Barnesanger

Lille Petter Edderkopp han klatret på min hatt.
Så begynte det å regne og Petter ned han datt.
Så kom solen og skinte på min hatt.
Da ble det liv i Petterkopp som klatret på min hatt.
Noen synger den også slik:
Lille Petter Edderkopp, klatret på min hatt.
Så kom regnet og Petter ned han datt.
Så kom solen og skinte på hans kropp.
Lille Petter Edderkopp klatret atter opp!

En liten kylling i egget lå
Den banket, og banket, og banket på
Her er det trangt, jeg vil ut å gå
pep den og ynket seg der den lå.
Hakk, hakk, hakk!
Egg det sprakk!
Og et lite hode ut det stakk
Undrende stod den og gløttet på,
alt det den ute i verden så.
Solen den varmet og skinte på
marken og fulgler og blomster små.
Pip-pip den sa. Jeg er så glad,
trangt det var i egget –
men her er det bra.

God morgen alle sammen
God morgen far og mor
God morgen lillesøster, god morgen storebror
God morgen trær og blomster
God morgen fugler små
God morgen kjære lyse sol, på himlen klar og
blå
HEI HÅ!

Jeg gikk en tur på stien
og søkte skogens ro.
Da hørte jeg fra lien
en gjøk som gol ko-ko.
Ko-ko, ko-ko, ko-ko,
ko-ro, ko-ko, Ko-ko,
ko-ko, ko-ko, ko-ro, ko-ko
Jeg spurte den hvor mange,
hvor mange år ennå.
Den svarte meg med lange
og klagende ko-ko.
Ko-ko, ko-ko ....
Jeg spurte om dens make
og om dens eget bo.
Den satt der oppå grenen
og kikket ned og lo.
Ko-ko, ko-ko ....
Vi bygger ikke rede,
vi har hjem, vi to.
Fru Spurv er mor til barna
vi galer kun ko-ko"
Ko-ko, ko-ko....

Gubben og Gamla lå og dro,
og ikke fikk opp rota
Men hadde vi hatt han Enball her,
så hadde vi fått opp rota.
Og Enball kom og Enball dro og
Enball og Gubben og Gamla lå og dro,
og ikke fikk opp rota.
Men hadde vi hatt han Toball her,
Og Toball kom og Toball dro og
Toball og Enball og Gubben og Gamla lå
og dro,
Men hadde vi hatt han Treball her,
Og Treball kom og Treball dro og
Treball og Toball og Enball og Gubben og
Gamla lå og dro,
Slik fortsetter man opp til Tolvball, og da
blir avslutningen slik:
Og Tolvball kom og Tolvball dro og
Tolvball og Elveball og Tiball og
Niball og Åtteball og Sjuball og
Seksball og Femball og Fireball og
Treball og Toball og Enball og
Gubben og Gamla lå og dro
- Og så fikk de opp rota!

Min hatt den har tre kanter,
tre kanter har min hatt.
Og har den ei tre kanter
Så er det ei min hatt

Hode, skulder, kne og
tå,
kne og tå
tå,
kne og tå
Øyne, ører, kinn å
klappe på
tå, kne og tå.
tå,
kne og tå.
tå,
kne og tå.
Øyne, øre, hake, nese,
munn.
tå, kne og tå.
tå,
kne og tå.
tå,
kne og tå.
Øyne, øre, munn og
nese og;
hode, skulder, kne og
tå, kne og tå.

Fader Jakob
Fader Jakob, Fader Jakob
sover du, sover du?
Hører du ei klokken,
hører du ei klokken:
Ding - dang - dong,
ding - dang - dong.
Fader Jakob på svensk
Broder Jakob, Broder Jakob
sover du, sover du?
Hör du inte klockan, hör du inte klockan
ding ding dong, ding ding dong.
Fader Jakob på engelsk
Are you sleeping, Are you sleeping,
Brother John? Brother John?
Morning bells are ringing, Morning bells are ringing.
Ding, dang, dong. Ding, dang, dong.

Det er ikke morsomt å spise sinn mat,
når den ligger i pakke å ikke på fat.
Den øverste skiven var med syltetøy,
det satt fast på papiret som med vinden fløy.
Så skulle jeg starte med nummer to,
men den andre var spist fordi den var så god.
I to halve hadde jeg delt skive tre,
da den ene var spist, var den andre falt ned.
Den fjerde var med majones og tomat,
majonesen var klemt ut, tomaten var flat.
Den osten jeg hadde på skiven til sist
satt fast under den forrige som jeg hadde spist.
Nei, det er ikke morsomt å spise sin mat,
når den ligger i pakke å ikke på fat.

