ØYSTEIN EIKE skriver om skolebygget, arkitektur og skolehistorie.
FOLKESKOLEN I AKER ............................................................................................................................... 20
LEIF THINGSRUD skriver om skolen på landet.
Å LÆRE ET FAG PÅ SKOLEBENKEN ....................................................................................................... 26
ANNE MARIT NORAKER presenterer fotomateriale fra Oslo yrkesskole.
SPOR ETTER DEG? ...................................................................................................................................... 34
ANNE MARIT NORAKER skriver om rettighetsdokumentasjon.
TATER'N - EN AV MANGE VED GEITMYRA TVANGSSKOLE............................................................. 38
KAI-SAMUEL VIGARDT skriver om behandlingen av romanibarna.
KLASSEBILDET SOM SOSIALT SPEIL ..................................................................................................... 46
ANNE MARIT NORAKER presenterer klassebilder fra århundreskiftet.
SKOLEN SOM EKSPERIMENT .................................................................................................................. 54
UNN HOVDHAUGEN skriver om Forsøksgym, om idégrunnlaget, tilblivelseshistorien og nedleggelsen.
KULTURARV I SKOLESEKKEN .................................................................................................................. 61
Om «Jakten på Gjøgleren», et historisk spill om Kristiania i 1923.
GJENNOM SKOLEN PASSERER HELE FOLKET I REVY....................................................................... 62
KIRSTEN FRØNÆS skriver om skoleverkets opplæring i tannstell og kosthold.
TOBIAS 1/2011 3

4. Fra fattigskole
TEKST: Johanne Bergkvist
4 TOBIAS 1/2011

5. Arkitekt Nordans tegning
av Møllergata skole fra 1858.
Skolen sto ferdig tre år etter
som landets første moderne
byfolkeskole.
e til folkeskole

6. Møllergata skole feirer i år 150 I dag er det å gå på skolen en sentral del å bestå konfirmasjonen, som ble vedta
av det å være barn. Alle landets seks- med en forordning av Christian 6. i 1736.
års jubileum. Skolen markerte åringer har fast plass ved skolepulten Konfirmasjonskrav og skolelovgivning
ved åpningen i 1861 en og antall år på skolen har økt. I dag er må ses i sammenheng med de pietistiske
grunnskolen tiårig, og for de fleste slut- strømningene som gjorde seg gjeldende
milepæl i norsk skolehistorie ter ikke utdanningsløpet der. Men slik i Danmark-Norge på 1730- og 1740-tallet
som landets første moderne har det ikke alltid vært. Barndommen og faller sammen i tid med tukthusfor-
har ikke alltid vært tilbrakt på skole- ordningen av 1741 som også hadde et
folkeskole. Men skolen har benken. tydelig skoleaspekt. Barn som ikke ble
røtter lenger tilbake, til den Den offentlige skolens historie star- holdt i skole kunne sendes på tukthuset
ter i 1739 da det ble lovfestet obligatorisk og mange ble utskrevet først når de var
gamle allmueskolen – eller skole i Norge. Bakgrunnen var at det konfirmerte. Orden, disiplin og gud-
fattigskolen – i Møllergata. var innført tvungen konfirmasjon tre fryktighet var sentrale kjennetegn. Un-
år tidligere med krav om leseferdig- dervisning og oppfostring tok sikte på
het og bibelkunnskap. Historiker Ellen å tvinge fram en moralsk forbedring av
Schrumpf karakteriserer loven som en mennesket. Ifølge tukthusforordningen
viktig hendelse i barndomshistorien, for Akershus sti skulle i hvert fall noen
selv om det skulle ta tid før skoleloven av lærerne motta noe lønn av fattig-
ble gjennomført over hele landet. Utbyg- vesenet: «I alle Kjøbstæderne skal i det
ging av skolen på 1700- og 1800-talet mindste een af Skolemesterne have noget til
var del av et større folkeopplysnings- aarlig Løn af de Fa iges Casse, e er de Fat-
prosjekt. Ifølge historiker Hans-Jørgen tiges Commissions Godtfindende; hvorimod
Dokka er skolen bestemt av samfunnet, han skal uden Betaling trolig oplære den
og samfunnet er bestemt av skolen til fa ige Ungdom i at læse, skrive og regne,
enhver tid. Skolehistorien og skolebar- samt undervise dem i deres Christendom,
net er derfor te kny et til samfunns- saa og tilholde dem at søge Catechisationen
utviklingen som helhet, og skolens og Søndags-Prædikenerne».
utvikling må derfor sees i lys av de e. I Christiania ble det bygget allmue-
skoler for de fa igste. Det ble oppre et
Fattigskolen skoler i hvert av de fire kvarterene i
Den første offentlige skolen var en byen og forstedene Grensen, Pipervika,
kristen doms- og puggeskole for all- Vaterland, Fjerdingen og Sagbanken fikk
muens eller underklassens barn. En egne skoler. I tillegg kom fa igskolen
fa igskole for dem som ikke hadde råd på Hammersborg. Klasserommet lå i
til annen undervisning. De som hadde en «gammel raadden Fa ighusbygning, ved
økonomi til det sørget for privat under- Siden af Fa iglemmernes Værelse; Gaarden
visning. Borgere og embetsmenn hadde var fuld af Utøi, brøstferdig og kold». Til
gjerne huslærere eller betalte skole- sammen fantes det ni slike skoler på
penger for barna ved borgerskolene i 1700-tallet.
byene. Skoleutbyggingen på 1700- og I praksis var det de fattigste som
første halvdel av 1800-tallet var dermed søkte de offentlige skolene, men fra-
fundert på en todelt skole, en privat været var enormt. Mange lærte ikke å
og betalt utdanning for de bedrestilte lese eller skrive til tross for skoleplikten.
og en offentlig friskole med begrenset Fravær og skulk på grunn av arbeid
undervisning. eller mangel på klær var et problem til
Målet for den første skoleloven av inn på 1900-tallet. Knud Simensen var
1739 var å sørge for tilstrekkelig kris- en av byens mange fa ige da han i 1792
tendomskunnskap og leseferdighet til ble arrestert som ledsager for en blind
6 TOBIAS 1/2011

7. mann som tigget i Aker og Christiania. Deel af Fjerdingen til Hausmandsgaden, «(...) kand næppe kiende Bogstaver,
I politiforhør på politikammeret i Chris- hvor nu Frue Stabell boer.» De fleste elev-
tiania kommer det fram at Knud var 18 ene på Møllergata hadde ikke gå på har kund een 3 á 4 Uger gaaet i
år gammel, men ukonfirmert og «kand skole før. For skolens første lærer, Peder Skole».
næppe kiende Bogstaver, har kund een 3 á 4 Olsen, var lønna 120 spesidaler, fritt
Uger gaaet i Skole». hus og øvrige biinntekter. Han hadde
Allmueskolens betydning ble større tidligere vært omgangsskolelærer i Aker
i løpet av første halvdel av 1800-tallet. og senere undervist i et leid lokale på
Flere og større skoler ble bygget, men Enerhaugen.
ifølge en undersøkelse fra 1837 gikk bare Da Olsen døde i 1836 tok Bastian
femti prosent av de skolepliktige barna i Svendsen over som lærer. Han hadde
Christiania i allmueskole, det vil si 1300 tidligere drevet vekselskole på arbeids-
av byens 2500 skolepliktige barn. anstalten Prinds Christian Augusts
Minde i Storgaten 36, der metoden
Foregangsskolen i Møllergata var at de flinke elevene ble brukt som
Møllergata skole var på mange måter hjelpelærere. Han videreførte metoden
en foregangsskole med en sentral stil- til Møllergata hvor han underviste 49
ling innen byens skolevesen. I nytt barn på det øverste trinnet og 117 barn
skolebygg i 1861 var Møllergata skole på de to nederste trinnene. Gu er og
Norges eldste byfolkeskole. Men også jenter ble undervist sammen. Skoletiden
før de e fantes det en skole i Møllergata var to dager per uke og barna gikk på
46, bygget i 1826. Skolen var nyskapende skolen fra de var om lag sju år til konfir-
som den første allmueskolen i Christia- masjonsalder rundt 14 år.
nia som var bygget i murstein. Da var Fagene var religion, lesing, regning
Christiania landets nest største by, med og skriving fordelt på tre klassetrinn.
kun 16 000 innbyggere. Møllergata eller Første trinnet besto av de to-tre første
Mølleveien var en sentral vei mellom skoleårene og her leste elevene seks
byens torg og kongens mølle, Nedre timer én ukedag og tre timer hver lør-
Foss ved Akerselva. Bygget ble reist av dag, noe som utgjorde ni timers under-
grosserer Young som av fa igvesenet visning i uka eller seksti hele skoledager
fikk «Spinnhusgården» ved Vaterlands per år. De to påfølgende trinnene leste
torg i makeskifte. Tvers over gata lå seks timer begge skoledagene, det vil
Maschmannsløkka, en av byens mange si tolv timer i uka og åtti skoledager
løkker, hvor den nåværende Møllergata i året. For de eldste var det i tillegg
skole ligger. sangundervisning og for jentene hånd-
Skolen besto av e klasserom hvor arbeidsundervisning hvis de ønsket det.
det ble undervist seksti til ni i elever Ved Josephines Håndgjerningsskole fikk
på forskjellige alderstrinn. Rommet de undervisning i linsøm, stopping,
var innredet med et kateter, fem lange strikking, navning, spinning og strøm-
pulter med benker, et stort skap og en pemaskin tre timer daglig de fire dagene
sort tavle. Ventilasjonen var så dårlig at de ikke mø e på allmueskolen.
stearinlysene gikk ut på grunn av sur- Fra 1837 fly et elevene fra Møller-
stoffmangel om vinteren og det må e gata sammen med elevene fra Fjerdin-
gen skole inn i lasarettbygningen på Skoleutvidelse på 1870-tallet. Møllergata
styrtlu es. Skolens distrikt var «Østre
Ankerløkka, hvor de kolerasyke hadde skoles kapasitet var stadig sprengt, og skolen er
Deel af Hammersborg, eller alle de Huse der blitt utvidet ere ganger. Her er noen av arkitekt
ligger paa østre Side af Vejvæsenets Gjærde ligget i epidemiårene 1832-1833. Den
Nordans byggetegninger fra skoleutvidelsen i
paa Hammersborg, endvidere: Møllegaden, gamle skolebygningen i Møllergata var i
1872. Begge skolebygningene ble forlenget og
Grubbegaden, Torvet, og den øvre og nordre dårlig forfatning og sto på dårlig drenert kk en etasjes påbygg.
TOBIAS 1/2011 7

