1. 1
Bygg og anlegg VG1
Byggteknikk
del 03
side 186-191
redigert av Jostein Heggestad – h2010
2. 2
Bygg og anleggsteknikk VG1
Byggteknikk s186
Tre konstruksjonar
Tømrarfaget er eit gamalt fag med svært lange tradisjonar.
Som kompetansereforma seier, er faget svært omfattande. På VG1-nivå har vi valt å
konsentrere oss om eit par grunnleggjande sider ved bygningskonstruksjonen.
Vi skal her derfor begrensa oss til å sjå på oppbygginga av eit enkelt bjelkelag, ferdig med
undergolv, og vi skal sjå på hovudprinsippa ved oppbygging av ein bærande yttervegg.
3. 3
Bygg og anleggsteknikk VG1
Byggteknikk s186
Tre konstruksjonar
Kva er eit bjelkelag ?
Eit bjelkelag er eit «lag» i bygningskonstruksjonen som består av horisontale monterte
bjelkar lagt på høgkant. Som regel fungerer eit bjelkelag som etasjeskilje, idet det skil
mellom to etasjar.
Enkelt forklart monteras det golv oppå bjelkelaget og himling under.
http://www.pretre.no/nyheter/splitta-
limtre-og-hunton-i-bjelken.aspx
4. 4
Bygg og anleggsteknikk VG1
Byggteknikk s186
Tre konstruksjonar
Bjelkelag
Bjelkelaget dannar golvet som skal tåla det formålet rommet er tiltenkt.
Den aktuelle tyngda kallast nyttelast og er omhandla i innleiingskapitlet. Desse lastene blir
ført via bjelkelaget ut til ytterveggene og eventuelt innvendige bæreveggar.
Hus som er bygd av trevirke, er nesten bestandig konstruert med denne type etasjeskilje.
5. 5
Arbeidsoppgåver
7. Kva for oppgåver / funksjon har eit bjelkelag ?
Bygg og anleggsteknikk VG1
Byggteknikk s196
Tømrarfaget
6. 6
Bygg og anleggsteknikk VG1
Byggteknikk s186
Tre konstruksjonar
Bjelkelag – frå Masonite Byggsystem
Montering og bruk av Masonite bjelker. Monteres i prinsippet som en
trestendar, men har ingen begrensninger på bredde (tykkelse vegg).
8. 8
Bygg og anleggsteknikk VG1
Byggteknikk s187
Tre konstruksjonar
Bjelkelag
Når vi skal bestemma dimensjonane på eit bjelkelag, må vi vite kor stor opning bjelkane
skal spenne over.
Det kallast lysopning og er det frie rommet imellom oppleggspunktane.
Ved enkle konstruksjonar kan vi ved hjelp av tabellar bestemma dimensjonen på bjelkane.
9. 9
Bygg og anleggsteknikk VG1
Byggteknikk s187
Tre konstruksjonar
Grunnmur og murkrone
Mange hus har enten ein
murt eller støypt under-
etasje / kjellar eller ein
såkalla grunnmur.
Grunnmuren treng ikkje
bestå av kjellarrom. Den
kallast då kald kjellar eller
krypkjellar ( i slike tilfelle
betegnast bjelkelaget for
stubbloftkonstruksjon).
Toppen av grunnmuren
kallast murkruna.
Det er på denne «kruna» vi
legg an
bjelkelagskonstruksjonen.
11. 11
Bygg og anleggsteknikk VG1
Byggteknikk s188
Tre konstruksjonar
Grunnmursvilla
Før vi startar med sjølve bjelkelaget, leggas ein svill på toppen av murkrona. Den vatres av,
gjerne med nivelleringsutstyr (kikkert/laser). Samtidig passar vi på at alle hjørner står i 90°,
og at alle mål på huset er korrekte. Grunnmursvilla festes med egna anker eller pluggar,
avhengig av det er mur eller betong.
Vi kan sei at bjelkelaget dannar eit
fundament for den vidare tre
konstruksjonen. Nøyaktighet i
denne fasen er svært viktig. Det
forenklar alt vidare arbeid på
konstruksjonen vår.
Vi nyttar eit modulmål som er
600mm frå senter til senter av
bjelkane.
13. 13
Bygg og anleggsteknikk VG1
Byggteknikk s189
Tre konstruksjonar
Kva består bjelkelaget av?
Golvbjelkar
Kantbjelkar
Kubbing
I tillegg til bjelkane er det kantbjelkar og kubbingar.
Kantbjelkane monteras for å stabilisera bjelkane og for å danna ein ramme rundt.
Kubbingane monteras for å danna betre feste for vegger vidare oppover bjelkelaget og
settas imellom dei to første bjelkane i kvar ende av bjelkelaget.
14. 14
Arbeidsoppgåver
9.
Når vi set opp eit hus så byggjer vi etter standardiserte
modulmål.
Kva meinar vi med modul?
Forklar korleis dette gjøres, gjerne med mål.
Bygg og anleggsteknikk VG1
Byggteknikk s196
Tømrarfaget
15. 15
Bygg og anleggsteknikk VG1
Byggteknikk s189
Tre konstruksjonar
Grunnmursvill
Vi er nå istand til å merke opp på grunnmursvilla vår.
Vi går ut frå eit bjelkelag som har
dimensjonen 48x 198 mm.
For at modulmåla skal gå opp heile 600 mm heilt ut til
ytterkant av konstruksjonen, må vi starta med litt
redusert mål når vi skal merka ut for første bjelken.