Du treng mot te my i livet ditt
fristelsan e` mang
Du ska alltid tru på drømman din
sjøl om veien kjennes lang
Det meste e` mulig, så vis at du kan
at du har styrke og mot
Refr.
Det handle om å stå i lag
Ta dine egne valg, dag etter dag
Du kan itj gjøm
dæ bort
vess livet føles tungt
Kom fram, nånn é der for dæ
Det finnes daga som e` grå
det e sånn livet e`
Men tenk at motgangen gjør dæ sterk
stå opp, gå videre
Refr.
Vi må all ta ansvar,
å gi av oss sjøl
det ska så lite te`
Det e` godt å gi ei hjelpanes hand
te` dem som behøve det
Det handle om å stå ilag
Ta dine egne valg, dag etter dag
Du kan itj gjøm dæ bort
vess livet føl
es tungt
Kom fram, vi é der for dæ

Jeg er en gammal teddybjørn så snill som bare det,
og hver gang jeg skal brumme litt begynner jeg å le.
Det har jeg lært av Marian, d'er hun som eier meg,
og ingen kan vel tøyse slik som Marian og jeg.
Når Marian har lagt meg og jeg vet at det er kveld,
så brummer jeg ei vise jeg har diktet om meg selv.
Og visa kan jeg synge på en gammal melodi
fra dengang jeg var storgevinst i Sirkustivoli.
Det var et veldig tivoli med lamper og musikk,
og jeg var syk av lengsel hver gang karusellen gikk.
Jeg tenkte: jeg vil håpe den som vinner meg i kveld
harpenger nok t’å ta meg med og kjøre karusell.
Så kom ei lita jente bort, og det var Marian,
med fullt av blanke penger i ei brun og lita hand.
Hun kjøpte mange lodder, og jeg tenkte: nei, og nei,
så moro det skal bli å kjøre karusell med deg
Men plutselig så kvakk jeg i, for vet du hva hun sa?
Nå har jeg ingen penger mer, men jeg er like glad.
Jeg brummet da jeg hørte det og tenkte: isj a meg,
da vil jeg heller vinnes av en rikere enn deg.
For mange kjøpte lodd på meg, til slutt en gammal mann,
og aldri har jeg sett så mange penger som hos han.
Men enda var’n sparsom, og jeg tenkte: for et hell,
han sparer slik at han og jeg skal kjøre karusell
Og da jeg skulle trekkes vet du hvem som vant meg da?
Jo det var han med pengene, og spør om jeg var glad.
Nå får jeg kjøre karusell, men vet du hva jeg fikk:
et gråpapir rundt magen, før han tok meg med og gikk.
Jeg ble’kke pakket opp engang, han la meg på et kott.
Og jeg som trodde rike bamser hadde det så godt.
Da hadde det vært bedre å bli vunnet av en venn
som ikke eide penger, men som elsket en igjen.
Slik lå jeg lange ti'er, men en dag tok han meg med
og la meg bak i bilen sin og kjørte til et sted.
Ja, det er nesten underlig at såntno’ hende kan,
for den som pakket opp meg, det var lille Marian.
Og han var hennes bestefar og tok henne på fang:
Nå skal du få en teddybjørn i fødselsdagspresang.
Og Marian var ellevill, hun danset og hun sang
og jeg fikk snurre rundt og rundt for aller første gang.
Og siden har jeg snurra nesten mere enn jeg vil,
for Marian er ikke den som lar meg ligge still.
Og sløyfa mi har tassen spist, og håret skreller a’,
men det gjør ingen verdens ting, jeg brummer og er gla.
For hvis jeg mister større ting som hue eller ben,
tar Marian en hyssingstump og syr dem på igjen.
Og det er mye bedre enn
å legges vekk et sted med silkebånd om
halsen sin og aldri være med.

If you're happy and you know it, clap your hands (clap clap)
If you're happy and you know it, clap your hands (clap clap)
If you're happy and you know it, then your face will surely show it
If you're happy and you know it, clap your hands. (clap clap)
If you're happy and you know it, stomp your feet (stomp stomp)
If you're happy and you know it, stomp your feet (stomp stomp)
If you're happy and you know it, stomp your feet. (stomp stomp)
If you're happy and you know it, shout "Hurray!" (hoo-ray!)
If you're happy and you know it, do all three (clap-clap, stomp-stomp, hoo-ray!)
If you're happy and you know it, do all three (clap-clap, stomp-stomp, hoo-ray!)
If you're happy and you know it, do all three. (clap-clap, stomp-stomp, hoo-ray!)