8. «Det ubundne Slentreliv har saadan Tillokkelse for et Barn, der først har
faaet Smag derpaa, at det er en meget vanskelig Sag at drage det til
Skolen, og dersom det vedbliver med sit Skulkeri og sin Driven i Gaderne,
saa vil snart Lediggangen og slet Selskap have fuldført sit Værk.»
grunn. Gulvet må e ski es to ganger lø es og kommisjonen skrev at arbeider- fra fem- og sexaars Alder læses og læres
på grunn av fukt og sopp. Senere fly et befolkningen «ønsker at see Livet i et kla- fra Perm til Perm». Andre misfornøyde
også Vaterland skole inn på Ankerløkka. rere Lys, og mener maaskee ogsaa, at i de e var pleieforeldre som mot en liten sum
klarere Lys vil den tillige have le ere for at hadde pleiebarn og kalkulerte med bar-
Skoleplikt og verdslige fag finde det legemlige Brød.» nas arbeidsinntekt. Men fa igvesenet
En ny skolelov for byene ble vedta i Kommunestyret vedtok med noen understreket skoleplikten og truet med
1848 og flere krav til undervisningen få endringer kommisjonens forslag i at barna ble tatt fra pleieforeldrene
ble lovpålagt. Fram til dette hadde oktober 1856. Resultatet var at fra januar om de ikke ble sendt på skolen «fort-
den offentlige skolen i realiteten kun 1857 ble flere skoler slått sammen og sat Modsætsighed og Vrangvillighed fra
sørget for konfirmasjonsforberedelser det totale antall skoler redusert til seks Fosterforældrenes Side havde til Følge, at
for allmuens barn. Kristendomsfaget større enheter. Møllergaden og Fjer- Børnene bleve dem fratagne». Med skole-
skulle fortse e å se e si preg på under- dingen ble slå sammen og huset i nye loven av 1848 var skoleplikten slå fast
visningen, men loven av 1848 markerte Ankerløkkens skole i lasare bygningen og foreldre som ikke sendte barna til
et tydelig skille vekk fra religionsskolen som lå langs Hausmanns gate på nord- skolen fikk mulkt. Men skoleinspektør
med vekt på mer verdslige fag. Nå ble vestsiden av Jakobs kirke. Pipervigen Hansen fryktet at denne straffen førte
det også foreldrenes plikt å sende barna og Ruseløkken ble Pipervigens skole til misnøye med skoleinstitusjonen og
på skolen fra de fylte sju år. og Hammersborg og Bergfjerdingen at «saavel hos Angjældende som hos Andre
I løpet av 1850-tallet ble allmue- Hammersborg skole. De tre opprinnelige le elig fremkalder den for Skolens heldige
skolevesenet kra ig deba ert. Hartvig klassetrinnene ble utvidet til fem og Virken meest fordærvelige Opinion om Sko-
Nissen og Eilert Sundt var aktive debat- undervisningen økt. De laveste klasse- len som en Tvangsanstalt».
tanter og 26. juni 1856 avga en kommi- trinnene hadde tre dagers skolegang Skoleplikten var ikke konfliktfri.
sjon ledet av kappelan ved Vår Frelsers per uke, mens de høyere klassene hadde For foreldre var det lenge ingen selv-
kirke, grundtvigianeren W. A. Wexels, to dagers skolegang. Dessuten hadde følge at barna skulle gå på skolen og
en «Betænkning angaaende Reform af skolen klasser for «forsømte og tilbake- for de fa ige sto skolegangen i konflikt
Christianias Almueskolevæsen». Her ble stående» barn, slik det ble formulert i med dagliglivets krav. Barn ble holdt
allmueskolen ikke lenger se som til- minneskrift for Møllergata skole ved hjemme fordi de trengtes i arbeid el-
strekkelig for arbeiderklassens barn som hundreårsjubileet i 1961. ler fordi de ikke hadde klær eller sko.
de mente i større grad gjennom skolen Ved Ankerløkken skole var det seks I 1871 arbeidet nesten en erdedel av
burde ta del i samfunnet. Kommisjonen lærere. I tillegg til undervisningen skulle barna ved siden av skolen og omfan-
mente at «Arbeiderbefolkningen maa om- de føre manntalls- og inventarproto- get av arbeidet sløvet elevene mente
dannes til en organisk Bestanddel af det nye koll. Nyordningen innebar også fag- skoleinspektøren. For barna på landet
Samfund, hvori den er indtraadt, og det er lige forandringer. Fagene geografi og kunne skoleveien være lang, og i til-
det, som skeer under Skolens dannende og historie ble innført og de andre fagene legg kom foreldrenes motstand mot
forædlende Paavirkning, naar den gjennom styrket. Nyordningen førte til misnøye, innholdet i skolen av ideologiske eller
en hensigtsmæssig Indretning og Udstyrelse særlig blant foreldre til barn som kom religiøse årsaker, for eksempel da den
af Skolen gives den tilbørlige Kra ». Gjen- til allmueskolen fra de såkalte pugge- første leseboka, P.A. Jensens «Læsebok for
nom skolen skulle arbeiderbefolkningen skolene «hvor Katechismus og Forklaring folkeskolen og Folkehjemmet» ble innført i
8 TOBIAS 1/2011

9. En stra eprotokoll fra Møllergata skole gir en dypere innsikt i barnas hverdag enn elevfortegnelsene, og står opp mot forestillingen om at skulkingen
var uttrykk for moralsk og forbrytersk brist hos barna. Over ser vi anmerkninger for en gutt på elleve år , kalt «Franskmanden», gjort i skoleåret 1873/74.
Anmerkningene gjaldt tyveri av melk og ka e og skulking på grunn av skomangel. Fotograf: Anne Marit Noraker
1863. Den inneholdt eventyr, dikt og for- i juni 1858. Murmester Nielsen fikk udenfo Skolen. Desuden afgiver den Om-
tellinger. Bakgrunnen var skoleloven av arbeidet og byggingen ble igangsatt stendighed, at Foreldrene have Raad til at
1860 som supplerte salmebok, Bibel og mai 1859. Skolen ble offisielt åpnet som betale de 40 Skill. maanedlig, neppe nogen
Pontoppidans katekismeforklaring med Nordre skole av formannen i skole- sikker Maalestok for Børnenes større og
fag som historie, geografi og naturfag. kommisjonen res.kap. W.A. Wexels 10. mindre Moralitet, da Forargelsen visselig
Skri et ble ta vekk fra utenatlæring januar 1861, men på grunn av lærer- ligesaa let kan forudsæ es at komme fra den
og mot krav til elevene om forståelse og mangel ble innflyttingen utsatt til 1. betalende som fra den ikkebetalende Elev.»
resonnement. mars. Åpningen markerte en milepæl i Christiania hadde i 1864 et folketall
norsk skolehistorie. Den første moderne på 58 000, med 7659 skolepliktige barn.
Den første moderne byskolen byskolen var en realitet. I 1874 var befolkningen steget til 74 000
Hovedstadens kra ige folkevekst i løpet Møllergata skole samlet elever og byen hadde 10 490 skolepliktige. Til
av 1800-tallet, samt flere byutvidelser fra de gamle skolene i Hammersborg, sammen gikk over seksti prosent av by-
førte til behov for skoleplasser. Byutvi- Ankerløkken og Vaterland. I motsetning ens barn i allmueskole og førti prosent
delsen i 1859 innlemmet forstedene Oslo til tidligere ble jenter og gutter delt i i privatskole. Ved åpningen av Nordre
(Gamlebyen), Enerhaugen, Grønland, atskilte klasser og bygninger i den nye skole, snart kalt Møllergaten skole, var
Grünerløkka og de østre distriktene skolen i Møllergata. Jenter ble under- barnetallet 1766, året etter 2015 og i
av Sagene. Neste sammenslutning var vist i klasserommene som vendte mot 1866 2309. To tredeler av elevene gikk i
1878, noe som ga byen flere tusen Møllergata mens gu ene ble undervist i friskole, mens rundt tjue prosent betalte
nye skolepliktige barn. Det økende den bakre bygningen. Kjønnsskillet gikk for plassen og ti prosent gikk i såkalt
barne tallet presset fram skoleutbyg- ikke bare i klasserommene, men også i hjelpeskole. Ingen annen folkeskole i
ging. Christiania var fra 1850-årene en skolegården hvor lekeplassen var delt dette tidsrommet hadde så stor elev-
foregangskommune i utbyggingen av med et høyt plankegjerde. Skolen hadde masse. For å få plass til alle elevene ble
skolevesenet. Først ute var Møllergata seks enheter: Betalingsskole for gu er, det drevet undervisning både formid-
skole, tett fulgt av Sagene skole, som betalingsskole for jenter, friskole for dag og e ermiddag og halvparten av
begge ble tatt i bruk fra 1861. De to gu er, friskole for jenter og hjelpeskole byens 79 lærere og lærerinner i 1864
skolene representerer første generasjon for eldre forsømte barn med en gu e- arbeidet ved Møllergata skole.
større byskoler fra tidlig 1860-tall og den og en jenteavdeling som hver besto av
moderne klasseromsundervisningen to klasser. Mange mente at betalings- Disiplin og orden
fikk si gjennombrudd. Skoleanleggene skolen burde være atskilt fra friskolen, Skolen hadde ikke kun som mål å
var en stor endring i forhold til de eldre men skoleinspektøren mente at barna undervise og opplære barna, men var
skolene og kun med små endringer på betalingsskolen ikke ville komme del av et større samfunnsdannende
skulle de være enerådende fram til i dag. under uheldig påvirkning: «Den væsent- prosjekt. For skolemyndighetene skulle
Møllergata skole ble bygget på pro- ligste Ulempe maa saaledes antages at ville skolen «med Kjærlighed og Alvor modar-
fessor Maschmanns løkke ved Fredens- flyde af Børnenes Samvær i Frikvartererne, beide det onde i dets Rod og Ytringer», men
borg. Arkitekt Nordan tegnet og bereg- men foruden at de e stadig kontrolleres af «Det vilde ogsaa være formeget at vente af
net kostnadene for skoleanlegget og for- Lærerne, bør det også erindres, at saadant Skolen, at den i den korte Tid, da den har
slaget ble godta av skolekommisjonen Samvær daglig kan finde og finder Sted Børnene under sit Opsyn og sin Ledelse, og
TOBIAS 1/2011 9

