Frode Solberg, BI Trondheim, ”Kompetanseutvikling som konkurransefaktor i reiselivet”
•Als PPT, PDF herunterladen•
0 gefällt mir•852 views
Et kunnskapsbasert reiseliv. ”Kompetanseutvikling som konkurransefaktor i reiselivet”
Empfohlen
Weitere ähnliche Inhalte
Ähnlich wie Frode Solberg, BI Trondheim, ”Kompetanseutvikling som konkurransefaktor i reiselivet”
Ähnlich wie Frode Solberg, BI Trondheim, ”Kompetanseutvikling som konkurransefaktor i reiselivet” (20)
Frode Solberg, BI Trondheim, ”Kompetanseutvikling som konkurransefaktor i reiselivet”
- 1. VISIT TRONDHEIM (kunnskap, lønnsomhet og samarbeid i reiseliv, kultur basert på funn i rapporten «Et kunnskapsbasert reiseliv»)
- 2. Frode Solberg • Et konsentrat av krabatens bakgrunn: • Leder for Executive & Corporate, Divisjon Bedriftsmarked ved Handelshøyskolen BI, Trondheim • Medlem av sentral ledergruppe for Divisjon Executive • Høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI – TØH – Handelshøyskolen I Bodø. • Sammenhengende arbeid i lederstillinger som mellomleder og toppleder privat og offentlig sektor siden 1982. • Styreleder i en rekke bedrifter innenfor ulike bransjer • I tillegg startet 4 egne bedrifter. • 4 års arbeid i internasjonale prosjekter • Økonom fra TØH, Bachelor of Management BI, Master of Management BI +++
- 3. 13 næringer - 80 % av verdiskapingen og 70 % av sysselsettingen • 2 av de gjennomgående momenter: • Våre konkurrentland beveger seg raskere både kunnskapsmessig og markedsmessig • Utdanningssystemene understøtter ikke alltid de Norske kunnskapsposisjonene og kompetanseutviklingen i bedrifter er også for svak.
- 4. Kampen om arbeidskraften blir vår store utfordring fremover! Å FÅ TAK I DE NYUTDANNEDE, OG Å BEHOLDE DE GODE….
- 5. Kompetente medarbeidere en kritisk utfordring • De unge prefererer i • Våre dyktige og erfarne sine yrkesvalg ”seniorer” mellom 30 og – Faglige utfordringer og et 40 år er i ferd med å bli godt faglig miljø like krevende. – Læring og • I et marked med stadig kompetanseutvikling sterkere konkurranse vil – Attraktive bedrifter med godt omdømme heller ikke her lønn være – Et godt og utviklende den avgjørende arbeidsmiljø konkurransefaktoren. Lønn kommer på 4 - 5. plass i de nasjonale undersøkelsene ved universitet og høyskoler
- 6. Kan dagens måte å jobbe utvikling på fortsette? Trenger vi å tenke nytt, og å endre fokus?
- 7. Næringsutvikling • Tidligere har næringspolitikken hatt til hensikt å kompensere for svakheter i næringslivet • I dag har næringspolitikken først og fremst som oppgave å forsterke de områdene hvor næringslivet allerede har (eller har muligheten til å få) komparative og kompetansemessige fortrinn • Det må tilbys kvaliteter for de menneskene som skal arbeide i bedriftene. I kunnskapssamfunnet øker disse kravene • Vi mangler fokus og virkemidler for fremming av næringsrettet utdanning og kompetanseutvikling
- 8. Et kunnskapsbasert Norge (Reve oktober 2011) Skal norske bedrifter lykkes i en stadig tøffere internasjonal konkurranse, må de sette kunnskap høyt på agendaen.
- 10. En kunnskapsbasert næringsmodell Sentralt nytt begrep og modell – Næringsklynge • At bedriftens konkurransekraft ikke bare er en funksjon av egenskaper ved bedriften. • Tilgang til kompetanse, kapital, del av et læringsmiljø, kompetente underleverandører • Oppmerksomheten flyttes fra produksjonsvirksomhet til kunde- og leverandørsiden. • Sentral rolle for kunnskapsbaserte tjenester, utdanning og FoU.
- 12. Smaragdmodellen • Smaragdmodellen er den modellen Reve og Sasson har lansert for å måle næringers attraktivitet. • Smaragd henspeiler på seks dimensjoner som skal måles. • De seks er attraktivitet når det gjelder: – Klynge – Utdanning – Talent – Eierskap – Forskning og innovasjon – Miljø
- 14. I de siste årene er det fremveksten av et krevende, betalingsvillig lokalmarked og bedriftsmarked som har reddet Norsk reiseliv! Spesielt er dette fremtredende i de store byene.