Old MACDONALD had a farm
E-I-E-I-O
And on his farm he had a cow
E-I-E-I-O
With a moo moo here
And a moo moo there
Here a moo, there a moo
Everywhere a moo moo
Old MacDonald had a farm
E-I-E-I-O
E-I-E-I-O
And on his farm he had a pig
E-I-E-I-O
With a oink oink here
And a oink oink there
Here a oink, there a oink
Everywhere a oink oink
E-I-E-I-O
E-I-E-I-O
And on his farm he had a duck
E-I-E-I-O
With a quack quack here
And a quack quack there
Here a quack, there a quack
Everywhere a quack quack
E-I-E-I-O
E-I-E-I-O
And on his farm he had a horse
E-I-E-I-O
With a neigh neigh here
And a neigh neigh there
Here a neigh, there a neigh
Everywhere a neigh neigh
E-I-E-I-O
E-I-E-I-O
And on his farm he had a lamb
E-I-E-I-O
With a baa baa here
And a baa baa there
Here a baa, there a baa
Everywhere a baa baa
E-I-E-I-O
E-I-E-I-O
And on his farm he had some chickens
E-I-E-I-O
With a cluck cluck here
And a cluck cluck there
Here a cluck, there a cluck
Everywhere a cluck cluck
With a baa baa here
And a baa baa there
Here a baa, there a baa
Everywhere a baa baa
With a neigh neigh here
And a neigh neigh there
Here a neigh, there a neigh
Everywhere a neigh neigh
With a quack quack here
And a quack quack there
Here a quack, there a quack
Everywhere a quack quack
With a oink oink here
And a oink oink there
Here a oink, there a oink
Everywhere a oink oink
With a moo moo here
And a moo moo there
Here a moo, there a moo
Everywhere a moo moo
E-I-E-I-OOOOOOO.........

Det var en stille sommernatt
at reven ut av hiet smatt,
for han skulle ut på hønsejakt
i bondens hønsehus. Ja,
- hus! Ja, - hus! Ja!
For han skulle ut på hønsejakt
i bondens hønsehus.
Han snek seg ut mens bonden sov.
Han så på månen: «Takk og lov,
at du lyser mens jeg er på rov,
så jeg finner mine høner!
Høner! Høner!
At du lyser mens jeg er på rov,
så jeg finner mine høner!»
I hønsehuset gikk han inn.
Men da det luktet reveskinn,
våknet hanen opp av søvnen sin
og gol i vilden sky! Ja,
sky! Ja, sky! Ja!
Våknet hanen opp av søvnen sin
og gol i vilden sky!
Men reven brukte tida godt,
før bonden fikk slått døra opp
- var han borte over stein og stokk
med en høne i sin munn. Ja,
munn! Ja, munn! Ja!
Var han borte over stein og stokk
med en høne i sin munn.
Så løp han til sitt revehi.
mens bonden bannet høyt, fordi
elleve høns var nå blitt ti
- og reven det var tyven!
Tyven! Tyven!
Elleve høns var nå blitt ti
- og reven det var tyven!
Hos reven ble det fest og leik,
i hiet under en gammal eik!
Med godt humør og hønsesteik
til mor og fire små. Ja,
små! Ja, små! Ja!
Med godt humør og hønsesteik
til mor og fire små.
Og revernor sa til revefar:
«Det er en modig mann jeg har,
og fordi han er så snill og rar,
skal han få den største biten!
Biten! Biten!
Og fordi han er så snill og rar,
skal han få den største biten!»
Til dette svarte revefar:
«Vi er et ekte revepar,
i morgen blir det deg som drar
og fanger flere høner!
Høner! Høner!
I morgen blir det deg som drar
og fanger flere høner!»
Moralen blir en enkel en:
syv, seks, fem, fire, tre, to, en!
Når reven får et hønseben,
blir bonden veldig sinna!
Sinna! Sinna!
Når reven får et hønseben,
blir bonden veldig sinna!»

Lille kattepus hvor har du vært?
Jeg har vært hos mamma’n min.
Lille kattepus hva gjorde du der?
Jeg stjal melk fra mamma’n min.
Lille kattepus hva fikk du da?
Jeg fikk ris på halen min.
Lille kattepus hva sa du da?
Mjau, mjau, halen min!

Heads and shoulders, knees and toes

Heads and shoulders, knees and toes,
knees and toes
knees and toes
Eyes and ears and mouth and nose.
knees and toes

Det er ei lita dyrevise som du nå får høre
Om dyrene i Afrika og alt de har å gjøre
Oja oja ahaha, oja oja ahaha
Om dyrene i Afrika og alt de har å gjøre
Høyt oppi trærne vokser kokosnøtter og bananer
Og der bor mange fornemme og fine bavianer
Der bor mange fornemme og fine bavianer
Og ungene blir vogget i en palmehengekøye
Og barnepika er ei gammal skravlepapegøye
Og barnepika er ei gammal skravlepapegøye
Den store elefanten han er skogens brannkonstabel
Og blir det brann, så slukker han den med sin store snabel
Og blir det brann, så slukker han den med sin store snabel
Men dronninga og kongen, det er løven og løvinna
Og dronninga er sulten støtt og kongen er så sinna
Og dronninga er sulten støtt og kongen er så sinna
I trærne sitter fuglene og synger hele dagen
Og flodhesten slår tromme ved å dunke seg på magen
Og flodhesten slår tromme ved å dunke seg på magen
Strutsen danser samba med den peneste sjimpansen
Og snart er alle andre dyra også med i dansen
Og snart er alle andre dyra også med i dansen
Den store krokodiellen var så dårlig her om dagen
Den hadde spist en apekatt og fått så vondt i magen
Den hadde spist en apekatt og fått så vondt i magen
Og nede i sjiraffenland, der var det sorg i valsen
For åtte små sjiraffer hadde fått så vondt i halsen
For åtte små sjiraffer hadde fått så vondt i halsen
Men da kom doktor Nesehorn med hatt og stokk og briller
Og så fikk alle hostesaft og sorte små pastiller
Og så fikk alle hostesaft og sorte små pastiller
Den stakkars krokodillen måtte doktor’n operere
Og enda er det mange vers, men jeg kan ikke flere
Og enda er det mange vers, men jeg kan ikke flere