10. Ny skoleutvidelse. Møllergata skole ble betydelig utvidet tidlig på 1930-tallet, og var blant de mest moderne skoler i landet. Den nye gymsalen kk stort
galleri. 1933. Ukjent fotograf. A-20031/Ua/0001/005
med de forholdsvis svage Midler, den har at sin Driven i Gaderne, saa vil snart Ledig- gir en dypere innsikt i barnas hverdag
byde over, skulde kunne fuldt ud modveie gangen og slet Selskap have fuldført sit enn elevfortegnelsene. De viser at skul-
den fordærvelige Paavirkning af daarlige Værk.» Politistatistikken viser et stort an- kingen ikke var u rykk for moralsk og
Hjem og Gadelivets Fristelser, som en ikke tall skulkende barn på Møllergata skole. forbrytersk brist hos barna. Barna ble
liden Del af Børnene ere udsa e for, naar de Inspektøren skrev i den forbindelse at straffet for skulk fordi de ikke hadde
ikke sidde paa Skolebænken.» «saa meget kan dog forstaaes af den, at der skotøy og klær til å gå på skolen, de ar-
Skoleplikten fra 1848 førte gradvis findes forholdsvis flest moralsk fordærvede beidet ved siden av skolen og de ble ta
til mindre fravær. På begynnelsen av Børn ved Nordre Skole». Skulking kunne for nasking av mat og andre fødevarer.
1800-tallet var bare halvparten av barn for barna føre til at de ble bortsa som Fa igdommen kunne gjøre skolegangen
i skolealder på skolen. I 1860 var bare pleiebarn eller sendt på skoleanstalter. I vanskelig for barna og innføringen av
15 prosent av elevene som ikke gikk på arkivet e er Møllergata skole finner vi fast skole mø e sannsynligvis også en
skolen. I 1880 var fraværstallet nede på flere straffeprotokoller. Den første har del motstand fra familiene der barne-
fem prosent, hvor det skulle ligge langt den omstendelige ti elen «Protokol over arbeidet var en viktig inntektskilde til
fram i tid. Børn, der ere forsømmelige og indkaldte husholdet.
Mange barn ble innkalt til politiet paa Politikammeret». Den første vi finner Over tjue prosent av skolebarna var
for uorden og lovbrudd og det vanket i protokollen er en gu kalt «Fransk- i arbeid. Mest utbredt var barnearbeidet
straff for ulydighet, skulking og tyveri. manden». Hans forsømmelse var at han for barn over tolv år. Halvparten hadde
Skulkingen ble sett på som en alvor- «Forsømte skolen flere (9) dage paa Grund af effektiv arbeidstid på 11 timer de skole-
lig svikt hos barnet som le førte til et Mangel paa Skotøi. Delagtig i en Plyndre- frie dagene. For noen var arbeidstiden
forbryterliv i voksen alder, i følge skole- historie med en Baad paa Vippetangen. De- på hele 14 timer når spise- og hvile-
inspektør J. Jespersen: «Det ubundne lagtig i et Kaffetyveri. Delagtig i et tyveri af pauser var trukket fra. Skoleinspektøren
Slentreliv har saadan Tillokkelse for et Barn, Melk fra en Melkevogn. Skulker, er afstraf- skrev om problemene arbeidet medførte
der først har faaet Smag derpaa, at det er en fet, hentet m. Politi, skulker igjen. Anmeldt for skolegangen: «Børn i stadig fast Ar-
meget vanskelig Sag at drage det til Skolen, for Tyveri af en Sæk m.m. Omsider udsat af beide ere i Regelen fli ige Skolesøgere og
og dersom det vedbliver med sit Skulkeri og Fa igkassen 10.7.74.» Straffeprotokollene overhovedet fli ige og brave Børn. Derimod
10 TOBIAS 1/2011

11. Nytt skolekjøkken i erde etasje på Møllergata skole, 1933. Ukjent fotograf. A-20031/Ua/0001/010
tør det nok være, at man har den Erfaring Undersøgelse af Christiania Folkeskoler satte Folkeskoleloven en stopper for
for, at et vidt legemlig Arbeide sløver Bør- i 1892, helsetilstanden ved Møllergata det klassedelte parallellskolesystemet
nenes Aandsevner og sæ er dem tilbage i skole: «Af en lav og beklumret Beliggenhed med allmueskole, borger skole og la-
fremgang og Udvikling.» tør formentlig Vaterlands, Møllergadens tinskole, som nå ble lagt bort til fordel
Skoleinspektøren mente at det ikke og Grønlands Skoler lide mest». Grun- for et felles skoleløp. Skoletiden økte.
var barnearbeidet i seg selv, men omfan- nen skolen sto på var dårlig drenert og Fra 1896 var grunnskolen femårig og
get, som var problemet. O e arbeidet byen støvete og ski en. Belysningen og fra 1920 syvårig. Folkeskolen favnet
barna ikke bare de skolefrie dagene, oppvarmingen var elendig og vanskelig bredt og et viktig mål var å utjevne so-
men også før eller e er undervisningen. å regulere. I tillegg beskrev sunnhetsin- siale, kulturelle og geografiske skiller.
Enkelte av barna hadde også na arbeid: spektøren hvordan barnearbeidere fra Skoleloven av 1889 førte til utvidelse
«Der kan ingen Tvivl være om, at en saa tobakks- og fyrstikksfabrikkene førte av undervisningen for alle, noe kun
lang daglig Arbeidstid i Børneaarene lægger med seg stank på skolen. Det til tross betalingsskoleelevene tidligere hadde
Beslag paa Kræ erne i uforsvarlig Grad og for at bare noen prosent av elevene ved fått. Kristiania gjennomførte den nye
hindrer Børnene i deres legemlige og aande- Møllergata skole arbeidet ved fabrikker; loven fra skoleårets begynnelse i 1892
lige Udvikling, ikke at tale om, at de stakkels 2,8 prosent av gu ene og 0,6 prosent av og i tiårene e erpå ble undervisningen
Børn i en unaturlig tidlig Alder maa gjøre jentene. De e var noe færre enn byens y erligere forlenget. Resultatet var at
Bekjendtskab med Livets tunge og haarde gjennomsni . Møllergata skole var sprengt og må e
Side, gaa glip af Barneglæderne og miste utvides. Skolen hadde lenge leid klasse-
Barnesindet. Navnlig maa det lange daglige Fellesskolen vokser fram rom i latin- og realskolen i Maribogata
Arbeide i de af Støv og usunde Uddunstnin- Satsingen på skolevesenet kommer 11. Arkitekt Nordan som hadde tegnet
ger opfyldte Fabrikker være skadelig for de tydelig til u rykk i den utstrakte byg- det opprinnelige bygget fikk oppdraget
endnu uudviklede Organismer.» Men ikke gingen av monumentale skolebygg mot å forlenge skole bygningen som sto
bare arbeidet var skadelig for barnas slutten av 1800-tallet. Allmue skolen ferdig i 1893. I kjelleren ble det inn-
helse. Også skolebygget ble kontrollert. var ikke lenger en fattig skole, men redet bad både på jente- og gu esiden
Sunnhetsinspektør Hj. Berner, kritiserte i vokste fram som en folkeskole. I 1889 og skolekjøkken ble innredet på lo et.
TOBIAS 1/2011 11

