Energiutredning Utsira 2009 Pdf

Energiutredning 2009

Utsira kommune

Energiutredning Utsira kommune 2009

Forord
Ifølge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årlig oppdatere
og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Etter revisjon i 2008 er dette endret til
annet hvert år.

Områdekonsesjonær Haugaland Kraft har arbeidet med å utarbeide energiutredningen for Utsira kommune.

Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær
energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av
energisystemet.

Formålet med energiutredningen er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i
kommunen. Dette materialet forventes å danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunktet for
utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonær, kommunen og andre lokale energiaktører

Målet med energiutredningen som grunnlag for kommunal planlegging, og for ulike beslutninger om
energiløsninger, er å frambringe kunnskaper om alle aktuelle energiløsninger og deres egenskaper.
Energiutredningen er altså et informasjonsvirkemiddel og på bakgrunn av disse kan det forventes at det i større grad
foretas energivalg som er samfunnsmessig rasjonelle.

Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges/anbefales fremfor andre. Den
lokale utredningen skal være et utgangspunkt for videre fordypning.

Det er i energiutredningen lagt mest vekt på å gi informasjon. Utredningen er ment å gi informasjon både om
energisituasjonen i kommunen i dag, og om muligheter og utfordringer kommunen har til redusert bruk av energi, og
mer bruk av alternative energiløsninger.

For at utredningen skal være lett å finne frem i, og rask komme til hovedpunktene, er det valgt å legge mye
interessant bakgrunnstoff og informasjon vedrørende energi som vedlegg til utredningen.

Det viktigste og mest nyttige kapittelet i utredningen er kapittel 4, hvor vi ser på fremtidige energiløsninger,
utfordringer og muligheter. Her er stikkordene å sikre kapasitet i overføring av energi til og i kommunen, reduksjon
av energibruk, bruk av alternativ energi, samt samhandling mellom kommunen og energiaktører.

Det skal inviteres til et offentlig møte hvor kommunen og andre interesserte inviteres. På dette møte skal
energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen presenteres og diskuteres

Energiutredningen skal oppdateres hvert 2. år, og i tilknytning til kommuneplanarbeidet. Hvert annet år inviteres det
til et åpent møte hvor energisituasjonen diskuteres. På denne måten sikres en god kontakt mellom alle aktører som
kommer i berøring med energispørsmål og bruk av energi i kommunen.

Side 2 av 70


Sammendrag
Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetning i kommunen med statistikk for
produksjon og stasjonær bruk av energi. Videre skal utredningen inneholde en informasjon av forventet stasjonær
energietterspørsel, og den skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen.

Det er forsøkt å etablere en ”nåtilstand” vedrørende energibruk for de ulike brukergrupper, lokal energiproduksjon
ble kartlagt, og all infrastruktur for energi i kommunen ble beskrevet.

Med bakgrunn i forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, ble det
utarbeidet en prognose for årene frem til 2020.

Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er vurdert og beskrevet. Herunder er det sett på
kapasitet i overføring av energi til, og i, kommunen, muligheter for reduksjon i energibruk, bruk av alternativ energi
til oppvarming, nye fornybare energikilder m.m.

Energiutredningen skal offentliggjøres ved å invitere kommunen og andre interesserte til et offentlig møte, hvor
utredningen presenteres og mulige tiltak diskuteres.

Energibruk og utvikling
Forbruk av elektrisk kraft i kommunen var i 2007 på 3,36 GWh. Det totale energibruket var på 4,13 GWh.

Forbruket av elektrisitet har dermed sunket med 22,9 % fra 2000 til 2007, mens den totale energibruken i kommunen
har hatt en nedgang på 15,5 % i samme periode. I 2006 var forbruket av elektrisitet på 3,38 GWh.

Med de prognoser for befolkningsutvikling som SSB har satt, vil det totale energibruket i 2020 være på 3,99 GWh,
av dette vil 3,25 GWh være forbruk av elektrisitet. Det er flere forhold som påvirker fremtidig energibruk og tallene
er derfor usikre.

Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen:
Utfordringer:
• En av de viktigste utfordringene som blir tatt opp i energiutredningen er det faktum at vi i alt for stor grad
anvender elektrisk kraft til oppvarming, vi er lite energifleksibel. Energiutredningen vil være med å
stimulere til overgang fra bruk av elektrisitet til mer bruk av vannbåren varme til oppvarming, og å øke
produksjonen av energi fra fornybare energikilder.
• Energifondet utgjorde i 2008, 723 millioner kroner. I tillegg ble det for 2008 for første gang tilført midler til
energifondet fra avkastningen av grunnfondet tilsvarende 399 millioner kroner. Skal kommunen få tildelt
deler av Energifondet, må den ta initiativ til å utarbeide gode prosjekter som Enova vil gi støtte til. De
kommunene som forholder seg passive på dette området, får heller ikke ta del i Energifondet, som blant
annet blir innbetalt gjennom strømregningen vår.
Sikre strømforsyning og ny kraftproduksjon:
• Kommunen sine innbyggere har i dag en god leveringssikkerhet og stabil strømforsyning. Flaskehalsen i
dagens distribusjonsnett ligger i sjøkabelen ut til kommunen. Ved feil på sjøkabelen må strømforsyningen
sikres med å plassere et mobilt aggregat på Utsira.
• Beregninger for vindkraft-hydrogen prosjektet på Utsira viser at man i teorien kan dekke dagens
energibehov i kommunen med 2 x 600 kW vindmøller og et hydrogensystem som produserer elektrisitet i
brenselceller. I praksis vil en være avhengig av tradisjonell strømforsyning i uoverskuelig framtid
• Utsira Offshore vindpark - Sway – prosjektet, er et satsingsprosjekt på hav-vindmøller fra Lyse. Den
meldte vindparken har en total installert effekt på drøyt 300 megawatt (MW), og vil produsere ca 1,2 TWh
når den står ferdig. Utsira offshore vindpark planlegges konsesjonssøkt og utbygd i to faser. Første fase er
en demonstrasjonspark på inntil fem vindturbiner og 25 MW sørøst for Utsira, som kan være i drift i 2012.
På sikt kan det bli inntil 60 havmøller 4 mil vest av Utsira.

Side 3 av 70


• Utsira vindpark er et vindkraftanlegget som Lyse har planlagt lokalisert både på land (4 stk ) og i havet nær
land (2 stk) om lag 0,5-1 km øst for utsira. Anlegget har en total installert effekt med øvre grense på
36MW, og vil kunne produsere opp mot 130GWh. Anlegget vil etter planen stå ferdig i 2013.

• Store deler av den nasjonale satsning på vindkraft og Hav-vindmøller vil foregå i havområdene rundt
Utsira.

Redusere forbruk av energi, ENØK-tiltak:
• I tillegg til å fokusere på en omlegging til nye fornybare energikilder, må en satse på tiltak som gjør at
forbruket av energi, både elektrisk og annen energi, reduseres. Derfor er fokus på enøk viktig. Stikkord i
denne sammenheng er å forsøke å stimulere til bevisst bruk av energi, og å få til energiledelse og
energioppfølgingssystemer for alle næringsbygg, både kommunalt og privat, samt effektive enøk- tiltak
som installering av styresystemer, isolering, varmegjenvinning osv.
• Med bruk av erfaringstall fra Enova sitt bygningsnettverk vil det med enkle enøktiltak være mulig å oppnå
en besparelse på ca 0,3 GWh på kort sikt, noe som tilsvarer 8% av elektrisitetsforbruket i kommunen.
• Energimerking av bygninger er et EU-initiativ, og har som mål å bidra til økt energieffektivitet i
bygningsmassen. I Norge, som i mange andre europeiske land, utgjør energibruken i bygg en stor del av
landets totale energibruk, ca. 40%. I 2003 ble direktivet vedtatt innført i Norge. Implementeringen vil skje
frem mot 2010, og frem til da pågår det et omfattende arbeid med å utforme både lovverket og den
praktiske gjennomføringen av det.

• Ved bygging av nye boliger og yrkesbygg samt ved rehabilitering står en overfor store muligheter til å
begrense energibruken. I begge tilfeller vil ikke ekstra investeringer fordyre i særlig grad og er i mange
tilfelle veldig lønnsomme om energihensyn kommer inn i planleggingsprosessen. Både valg av teknologi
og måten en bygning utformes og konstrueres vil bestemme det framtidige nivå på energibruket.

Bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål:
• Utsira huser verdens første Vind- hydrogen anlegg og verdens 10 første Hydrogenhusstander. Utsira
kommune ønsker å være et utstillingsvindu for alternativ energi og vi har de beste naturgitte forutsetninger
for vind og bølgekraft på Sør-Vestlandet.
• Ved vurdering av bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål, hvor samfunnsøkonomiske og
bedriftsøkonomiske fordeler skal være avgjørende for valget, er det viktig å få en grundig og nøytral
vurdering av alternativene, hvor alle parameter blir med i beregningene. Det er mange eksempler på
unyanserte fremstillinger i media og salgskampanjer.
• Vannbåren varme er ofte en forutsetning for å ta i bruk alternative oppvarmingsmetoder. Kommunen bør gå
foran med et godt eksempel, og vurdere mulighet og lønnsomhet for å installasjon slike anlegg i sine
nybygg over en viss størrelse. Også ved større rehabiliteringer bør slike tiltak vurderes fordi det generelt er
et høyere energibehov i eldre bygg. På denne måten er en med å legge grunnlag for overgang til alternative
varmeløsninger. I vurderingen må alle parameter tas med, slik at en får en riktig samfunnsøkonomisk og
bedriftsøkonomisk vurdering.
• Små velisolerte bygg egner seg ofte mindre for vannbåren varme fordi lavt energibehov fører til at prisen
på varme blir høy totalt sett. Bygg som egner seg spesielt godt kan være skoler, sykehjem, idrettsanlegg,
samt kontorbygg og forretningsbygg med stort kjølebehov som kan utnytte varmepumper. I større bygg
med et jevnt oppvarmingsbehov og et høyt forbruk av varmt tappevann er det mulig å fordele de ekstra
investeringskostnadene på et høyt antall kWh. I slike tilfeller kan vannbårne system bli lønnsomme.
• Det i dag ikke noe infrastruktur for fjernvarme i kommunen. For å utnytte spillvarmen fra
hydrogenproduksjonsanlegget må det bygges et fjernvarmenett til de aktuelle brukere.