Nøtteliten bor i toppen av et tre
Han er aldri ferdig når han skal avsted
Han skal spise fire konglefrø og danse lite grann
Han skal erte frøken skjære og en gammel
kråkemann
"Nøtteliten" sier mamma, "er du der"
Nøtteliten svarer: "Neida, jeg er her"
Og hopp og sprett og tjo og hei og fire kvister deler
seg
Så kommer Nøtteliten: "Her er jeg"
"Nøtteliten" sier mamma "du må gå
Og vær snar og flink på skoleveien nå
Ikke fly og finne nøtter, du kan spise før du går
Du skal sitte pent på stubben din når skoleklokka
slår"
Nøtteliten svarer: "Jada, jada, ja"
"Men nå tror jeg jeg må stikke, ha det bra"
Og hopp og sprett og tjo og hei og fire kvister deler
seg
Så hopper Nøtteliten: "Hei på deg«
Nøtteliten gjør så mange rare hopp
Ifra tre til tre og stamme ned og opp
Glemmer skolen og det hele, han gjør kast og sprett
og sprell
Finner mange fine nøtter, han er nøtteknekker selv
Men så hører han at skoleklokka slår
Ifra tre til tre så bustehalen står
Og hopp og sprett og tjo og hei og litt før den har
ringt fra seg
Så sitter han på stubben: "Her er jeg"

Hjulene på bussen de går rundt og rundt,
rundt og rundt, rundt og rundt,
Hjulene på bussen de går rundt og rundt,
Gjennom hele byen.
Dørene på bussen de går opp og igjen,
opp og igjen, opp og igjen.
Dørene på bussen de går opp og igjen,
Gjennom hele byen.
Pengene på bussen sier klirr, klirr, klirr –
klirr, klirr, klirr - klirr, klirr, klirr.
Pengene på bussen sier klirr, klirr, klirr,
Gjennom hele byen.
Mammaene på bussen sier bla, bla, bla –
bla, bla, bla - bla, bla, bla
Mammaene på bussen sier bla, bla, bla,
Gjennom hele byen.
Pappaene på bussen sier hysj, hysj, hysj –
hysj, hysj, hysj - hysj, hysj, hysj
Pappaene på bussen sier hysj, hysj, hysj,
Gjennom hele byen.
Babyene på bussen sier wæ, wæ, wæ –
wæ, wæ, wæ – wæ, wæ, wæ
Babyene på bussen sier wæ, wæ, wæ,
Gjennom hele byen.
Viskerne på bussen sier svisj, svisj, svisj –
svisj, svisj, svisj - svisj, svisj, svisj
Viskerne på bussen sier svisj, svisj, svisj,
Gjennom hele byen.
Vinduene på bussen, de går opp og ned,
opp og ned, opp og ned
Vinduene på bussen, de går opp og ned
Gjennom hele byen
Sjåføren på bussen sier “ta plass bak!”,
“ta plass bak!”, “ta plass bak!”
Og sjåføren på bussen sier “ta plass bak!”
Gjennom hele byen

Amandus dokkeman
Amandus var en dokkemann,
og lange fine bukser hadde han.
Og alltid var han blid og glad,
og alltid gikk han rundt omkring sa:
Ha ha ha, nå må jeg le.
Det er så mye rart å se.
Ja, hvor han gikk og hvor han sto,
Amandus bare lo og lo og lo
En dag Amandus gikk en tur,
så møtte han en mann som var så
sur.
Det var en stor og voksen mann,
og vet du hva Amandus sa til han:
Ha ha ha – så sint du er,
er det fordi du er så svær?
Da er jeg glad at ikke jeg,
er like stor og sint og sur som deg.
En dag Amandus løp om kapp,
så falt Amandus ned en diger trapp.
Og hele hodet hans gikk 'a,
men vet du hva Amandus sa:
Ha ha ha – her ligger jeg,
og hele hodet falt av meg;
Men Kari er min gode venn,
hun syr nok hele hodet på igjen.
Og Kari hentet nål og tråd,
og sydde så Amandus' hode på,
"Nå må du gå og legge deg" sa hun;
"og ta en bitteliten høneblund"
Ha ha ha – nå sover jeg.
Nå må ingen vekke meg!
Nå sover jeg som Kari sa,
og drømmer litt og har det veldig
bra!