12. Skolen hadde nå 48 klasserom, og sko- sammen med utviklingen mot en felles og interesser. Eleven som individ trådde
lens skoleinspektør, elleve overlærere folkeskole fulgte utskillingen av grup- fram og de sosiale aspektene ved skolen
og seksti lærere og lærerinner fikk en per av elever hånd i hånd. Spesialskoler ble i større grad vektlagt. Folkeskolen la
møtesal i bygget. Møllergata skole og tvangsskoler ble oppre et i tråd med grunnlaget for et ny fellesskap for alle
fikk innlagt sentralfyring og fikk som Vergerådsloven av 1896 for de vanske- barn, med felles skoletid, undervisning
landets første skole elektrisk belysning lige barna, de «vanartige» eller «ånds- og økt samvær på tvers av sosiale skil-
istedenfor gass. Skolens gymnastikksal svake». Parallelt med framveksten av ler. Mens dagens skoledebatt, ifølge
ble utbygget og privetene modernisert. fellesskolen ble det gjort en utsiling av Telhaug og Mediås, handler om krav
Mot slu en av første verdenskrig enkeltelever og grupper av elever basert om at skolen skal møte krav om ny e
ble det bygget spisesal for Møllergata på evner, utviklingshemming, sosial og effektivitet.
skole. Brakkene sto klare høsten 1918 atferd og etnisitet. Møllergata skole har vært sentral
og ga plass til bespisning av om lag Fra å være en pionerskole, ble i skoleutviklingen fra fa igskole, til å
to hundre barn samtidig. Fornying av Møller gata skole på 1950-tallet truet være Norges første moderne folkeskole,
skolens ulike spesialrom presset seg med nedleggelse som folkeskole. Alle- nedleggingstruet sentrumsskole og til
også fram i tråd med nye behov og krav. rede fra 1937 hadde framhaldsskolen dagens flerkulturelle grunnskole repre-
Byarkitekten fikk i 1929 oppdrag om for jenter i Osterhausgata lånt klasse- sentert ved at det snakkes 35 språk av
å utarbeide planer for modernisering rom, kjøkken og gymnastikksal ved skolens elever og lærere. I anledning
av skolen. E er en del strid kny et til Møllergata skole. Plassmangelen det skolens 150-års jubileum har elevene
utbyggingen, ble nybygget innviet i medførte presset flere av skolens elever skrevet sine framtidsvisjoner og høy-
1933 med modernisert gymnastikksal over til andre skolekretser. Det førte tidelig avlevert disse i en låst kiste til
og sløydrom. Spisebrakka fra 1918 ble til protestmøter. I 1959 ble det vedta Byarkivet. Møllergata skole og Byarkivet
revet for å rydde plass til nybygget og av Oslo skolestyre at Møllergata skole har undertegnet en avtale om at skrinet
den gamle gymnastikksalen ble også skulle være kun folkeskole og etter med brevene skal åpnes av elever og
revet da den nye ble åpnet for bruk. Ny års slitasje sto skolen nymalt og opp- ansa e ved Møllergata skole når skolen
svømmehall sto ferdig først i 1937. pusset igjen i 1961. Fra stort elevpress, er to hundre år – det vil si i 2061. Slik
Fram til 1950-tallet var skolen pre- skulle situasjonen raskt bli en annen. vil framtidige generasjoner finne ut hva
get av stor kommunal frihet og under- Utbyggingen av drabantbyene trakk barn i 2011 tenkte og var oppta av og
visningen og skoletilbudet sprikte i barnekullene ut av sentrumsskolene, hvordan de levde. Kanskje vil noen av
mange retninger. På grunn av påtrykket Synkende elevtall gjorde at det ble plass brevskriverne være til stede i 2061, når
av skoleelever e er 1945 til utdanning til både barneskole og ungdomsskole i skrinet åpnes igjen?
utover det obligatoriske grunn-nivået bygget fra 1968. E er trusler om nedleg-
Litteratur
ble det på nasjonalt plan satset på utbyg- gelse fra slu en av 1970-tallet, kom et Bergkvist, Johanne (2008): «En haard og dyr Tid.
ging av skoleverket. Med skoleloven av ski e i 1991. Da vedtok Bystyret videre Fattigdom, tigging og løsgjengeri i Christiania 1790-
1959, ble det åpnet for forsøk med niårig skolegang ved Møllergata for de 35 elev- 1802», masteroppgave ved Universitetet i Oslo.
skole, men de e ble ikke lovpålagt før ti ene. Skolen ble pusset opp og i 1995 var Mydland, Leidulf og Johanne Sognnæs (2010):
år e er. Da ble fellesskolen virkelig gjen- det 175 elever ved skolen, fem ganger så Hovedtrekk i Osloskolens historie. Skolebygningen i
nomført i Norge, med felles lov for by og mange som fire år før. I dag har skolen Oslo fra midten av 1800-tallet og frem til 1980, med
vekt på den skolehistoriske utviklingen og skolens
land og felles skoletid for alle barn. Med rundt to hundre elever fra første til sju- utforming. Oslo: NIKU/Undervsningsbygg.
de e ble skolens dominerende plass i ende trinn, som knapt gir minner om
Syrrist, Pål (1996): «Norsk skolehistorie i Oslo.
både norsk barndom og ungdomstid tiden da skolen var Norges største med Møllergata skole – veteranen som nekter å gi seg», i
slå fast. over tusen elever som må e gå på skole St. Hallvard 1/1996, Selskabet for Oslo Byes Vel.
Skolen har det siste hundreåret på to ski .
Telhaug, Alfred Oftedal og Odd Asbjørn Mediås
få en stadig større plass i barnas liv Økonomiske, kulturelle, politiske (2003): Grunnskolen som nasjonsbygger. Fra
fordi den lovpålagte skoletida har økt og og sosiale strømninger og behov kny es staspietisme til nyliberalisme. Oslo: Abstrakt forlag
skolefraværet gå ned. Vektleggingen te opp til skoleutviklingen og under-
Traavik, Hagtor, red. (1961): Skolen i sentrum.
av et felles skoleløp visket ut de største streker skolens samfunnsmessige betyd- Møllergata skole 1861-1961. Oslo: Møllergata skole
forskjellene mellom privat betalende ning. Den første skolen var pietismens
elever og friskoleelever. Framveksten skole, der grunnlaget var konfirmasjons- Kilder
Christiania Magistrat (1892): Femtiaars-Beretning om
av en felles grunnskole har fungert som opplæringen og katekisme pugging. Christiania kommune for Aarene 1837-1886.
nasjonsbygger med mål om en felles be- Skolen på 1800- og begynnelsen av Christiania: J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri.
vissthet og identitet innenfor den norske 1900-tallet hvilte tungt på at utdanning Jeppesen, C. red. (1914): Beretning om Kristiania
staten. Men det førte også til at skolen gjorde menneskene mer produktive og kommune for aarene 1887-1911. Kristiania: J. Chr.
ble en forutsetning for deltakelse eller nasjonen materielt rikere. Ifølge peda- Gundersens Boktrykkeri.
integrering i det nasjonale fellesskapet. gogene og skolehistorikerne Telhaug og Hartmann, Paul red. (1952): Beretning om Oslo
Og målet om et sosialt og kulturelt norsk Mediås var målet at «Skolen skulle produ- kommune for årene 1912-1947. Oslo: J. Chr.
skolefellesskap visket ikke vekk alle sere mennesker som tilpasset seg samfunnet Gundersens Boktrykkeri.
forskjeller mellom skolebarna. og var gagnlige i produksjonen». I mellom- Møllergata skole, Fe 0001
Det var store skiller mellom skolene krigstida begynte imidlertid ledende
pedagoger å mene at undervisningen Bygg og vedlikeholdstjenesten (BVT), Møllergata
i byen og på landet. Sosiale forskjeller
skole
ble ikke løst av felles undervisning. Og må e ta utgangspunkt i elevenes evner
12 TOBIAS 1/2011

13. Ruseløkka skole under forskaling og oppføring i 1938. Ukjent fotograf. A-20032/Ua/0006/015
Et tverrsnitt av Oslos
skolebygg
TEKST: Øystein Eike
Minnene våre om skoletiden er trolig Trekker vi oss li unna, og ser skolen Litteratur
Mydland, Leidulf og Johanne Sognnæs (2010):
ikke så forskjellige. Vi har noen felles på li avstand, trer noen forskjeller kla- Hovedtrekk fra osloskolens historie. Oslo: Pax Forlag
assosiasjoner. Lange korridorer med rere frem. Vi ser omrisset av idéer som
Rinnan, Frode (1950): Lambertseter. En forstad til Oslo
rekker av knagger. Skolepult med skulle virkeliggjøres gjennom byggets med 10 000 innbyggere. Oslo
innrissede bokstaver og tegninger på utforming. Vi presenterer på de neste Benum, Edgeir (1994): Byråkratienes by. Fra 1948 til
oversiden, og forsteinede tyggisklyser sidene tre eksempler på skolebygg fra våre dager. Oslo bys historie, bind 5. Oslo: Cappelen
på undersiden. Tavle og kri som se er tre forskjellige epoker, som hver for seg Kilder
merke på klærne. Tørr svamp som blir er typiske for sin tid. Alle skolene er Jeppesen, C. red. (1914): Beretning om Kristiania
en røykbombe når den kastes i veggen. bygget som læringsfabrikker, som skulle kommune for aarene 1887-1911. Kristiania: J. Chr.
Gundersens Boktrykkeri.
Lukten av våte klær en regnværsdag. produsere læring i bestemte former. Én
Beretning om Christianias Almueskolevæsen 1891-
Solen høyt på himmelen utenfor klasse- var en streng, kjønnsdelt og institusjons- 1899
romsvinduene som lokker når det snart, aktig murborg. Den andre skulle vær Bystyresak 88/1894
men likevel om så uutholdelig lenge, er lys, naturlig og enkel, den tredje var Skolestyret, Abb 11 og 13; boks 319
sommerferie. fleksibel og fremtidsre et. Bygge- og vedlikeholdstjenesten, Ta 78, 170 og 173
TOBIAS 1/2011 13