Side 4 av 70


• For å muliggjøre økt tilbud av fjernvarme fra fornybare energikilder, er en langsiktig oppbygging av
infrastruktur for fjernvarme nødvendig. Enova har et støtteprogram som yter kompensasjon til aktører som
vil bygge ut infrastruktur for fjernvarme. Infrastruktur for fjernkjøling i tilknytning til fjernvarme kan også
motta kompensasjon under programmet. Programmet gir ikke støtte til energiproduksjon.
• Tilgang på ved i kommunen er begrenset, forbruket vil likevel øke noe ved høye kraftpriser.
• Bruken av propangass i kommunen forventes å øke noe, spesielt i boligsektoren. Flere og flere får øynene
opp for de bruksområdene som gass har i husholdninger, og markedsføringen av gasskomfyrer, peiser,
kjeler osv som blir lansert i forbindelse med bruk av naturgass, vil også påvirke salg av propan.
• Det er noe spillvarme tilgjengelig i kommunen, fra fryseri, og ifra det nye hydrogenproduksjons anlegget.
Både kommunesenteret Siratun og et planlagt turistbygg har muligheter for å benytte denne spillvarmen.
Mengden spillvarme fra hydrogenproduksjonen er imidlertid begrenset, og er kun tilgjengelig når
hydrogenproduksjonen foregår. Andre bruksområder for spillvarme kan være ny næring som akvakultur og
veksthus.
• Økt satsing på varmepumper i privatboliger vil være gunstig ved at man kan spare elektrisitet til
oppvarmingsformål. Hvor varmepumpen skal hente energien fra, må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Det er
den siste tida blitt en ukritisk installering av luft til luft varmepumper over hele landet, og ikke alle av disse
trenger nødvendigvis å gi noe gevinst. I noen tilfeller blir forbruket det samme etter installering av
varmepumpe, komforten både sommer og vinter blir bedre, men oppvarmet areal øker. Det må undersøkes i
hvert enkelt tilfelle om bygget er gunstig for varmepumpe, og eventuelt hvilken type varmepumpe en bør
installere.
• Nærhet til sjø gjør også at næringslivet og kommunen kan satse på større og mindre varmepumper i
sjøvann, for å ta opp varme derifra. Sjøvann har et relativ høyt og stabilt temperaturnivå, og
varmekapasiteten er 4 ganger så høy som for luft. Mange bedrifter og foretak har svært gode erfaringer med
slike anlegg. Lønnsomhetsberegninger må foretas i hvert enkelt tilfelle.

Samspill mellom kommune og energiaktører:
• Det er svært viktig med et godt samspill mellom de ulike energiaktørene og kommunen ved etablering og
ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner med fokus på energiløsninger og bruk. En
slik samhandlingen mellom de ulike instanser kan skje gjennom de årlige lokale energiutredningsmøtene,
som skal avholdes annet hvert år, og resultatene kan gi en naturlig knytning til mer detaljerte energiplaner
hos kommunen eller energiaktørene.

Side 5 av 70


INNHOLD
DEL 1 ENERGIUTREDNING
FORORD................................................................................................................................................................................ 2
SAMMENDRAG ................................................................................................................................................................... 3
1 INNLEDNING.............................................................................................................................................................. 7
1.1 BAKGRUNN............................................................................................................................................................ 7
1.2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSARBEIDET .............................................................................................................. 8
1.3 SAMORDNING MED REGIONAL KRAFTSYSTEMUTREDNING ..................................................................................... 9
1.4 MÅLSETTING MED ENERGIUTREDNING .................................................................................................................. 9
1.5 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET ...................................................................................................... 9
2 BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM .............................................................................. 10
2.1 KORT OM UTSIRA KOMMUNE............................................................................................................................... 10
2.2 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI .............................................................................................................................. 13
2.3 STASJONÆRT ENERGIBRUK .................................................................................................................................. 14
2.4 LOKAL ENERGIPRODUKSJON ................................................................................................................................ 17
2.5 OMFANG AV VANNBÅREN VARME/ KJELER I EKSISTERENDE BEBYGGELSE ........................................................... 17
2.6 OMFANGET AV BOENHETER MED MULIGHET FOR VEDFYRING.............................................................................. 18
2.7 OMFANGET AV FJERNVARME ............................................................................................................................... 18
2.8 OMFANGET AV GASS............................................................................................................................................ 18
3 FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUKEN I UTSIRA KOMMUNE FREM MOT 2020 .............. 19
4 FREMTIDIG ENERGILØSNINGER, UTFORDRINGER OG MULIGHETER ............................................... 20
4.1 SIKRE KAPASITET I OVERFØRING AV ENERGI TIL OG I KOMMUNEN/LOKAL PRODUKSJON ..................................... 20
4.1.1 Kapasitet i levering av elektrisk kraft ............................................................................................................ 20
4.1.2 Vindkraft ........................................................................................................................................................ 20
4.1.3 Småkraftverk .................................................................................................................................................. 22
4.1.4 Andre alternativer.......................................................................................................................................... 22
4.2 REDUKSJON I ENERGIBRUK, ENØKTILTAK ........................................................................................................... 22
4.3 ERSTATNING AV ELEKTRISITET MED ALTERNATIV ENERGI .................................................................................. 26
4.3.1 Generelt ......................................................................................................................................................... 26
4.3.2 Energifleksible løsninger ............................................................................................................................... 27
4.3.3 Fjernvarme / nærvarme ................................................................................................................................. 28
4.3.4 Spillvarme ...................................................................................................................................................... 29
4.3.5 Varmepumper................................................................................................................................................. 29
4.3.6 Bioenergi........................................................................................................................................................ 30
4.3.7 Naturgass ....................................................................................................................................................... 31
4.3.8 Avfall.............................................................................................................................................................. 31
4.3.9 Solvarme ........................................................................................................................................................ 31
4.4 SAMHANDLING MELLOM KOMMUNEN OG ENERGIAKTØRER ................................................................................. 32
5 REFERANSER........................................................................................................................................................... 33
6 DEL 2 VEDLEGG OG INFORMASJON............................................................................................................... 34
6.1 ORDFORKLARINGER ............................................................................................................................................ 35
6.2 ENHETER, OMREGNINGSFAKTORER OG TEORETISK ENERGIINNHOLD I BRENSLER ................................................ 38
6.3 TABELL MED STATISTIKK FOR ENERGIBRUK, FORDELT PÅ ULIKE BRUKERGRUPPER OG ENERGIBÆRERE .............. 39
6.4 TABELL OVER FORVENTET UTVIKLING I ENERGIBRUK ......................................................................................... 41
6.5 KORT OM AKTUELLE TEKNOLOGIER .................................................................................................................... 42
6.6 KOMMUNENS ROLLE OG MULIGHETER I ENERGIPLANARBEIDET........................................................................... 56
6.7 LOVBESTEMMELSER KOMMUNENE FORVALTER SOM HAR KONSEKVENSER INNEN ENERGI. ................................. 58
6.8 ENERGIPROSJEKTER I NORD ROGALAND OG SUNNHORDLAND ............................................................................ 62
6.9 NORGES ENERGISITUASJON ................................................................................................................................. 63
6.10 TABELLER FRA ENOVAS BYGGSTATISTIKK 2007 ................................................................................................. 68

Side 6 av 70


1 Innledning

1.1 Bakgrunn
I henhold til energiloven § 5B-1 plikter alle som har anleggs -, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i
energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i
forskrift om energiutredninger gjeldende fra 1.1 2003. I henhold til denne forskriften er alle landets
områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver
kommune i sitt konsesjonsområde. Første energiutredning skulle foreligge innen 1. januar 2005, og utredningen skal
deretter oppdateres hvert annet år.

Energipolitiske mål
I Stortingsmelding 29 1998/99 (energimeldingen) er det satt som mål å begrense bruken av energi og da særlig
elektrisitet, stimulere til overgang fra bruk av elektrisitet til mer bruk av vannbåren varme til oppvarming, og å øke
produksjonen av energi fra fornybare energikilder. I energimeldingen er det satt følgende konkrete mål det skal
jobbes mot:

• Avgrense energibruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv.
• Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig, basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og
spillvarme innen 2010.
• Bygge vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen 2010.
• Øke bruk av naturgass innenlands.
• Redusere bruk av mineralolje til oppvarming med 25 % (4 TWh)
Målene søkes oppnådd blant annet gjennom informasjon og samarbeid for å klarlegge alle relevante fakta og
aktuelle alternative energiløsninger. God informasjon gjør at ulike aktører kan få økte kunnskaper og dermed bedre
grunnlag for å fatte riktige beslutninger.

Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær
energisystemet. Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket bruk av energi til
transportformål.

Formell forankring
Den formelle forankringen for den lokale energiutredningen er vist i figur 1.1

Energiloven

Forskrift til energiloven

Forskrift om energiutredninger

Kraftsystemutredninger Lokale energiutredninger

Figur 1.1 Forankring til Lokal energiutredning. Kilde NVE

Side 7 av 70


1.2 Beskrivelse av utredningsarbeidet
Områdekonsesjonær Haugaland Kraft har arbeidet med å utarbeide energiutredningen for Utsira kommune.

Under selve oppstarten av utredningen, ble det lagt opp til informasjonsmøter med lokale energiaktører og kommune
om bakgrunn og formål med lovpålagt energiutredninger. På denne måten ble det lagt opp til dialog og lokalt
engasjement.

Det er forsøkt å etablere en ”nåtilstand” vedrørende energibruk for de ulike brukergrupper, lokal energiproduksjon
ble kartlagt, og all infrastruktur for energi i kommunen ble beskrevet.

Med bakgrunn i forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, ble det
utarbeidet en prognose for årene frem til 2020.

Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er vurdert og beskrevet. Herunder er det sett på
kapasitet i overføring av energi til, og i, kommunen, muligheter for reduksjon i energibruk, bruk av alternativ energi
til oppvarming, nye fornybare energikilder m.m.

I prosessen med å utarbeide energiutredningen, har det vært løpende kontakt med netteier, kommuneadministrasjon
og noen av industribedriftene i kommunen.

Energiutredningen skal offentliggjøres ved å informere kommunen og andre interesserte til et offentlig møte, hvor
utredningen presenteres og mulige tiltak diskuteres.

Selve prosessen med å utrede en Lokal energiutredning for kommunen er forsøkt vist i figur 1.2.

Prosess i utredningsarbeidet

OMRÅDEKONSESJONÆR
Utarbeidelse av lokale energioversikter

Oppstart
Gir innspill og utredning
tilbake- Andre
meldinger Etablere ”nåtilstand”, aktører
utarbeide prognoser
Fjernvarme-
konsesjonærer Beskrive Utbyggere
alternative
energiløsninger Byggeiere
Anleggs-
konsesjonærer
Leverandører
Offentliggjøring

Kommune
Offentlig møte

Figur 1.2 Skisse som viser prosessen med utarbeidelse av lokale energiutredninger. Kilde NVE

Side 8 av 70


1.3 Samordning med regional kraftsystemutredning
Forskrift om energiutredninger legger opp til en todeling av utredningsarbeidet. Lokale energiutredninger skal
utarbeides av områdekonsesjonærer (nettselskaper) for hver kommune. Kraftsystemutredninger skal gjennomføres
av anleggskonsesjonærer og koordineres av utpekte utredningsansvarlige konsesjonærer innenfor gitte geografiske
områder (regioner).

Kraftsystemutredningen skal beskrive dagens kraftnett, framtidige overføringsforhold, samt forventede tiltak og
investeringer. Den lokale energiutredningen vil i første rekke fokusere på lokale varmeløsninger. Endring i
etterspørsel etter elektrisitet som en følge av introduksjon av alternative oppvaringsløsninger kan være en viktig
informasjon for den som er ansvarlig for planlegging av overliggende nett.

1.4 Målsetting med energiutredning
Målet om en langsiktig kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning søkes oppnådd gjennom informasjon og
samarbeid for å klarlegge alle relevante fakta og aktuelle alternative energiløsninger. God informasjon gjør at ulike
aktører kan få økte kunnskaper og dermed bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger.

Utarbeidelse av lokale energiutredning skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær
energisystemet. Områdekonsesjonær har monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område, og gjennom den lokale
energiutredningen ønsker en å gjøre informasjon om blant annet belastningsforhold i nettet, tilgjengelig for alle
aktører i varmemarkedet.

Både områdekonsesjonær og kommunen har viktige roller å ivareta i forhold til valg av lokale energiløsninger. Et
godt samarbeid vil være vesentlig for å oppnå rasjonelle lokale energiløsninger.

Energiutredningen skal være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhenger vil
være et viktig tema. Prosessen med å utarbeide en lokale energiutredning, som blant annet innebærer et årlig møte
mellom kommunen og lokalt nettselskap, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål.

Formålet med energiutredningen er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i
kommunen. Dette materialet forventes å danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunktet for
utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonær, kommunen og andre lokale energiaktører

Målet med energiutredningen som grunnlag for kommunal planlegging, og for ulike beslutninger om
energiløsninger, er å frambringe kunnskaper om alle aktuelle energiløsninger og deres egenskaper.
Energiutredningen er altså et informasjonsvirkemiddel og på bakgrunn av disse kan det forventes at det i større grad
foretas energivalg som er samfunnsmessig rasjonelle.

1.5 Forutsetninger for utredningsarbeidet
Statistikk for energibruk i kommunen er basert på data fra netteier i kommune samt statistikk fra Statistisk Sentral
Byrå (SSB). Der hvor tall ikke har forekommet er tall blitt stipulert ut fra tendenser. Forbruket er korrigert for
variasjoner i utetemperaturer. (Graddagskorrigert) Korrigeringen er gjort for de andelene av forbruket som antas
temperaturavhengig.

Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges/anbefales fremfor andre. Den
lokale utredningen skal være et utgangspunkt for videre fordypning.

Det er i energiutredningen lagt mest vekt på å gi informasjon. Utredningen er ment å gi informasjon både om
energisituasjonen i kommunen i dag, og om muligheter og utfordringer kommunen har til redusert bruk av energi, og
mer bruk av alternative energiløsninger.

Det er ikke tallsatt hvor mye de enkelte alternative energiløsninger utgjør, men kun påpekt hvilke alternativer som
kan være aktuelle, og gjerne generelt potensial på landsbasis.

For Enøk potensialet er dette antatt med bakgrunn i landsdekkende erfaringer med slike tiltak.

Side 9 av 70


2 Beskrivelse av dagens lokale energisystem

2.1 Kort om Utsira kommune
Utsira kommune er en øy-kommune som ligger ute i
Nordsjøen 18 km vest for Karmøy. Utsira er
befolkningsmessig landets minste kommune med
214 innbyggere pr. 1.1.2009. Det vesle øyriket består
av en hovedøy og noen små holmer, med et totalareal
på 6,2 km2. Kommunen er kjent internasjonalt for sitt
rike fugleliv. Hele 302 ulike arter er registrert her.

Utsira ble i 1924 utskilt som egen kommune fra
daværende Torvstad kommune. I 1926 fikk øya et
kommunestyre med 11 kvinner og 1 mann, og med
det landets første kvinnelige ordfører.

Det er daglig båtforbindelse til Haugesund.
Overfarten tar vel 60 minutter.

Siratun er kommunesenteret. Det ligger midt på øya
og rommer kommuneadministrasjon, sykehjem,
bibliotek, musikkskole, idrettshall og svømmehall.

Det er totalt ca. 8 kilometer vei på Utsira. Men tross beskjeden veilengde er det omtrent 50 biler på øya.

Næringsgrunnlaget har gjennom alle år vært fiske og jordbruk. Ellers lever befolkningen av sjøfart/olje,
handelsvirksomhet, kommunal- og statlig virksomhet.

Utsira kommune er den største arbeidsgiveren i kommunen. Arbeidsledigheten i kommunen var på 0 % ved
utgangen av februar 2009.

Utvikling og fremskrivning i folketall er vist i figur 2.1. Figur 2.3 viser hvordan de sysselsatte i kommunen var
fordelt på ulike sektorer i 2002.

Utsira huser verdens første Vind- hydrogen anlegg og verdens 10 første Hydrogenhusstander. Utsira kommune
ønsker å være et utstillingsvindu for alternativ energi og vi har de beste naturgitte forutsetninger for vind og
bølgekraft på Sør-Vestlandet.

Metrologiske data for kommunen:
Temperaturnormal (årsmiddel) 7,4 °C
Nedbørsnormal 1165 mm / år

Side 10 av 70


Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030

Figur 2.1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) Kilde SSB

Figur 2.2 Parti fra Utsira, med vindmøllene i bakgrunnen.

Side 11 av 70


Sysselsatte fordelt på sektorer 2002

Industri og Bygg- og
bergverksdrift anleggsvirksomhet
Helse og sosial
12 % 4%
21 %
Kraft- og vannforsyning
0%

Undervisning Varehandel, hotell og
10 % restaurant
6%
Transport, lager og
telekommunikasjon
Jordbruk, skogbruk, fisk
17 %
og fangst
13 %
Bank, finansiering,
eiendom
Offentlig administrasjon: 0%
Forretningsmessig
forsvar
tjenesteyting
9%
8%

Figur 2.3 Sysselsatte i kommunen fordelt på ulike sektorer i 2002. Kilde: SSB

Type bebyggelse i kommunen:

Tabell 2.1 viser en oversikt over hvilken type bebyggelse som finnes i kommunen, og antall boenheter som er bygd i
ulike perioder.