Nå skinner sola i vinduskarmen og katta maler som aldri før.
Den ligger langflat og kjenner varmen og er ei katte med godt humør.
Heisan og dudliatten tei for sola og deg og meg.
I karmen står det ei flittig Lise med raue blomster så slank og fin.
Det er så moro å stå og vise seg fram for sola i stasen sin.
Han Filiokus i kalvebingen han danser ringdans med stor kommers.
Nå greier´n takta i innersvingen og setter halen sin rett til værs
Ja sola skinner på hønsetrammen så snøen bråner ved hver en vegg.
Og høna kjenner seg rau i kammen og går mot reiret og legger egg.
Hu Kari traller og ler mot sola da kommer noen i tunge sko.
Og opp går døra og inn han Ola så tar de springdansen begge to.

Den uheldige mannen
Dette er en vise om en stakkars mann,
som var så uheldig som det kan gå an.
Syns du denne visa kanskje er litt trist,
Så kan du trøste deg med det at det går bra til sist.
Det var en fredag morgen han skulle gå av sted.
Men da han kom til trappa, så snublet han og gled.
Han rullet og han rullet den stakkars, stakkars mann.
Og han fikk hull i hodet sitt og brakk en hjørnetann.
Så kom han ut på gaten og vandret glad av sted,
Men oppå taket lå det en veldig haug med sne.
Den raste ned i hodet på den stakkars mann,
Så han ble nesten borte under sne og is og vann.
”Å nei og nei” sa mannen. ”Her tør jeg ikke gå”.
Han børstet av seg sneen og satte hatten på.
Så gikk han ut i gaten, men der var stor trafikk.
Og BANG så ble den stakkars mannen påkjørt av en trikk.
”Å gid” sa de som så på, ”nå slo han seg visst veldig”.
Men heldigvis for mannen, så gikk det ganske heldig.
Han reiste seg fortumlet og børstet sine klær.
Han hadde bare fått en to, tre skrammer hist og her.
Så kom en mann med og han ropte: ”Slo de Dem?
Sett Dem inn i bilen min så kjører jeg Dem hjem”
Men ikke før var bilen kommet godt i gang;
Så møtte den en annen bil, og dermed sa det PANG!
”Nå går jeg hjem”, sa mannen, ”og legger meg og sover.
Og sover trygt og rolig til denne dag er over!”
Men da han kom til huset så gråt den stakkars mann.
For tenk at hele huset der han bodde sto i brann.
”Nå rømmer jeg,” sa mannen, ”Nå drar jeg langt av sted!”
Så tok han fly til England, men flyet ramlet ned.
Og sykebilen kjørte til sykehuset me’n.
Der lå han fire uker for han hadde knekt et ben.
Der var en sykesøster, hun var så snill og grei.
Så fridde han og sa: ”Vil du gifte deg med meg?”
Og heldigvis for mannen, så svarte søster ”ja”.
Og nå er mannen gift og har det veldig, veldig bra.

Blåmann blåmann bukken min
Blåmann, Blåmann, bukken
min,
tenk på vesle guten din!
Bjørnen med sin lodne fell
kan deg taka seint i kveld.
Gamle Lykle, moder di,
seint kom heim med bjølla si.
Så ikring seg ho mund' sjå
liksom der var fare på.
Det såg ut som der var naud,
kanskje no du ligger daud.
Tidt du dansa kringom meg,
mangt eg rødde då med deg.
Når eg låg som blind og dauv,
grov du på meg med di klauv;
ja, du ville vekkja meg
opp til leiken din med deg.
Du var sprek og glad og god,
all mi ros du vel forstod.
Tidt du veit eg sa til deg:
«Han veit meir enn mata seg.»
Blåmann, Blåmann, svar meg
no,
mekra med ditt kjende ljod!
Ikkje enno, Blåmann min,
må du døy frå guten din.

LykkelitenDa lykkeliten kom til verden,
var alle himlens stjerner tent.
De blinket "lykke til på ferden",
som til en gammel, god bekjent!
Og sommernatten var så stille,
men både trær og blomster små,
de stod og hvisket om den lille,
som i sin lyse vugge lå.
Slik kom da lille Lykkeliten
til et av verdens minste land.
Og skjønte han va'kke store biten,
så var han dog en liten mann!
Han hadde mørke, brune øyne
og håret var så svart som kull.
Han lå og skrek det første døgnet,
men han har store smilehull.
Han har så sterke, faste never,
og slike silkebløte kinn,
og i en silkeseng han lever,
der har han også ranglen sin!
Det er hans verden nå så lenge,
det aller første år han har,
og han vil ingen større trenge
før han det første skrittet tar!
Til livets ære skjer et under
i alle land hver dag som går,
ja, i et hvert av de sekund,
som men'skehetens klokker slår!
Men ingen vet og ingen kjenner
den vei ditt lille barn skal gå,
og ingen vet hva skjebnen sender
av lyse dager og av grå.
Men Lykkeliten kom til verden,
og da var alle stjerner tent.
Det lovet godt for fremtidsferden,
det var et tegn av skjebnen sendt!
Og sommernatten var så stille,
men både trær og blomster små
de stod og hvisket om den lille,
som i sin lyse vugge lå.