14. Flyfotoet av Vahl skole ble tatt i 1952. Fotograf: Vilhelm Skappel. A-20027/Uv/0001/204
Tegningen fra 1894 er utført av arkitekt Harald Olsen og viser grunnplanet av skolens første etasje.
14 TOBIAS 1/2011

15. Skolepalass
Vahl skole
På 1890-tallet fikk byen et stort behov til e ermiddagsundervisning. Man så at skoleanlegget hørte også overlærerbolig,
for nye skolebygg. Barnekullene økte elevene var trø e e er en dag med lek vaktmesterbolig, priveter og gymnas-
i takt med den generelle befolknings- eller arbeid, og ønsket derfor å begrense tikksal. Klasserommene lå på hver side
veksten i de siste tiårene av 1800-tallet. undervisningen til dagtid. av en stor midtkorridor, i tillegg til i
Dessuten kom Folkeskoleloven av 1889. Kristiania kommune satte i gang store sidefløyer. Et stort trapperom delte
Med den ble den sjuårige, obligatoriske en omfa ende utbygging, med innkjøp bygningen på midten.
skolegangen innført. Nye, praktiske fag av en rekke tomter, utvidelse av eksis- Skoledistriktet omfattet området
ble introdusert; sløyd, håndarbeid og terende skoler og bygging av en rekke mellom Grønland, Tøyengata, Hagegata
gymnastikk. Det siste var alt innført i nye, store skoler. Vahl skole var en av og Akerselva, samt Fjerdingen, det vil si
alle Kristianias skoler. Klassene fikk et disse store såkalte skolepalassene. Tom- området mellom Storgata og Akerselva
maksantall på 35 elever, førti om det ble ta ble beslu et innkjøpt i 1891. Et areal nord for Vaterland bru. Da skolen åpnet
gi dispensasjon. av Tøyen ble kjøpt av universitetet for i april 1897 hadde den 1522 elever for-
Mye av undervisingen foregikk i 40 967 kroner. I 1894 ble det beslu et at delt på 20 gu eklasser og 26 pikeklasser.
lokaler som kommunen leide. Disse byggingen skulle starte, e er tegninger Året e er var elevantallet steget til 2017.
var o e lite egnet til formålet, og hadde av arkitekt Harald Olsen. I 1922 ble folkeskoleelevene overført
som regel heller ikke de spesialrommene Skolen ble innredet med 26 klasse- til den nye Hersleb skole, og Vahl skole
som folkeskoleloven krevde. Mangel på rom, samt spesialrom og kjøkken, for- ble en høyere skole. Fra 1997 ble Vahl
skolelokaler gjorde at man også må e ty delt over tre etasjer pluss kjeller. Til igjen en grunnskole.

16. Tegning fra skolestyrets arkiv.
16 TOBIAS 1/2011

17. Paviljongskole
Lambertseter skole
E er krigen og kommunesammenslå- cetilbud og offentlige tjenester. Arkitekt
ingen med Aker, begynte den store Frode Rinnan var sentral i utformingen
utbyggingen av deler av Aker-bygda. av den sosiale boligbyggingen og utvik-
Med den fulgte også byggingen av nye lingen av drabantbyene. Han foreslo en
skoler. Norges første drabantby, Lam- skole oppdelt i småskoler med en sen-
bertseter, ble planlagt med alle de tje- tralskole som hadde spesialrom og noen
nestetilbudene man mente et moderne fellesfunksjoner. Kommunen nedsa e
samfunn trengte. Det var forutsa at de en komité for å vurdere en slik skole,
fleste skulle pendle til jobb i sentrum samt andre løsninger. Komitéen ville
eller andre steder, men finne alle nød- ikke anbefale Rinnans plan, men gikk
vendige funksjoner i tilknytning til si for en såkalt paviljongskole. Den besto
bomiljø. Et skolebygg var en naturlig av smale bygg, paviljonger, i en sam-
del av de e. Lambertseter skole åpnet menhengende lenke. Byggene var i én
for de yngste klassene i 1953, men sto etasje, le e, med mye lys, og ikke minst
ikke helt ferdig før i 1957. Alt fra star- billige. Mangel på byggematerialer var
ten var kapasiteten sprengt, og en del et betydelig problem i denne tiden, og
elever må e til andre skoler. skolebyggene måtte konkurrere med
Skolebygget var tegnet og planlagt boligbyggingen om knappe ressurser.
sammen med bydelen for øvrig. Den Et slikt skolebygg kunne enkelt utvides
var plassert ved siden av friområder og med flere paviljonger om det var behov
for det.
idre sfelt, og i nærheten av andre servi-
TOBIAS 1/2011 17

18. 18 TOBIAS 1/2011

19. Åpen skole
Vestli skole
I det vedta e romprogrammet for Vestli ut både ved endringer i eldre skolebygg
skole het det at en ved prosjekteringen og utprøving av åpne løsninger i nye.
ønsket «at arkitekten legger fram en plan- Det ble jobbet mye med åpne skoler,
løsning for en konvensjonell skole, men både som arkitektonisk løsning og som
med så stor fleksibilitet at den uten for store pedagogisk idé utover på 70-tallet, og
omkostninger kan ominnredes til storklasse- man landet e er hvert på en forsiktig
undervisning. Med storklasse tenker en på linje, hvor åpne løsninger var en mulig-
elevtall på maksimum 90». Vestli ble altså het, ikke rendyrket som prinsipp.
bygget som en åpen skole, eller med Vestli skole ble åpnet i 1973, og
mulighet for en åpen løsning. Denne skulle betjene et nylig utbygget boligom-
type skole hadde stor fremgang fra slut- råde med rekkehus og terrasseblokker.
ten av 1960-tallet og utover på 70-tallet. Selvaagbygg AS stod for både bolig- og
Oslo kommune ved skolestyret og sko- skolebyggingen. Arkitekten var Hjørdis
lerådmann var i prinsippet positive til Enger.
åpne skoler, og skoleformen ble prøvd
TOBIAS 1/2011 19

20. Skolegangen for barn på
landet var ofte så som så til
godt over midten av forrige
århundre. Lærerne hadde
sjelden annen utdannelse
enn det nødvendigste for å bli
kon rmert.
De underviste bare tredve
dager i året i hvert distrikt, og
at barna var fraværende var
heller regelen enn unntaket.
Noen steder kom det faste
skoler tidlig, men først på
1860-tallet ble det alminnelig,
og man fikk de små
skolestuene med ett eller to
klasserom samt lærerleilighet
i enden. Denne artikkelen ble
også trykket i TOBIAS 1/1999.
Folkeskolen i Aker
TEKST: Leif Thingsrud
Det var en kongelig forordning av 23. en gård i hver grend eller krets, såkalt skulle anse es fem lærere, eller skole-
januar 1739 som innførte alminne- omgangsskole. Læreren var da noen mestre som de ble kalt. Den første skulle
lig skoleplikt i Norge, og 5. mai 1741 uker i en krets før han vandret videre til holde til på Sagene og ta elever fra Bjøl-
kom detaljbestemmelsene om hvor- neste krets og holdt skole der noen uker. sen i nord til nedre Foss i sør. Den andre
dan skolen skulle ordnes på bygdene. I Aker ble det holdt et møte på skulle være på Grønland, og begge disse
Skolekommisjoner skulle opprettes i Vinderen gård 10. januar 1742 hvor det skulle «holde stadige Skoler paa et Stæd».
hvert prestegjeld med sognepresten ble utarbeidet en plan for skoleholdet i De tre siste skulle drive omgangsskole,
som leder, og det kunne enten bygges sognet. Sogneprest Holmboe og de syv en i «Væstfierdingen», en for Maridalen
skolehus eller så kunne skole holdes på andre som var der foreslo at det i Aker og Groruddalen, og den siste skulle
20 TOBIAS 1/2011