Type bebyggelse i kommunen
Bygningstype Antall boenheter
Frittliggende enebolig, våningshus 82
Rekkehus, terrassehus, vertikal tomannsbolig 3
Horisontaldelt tomannsbolig 4
Blokk, leiegård, boligbygg med 3 etasjer eller mer 3
Forretningsbygg, bygg for felleshusholdninger 2
TOTALT 94

Byggeår for boenhetene i kommunen

Byggeår Antall boenheter
før 1900 17
1901-1921 8
1921-1940 8
1941-1945 0
1946-1960 14
1961-1970 14
1971-1980 9
1981-1990 18
1991-2001 6
TOTALT 94
Tabell 2.1 Oversikt type bygg og byggeår for boenhetene i kommunen. Kilde: SSB

Side 12 av 70


2.2 Infrastruktur for energi
Dagens infrastruktur for energi er bygd opp rundt distribusjon av elektrisk kraft. Hovedtilførselen til kommunen av
elektrisk kraft finner sted over en 22 kV sjøkabel fra Karmøy.

Nordøst på Utsira (Austrheim) finnes også 2 vindmøller med 600 kW installert effekt hver. Både sjøkabelen og
vindmøllene er tilknyttet nettet på Utsira på 22 kV spenningsnivå i Utsira koblingskiosk. Elektrisitet produsert av
begge vindmøllene kan mates inn på 22 kV- spenningsnivå, i tillegg til at det er muligheter for at en av vindmøllene,
i kombinasjon med et hydrogenanlegg, kan forsyne ca. 16 abonnenter med 50 kW uavhengig/separat fra øvrig
nettforsyning.

Ellers foregår distribusjonen av elektrisk kraft på øya via et 11 kV fordelingsnett nedtransformert fra 22 kV. Det
høyspente fordelingsnettet består av kabel og luftnett.

Haugaland Kraft eier og driver både nettet i kommunen i tillegg til sjøkabelen fra Karmøy, mens vindmøllene eies
av Norsk Hydro. Hydrogendelen av vindkraftverket skulle etter planene vært demontert og fjernet i 2006, men vind-
hydrogen prosjektet er nå blitt forlenget.

Nedenfor er det tatt med noen nøkkeltall for disse distribusjonsanleggene

Energileveringer og folketall:

Overført energi til nettkunder (GWh) Folketall
2001 2008 2000 2008
4,16 3,36 256 215
Tabell 2.2 Elektrisk energi og folketall i kommunen.

Høyspent ledning (km) Nettstasjoner Nettkunder

Kabel Luftledning Antall Antall
4,9 (22 kV) 2,5 (11 kV) 17
17,5 (22 kV Sjøkabel) (Inkludert to til 218
1,9 (11 kV) transformering av
spenning for
vindmøllene)
Tabell 2.3 Høyspente fordelingsanlegg og nettkunder

ILE. ”ikke levert energi”:

Tabell 2.4 viser en oversikt over ”ikke levert energi”, ILE, i forhold til ”levert energi”, LE, fra 2006 til 2008.
Tabellen gjelder både driftforstyrrelser og planlagte utkoblinger.

Levert energi (LE ) Ikke levert energi (ILE )
Årstall LE (GWh ) ILE i % av LE
2006 3,2 0,240
2007 3,2 0,339
2008 3,4 0,073
Tabell 2.4 Ikke levert energi, ILE, fra 2006 til 2002 i forhold til levert energi, LE(graddagskorrigert)

Tabellen viser at total mengde Ikke levert energi til kunder tilknyttet nettet i kommunen utgjorde 0,240, 0,339 og
0,073 % av levert energi, i henholdsvis 2006, 2007 og 2008.

Ikke levert energi til kunder i hele Haugaland kraft sitt nett i 2006, 2007 og 2008 var henholdsvis 0,018, 0,024 og
0,015 % av levert energi, og tilsvarende tall for hele landet var i 2008 0,014 %. Da nettet i kommunen består av noe
luftnett, samt at øya ligger i et værhardt område og utrykning ved feil kan ta tid, ligger Utsira høyere mht Ikke levert
energi enn gjennomsnittet for HK sitt nett (jf tabell 2.4 ).

Side 13 av 70


2.3 Stasjonært energibruk
Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket bruk av energi til transportformål.
Energibruket i Utsira kommune er i dag i hovedsak knyttet opp mot elektrisk energi. Det er innen offentlig sektor og
privat industri en del som benytter olje- og gass som energibærer. Oversikt over energibruket i tabellform er vist i
vedlegg 6.4. Kilde for data er SSB og Haugaland Kraft.

Totalt energibruk i Utsira kommune
Figur 2.4 viser energibruket (graddagskorrigert) for de ulike energibærerne i Utsira kommune fra år 2000 og frem til
2007.

Totalforbruk fra ulike energiberarar i kommunen

5,00
4,50 2000
4,00 2001
3,50 2002
3,00
2003
GWh

2,50
2004
2,00
1,50 2005
1,00 2006
0,50 2007
0,00
El.kraft Biobrensel Gass Olje/parafin

Figur2.4 Totalt energibruk i Utsira Kommune fra 2000 - 2007.

Side 14 av 70


Energibruk fordelt på ulike energibærere
I Figur 2.5 fremkommer det totale energibruket i Utsira kommune, og viser at forbruket de siste årene har gått ned
og er nå under 5 GWh. El kraft er den dominerende energibæreren. Forbruket av El kraft har også minket de siste
årene og ligger nå årlig under 3,5 GWh.

Energibruk i kommunen - fordelt på energiberarar

7

6

5
Gass
4 Olje/parafin
GWh

3 Biobrensel
El.kraft
2

1

0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Figur 2.5 Totalt energibruk i Utsira Kommune fra 2000-2007

Energibruk fordelt på ulike brukergrupper

Fordeling av El kraft
Figur 2.6 viser hvordan bruken av el kraft fordeles på de ulike brukergruppene

Forbruk av Elektrisk kraft i Utsira kommune 2000 - 2007

5,0
4,5
4,0
3,5
Jord- og skogbruk
3,0
Industri
GWh

2,5
Tjenesteyting
2,0
Private husholdninger
1,5
1,0
0,5
0,0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Figur 2.6: Fordeling av elkraft forbruket på ulike brukergrupper. Tallene er graddagskorrigert med tall fra værstasjonen i Utsira.

Side 15 av 70


Fordeling av andre energikilder
Figur 2.7 viser hvordan bruken av fossilt brensel og bioenergi for stasjonære formål fordeles på de ulike
brukergruppene.

Energibruk fossil og bio - fordelt på brukergrupper

2,5

2,0

Private hushaldningar
1,5
Primær- næring
GWh

Tjenesteyting
1,0
Industri

0,5

0,0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Figur 2.7 Bruk av fossilt brensel og bioenergi fordelt på ulike brukergrupper

Energibruk pr. innbygger
Tabell 2.5 viser totalt energibruk pr innbygger i kommunen de siste årene, mens tabell 2.6 viser husholdningers
energibruk pr. innbygger sammenlignet med landsgjennomsnittet.

Totalt energibruk pr. innbygger (kWh/år)
Årstall 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Snitt
Antall innbyggere 256 232 233 224 215 213 209 214 Landet
Energikilde 2001
Elektrisitet 17035 17642 16972 14803 15913 17272 16177 15712 17481
Olje/parafin 1717 1297 5100 2451 1544 1016 1130 1029 2346
Gass 0 432 0 0 0 0 0 0 264
Biobrensel 1717 1729 3245 3431 2573 2539 3391 2573 3181
TOTALT 20469 21100 25317 20684 20029 20826 20699 19314 23272
Tabell 2.5 Totalt energibruk pr. innbygger.

Husholdningers energibruk pr. innbygger (kWh/år)
Årstall 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Snitt
Antall innbyggere 256 232 233 224 215 213 209 214 Landet
Energikilde 2001
Elektrisitet 8672 8922 8670 7902 8698 9296 9393 9329 8046
Olje/parafin 429 865 927 980 1029 508 565 515 619
Gass 0 0 0 0 0 0 0 0 18
Biobrensel 1717 1729 3245 3431 2573 2539 3391 2573 1536
TOTALT 10818 11516 12842 12313 12300 12342 13350 12417 10219

Tabell 2.6 Husholdningers energibruk pr. innbygger. Kilde OED faktaheftet 2002.

Side 16 av 70


Energibruk i kommunale bygg

Det finns ingen oversikt over energibruk i kommunale bygg i kommunen.

2.4 Lokal energiproduksjon

Elektrisitetsproduksjon:

• Vindkraft
To vindmøller på 600 kW hver, planer om flere både på land og i havet rundt.

• Hydrogenforbrenning i brenselceller
Hydrogenproduksjon i elektrolysør. Hydrogenet blir omgjort til elektrisitet i brenselceller.

• Småkraftverk
Det er ingen mikro- eller minikraftverk i drift i kommunen i dag. NVE har utført ei kommunedelt
ressurskartlegging for småkraftanlegg. Denne viser at det for Utsira kommune ikke er potensial for
utbygging av slike kraftverk.

Bioenergi
Det er ingen forbrenningsanlegg med bio i drift i kommunen i dag. Vedrørende mulighet for vedforbruk, se tabell
2.9, og figur 2.2 og 2.3.

2.5 Omfang av vannbåren varme/ kjeler i eksisterende bebyggelse
Energifleksibilitet er ett av stikkordene i myndighetenes energipolitikk. Målet er å redusere bruk av elektrisk kraft til
oppvarmingsformål bl.a. gjennom økt bruk av vannbårne oppvarmingssystemer og flere fjernvarmeanlegg.
Vannbårne systemer krever høyere investeringer enn annen energidistribusjon, men fordelen er energifleksibiliteten.
En infrastruktur for vannbåren varme (fjernvarme) er en forutsetning for økt bruk av fornybare energikilder,
avfallsenergi og naturgass til oppvarming.