Pinky’s sang
Her kommer jeg alene,
en liten tur på land.
Jeg ble så lei av skutedekk
og mil på mil med vann.
Nå vil jeg kjenne landjord
under skoa mens jeg kan.
Jeg er Pinky.
Det kalles jeg om bord.
Selv om jeg er liten
vil jeg gjerne være stor.
Jeg er Pinky.
Pinky er mitt navn.
Til vanlig er jeg sjørøver
men nå er vi i havn.
Her kan jeg kanskje finne
litt drikkevann og mat,
for sinte Kaptein Sabeltann
blir blid av fylte fat.
Han blir så veldig sulten
av å jobbe som pirat.
Jeg er Pinky.
Jeg er Pinky.
Pinky er mitt navn.
Til vanlig er jeg sjørøver
men nå er vi i havn.
Jeg lærte ganske tidlig
å røve som en mann,
for jeg har seilt i flere år
med Kaptein Sabeltann.
Å plyndre skip på havet
er det eneste jeg kan.
Jeg er Pinky.
Jeg er Pinky.
Pinky er mitt navn.
/:Til vanlig er jeg sjørøver
men nå er vi i havn.:/

Vi har ei tulle med øyne blå

Vi har ei tulle med øyne blå,
med silkehår og med ører små
Og midt i fjeset en liten nese
-så stor som så.
Så bløt som fløyel er hennes kinn,
og hun er deilig og tykk og trinn
Med dukkehender og to små tenner
i munnen sin.
Og hun kan bite i sine tær,
og hun kan danse foruten klær
Og hun kan spise og stå og vise
hvor stor hun er.
Og Tulla rusker i pappas hår,
og ler og vinker til den som går
Og baker kake og lar oss smake
på alt hun får.
I baljen plasker hun, kan du tro!
Vi hører aldri hun skriker no`
Nei, jammen skulle du se vår tulle
hvor hun er god!

Jeg er politimester Bastian
og er en vennlig mann,
for det syns jeg man skal være hvis man kan.
Og jeg går omkring og passer på
at alle har det bra,
for det synes jeg at alle skulle ha.
Jeg har laget en Kardemomme-lov,
som er for byen vår.
Og i denne Kardemomme-loven står:
Man skal ikke plage andre,
man skal være grei og snill,
og for øvrig kan man gjøre hva man vil.

Hvor er buksa mi? Hvor er skjorta mi?
Hvor er munnspillet mitt med fire toner i?
Hvor er Jespers hatt? Hvor er ditt og datt?
Hvor er pungen som jeg hadde fire kroner i?
Jeg er sikker på jeg hadde den i går.
Hvor er koppen min? Hvor er stroppen min?
Hvor er hullene som var i strømpelesten
min?
Hvor er nål og trå - og min hatt av strå?
Hvor er hempa som jeg hadde bak i vesten
min?
Jeg er sikker på jeg hadde den i går.
Hvor er posene med aprikosene?
Hvor er syltetøy og boksen med ansjosene?
Hvor er kosteskaft? Hvor er hostesaft?
Hvor er strikken til de lysegrønne hosene?
Jeg er sikker på jeg hadde dem i går.
Hvor er sekk og spann? Hvor er spekk og
and?
Hvor er Kasper? Hvor er Jesper? Hvor er
Jonatan?
Hvor er stol og bord? Hvor er syd og nord?
Hvor er pengene vi stjal fra våres oldemor?
Jeg er sikker på vi hadde dem i fjor.

Kjøreturen 1Vesle Jumbo, vesle Sambo og Amandus dokkemann
Ville ta en liten tur i trekkoppbilen til Johan
Hvem kan styre, sa Amandus, ikke jeg, sa negermann
Jammen det kan jeg, sa Jumbo, jeg kan styre lite grann
Og så setter jeg meg der, og så sitter Sambo her
Og Amandus han kan sitte både her og både der
Og så satte de seg oppi, elefanten var sjåfør
Vesle Sambo lukket døra, og Amandus ropte: kjør
Og de kjørte rundt i stua, men det dundret og det smalt
For de støtte borti bordben og i stolben overalt
Det sa pang pang der, det sa pang pang her
Det sa pang pang pang både her og både der
Huffamei, sa elefanten da en krukke gikk i knas
Vi får kjøre ut på gata så vi får litt mere plass
Og han svingte ut av døra og ga motor'n mere gass
Og for like utfor trappa med sitt dyrebare lass
Det sa hump hump der, det sa hump hump her
Det sa hump hump hump både her og både der
Det var morsomt, sa Amandus, men det dumper lite grann
Og det rister oppi hodet mitt som blåbær i et spann
Bare hold deg fast, sa Jumbo, og pass godt på hatten din
Vi skal bare kjøre ned en tretten fjorten trappetrinn
Det sa donk donk der, det sa donk donk her
Det sa donk donk donk både her og både der