21. Skolestua
på Venner i
Sørkedalen er
fra 1842 og av de
første fastskolene
som ble oppført
i Aker kommune.
Den var en gave
fra grevinne Karen
Wedel-Jarlsberg
på Bogstad. I
1924 ble den nye
Sørkedalen skole
bygget, og et par år
etter kk den lokale
idrettsklubben
overta det gamle
skolen. Klubbhuset
kk navnet
«Lokalet», og ble et
slags samfunnshus,
til bruk for alle
foreninger i
Sørkedalen. I 1980
ble det utvidet.
Dette yfotoet fra
1953, fotografen
var fra Widerøes
Flyveselskap AS.
A-20027/Uv/0001/175
dekke området fra Fjelhus, Kværner og året. Lærernes lønn ble differensiert et- undervisning i regning eller skriving
sør til grensa mot Follo. ter elevtallet i de fem kretsene. Han som fikk de ekstra betalt. De e skulle for-
var på Sagene skulle ha førti daler, han eldrene betale direkte til læreren, og
Lønn hvis det var penger i kassa på Grønland femti og de tre omgangs- satsen var fire skilling i uka for hvert
Til å dekke utgi ene til skoleholdet og skolelærerne tyve daler i året. Lønnen barn som fikk skriveopplæring, og seks
lærernes lønn ble det innført en skole- skulle utbetales to ganger i året «om saa skilling ved regneopplæring. Når et
skatt. Storbønder måtte betale to ort, mange Penge findes i Cassen». barn hadde lært å lese flytende, skulle
mens tjenerne slapp med fire skilling i Skolen skulle først og fremst lære læreren gi skrive- og regneopplæring til
året. Betalingen skulle skje to ganger i barna å lese, og når lærerne i tillegg ga det uten noen ekstra betaling.
TOBIAS 1/2011 21

22. Haugerud skole på Kringsjå ble satt opp i 1860, nedlagt i 1905 og revet i 1974. Dette bildet ble tatt i
1938. Fotograf: Fritz Albrecht Grevelius Holland. Original i Oslo Museum.
Klemetsrud skole ble satt opp i 1867 og var i bruk til den nye skolen ble satt opp i 1910. Bygningen står
fortsatt. Bildet er tatt i 1935. Fotograf: Esther Langberg. Original i Oslo Museum.
Alle barn som var mellom seks og
tre en år skulle søke skolen hver dag,
mens de som var fylt tre en slapp med
en halv dag i uka. Jentene skulle møte
lørdag e ermiddag og gu ene søndag
ettermiddag. Noen avgangseksamen
fantes ikke, og i bestemmelsene fra 1742
sto det at skoleplikten gjaldt alle ugi e.
E er kort tid ble praksis at skoleplikten
bortfalt når man ble konfirmert. Planen
ble approbert av stiftamtmann von
Rappe først i desember 1744, og først
11. november 1745 trådte skolekommi-
sjonen i Aker sammen for første gang.
Oppebørselsmennene Hans Vaggestein
og Lars Ljabru hadde få inn en god del
av skoleska en og kassen inneholdt da
Maridalen skole. Fastskolen på Kirkeby i Maridalen kom i gang allerede i 1857, og var en gave fra 82 riksdaler og 5 skilling. Dermed kunne
Nordmarksgodsets eier. I starten hørte Nordmarka med til skolekretsen. Ny skolebygning ble satt opp i det utbetales lønn til lærerne.
1897. Dette bildet er tatt i forbindelse med folkeavstemmningen i 1905. I likhet med mange av de andre Kommisjonsmøtene ble holdt regel-
fastskolene utviklet skolene seg til lokale sentra. Ukjent fotograf. Original i Oslo Museum. messig to ganger i året, og møtestedet
22 TOBIAS 1/2011

23. Ulven skole lå på nordsiden av Strømsveien, mellom Ulvenveien og Teisenkrysset. Den ble åpnet i 1861 og lagt ned i 1900. Elevene ble da overført til Bryn
skole. Dette bildet er tatt allerede på 1860-tallet, i bakgrunnen ligger Østre Aker kirke og prestegård. Fotograf: Ole Tobias Olsen. Original i Oslo Museum.
var ifølge protokollen «det sædvanlige I 1788 tilbød Anker seg å bekoste utgif- Læreryrket ble attraktivt
stæd», graverboligen ved det vi idag tene til en lærer i Sørkedalen. Her ser vi
E er 1805 synes det ikke å ha bli ført
kalder Gamle Aker kirke. Som regel er at han sa opp lønna, sannsynligvis for
noen protokoll over skolekommisjo-
det eneste som er protokollført hva de at stillingen skal være li mer a raktiv.
nens møter, bare et enkelt regnskap
har få inn av skoleska og ved frivillige For yrket hadde ingen stor anseelse. Vi
over skolekassen. Dette viser likevel
gaver i kirkens bøsse og som kollekt ser at en skolelærer søkte avskjed for å
en del om hvordan skolen var ordnet
og utlønningen av lærerne. Hvem som ta tjeneste på en gård, og de aller fleste
i Aker. I 1807 ble det bevilget ti daler
underviste hvor står det sjelden noe om, var unge og o e tok de jobben bare for
hver til husleie til skolene på Sagene
men vi må gå ut fra at den som fikk det å slippe militærtjenesten.
og Grønland, femten daler til hver av
største honoraret var ved fastskolen på Ved å sammenholde lønnsoppga-
de fem omgangsskolelærerne og femti
Grønland. Dessuten kommer det av og vene og aldersopplysningene i folke-
daler hver til de tre fastskolelærerne.
til opplysninger om at en lærer blir flyt- tellingen 1801 kan vi se at de fleste ble
Innsamlingsbøssa må e repareres, og
tet fra en skole til en annen. ansa i en alder av 20 til 25 år. De to
hele 33 daler og tre ort ble brukt til kjøp
eldste lærerne var 30 og 35 år, ifølge
Intet blivende yrke av bøker skrivemateriell.
folketellingen, og begge forlot tjenesten
Går vi tredve år fram i tid, til 1837,
Læreryrket var tydeligvis ikke noen kort tid e er. Tellingen nevner også en
er antallet lærerposter økt til tre en. Fra
blivende stand, og vi ser stadig nye skoleholder Peder Syversen, 48 år, i en
1828 av var det fast skole også på Ener-
navn i protokollens lønnsregnskap. Bare av arbeiderboligene på Vækerø, men
haugen. Den gamle skolen på Grønland
ved fastskolen på Grønland var det ni han underviste formodentlig på en egen
var svært dårlig, og i 1843 ble den fly et
skoleholdere i tiden fram til år 1800. De skole ved bruket der.
til «Asylgården», nåværende Grønland
seigeste holdt ut i ti år.
TOBIAS 1/2011 23

24. Huseby skole i 1951. Den nye skolen ble bygget tett på den gamle skolestua, som for øvrig fortsatt står der. Fotograf: Vilhelm Skappel. A-20027/Ua/0008/267.
Furuset skole i 1940. Både den gamle skolestua og skolen som ble bygget i 1900 ble bygget ut fra de samme arkitekttegningene som på Huseby skole.
Fotograf: Esther Langberg. Original i Oslo Museum.
28. Året før var det også bli oppre et og elevene kom på skole når dalens Fra ny år 1842 kom en fast skole i gang
fast skole på Venner i Sørkedalen. eneste lærer holdt skole i den roden de på Venner. Bakgrunnen var en gave
Lærernes lønn var også sa betyde- bodde. Han dro fra rode til rode med fra grevinne Karen Wedel-Jarlsberg på
lig opp. Ved de faste skolene fikk de sin grønne kasse med bøker, Europa- Bogstad. Det medførte lengre skolevei
på 1830-tallet ett hundre daler i året. kart og skolemateriell til utdeling «til de for de fleste, men også flere skoledager.
Omgangsskolelærerne fikk det halve, fa igste Børn». De to klassene gikk annenhver dag, og
men de hadde også kosten på de går- Skolen ble holdt rundt om på alle det ga over hundre skoledager i året.
dene skolen ble holdt. I forhold til i gårdene. Hvor lenge den var på hvert Men klassene ble større, med femti -
nabobygdene var de e svært bra, noe sted var avhengig av gårdens størrelse. seksti elever i hver. Oppmøtet varierte.
som også påvirket rekrutteringen til På Strøm og Stubberud var den tolv da- Var læreren dyktig var det godt besøk,
læreryrket. Da sti sdireksjonen i 1833 ger i året, på Berger og nedre Gran bare var han gammel og sykelig, var det få
stilte spørsmål om opprettelse av et halvannen dag. I alt ble det undervist 30 som mø e.
lærerseminar, svarte skolekommisjo- til 36 dager i året i hver rode.
nen at lærernes kår var så gode at selv Rode 1, som omfattet Strøm, Røa
formuende folk ville sende sine sønner og Voksen, var den klart største med
Serieproduserte skolehus
til seminaret. inntil seksti barn. Det virker som om Skoleloven av 16. mai 1860 markerer
alle barna i en rode skulle ha undervis- det store spranget i norsk skolehistorie.
Fra Sørkedalen nnes protokoller ning samtidig fram til 1836. Da delte Hovedregelen ble nå at det også på lan-
Protokoller eller dagbøker fra de enkelte man elevene i to «avdelinger». At det det skulle være faste skoler. I løpet av få
skolene finnes sjelden. Men fra Sørke- fortsa kunne være opptil femti barn i år ble det derfor bygd en mengde små
dalen er omgangsskolens protokoll samme avdeling var dessuten ikke noe skolehus med et klasserom i den ene en-
bevart for årene 1828 til 1842. Her ser vi problem. Det var sjelden så mange som den og leilighet til læreren i den andre.
at dalen var delt i fire, senere seks roder, halvparten som mø e. Det skulle også følge med li jordvei,
24 TOBIAS 1/2011