Omfanget av eksisterende bebyggelse med vannbåren varme i form av kjeler og radiatorsystem eller vannbåren
varme i gulv i kommunen forteller noe om hvor energifleksibel kommunen er i dag. Tabell 2.7 viser hvor mange
boliger i kommunen som i dag har mulighet for vannbåren varme, enten via radiatorer eller gulvvarme. Tallene er
hentet fra SSB, og fremkom under folketellingen i 2001.

Antall boenheter med vannbåren varme i Utsira kommune

Byggeår Vannbåren varme Boenheter totalt Vannbåren varme i %
før 1900 1 17 5,9
1901-1921 0 8 0,0
1921-1940 0 8 0,0
1941-1945 0 0 0,0
1946-1960 0 14 0,0
1961-1970 0 14 0,0
1971-1980 0 9 0,0
1981-1990 0 18 0,0
1991-2001 0 6 0,0
TOTALT 1 94 1,1
Tabell 2.7 : Oversikt over vannbåren varme i Utsira kommune 2001. Kilde SSB

Side 17 av 70


Vannbåren varme er også i bruk i kommunehuset Siratun. Tabell 2.8 viser en oversikt over hvor mye energi dette
anlegget utgjør. Forbruket kan frakobles etter nærmere avtale ved overføringsknapphet.

Vannbåren varme / kjeler i næringsbygg i Utsira kommune
Anlegg Årsforbruk (kWh)
Utsira Kommune, Siratun 69 946
Tabell 2.8. Oversikt over anlegg som har vannbåren varme/ kjeler.

2.6 Omfanget av boenheter med mulighet for vedfyring
Folketellingen til SSB i 2001 har kartlagt antall boenheter i Utsira Kommune med mulighet til å bruke vedfyring
som oppvarmingsalternativ. Tabell 2.9 viser oversikt over dette fordelt på boenhetens byggeår. Forbruket av
bioenergi utgjorde i 2007 ca 0,55 GWh.

Antall boenheter med mulighet for bioenergi (vedfyring) i Utsira kommune

Byggeår Bioenergi Boenheter totalt Bioenergi i %
før 1900 12 17 70,6
1901-1921 7 8 87,5
1921-1940 8 8 100,0
1941-1945 0 0 0,0
1946-1960 11 14 78,6
1961-1970 6 14 42,9
1971-1980 5 9 55,6
1981-1990 14 18 77,8
1991-2001 5 6 83,3
TOTALT 68 94 72,3
Tabell 2.9 Omfang av boenheter med mulighet for vedfyring. Kilde SSB

2.7 Omfanget av fjernvarme
I Utsira kommune er det i dag ikke etablert et fjernvarmenett.

2.8 Omfanget av gass
I kommunen er det i dag ingen kunder av betydning som bruker gass, bortsett ifra propan til camping og
hytteinstallasjoner. I 2007 utgjorde gassforbruket omtrent 0 GWh.

Side 18 av 70


3 Forventet utvikling av energibruken i Utsira kommune frem mot 2020
Det er flere faktorer som er av betydning når det gjelder utvikling av energibruk lokalt i årene som kommer. Noen
av disse faktorene kan være:

• Befolkningsutvikling
• Strukturelle endringer i lokalt næringsliv
• Vedtatte planer om etablering av fjernvarmeanlegg eller distribusjonssystemer for naturgass,
eventuelt vedtatte planer om utvidelser av eksisterende anlegg.
• Endring i bebyggelse
• Prisutvikling og holdninger til bruk av energi

I dette kapittelet har vi forsøkt å skissere forventet utvikling av de ulike energibærerne i årene frem mot 2020. Den
forventede utviklingen er basert på SSB sin prognose for befolkningsutvikling (alternativ MMMM, dvs. middels
nasjonal vekst, middels fruktbarhet, middels levealder og middels netto innvandring.) Det er tatt utgangspunkt i
forbruk og folketall for 2007, og forbruket innen husholdning, tjenesteytende sektor og primærnæring er justert opp
hvert år etter antatt prosentvis årlig vekst i folketallet i kommunen for dette året (fram til 2009 er reel vekst i
folketallet brukt som justeringsparameter). Forbruket innen industri er holdt uendret gjennom hele perioden.

Siden tabellene i utredningen viser at husholdninger sitt el- og energiforbruk har utgjort en stor del av det totale
forbruket i Utsira kommune de siste 7 åra, og forbruket i industrien i samme periode har vært nokså konstant og
ligget svært lavt i forhold til totalforbruket av energi, kan en slik prognose virke fornuftig med mindre det skulle
komme opp planar om eksempelvis store endringer i bosetting og næringsliv i kommunen (se faktorene over).

Figur 3.1 viser hvordan den forventede utviklingen i bruk av de ulike energibærerne vil bli mot 2020. Tallene frem
til 2007 er faktiske verdier.

I vedlegg 6.5 er vist framskriving av energibruk i tabellform.

GWh El.kraft Biobrensel Olje/parafin Gass
7

6

5

4

3

2

1

0
00

01

02

03

04

05

06

07

08

09

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20
20

20

20

20

20

20

20

20

20

20

20

20

20

20

20

20

20

20

20

20

20

Figur 3.1 Forventet utvikling av energibruk i Utsira kommune

Side 19 av 70


4 Fremtidig energiløsninger, utfordringer og muligheter
I dette kapittel omtales fremtidig energibehov i kommunen, og de muligheter og utfordringer energiaktører og
kommunen har for å redusere, og dekke energibehovet i kommunen.

På bakgrunn av de nasjonale retningslinjer vil en fokusere på fire områder:

1. Kapasitet i overføring av energi til, og i kommunen/Lokal produksjon
2. Reduksjon av energibruk
3. Erstatning av elektrisitet med alternativ energi
4. Samhandling mellom kommunen og energiaktører

4.1 Sikre kapasitet i overføring av energi til og i kommunen/Lokal
produksjon
4.1.1 Kapasitet i levering av elektrisk kraft
Så godt som all elektrisk kraft som blir er forbrukt i kommunen har vært vannkraft. Nå er det imidlertid startet opp
to vindmøller som produserer elektrisk kraft, og snart vil også elektrisk kraft bli produser fra brenselceller som
bruker hydrogen som brensel.

Forbruk av elektrisk kraft i kommunen var i 2007 på 3,33 GWh. Det totale energibruket var på 4,1 GWh. Elektrisk
kraft er som vi ser den dominerende energibæreren i kommunen, og vil fortsett være det i fremtiden

Kommunen sine innbyggere har i dag en god leveringssikkerhet og stabil strømforsyning. Noen utfordringer finnes
likevel.

Flaskehalser, begrensinger og utfordringer i dagens distribusjonsnett er:

• Den største flaskehalsen ligger i sjøkabelen som i dag forsyner kommunen med elektrisk kraft. Forsyningen
av elektrisk kraft til Utsira er helt avhengig av at sjøkabelen fra Karmøy fungerer som den skal.
Vindmøllene vil stoppe dersom sjøkabelen og nettet detter ut. Den eneste forsyningen som vil kunne
opprettholdes er den separate strømforsyningen fra vind/hydrogen anlegget. Ved feil på sjøkabelen er en
avhengig av å få plassert ut et mobilt aggregat på øya.

• Høyspent fordelingsnett på Utsira er utformet som et radialnett, og antallet kunder som berøres ved feil i
nettet vil avhenge av hvor langt ut på radialen feilen inntreffer. Nettet er altså nokså sårbart ved feil, og
reparasjonstiden vil også kunne bli lang da det tar tid å frakte folk og utstyr til feilstedet.

• Dersom belastningene i nettet i framtiden skulle øke, vil den begrensende komponenten i nettet være
hovedtrafoen i kiosk Utsira (22/11 kV) som er belastet med ca. 80 %.

Elektrisitetsnettet må altså hele tiden utvikles og utbygges for å forsyne utbyggingsområdene i kommunen, og
opprettholde en stabil levering til eksisterende kunder. Det bør være et samarbeid mellom planavdelinger i
kommunen og i nettselskapet, slik at det sikres at kommunen unngår å ha energi- og effektflaskehalser i nettet i
fremtiden.

4.1.2 Vindkraft
”Utsira-prosjektet” er ledet av Statoilhydro, og tar sikte på å evaluere muligheten for installasjon av et vind-
hydrogen energisystem på Utsira. Konseptet består av vindturbiner, elektrolysør, lagertanker og brenselceller. Se
figur 4.1.

Side 20 av 70


Figur 4. 1 Skisse over prinsippet i ”Utsira prosjektet”.

Det er installert to 600 kW vindturbiner og vil demonstrere hydrogenteknologien i et hydrogensystem som med tiden
i teorien kan forsyne hele øya med strøm via de to vindmøllene og et større hydrogenanlegg.

Beregninger viser at man i prinsippet kan dekke dagens energibehov med 2 x 600 kW vindmøller og et
hydrogensystem bestående av en elektrolysør og brenselcelle på henholdsvis 500 og 350 kW. Hydrogenlageret må
tilsvare et trykklager på omkring 300 m3 ved 300 bars trykk. Med dagens teknologi blir dette stort og meget
kostbart.