16. 16
Bygg og anleggsteknikk VG1
Byggteknikk s190
Tre konstruksjonar
Utsetting av modulmål
For enkelhets skuld set vi dette målet til 575mm. Vi markerer ein tydeleg strek og lagar eit
kryss i den retninga vi skal leggja ut bjelkelaget. I dette tilfelle blir det til høgre.
17. 17
Bygg og anleggsteknikk VG1
Byggteknikk s190
Tre konstruksjonar
Merking av kantbjelke
Nå kan vi starte med modulmålet, og vi brukar eit skikkeleg måleband. Vi held målebandet
på 0-merket ved streken vi har laga, så set vi av nye strekar ved kvar 600 mm bortover svilla.
Vi må lære oss å leggja saman modulmåla slik at vi set av merkene ved riktige tall for kvar
600mm.
18. 18
Bygg og anleggsteknikk VG1
Byggteknikk s191
Tre konstruksjonar
Stikk- og gjennomspikring samt kubbingar
Platformgolv:
For at vi trygt skal kunne arbeida vidare på bjelkelaget, må vi leggja eit midlertidig golv.
Vi har valt å beskriva eit golv beståande av vatnbestandige sponplater.
Desse platene har ein tjukkleik på 22mm og er tilpassa i lengde og breidde til bjelkelaget
(600mm x 2400mm). Tjukkleiken er dimensjonert for å tåle spennet på 600mm imellom
bjelkane.
19. 19
Bygg og anleggsteknikk VG1
Byggteknikk s191
Tre konstruksjonar
Golvplate montert i forband
Vatnbestandig plate:
at ei plate er vatnbestandig, tyder at den er saman-limt med vatnfast lim. Golvet tåler både
snø og vatn. I tillegg til å danna eit golv fungerer flata av plater som ei stor skive som
stabiliserer bjelkelaget sidevegs. For å få best resultat legg vi platene med forskyva
endeskøytar, som vi kallar forband.
For at platene skal liggja roleg, festar vi dei til bjelkelaget med både lim og skruar.
Når huset står ferdig, blir dette golvet dekka av eit nytt golv med for eksempel parkett eller
belegg.
21. 21
Bygg og anleggsteknikk VG1
Byggteknikk s189
Tre konstruksjonar
Klasse 1bab og 1bac besøker Tore Hovland
– bygging av veggelement 19.okt 2010
22. 22
Bygg og anleggsteknikk VG1
Byggteknikk s189
Tre konstruksjonar
Klasse 1bab og 1bac besøker Tore Hovland
– bygging av veggelement 19.okt 2010
23. 23
Bygg og anleggsteknikk VG1
Byggteknikk s189
Tre konstruksjonar
Klasse 1bab og 1bac besøker Tore Hovland
– bygging av veggelement 19.okt 2010
24. 24
Bygg og anleggsteknikk VG1
Byggteknikk s189
Tre konstruksjonar
Klasse 1bab og 1bac besøker Tore Hovland
– bygging av veggelement 19.okt 2010
25. 25
Bygg og anleggsteknikk VG1
Byggteknikk s189
Tre konstruksjonar
Klasse 1bab og 1bac besøker Tore Hovland
– bygging av veggelement 19.okt 2010
26. 26
Bygg og anleggsteknikk VG1
Byggteknikk s189
Tre konstruksjonar
Tore Hovland – montering av takstolar
9.nov 2010
Veggelementa heist på plass 5.nov 2010
Huset til Ole Einar Rebni,
Kaupanger
27. 27
Bygg og anleggsteknikk VG1
Byggteknikk s189
Tre konstruksjonar
Tore Hovland – montering av takstolar
9.nov 2010
28. 28
Bygg og anleggsteknikk VG1
Byggteknikk s189
Tre konstruksjonar
Tore Hovland – montering av takstolar
9.nov 2010
29. 29
Bygg og anleggsteknikk VG1
Byggteknikk s189
Tre konstruksjonar
Tore Hovland – montering av takstolar
9.nov 2010
30. 30
Bygg og anleggsteknikk VG1
Byggteknikk s189
Tre konstruksjonar
Tore Hovland – montering av takstolar
9.nov 2010
31. 31
Bygg og anleggsteknikk VG1
Byggteknikk s189
Tre konstruksjonar
Tore Hovland – montering av takstolar
9.nov 2010
32. 32
Bygg og anleggsteknikk VG1
Byggteknikk s189
Tre konstruksjonar
Tore Hovland – montering av takstolar
10.nov 2010
33. 33
Bygg og anleggsteknikk VG1
Byggteknikk s189
Tre konstruksjonar
Tore Hovland – montering av takstolar
12.nov 2010
34. 34
Bygg og anleggsteknikk VG1
Byggteknikk s189
Tre konstruksjonar
Tore Hovland – sutaksplater 12.nov 2010
35. 35
Bygg og anleggsteknikk VG1
Byggteknikk s189
Tre konstruksjonar
Tore Hovland – etasjeskille 12.nov 2010
36. 36
Bygg og anleggsteknikk VG1
Byggteknikk s189
Tre konstruksjonar
Tore Hovland – 2.etasje 12.nov 2010
37. 37
Bygg og anleggsteknikk VG1
Byggteknikk s189
Tre konstruksjonar
Tore Hovland – 2.etasje 15.nov 2010