- 15. Opplevelser er kjernen i reiselivsproduktet
- 16. Verdikjedesystemet i reiselivet Reiselivsopplevelsen er en funksjon av alle Reiselivsopplevelsen er en funksjon av alle kommersielle og ikke ––kommersielle kommersielle og ikke kommersielle produktelementer på destinasjon og i iregion produktelementer på destinasjon og region Lokalmarkedet Lokalmarkedet (skjermet) (skjermet) Natur og kultur Natur og kultur Lokalbefolkning Lokalbefolkning Underleverandører Underleverandører (varer/tjenester) (varer/tjenester) Yrkesreisende Yrkesreisende Lokal kurs og Lokal kurs og Reiselivsaktørene konferanse konferanse Formidling Formidling Kompetente Kompetente Opplevelser (pakking/portaer/inf (pakking/portaer/inf medarbeidere medarbeidere Overnatting o./booking Internasjonale Internasjonale o./booking Servering Markeder Markeder Kompetente eiere og Transport (konkurranse –– (konkurranse Kompetente eiere og investorer Handel utsatt) utsatt) investorer Norske turister Norske turister Utenlandske Utenlandske Udanning og forskning Udanning og forskning Destinasjonsselskaper og samarbeidsorgan Destinasjonsselskaper og samarbeidsorgan turister turister Bransjeorganisasjonene Bransjeorganisasjonene Virkemiddelapparatet Virkemiddelapparatet Offentlige myndigheter Offentlige myndigheter Kilde – MENON Et kunnskapsbaser næringsliv
- 17. 3 ulike markeder • De 10 største Norske byene – 50 000 innbyggere eller mer – Utgjør over 50 % av verdiskapingen – Står for tyngden av veksten • Spesialiserte reisemål – Røros og oppdal i vår region – Utgjør ca. 8 % av verdiskapingen – Her har næringen størst betydning (sysselsetting og andel av verdiskapingen) • Resten av landet
- 18. Kunnskapsdynamikken • Reiseliv har ingen stor og synlig plass i utdanningssystemet vårt • Få ungdommer velger utdanning i bransjen grunnet mye ufaglært arbeidskraft, dårlig lønns – og arbeidsbetingelser • Stor grad av utenlandsk arbeidskraft • Rekruttering til studier er svak
- 20. Talentattraktiviteten • Lavt formelt utdanningsnivå – 14 % med høyere utdanning og 40 % med kun grunnskole • Systematisk etterutdanning er sjelden • Satsing på FoU er enda mer sjelden – Påvirker innovasjon, og innovasjonsområdet i bransjen er begrenset
- 21. Utviklingstrekk • En gradvis transformering fra logistikknæring til opplevelsesnæring • Dette øker kravene til konseptutvikling, kompleksitet og koordinering • Det er i de spesialiserte destinasjonene at disse koblingene er sterkest, mens byene fremstår som svakest på kunnskapsmessige koblinger
- 22. 4 utviklingstrekk som forsterker seg • Større eierkonsentrasjon og integrasjon – Større kapitalmuskler, økt profesjonalisering, høyere kompetansenivå, bedre muligheter til å løse fellesproblemer • Sterkere klyngeegenskaper i næringen – Tettere samspill mellom aktørene, mer vekst på kunnskaps – og forretningsutvikling, større evne til å løse fellesproblemer i næringen
- 23. 4 utviklingstrekk som forsterker seg • Økt regional spesialisering – Sterkest vekst i byene og ofr de spesialiserte reisemålene • Større vekt på opplevelser og kultur – Innebærer kraftig vekst for opplevelsesbedrifter og kultur i vid forstand – Mer vekt på utvikling av spesialiserte opplevelsestilbud av høy kvalitet
- 24. Et kunnskapsbasert Norge (Reve oktober 2011) • Skal norske bedrifter lykkes i en stadig tøffere internasjonal konkurranse, må de sette kunnskap høyt på styreagendaen. – Har bedriften noen overordnet helhetlig langsiktig strategi? – Har bedriften noen klar markedsstrategi? – Har bedriften noen klyngestrategi? – Har bedriften noen utdanningsstrategi? – Har bedriften noen FoU- og innovasjonsstrategi? – Har bedriften noen talentstrategi? – Har bedriften noen eierskapsstrategi? – Har bedriften noen miljøstrategi?
- 25. Takk for oppmerksomheten !
Hinweis der Redaktion
- Frode Solberg Innovasjon og Forretningsutvikling