Slik fungerer systemet
Når det blåser normalt, vil vindmøllene levere mer strøm enn øyas befolkning forbruker. "Overskuddstrømmen" vil
brukes til å produsere en gass, nemlig hydrogengass. Denne komprimeres så, og puttes på lagringstank. Ved
lite/ingen vind brukes så denne hydrogengassen til å produsere strøm via en såkalt brenselcelle. I brenselcellen er det
ingen bevegelige deler, og den produserer kun vann som "eksos". Den kan på en måte sammenliknes med et batteri
som ikke blir utladet så lenge man tilfører hydrogengass.

Dette er altså en særdeles miljøvennlig måte å produsere strøm på, som er 100 prosent fritt for utslipp av både CO2
og andre miljøskadelige stoffer.

Brenselcellen blir kalt morgendagens teknologi, og man ser for seg at den på sikt vil overta for blant annet
bilmotoren.

Vindturbinene vil årlig produsere ca 3,6 GWh brutto elektrisk kraft totalt, når vi regner en årlig brukstid på 3000
timer Siden produksjon av hydrogen krever mye elektrisk kraft, stipuleres den årlige energiproduksjonen til ca. 3
GWh. Forbrenning av hydrogen gir ca. 50% elektrisk kraft og 50% varme. Varmen kan benyttes i fjernvarmeanlegg
til oppvarmingsformål i nærliggende bygg.

Side 21 av 70


Utsira offshore vindpark - Sway prosjektet
Sway – prosjektet er et satsingsprosjekt på hav-vindmøller fra Lyse. Den meldte vindparken har en total installert
effekt på drøyt 300 MegaWatt (MW), og vil produsere ca 1,2 TWh når den står ferdig. Utsira offshore vindpark
planlegges konsesjonssøkt og utbygd i to faser. Første fase er en demonstrasjonspark på inntil fem vindturbiner og
25 MW sørøst for Utsira, som kan være i drift i 2012. Se bildet under.
På sikt kan det bli inntil 60 havmøller 4 mil vest av Utsira.

Utsira vindpark
Vindkraftanlegget er planlagt lokalisert både på land (4 stk ) og i havet nær land (2 stk) om lag 0,5-1 km øst for
utsira. Anlegget har en total installert effekt med øvre grense på 36MW, og vil kunne produsere opp mot 130GWh.
Anlegget vil etter planen stå ferdig i 2013.

Store deler av den nasjonale satsning på vindkraft og Hav-vindmøller vil foregå i havområdene rundt Utsira.

4.1.3 Småkraftverk
NVE har utført ei kommunedelt ressurskartlegging for småkraftanlegg. Denne viser at det for Utsira kommune ikke
er potensial for utbygging av slike kraftverk.

4.1.4 Andre alternativer
Til noen bruksområder vil det likevel eksistere eller utvikles alternativer til elektrisitet, og da først og fremst til
oppvarming av bygg og varmtvannsforbruk. Dette kommer vi tilbake til i kapittel 4.3.

Det beste alternativet er likevel å redusere energibruket. Stikkord i denne sammenheng er å forsøke å stimulere til
bevisst bruk av energi, og å få til energiledelse og energioppfølgingssystemer for alle næringsbygg, både kommunalt
og privat, samt effektive enøk- tiltak som installering av styresystemer, isolering, varmegjenvinning osv. Slike tiltak
kan utsette eller redusere utbygginger og forsterkninger i nettet. Dette vil vi se på i neste kapittel.

4.2 Reduksjon i energibruk, Enøktiltak
Med enøk tiltak mener vi i denne sammenhengen endringer i rutiner/adferd eller tekniske tiltak som resulterer i en
mer effektiv energibruk.

Generelt er energibruket i Norge for høyt, og det bør derfor ikke bare fokuseres på en omlegging til nye fornybare
energikilder. Like viktig er det å satse på tiltak som gjør at forbruket av energi, både elektrisk og annen energi,
reduseres. Derfor er fokus på enøk viktig.

Kjell Sirevåg i Statoil sa det slik:
” Det finnes bare en miljøvennlig kWh, og det er den du har klart å la være å bruke”.

Side 22 av 70


Enøkvirksomheten i Utsira kommune.

Muligheter
Ved bygging av nye boliger og yrkesbygg samt ved rehabilitering står en overfor store muligheter til å begrense
energibruken. I begge tilfeller vil ikke ekstra investeringer fordyre i særlig grad og er i mange tilfelle veldig
lønnsomme om energihensyn kommer inn i planleggingsprosessen.

Både valg av teknologi og måten en bygning utformes og konstrueres vil bestemme det framtidige nivå på
energibruket. Det er derfor viktig både å motivere byggeiere og rådgivende ingeniører til å ta energihensyn i slike
situasjoner og tilføre dem kompetanse til å vurdere hvilke tiltak som vil være lønnsomme.

Enova har et bygningsnettverk. Hvert år publiseres en statistikk over energibruken i ulike bygg i dette nettverket,
som er basert på årlig innrapporterte data fra byggeiere som deltar i Enovas programmer. Energistatistikken er et
verktøy til bruk i arbeidet med planlegging og drift av bygninger hvor statistikken kan brukes som benchmark for
ulike typer bygg. I vedlegg 6.11 omhandles temaet energibruk i ulike bygg fra Enovas byggstatistikk 2007 nærmere.

Energimerking av bygninger er et EU-initiativ, og har som mål å bidra til økt energieffektivitet i bygningsmassen. I
Norge, som i mange andre europeiske land, utgjør energibruken i bygg en stor del av landets totale energibruk, ca.
40 %. I 2003 ble direktivet vedtatt innført i Norge. Implementeringen vil skje frem mot 2010, og frem til da pågår
det et omfattende arbeid med å utforme både lovverket og den praktiske gjennomføringen av det.

Nye energikrav i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK) var på plass fra 1. februar 2007, med en
overgangsperiode frem til 1. august 2009 hvor man kunne velge det nye eller det tidligere regelverket. De nye
kravene vil redusere det totale energibehovet i nye bygninger med gjennomsnittlig 25 prosent. I vedlegg, kapitel 6.8,
finnes en nærmere beskrivelse av energikrav i TEK.

Industri og næringsbygg
Tiltak som kan være aktuelle i industri er vist i tabell 4.1. Innsparingspotensialet er beregnet ut fra erfaring med slike
tiltak i Norge.

Potensiell energi-innsparing
Tiltak
( erfaringstall )
Etablering av energiledelse og 10 %
energioppfølgingssystemer, EOS
Bevisstgjøring og motivering av brukere. 5-10 %
Tiltak på de tekniske anlegg i næringsbygg og 5-20 %
industri.
Turtallsregulering av overdimensjonerte vifter og 10-30%
pumper
Styringssystemer 5-10 %
Etterisolering 5-15 %
Bransjenettverk 5-10 % pr.
produsert kg.
Tabell 4.1 Enøktiltak i Industri og i næringsbygg. Kilde Haugaland Enøk

EOS er en kontinuerlig og systematisk oppfølging av energitilgang og energibruk i bygninger. Slik oppfølging
koster lite å gjennomføre, men kan gi store besparelser i løpet av året. Mange registrerer energibruken, men foretar
ingen oppfølging fordi det blir for tidkrevende. Med tilgjengelige dataprogrammer vil slik oppfølging kunne utføres
raskt og effektivt.

Boliger
Overfor boligeiere er informasjon om mulige tiltak svært viktig. I den senere tiden har både voksne og barn blitt mer
opptatt av Enøk, og Enøk har kommet inn i klasserommene og i barnehagene.

Side 23 av 70


Vanlige tips til tiltak i boliger ellers er vist i tabell 4.2.

Hovedpunkter Tiltak
1.) Reduser energibehovet Isolerer bedre, Tett vinduer og dører, Kjøp A-merket elektrisk utstyr,
Vurder å senke innetemperaturen, Installer sparedusj.
2.) Bruk varmen på nytt Gode luftevaner, og et godt ventilasjonssystem slipper inn frisk luft, uten
å slippe ut varmen.
3.) Varmestyring Styring av ventilasjon og oppvarming sørger for at du har det
komfortabelt når du er hjemme, og sparer energi når du er borte.
4.) Lysvaner Bruk sparepærer utendørs og i kalde rom. Skru av lys i rom du ikke
oppholder deg i.
4.) Alternative varmekilder. Først når de andre stegene er tatt, får du maksimal gevinst av å investere
i alternative varmekilder.
Tabell 4.2 Enøk tiltak for husholdninger. Kilde Haugaland Enøk

Fordeling av elektrisitetsforbruket i husholdningene:

Figur 4.2 Fordeling av elektrisitetsbruk til husholdninger. Kilde SSB

Som en ser av fordelingen i figur 4.2 går ca 65 % av strømforbruket til oppvarming og vannvarming. Tiltak på disse
områdene vil derfor være de som gir mest gevinst. Et eksempel kan være å installere styring på panelovner. Et slikt
styringssystem kan redusere strømforbruket med 20 %. I tillegg får du bedre inneklima og komfort.

Teoretisk Enøk potensial
Å beregne det teoretiske Enøk potensialet i kommunen er selvsagt belagt med stor usikkerhet. Det er mange faktorer
som spiller inn på hvor stort potensialet kan være. Eksempler på dette er typer tiltak, bygningers alder,
bygningstyper, hvor mye rehabilitering som vil være i bygningsmassene, samt energipriser. Enøkmulighetene er i
kontinuerlig endring både fordi mulighetene realiseres og fordi nye muligheter utvikles. Forskning og
teknologiutvikling bidrar til å øke potensialet.