Kjøreturen 2
Men på gata var det ikke lett for den som var sjåfør
Og den stakkars Jumbo hadde aldri kjørt i gater før
Det kom biler både her og der fra både nord og sør
Og de bertet og de tutet sånn som store biler gjør
Det sa bert bert der, det sa bert bert her
Det sa bert bert bert både her og både der
Men han svingte mellom bilene og satte farten opp
Vesle Sambo ble litt lei seg dro i Jumbo og sa stopp
Men Amandus bare lo og hei og hå hvor dette gikk
Og de suste rundt om hjørnet foran nesa på en trikk
Det sa pling pling der, det sa pling pling her
Det sa pling pling pling både her og både der.D
Det var trikken, sa Amandus og han vinket og han lo
Men så plutselig så smalt det, for så støtte de på no'
Og de ramlet ut av bilen, så var kjøreturen slutt
Men den som kom og gant dem var en liten skolegutt
Han fant Jumbo der og de andre her
Og trekkoppbilen fant han både her og både der
Og vet du hvem den gutten var, jo visst det var Johan
Og bilen, pytt den skulle han nok snart få gjort i stand
Han tok bilen under armen, og i rans'len puttet han
Vesle Jumbo, vesle Sambo og Amandus dokkemann
Vesle Jumbo der, vesle Sambo her
Og Amandus bare lo og sa, så moro dette er

Hør hvor fint jeg spiller
små og store triller -
en og to og tre og
en og to og tre.
Telle jevnt og riktig,
det er veldig viktig -
en og to og tre og
en og to og tre.
Denne lille biten
er en bitteliten -
en og to og tre og
en og to og tre –
liten vals som heter
«Fire små trompeter» -
en og to og tre og
en og to og tre.
Hvis jeg bare prøver,
øver meg og øver -
en og to og tre og
en og to og tre -
skal jeg lære mange
stykker små og lange.
Bare vent til jeg blir stor
så skal du se.
En og to og tre

Kua mi jeg takker deg - tekst
Kua mi, jeg takker deg
deilig melk du gir til meg.
Hver en dag jeg til mitt brød,
drikker melka di så søt.
Ikke ta de visene strå,
saftig gras du ete må!
Det gjør melken din så søt.
Her er engen frisk og bløt.
Her de vakre blomster står,
her den vesle bekken går;
her er mat ved kratt og sti.
Et nå godt, du kua mi.

En elefant kom marsjerende,
bortover edderkoppens fine spinn.
Syntes at veien var så interessant,
at han ville ha med seg en annen elefant!
To elefanter kom marsjerende,
bortover edderkoppens fine spinn.
Syntes at veien var så interessant,
at de ville ha med seg en tredje elefant!
Tre elefanter…
Fire elefanter osv...
Her setter bare tålmodigheten (hos de voksne) grenser for hvor lang
sangen blir

Twinkle, twinkle, little star,
How I wonder what you are!
Up above the world so high,
Like a diamond in the sky!
When the blazing sun is gone,
When he nothing shines upon,
Then you show your little light,
Twinkle, twinkle, all the night.
Then the traveller in the dark,
Thanks you for your tiny spark,
He could not see which way to go,
If you did not twinkle so.
In the dark blue sky you keep,
And often through my curtains peep,
For you never shut your eye,
Till the sun is in the sky.
As your bright and tiny spark,
Lights the traveller in the dark,—
Though I know not what you are,
Twinkle, twinkle, little star.

Tursangen – ut på tur, aldri tur

Melodi: Rock`n Roll Fiskeboll
Ut på tur, aldri sur
Kle deg godt, og vær litt lur
Sommer, høst, vinter, vår
Vi skal trimme legger og lår
Alle er glade, for vi skal ut på tur

Kan tro vi to har fått det gøy
og hyggelig på landet,
For vi har leid et hus som er
en time i fra vannet.
Og her er gris og høner, tenk,
og mange store kuer,
Og her er sikkert hundretusen
millioner fluer.
Gøy på landet, gøy på landet,
sånt no´ hakke vi i byń.
(nei, det har vi ikke)
Gøy på landet, gøy på landet,
sånt no´ hakke vi i byń.
Her bor vi i et kammers
og en lav og festlig stue.
Og hver gang fatterń reiser seg
så slårń et høl i hue.
Og mysosten og skinken
spiste rottene med det samme.
Og vi sto og så på,
for de var aldeles tamme.
Gøy på landet…
Vi sover i en veldig seng
som det er masse halm i.
Det er en real barneseng,
som vi har masse kvalm i.
En natt fikk vi´kke sove
for det var så masse lopper.
Da satt vi oss og veddet om
hvor høyt de kunne hoppe.
Gøy på landet…
Og bestemamma koser seg,
hun tok med strikkepinn’ sin.
Så gikk a ut og satte seg i hagen
på et pinnsvin.
Hu skreik så mann' på gården fløy
fra høygaffel og grinder.
Og kjørte ned til doktor Moe
som tok ut masse pinner.
Gøy på landet…