25. Skoleelever ved Rommen skole i 1896. Rommen skole var i drift i femti år, inntil den ble nedlagt i 1911 og elevene begynte på Grorud skole. Siden fungerte
huset som lærerbolig og etter hvert uteleiebolig i mange år. På 1990-tallet holdt den da forfalne bygningen på på å bli revet, som følge av Vegvesenets planer
om å utvide Trondheimsvegen. I stedet ble den reddet og restaurert, etter mye lokalt dugnagsarbeid. Ukjent fotograf. Groruddalen historielag.
slik at læreren fikk en del av sin lønn i Lilleaker, Bryn og Grorud skoler, som først i 1914 ble det innført i hele kom-
form av hva han selv kunne dyrke der. ble oppført i 1900, er like. Det samme munen - med unntak av Sørkedalen,
Loven medførte også skjerpede krav til er nybyggene på Huseby, Furuset og Maridalen og Nordmarka. Dermed var
skolens innhold. Abildsø, oppført ti år senere. skolesystemet likt på begge sider av
I Aker startet arbeidet med å bygge Kirkeveien og Gjøvikbanen.
faste skoler allerede i 1859. Regnska-
pene er bevart for byggingen av Storo,
Skole hver dag fra 1914 Litteratur
Helt til innføringen av ni-årig skole Benneche, Rich. (1893): Akers herred. Christiania
Haugerud, Bernhus, Hovin, Furuset og
Abildsø skoler. Disse sto ferdige i løpet på 1970-tallet eksisterte det to lover Evje, Johan (1940): «Folkeopplysning og skoler» i Rolf
om folkeskolen, en for byene og en for Johnsen, red. Aker 1837-1937 Kommunens styre og
av 1860 og 1861. Men også andre steder
forvaltning gjennom hundre år, bd. 2. Oslo: Aker
ble det bygd. På Tyskestranden ved landsbygda. Byskoleloven foreskrev kommune
Bygdøy, Huseby, Frøn, Rommen, Ulven undervisning hver dag og et betydelig
høyere antall undervisningstimer enn i Nilsen, Carl O. (1931): Akers skolevesen 1740-1930.
og Hauketo kom det skoler tidlig på Oslo.
1860-tallet, og i 1867 sto også skolen på folkeskolen på landet, hvor elevene gikk
Klemetsrud ferdig. annenhver dag. Det var imidlertid van- Tjønn, Ingeborg og Abraham Tjønn (1965).
lig at landkommuner innførte byskole- «Sørkedalen skole» i Sørkedalen, Kirke og skole
De små stuene med bare e eller to jubilerer.
klasserom viste seg også straks utilstrek- loven der avstandene ikke var så store
kelige, og nye og større skolehus ble at det var urimelig å forvente at de små Kilder
skulle begi seg på skolevei hver dag. Aker skolekommisjon
bygd. Og når man bygger mange skoler Diverse protokoller fra skolene i Aker
samtidig, er det o e mye å spare på å I Aker kom spørsmålet om innføring
bruke de samme arkitek egningene fle- av byskoleloven i noen av kretsene opp
re steder. Det ble gjort på 1860-tallet, og allerede i 1907, men det ble strid om
det ble gjort igjen mange ganger senere. hvor mange kretser det skulle skje i, og
TOBIAS 1/2011 25

26. Pølsemakerelever med lærer og varebil foran utsalget. Ukjent fotograf, 1923. A-20141/Ua/0002/040
Å lære et fag
på skolebenken TEKST: Anne Marit Noraker
26 TOBIAS 1/2011

27. Autoskolen, 1928. Elever reparer bil. Ukjent fotograf. A-20141/Ua/0006/018
Rørleggerelever i arbeid, 1931. Fotograf: Eyjolfsson Eftf. A-20141/Ua/0008/023
Kristiania Fag- og Forskoler
for Håndverk og Industri ble
opprettet i 1921. Å lære et fag
eller yrke på skolebenken brøt
med tidligere yrkesfaglig
opplæring.
Møbeltapetserelever, 1931. Fotograf: Eyjolfsson Eftf. A-20141/Ua/0008/013
TOBIAS 1/2011 27

28. Å avbilde mennesker i arbeidsprosesser og undervisningssituasjoner var ikke så vanlig på 1920- og 30-tallet. Her ser vi murerelever som lærer å lage peis.
1933. Fotograf: Eyjolfsson Eftf. A-20141/Ua/0009/011
Lærlingordningen har røtter tilbake i Først ut var frisørmestrene, som i 1902 visningen hovedsaklig teoretisk og de
middelalderen og var organisert av ar- sa e i gang en praktisk lærlingskole i fleste av kursene foregikk på søndagene
beidsgiverne selv. På slu en av 1800-tal- Tordenskiolds gate 9. E er hvert ble det eller om kveldene.
let endret imidlertid behovet for yrkes- også oppre et forskoler og fagskoler for Behovet for en felles skole med både
opplæring seg. jern- og metallarbeidere (1910), skredde- teoretisk og praktisk undervisning for
re (1912), skomakere (1914), gullsmeder alle håndverks- og industrilinjer meldte
Fra spredte kurs til samlet skole (1916) og bilmekanikere (autoskolen), seg raskt, og Håndverks- og industri-
Fra 1902 til 1921 ble derfor de første lær- malere, pølsemakere, smeder, snekkere foreningen tok på seg oppgaven med
lingeskolene i hovedstaden oppre et, og tømrere (1918). å finne en skole som kunne romme all
særlig e er initiativ fra ulike grupper Skolene var selvstendig organiserte, undervisning.
innen byens håndverks- og industri- spredt på elleve forskjellige steder rundt I 1921 ble de elleve skolene som da
forening. i byen. Ved flere av skolene var under- var i gang slå sammen under en felles

29. Hamreprøve i smia, 1926. Ukjent fotograf. A-20141/Ua/0005/005
Gullsmedskolen, 1924. Når læreren er med i bildene, går det som regel tydelig frem - ikke
bare grunnet alder, men også fordi han har fått den overvåkende rollen. Ukjent fotograf.
A-20141/Ua/0002/047
administrasjon, til Kristiania Fag- og
Forskoler for Håndverk og Industri,
og i Østre Elvebakke ble det kjøpt en
ærverdig, gammel bygård. Gården ble
bygd om til skole, og utvidet med flere
nybygg på tomtene rundt. Skolens egne
lærlinger deltok i byggearbeidet.
Yrkesoopplæringen var for det
meste dominert av gu er og mannlige
lærere. Først i 1934 kom de første såkalte
jentelinjene. Damefrisørfagskolen var
Forskolen for kobber og blikkenslagere. Her ser vi en elevs arbeid gjennom fem måneder i
først ut, i de påfølgende årene kom også 1921. Ukjent fotograf. A-20141/Ua/0001/013

30. Først i 1934 kom de første såkalte jentelinjene. Damefrisørfagskolen var først ut, dette bildet ble tatt under et «spesialkurs» i 1934. Fotograf: Eyjolfsson Eftf.
A-20141/Ua/0009/036
konfeksjonssyerskolen, lærlingeskolen integrert del av det offentlige utdan- Byens yrkesskole har ha mange navn:
for kokker og kelnere og forskolen for ningssystemet, ved at elever som valgte Kristiania Fag- og Forskoler for Hånd-
kjole- og draktsyere. yrkesfag først var skoleelever i to år, og verk og Industri, Oslo yrkesskole, samt
dere er lærlinger i to år. Samarbeidet Elvebakken (og Sogn) videregående
Det o entlige overtar mellom det offentlige og arbeidslivet skoler.
Helt fram til mellomkrigstiden var det om lærlingplasser ble te ere. Samtidig
arbeidsgivere og arbeidsgiverorgani- økte antall elever som valgte yrkesfag, Litteratur
Røsjø, Ellen (1994): «Sjelden yrkesfaglig fotosamling»
sasjoner som styrte yrkesopplæring mens antall yrkesfaglige retninger sank. i Tobias 1/94, Oslo byarkiv.
i Norge. Som følge av nedgangstider Å lære et fag ved skolebenken var
Nadim, Marjan og Anna Hagen (2007):
på 1930-tallet, involverte utdannings- et brudd med tidligere yrkesfaglig opp-
«Lærlingordningern i Spekter» - FAFO-rapport
myndighetene seg mer i yrkesopplæring læring. Læresystemet besto, men tida 2007:35.
og i 1940 og 1952 kom lover om yrkes- på skolebenken ble lenger. Fagene ble
Kilder
skoler og om lærlinger. Men først med standardisert og utviklingen gikk mot Fotosamlingen etter Oslo yrkesskole.
Reform 94 ble lærlinge ordningen en et stadig mer formelt skoleløp.
30 TOBIAS 1/2011

31. Damefrisøren demonstrerer, 1936. Fotograf: Eyjolfsson Eftf. A-20141/Ua/0011/005
Teoretisk undervisning i frisørfaget, 1936. Fotograf: Albert. A-20141/Ua/0010/034a
Fotosamlingen fra
yrkefagopplæringen i
hovedstaden er enestående.
Nesten seks hundre
fotogra er er bevart. Bildene
nner du søkbare på nettet
via www.oslobilder.no.
Yrkesskolens fasade, 1935. Ukjent fotograf. A-20141/Ua/0010/018
TOBIAS 1/2011 31