Konsulentfirmaet Energidata har foretatt beregninger av enøkpotensialet i bygninger. Beregningene er forbundet
med usikkerhet og viser et øyeblikksbilde. Det samlede potensial for enøk i bygningsmassen ble anslått til om lag 14
TWh i 1998. Dette enøkpotensialet tilsvarer ca 20 % av det stasjonære elektrisitetsforbruket i boliger og
næringsbygg i Norge.

Bygningsnettverkets energistatistikk for 2007 viste en gjennomsnittlig reduksjon i temperaturkorrigert spesifikk
energibruk på 2,3 % i bygninger som det var rapportert inn data for både i 2006 og 2007.

Anslagene over enøkmulighetene omfatter bare investeringstiltak. Redusert energibruk som kan oppnås gjennom
endringer i adferd som følge av endringer i holdninger, vaner og rutiner er ikke tatt med.

Side 24 av 70


Enøk potensialet i Utsira kommune
Ut fra det som er beskrevet over, kan vi for Utsira kommune anta et enøkpotensiale på ca 0,67 GWh (20% av
elforbruk i kommunen eksklusiv forbruket til industri) i forhold til elforbruket i 2007.

I tillegg kommer enøkpotensial som skyldes rehabiliteringer i byggmassen, tiltak på grunn av nye byggforskrifter,
og ikke minst potensialet som ligger i de endringer i holdninger og adferd som utgjør kanskje opp mot 5-10 % av
energibruket, og som ved høye strømpriser slår ekstra kraftig ut.

Det kan derfor antas et totalt teoretisk enøkpotensial i kommunen på ca 1-1,5 GWh, med utgangspunkt i forbruket i
2007.

Det realistiske potensialet på kort sikt vil nok derfor være noe lavere.
Enova har gjort erfaringer med besparelser på 8 % med enkle tiltak. Tar en utgangspunkt i dette, vil kommunen lett
kunne ha et realistisk enøkpotensial på 0,3 GWh.

Klima og energiplanen fra år 2000 har satt som mål: ”Innen 2010 skal vi ha gjennomført enøk-tiltak og stimulert til
at 1 GWh av kommunens enøk- potensialet realiseres”

Finansiering
Finansieringen av enøk-tiltakene kan bli gjort ved hjelp av såkalt tredjepartsfinansiering (TPF). Dette går i korte
trekk ut på at utenforstående selskaper, som ikke eier bygningene eller bedriftene, finansierer enøkinvesteringene.
De får så betalt med enøkgevinsten som blir realisert. Denne måten å finansiere enøktiltak på blir mer og mer vanlig
i Norge.

Det er også mulighet for å søke om midler fra energifondet som forvaltes av Enova, og som gir støtte til ulike
programmer /prosjekter som fører til redusert energibruk eller omlegging til mer miljøvennlig energiformer.
Energifondet utgjorde i 2008, 723 millioner kroner. I tillegg ble det for 2008 for første gang tilført midler til
energifondet fra avkastningen av grunnfondet tilsvarende 399 millioner kroner.

Gjennom Enovas støtteprogram til bolig, bygg og anlegg kan det søkes støtte til både eksisterende og nye
næringsbygg og boliger, og anleggsprosjekt som for eksempel vann og avløp, veglys og idrettsanlegg. Enova
prioriterer prosjekter som gir et høyt kWh-resultat, og mer informasjon om prosjekt som prioriteres finnes på Enova
sine hjemmeside. Som følge av regjeringens tiltakspakke etablerte Enova et nytt støtteprogram rettet mot offentlige
bygg tidlig i 2009, men dette ekstraordinære programmet er nå lukket fordi rammen er disponert.

Enova har også et eget støtteprogram for kommuner. Programmet gir støtte til utarbeidelse av kommunale energi- og
klimaplaner, til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon og til
utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg. Enova ønsker
at prosjekter fra kommuneprogrammet skal tjene som beslutningsgrunnlag for å gå videre med prosjektet til Enovas
varmeprogram og BBA (bygg, bolig og anlegg)-program, og på den måten bidra til å få fram gode energiløsninger
lokalt og nasjonalt.

Skal kommunen få tildelt deler av Energifondet, må den ta initiativ til å utarbeide gode prosjekter som Enova vil gi
støtte til. De kommunene som forholder seg passive på dette området, får heller ikke ta del i Energifondet, som blant
annet blir innbetalt gjennom strømregningen vår.

Side 25 av 70


4.3 Erstatning av elektrisitet med alternativ energi
4.3.1 Generelt
Mye av elektrisitetsforbruket i dag (over 65% i boliger) brukes til oppvarming og varmt vann. Til dette formål bør
en heller bruke alternative energikilder, slik at elektrisiteten blir forbeholdt formål som ikke kan erstattes med
alternativer, for eksempel til motordrift, lys og lignende. En viktig forutsetning for å øke bruken av alternative
varmeløsninger er at bygg installerer vannbåren varmesystem, som er fleksibel med hensyn til energikilde.

Ingen andre land er så avhengig av elektrisitet til oppvarming som Norge. Om lag 60-70 % av oppvarmingsbehovet
blir i dag dekket med elektrisitet. Dagens varmeløsninger i Utsira kommunen er også bygd opp rundt elektrisk
energi. Det er foreløpig ikke etablert noe infrastruktur for andre varmeløsninger.

Dette kapittelet skal belyse de muligheter som finnes i kommunen når det gjelder alternativ til elektrisitet. En
nærmere beskrivelse av ulike energiløsninger er gitt i vedlegg 6.6.

Tabell 4.3 viser energiproduksjonen for ulike energikilder i 2001 og potensialet for disse mot år 2020.

Energiproduksjon i Norge i 2001 og potensialet frem mot år 2020
TWh/år 2001 TWh/år 2020
Vannkraft 120,9 126
Vindkraft 0,03 6
Bioenergi 12,8* 22
Varmepumper 5 10
Solenergi 0,0015* 8
Geometrisk energi - 0,1
Havenergi (bølge, tidevann) - 0,5
Hydrogen (basert på naturgass) - 10-12
Tabell 4.3 Energipotensialet i Norge i 2020 Kilde Kan Energi, Kilde for potensialet er NoU 1998:11 * 1998

Når en skal vurdere alternative varme-/energiløsninger for utvalgte områder må en ta utgangspunkt i den
eksisterende bygningsmasse, bygningstetthet og hvilke vekstutsikter de ulike områdene representerer. En vurdering
av alternative varme-/energiløsninger er først og fremst aktuelt i geografiske områder der det forventes en vesentlig
vekst i etterspørsel eller forskyving til andre energibærere.

Det vil være aktuelt å vurdere alternative varmeløsninger for eksempel i:

• Områder som er regulert for ny bebyggelse, eller der det er planlagt betydelig bruksendring
• Områder med betydelig netto tilflytting
• Områder med forventet endring i næringssammensetning
• Områder der en nærmer seg kapasitetsbegrensning i distribusjonsnettet for elektrisitet
• Områder med miljøproblem

Forutsetninger for valg og prioritering av løsning
Ved vurdering av bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål, hvor samfunnsøkonomiske fordeler skal være
avgjørende for valget, er det viktig å få en grundig og nøytral vurdering av alternativene, hvor alle parameter blir
med i beregningene. Det er mange unyanserte fremstillinger i media og salgskampanjer.

Prioritering og valg av løsning skal skje etter samfunnsmessige kriterier. Elementer som må vurderes er:
• Investeringskostnad
• Investeringsstøtte
• Drift- og vedlikeholdskostnader
• Skatter og avgifter
• Eventuelle skattefritak og refusjon av avgifter

Side 26 av 70


• Rammer og krav fra myndighetene
• Energipris
• Tilknytningsavgifter, anleggsbidrag
• Miljøkostnader
• Grønne sertifikater
• Andre momenter, som behovet for energiløsningens arealbehov osv.

Ved vurdering av bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål kan en gjerne dele problemstillingen i 4 deler:
1. Hvor mye energi bruker man ved den valgte løsningen?
2. Hvor mye energi ville man ha brukt i alternative løsninger?
3. Hvilke merinvesteringer følger med de alternative løsningene?
4. Hva blir enhetsprisen for energi i de alternative løsningene?

Finansieringsstøtte fra Enova
Enova SF er et statsforetak som eies av Olje- og Energidepartmentet. Enova er etablert for å fremme en miljøvennlig
omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. De har som mål at det skal bli lettere å velge enkle,
energieffektive og miljøriktige løsninger for alle som ønsker det. Både private og offentlige aktører er viktige
målgrupper, på så vel privat som yrkesmessig arena.

Enovas virksomhet finansieres gjennom påslag på nettariffen og over Statsbudsjettet. Påslaget på nettariffen er for
tiden (2008) 1 øre pr. kWh.

Med miljøeffektiv energiomlegging menes blant annet:
• Mindre behov for energi
• Effektiv energibruk
• Økt varmeproduksjon basert på avfallsforbrenning og spillvarme
• Økt produksjon av fornybar energi
• Miljøvennlig bruk av naturgass

Enova organiserer sitt arbeid gjennom programmer og oppdrag og inviterer virksomheter til å presentere sine
aktiviteter innenfor de enkelte områder Enova forvalter Energifondet og gir støtte til ulike typer av prosjekter på
gitte kriterier. Ordninger med økonomisk støtte er organisert i programområder som gjenspeiler deres prioriteringer.