Det var en gang et troll
som likte rock'n'roll.
Det var et rocketroll
som kunne telle til tolv,
og synge haba haba haba, oh yeah.
En liten kineser
sitter og leser,
puster og peser,
leser så det freser,
synger haba haba haba, oh yeah.
A ha ha ha,
a hi hi hi,
a ho ho ho,
a huttetuttetu,
og synger haba haba haba, oh yeah
Mikke Mikke Mus
bodde i et hus
med boller og brus
i sus og dus
og han sang haba haba haba, oh
yeah...

I bakvendtland, der øst er vest,
og fem og to er ni,
er alle barna sjelegla’ når ferien er forbi.
De tropper opp på skolen for å ta et skippertak
med skolesekk på magen sin
og lueskyggen bak.
For i bakvendtland, der kan alt gå an,
der er de like tøysete og rare alle mann.
Den første timen pleier de å synge lite grann.
Da tar de siste verset av en sang de ikke kan,
og er det no’n som kan den,
skjenner lærer’n frykteli’,
og de må stå i skammekrok til timen er forbi.
For i bakvendtland…
Og strever de med brøkregning
og ikke får det til,
så kan de ta opp maten sin og spise hvis de vil,
og har de loff med sirup på,
blir lærer’n veldig gla’
og setter i anmerkningsboka:
pluss og meget bra!
For i bakvendtland...
Når tannlegen skal komme,
synes barna det er gøy,
for han plomberer tennene
med knekk og sukkertøy.
I hjemmelekse skal de bare synge trallalla,
og varebind på bøkene har ingen lov å ha.
Når barna første dagen går
til skolehusets grind,
så starter de i syv’nde klasse
når de skrives inn.
Så blir de flyttet nedover i klasse pø om pø
og går ut ifra første klasse dumme som et brød.
Ja slik er det i bakvendtland,
slik er det ikke her.
Her starter vi i første klasse alle og enhver,
med skolesekk og varebind
og sanger som vi kan,
blant annet denne nye
vi har lært om bakvendtland.

Jeg vil male dagen blå
med en solskinnsstråle på.
Velge lyset framfor skyggen,
gi meg selv et dytt i ryggen,
tro på lykken og på hyggen.
Jeg vil male dagen blå.
Jeg vil male dagen gul.
Solen som en sommerfugl.
Setter seg på mine hender,
alle regnværsdagers ender,
tankene mot mai jeg sender.
Jeg vil male dagen gul.
Jeg vil male dagen rød,
se den siste rose blø.
Jeg vil plukke kantareller,
løvetann og revebjeller,
leve i det nu som gjelder.
Jeg vil male dagen rød.
Jeg vil male dagen grønn,
dyp og kjølig flaskegrønn.
Sette tente lys i staker,
glemme rynker, dobbelthaker,
fyre peisen når det klaker.
Jeg vil male dagen grønn.
Jeg vil male dagen hvit,
glemme arbeidsdagens slit,
kjøpe franske anemoner
for de siste tyve kroner,
lytte til Vivaldis toner.
Jeg vil male dagen hvit.
Jeg vil male dagen lys,
gripe sjansen når den bys.
Tro på lystseilas på fjorden,
tro på frøet nedi jorden,
heng november opp på snoren.
Jeg vil male dagen lys.

På en benk i den gamle folkeparken
sitter Kalle med sin fiolin.
Kveldssola varmer og han er lørdagsfin.
Og han spiller en vals fra gamle dager,
ifra den gang han spilte til dans,
og han minnes både latter og gråt,
sommernetter da fela låt.
Når det er sommer og lørdagskveld,
så sitter Kalle der,
i parken der han spilte som ung,
da han var populær.
Fela låt gjennom busk og kratt
og en gang han lykken fant.
Det var der i hans vakreste natt,
han et jentehjerte vant.
Aldri mer blir det fest i folkeparken,
den er gjengrodd med busker og trær,
men hver en lørdag så sitter Kalle der.
Og han spiller den valsen som hun
elsket, den har blitt ham evig kjær,
og han minnes både latter og gråt,
sommernetter da fela låt.
Når det er sommer og lørdagskveld,
Kalle, han tar seg en skvett fra ei lerke,
lørdag i parken, ja, da er det fest.
Mye gikk galt, og for mye på tverke,
det fine og gode, det husker han best.
Når det er sommer og lørdagskveld…

Barnesanger

Empfohlen

Empfohlen

Weitere ähnliche Inhalte

Was ist angesagt?

Was ist angesagt? (8)

Barnesanger