32. Mureropplæring på skolebygget i
Elvebakken, 1929. Her tar murerelever
og -lærere en pause i arbeidet. Gamle
Aker kirke og Kuba i bakgrunnen. Ukjent
fotograf. A-20141/Ua/0006/031
32 TOBIAS 1/2011

33. TOBIAS 1/2011 33

34. Trappeinteriør på Ila skole, 1916. Fotograf: A. B. Wilse.
A-20031/Ua/0004/004
34 TOBIAS 1/2011

35. SPOR
etter deg?
I skolearkivene nner du spor etter deg og skoledagene dine.
Men altfor mye fra Oslo-skolen er kassert. Hullene i kan gi
konsekvenser både for deg og samfunnet som helhet.
TEKST: Anne Marit Noraker
I Oslo byarkivs magasiner bevarer vi Oslos skoler. Det er urovekkende lite når Skolemateriale som er eldre enn seksti
arkivene etter Oslos skoler. Vi kaller man tenker på hvor mye dokumenta- år kan hvem som helst få tilgang til på
vårt arkiv for byens hukommelse. Skole- sjon som er bli skapt på hver enkelt av Byarkivets lesesal. Ønsker man innsyn
arkiver er blant de mest etterspurte. dagens 180 Oslo-skoler. i arkiver som er nyere, må Byarkivet
Hvert år mo ar Byarkivet hundrevis av Tenk på alt som hver dag registre- kontaktes skri lig. I slike tilfeller sender
forespørsler om innsyn i skolearkivene. res. Det føres klassedagbøker, karakter- vi kopi av opplysningene du spør e er.
Folk trenger vitnemål, og klasselister protokoller og elevmapper, møtebøker, Om du er part i saken, kan du også få
brukes til å gjenforene klasser mange saksarkiv, journaler og kopibøker. Det innsyn i taushetsbelagt materiale. I visse
år etter endt skolegang. De som har fotograferes, både av lærere og foto- tilfeller er det også mulig for andre enn
opplevd kritikkverdige forhold søker grafer, elever og foreldre. Dokumenta- den det gjelder å få innsyn i klausulert
opplysninger til mulige erstatnings- sjonen handler om alle som har vokst materiale, men da må fagdepartementet
søkmål. Det er en demokratisk re ighet opp i Oslo, og om dem som har skolen inn og godkjenne innsynsforespørselen.
å få innsyn i det som gjelder deg selv. I som arbeidsplass. Det finnes få hjemler
tillegg gir skolearkivene rikelige kilder for å kassere materiale fra skolearkivene. Hva nnes?
til slektsgranskere, lokalhistorikere, Det betyr at det aller meste skal bevares De 108 skolene som vi har få materiale
studenter og forskere. for e ertiden. Når arkivene blir 25 år fra, har i sni ta vare på sju hyllemeter
Blant Byarkivets tjue tusen hylle- gamle skal materialet avleveres hit til hver. I praksis er det stor forskjell på
meter med papirmateriale, har imidler- Oslo byarkiv. I magasinene våre gis de hvor mye den enkelte skole har samlet
tid bare sju hundre sin opprinnelse fra evig liv. på.
TOBIAS 1/2011 35

36. 36 TOBIAS 1/2011

37. Fra noen skoler eksisterer kun enkelte Spiller det noen rolle? Litteratur
Institututt for o entlig rett (2010): «Rettspraksis om
protokoller fra noen utvalgte år. Fra
I Byarkivet har vi få utallige innsyns- mangelfull opplæring», lest på www.jus.uio.no
andre, som for eksempel Sagene skole,
forespørsler kny et til «kritikkverdige Welstad, Trond (2010): «Skolerett og elever – En
har vi bortimot komple e serier fra alle
forhold» på skoler eller «skolens man- gjennomgang og analyse av klagesaker
årene med skoledri . Listen over hva for Fylkesmannen i Oslo og Akershus». Oslo: UiO
glende varsling til barnevernet». Sakene
de e arkivet består av er omfa ende. I Institututt for o entlig rett
gjelder o e omsorgssvikt og vanskelige
tillegg til ordinært arkivmateriale som
forhold hjemme i form av fyll, juling, Gangstøe, Jørgen og May Grethe Lerum (2010):
karakterprotokoller, møtereferater og «Tapte 110.000 kroner på å saksøke kommunen» på
fra værende foreldre og stadige flyt-
elevkort, har skolen også ta vare på NRK Østfold. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/
tinger. De e kan gi utslag på skolen i ostfold/1.7129250
badeprotokoller, stiler, skoleaviser og
form av mye fravær, dårlige karakterer,
forsømmelsesbøker. Enkelte skoler har Kilder
problemer med medelever og lærere. I
avlevert store mengder fotomateriale, Byarkivets nettside om innsyn i skolearkiver på
enkelte tilfeller meldes det om mobbing http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/
o e ta av profesjonelle fotografer, an-
og vold fra lærere. Selv om søkerne skolearkiver/innsyn_skole.asp
dre ikke. Alt sammen gir en unik mulig-
mener at de ikke fikk den skolegangen
het til å forstå historien om skolevesenet
eller oppfølgingen de burde hatt, er
og skolehverdagen.
dette vanskelig å dokumentere, både
Det er også stor forskjell på hvor
for søkerne som enkeltpersoner og for
le det er å finne frem i disse arkivene.
dem som skal lete i arkivene. Hvordan
I Byarkivet finnes ingenting av elev-
kan man dokumentere at skolen burde
opplysninger på data, kun på papir.
ha grepet inn eller varslet barnevernet,
Alle opplysninger må hentes ut fra
tilbudt spesialundervisning eller sa i
skolens opprinnelige elevfortegnelser
verk tiltak for å stoppe mobbing? Selv
i protokoller eller kort. Så mange som
når skolene har avlevert fyldige arkiver,
en erdedel av skolearkivene i Byarki-
finnes gjerne ikke dokumentasjon på
vet er bortimot utilgjengelige både for
det som ikke er gjort. Likevel vil gode
saksbehandlere og publikum, fordi de
arkiver gjøre det le ere å dokumentere
er uordnede.
fakta.
Riktignok stiller vi krav til at skolen
Henvendelsene kommer både fra
må ordne, pakke og listeføre arkivene
Utdanningsdirektoratet, fra enkelt-
før de avleveres. Det er for at det skal
personer og fra Sti elsen Re ferd for
være mulig for oss å finne frem opplys-
tapere. Sti elsen startet si arbeid i 1993
ninger det spørres e er. De e er imidler-
og har siden den gang få rundt 60 000
tid o e et arbeid for stort og tidkrevende
henvendelser fra folk som vil ha hjelp
for mange av skolene.
til å søke erstatning som følge av om-
Halvparten av dagens skoler har
sorgssvikt eller manglende skolegang.
aldri avlevert arkiver til Oslo byarkiv, til
Lederen av sti elsen, Ola Ødegård, be-
tross for at mange av dem har ha dri i
skrev i TOBIAS 1/2007 situasjonen slik:
over hundre år. Svært mye har forsvun-
«Vi har siden starten i 1993 gjort utallige
net i årenes løp, og årsakene er flere.
henvendelser til de ulike arkivene, og særlig
Mye er bli borte i forbindelse med
arkivene i kommunene og statsarkivene. Når
nedleggelse, fly ing, ombygginger el-
vi vil ha dokumentene fra barnevernet og
ler oppussing av skoler, eller i branner,
skoleetaten, får vi stadig bevis for at de kom-
rivinger og ryddesjauer. Mugg og fukt
munale arkivene har store mangler. De e
har ta knekken på papirer stuet vekk i
går utover de tidligere barnehjemsbarna
kjellere og på lo .
og skolehjemsungene, de vil faktisk miste
Gamle dokumenter har o e ligget
sine erstatninger for forhold de ikke selv har
usikret og skolene har manglet over-
skylden for. Det er en skam at kommunale
sikt over hva de har oppbevart. Mange
arkiver har så store mangler.»
dokumenter er ikke blitt regnet som
Ni av ti som saksøker kommunen
en del av arkivet, til tross for at de har
for mangelfull opplæring taper i re -
ha verdi som dokumentasjon og vært
systemet, ifølge en undersøkelse NRK
gjenstand for saksbehandling.
har gjort. For å få tilkjent erstatning må
På 1980-tallet kan også mange elev-
man kunne vise at undervisningen eller
mapper og elevkort ha bli kassert som
den behandlingen man er bli utsa for
følge av uheldige tolkninger av teksten
ikke har vært forsvarlig og at skolen har Tomme klasserom. Når skolearkivene mangler,
i Datatilsynets konsesjoner. Intensjonen
opptrådt uaktsomt. Vårt arbeid med å er det ingen spor etter deg fra skolebenken.
var at den enkeltes personvern best ble
finne frem arkiver er derfor avgjørende Øverst til venstre: Majorstua skole. Fotograf: A. B.
beskyttet gjennom å slette potensielt
for mange. Wilse. A-10001/Ua/0011/043
sensitive opplysninger, dersom gode
Nederst til venstre: Veitvet skole på 1960-tallet.
arkivforhold ikke eksisterte.
Ukjent fotograf. A-10001/Ua/0011/081
TOBIAS 1/2011 37

38. 38 TOBIAS 1/2011