Det er derfor mulig å få finansiert deler av prosjekter med midler fra energifondet til Enova. Dette gjør at det er
mulig å gjennomføre prosjekter som ellers ikke hadde vært lønnsomme. Enova prioriterer prosjekter med store
direkte og indirekte energiresultater.

En investeringsstøtte på i størrelsesorden 15-25 % har vært gitt til anlegg for uttak, produksjon og distribusjon av
varme fra avfall, biologisk brensel, overskuddsvarme fra industriprosesser, bruk av varmepumper, geovarme og
solvarme.

Husbanken støtter med opptil 140 000 kr i ekstra lån og tilskudd på 10 000 kr for miljøvennlig nybygging som
vannbåren varme og lignende. Ved beregninger må en huske å ta med økte renteutgifter for det ekstra lånet.

4.3.2 Energifleksible løsninger
Første betingelse for å ta i bruk alternative energikilder til oppvarming er at bygget er klargjort for å ta i bruk ulike
oppvarmingsalternativer, og ikke bare er basert på for eksempel elektriske varmeovner.

Med energifleksible løsninger menes løsninger der en har muligheten til å kunne velge mellom minst to energikilder,
for eksempel elektrisitet eller ved til oppvarming.

Den beste løsningen med tanke på energifleksibilitet er imidlertid å bruke et vannbåret oppvarmingssystem med
mulighet til å utnytte flere energikilder. Et vannbåret system kan være gulvvarme eller radiatorer.

Vannbåren oppvarmingssystem kan gi mange fordeler, både innredningsmessig og energimessig. Innredningsmessig
gir gulvvarme friere møblering. Ved vannbåren varme har en også sjansen til å akkumulere og lagre varme.

Side 27 av 70


Ulempene med vannbåren varme er de høye investeringskostnadene for slike anlegg, samt at systemet er tregt å
regulere slik at en ikke raskt nok får kompensert for svingninger i ute-temperatur.

Et vannbåret oppvarmingssystem kan benytte alle kjente energikilder. Både solvarme, varmepumpe, biobrensel, olje,
gass, fjernvarme og elektrisitet er aktuelle energikilder i en varmesentral for vannbåren varme. I en situasjon hvor vi
har flere energikilder til disposisjon kan vi til enhver tid benytte den energikilden som er rimeligst.

Anlegg for vannbåren varme har lang levetid. Mange av de eldste installasjonene som ble bygd ved forrige
århundreskifte eksisterer fortsatt, og lever i beste velgående. Vi ser stadig eksempler på at det i slike anlegg nærmest
ikke kan spores korrosjon eller lekkasjer

Vannbåren varme er den mest fremtidsrettede og energieffektive måten å varme opp bygninger på. Ellers i Europa er
dette også den vanligste måten. I Norge øker bruken av vannbåren varme, og i 4. kvartal 2002 var det installert
vannbåren varme i over 42 % av de ferdigstilte boligene.

Vannbåren varme er ofte en forutsetning for å ta i bruk alternative oppvarmingsmetoder.

Bygg som egner seg spesielt godt kan være skoler, sykehjem, idrettsanlegg, samt kontorbygg og forretningsbygg
med stort kjølebehov som kan utnytte varmepumper. I større bygg med et jevnt oppvarmingsbehov og et høyt
forbruk av varmt tappevann er det mulig å fordele de ekstra investeringskostnadene på et høyt antall kWh. I slike
tilfeller kan vannbårne system bli lønnsomme.

Små velisolerte bygg egner seg ofte mindre for vannbåren varme fordi lavt energibehov fører til at prisen på varme
blir høyt totalt sett.

Kommunen bør gå foran med et godt eksempel, og vurdere mulighet og lønnsomhet for å installere slike anlegg i
sine nybygg over ei viss størrelse. Også ved større rehabiliteringer bør slike tiltak vurderes fordi det generelt er et
høyere energibehov i eldre bygg. På denne måten er en med å legger grunnlag for overgang til alternative
varmeløsninger. I vurderingene må alle parameter tas med, slik at en får en riktig samfunnsøkonomisk og
bedriftsøkonomisk vurdering.

4.3.3 Fjernvarme / nærvarme
System med vannbåren varme kan ha egen varmesentral (kjel) i hvert bygg, eller ha en felles varmesentral som
forsyner flere bygg via et fjernvarme/nærvarmenett.

For de bygg som skal forsynes fra en felles varmesentral, og som er gjort klare for å ta i bruk vannbåren varme, blir
neste punkt å sørge for infrastruktur for å levere varmt vann fram til varmekundene.

Teknologien for å forsyne varmt vann eller damp til husholdninger, næringsbygg og andre forbrukere fra en sentral
varmekilde kalles fjernvarme. Fjernvarme er ikke en energikilde i seg selv, men en måte å transportere energien
(varmen) fra varmesentralen til bruker. Varmetransporten skjer gjennom isolerte rør, og varmen benyttes
hovedsakelig til oppvarming av bygninger og varmt tappevann. Fjernvarmeanlegg kan utnytte energi som ellers ville
gått tapt, og som utvinnes fra avfall, kloakk, overskuddsvarme og overskuddsgass fra industrien.

I Utsira kommune er det i dag ikke lagt noe rørnett for fjernvarme. Der forholdene ligger til rette for det, bør en
likevel vurdere muligheten for å etablere større eller mindre fjernvarmeanlegg. Spesielt bør dette vurderes når en har
forhold som:
• Det skal etableres nye utbyggingsområder
• Varmebehovet per dekar innen et begrenset område er stort
• Det finnes en spillvarmekilde i nærheten av områder som har betydelige varmebehov
• Mange eksisterende bygg i et område som fra før har sentralvarme
• Når fjernvarmerørene kan legges i samme grøft som annen infrastruktur (vann- og/eller avløpsrør)

Økt bruk av alternativ energi stopper gjerne ved at det mangler infrastruktur for fjernvarme som kan transportere
denne energien til forbrukerne.

Side 28 av 70


Fjernvarmeanlegg kan ha ulike energibærere for å produsere det varme vannet. Det har derfor den fordelen at det er
fleksibelt med hensyn til valg av oppvarmingskilde Det kan være avfall, bioavfall/flis, gass, prosessvarme olje
elektrisk osv.

Den spredte bosettingsstrukturen og mangel på vannbåren system i eksisterende bygninger begrenser
dekningsområdet for store og mellomstore fjernvarmesystem. Bygninger som skoler, hoteller, sykehjem,
næringsbygg og bygg med stort behov for varmt tappevann er aktuelle brukere av vannbårne varmesystemer som er
effektiv med hensyn på kapital og driftskostnader. Installasjon av vannbåren varme i eksisterende bygg vil normalt
kun bli lønnsomt ved større ombyggingsarbeider.
Ved lave kraftprisar, visar det seg i praksis at det er vanskeleg å få til lønnsame fjernvarmeanlegg.

Enova har et støtteprogram som yter kompensasjon til aktører som vil bygge ut infrastruktur for fjernvarme.
Infrastruktur for fjernkjøling i tilknytning til fjernvarme kan også motta kompensasjon under programmet.
Programmet gir ikke støtte til energiproduksjon.
Bruk av fjernvarme på Utsira kan være aktuelt i forbindelse med å utnytte spillvarmen fra hydrogenproduksjonen.
Mengden er imidlertid begrenset, og vil bare være tilgjengelig i periodene med hydrogenproduksjon.

4.3.4 Spillvarme
En del av energien som industrien bruker slippes ut i form av oppvarmet vann (kjølevann), damp eller røykgass.
Temperaturen på varmen varierer fra flere hundre grader til noen få grader over omgivelsestemperatur.

Det er store muligheter å utnytte spillvarmen. Spillvarme med lav temperatur kan blant annet utnyttes ved hjelp av
varmepumpe. Spillvarmen kan utnyttes direkte til intern oppvarming av bedriften eller ved distribusjon gjennom et
fjernvarmeanlegg til nærliggende bebyggelse.

Kostnadene med å benytte spillvarme knytter seg stort sett til distribusjonsnettet. Det vil si kostnader ved å opprette
rørnett.
Det finnes relativt mye spillvarme i Norge, men det er vanskelig å utnytte den. Varme lar seg ikke transportere over
lange avstander uten at det blir svært kostbart, og bør helst brukes innenfor en radius på 10 km fra spillvarmekilden.

Det er et fryseri på Utsira som genererer spillvarme. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygg med
vannbåren varme. Den kan også benyttes innen havbruk/veksthus/jordbruk.

Utsira havstuer er planlagt å bli et fleksibelt hotell som kan oppdeles i hytter. Energibruken er stipulert til ca. 0,35
GWh/år til oppvarming, og 0,26 GWh/år til lys/maskiner. Bygget skal ha vannbåren varme, og en har vurdert å
bruke ”spillvarmen” fra hydrogenproduksjonen.

Spillvarme fra hydrogenproduksjon er også vurdert i forbindelse med oppvarming og tappevann i kommunesenteret
Siratun.

4.3.5 Varmepumper
Milde kystklima og nærhet til sjø og vann samt stort oppvarmingsbehov gir ideelle forhold for bruk av
varmepumper.

Energien/varmen som overføres vil kunne være to til fire ganger så stor som den tilførte elektriske energien til
varmepumpen. Varmepumpeteknologien har kommet langt, og vi ser i kommunen en klar økning i bruken av
varmepumper. Det er for det meste i private husholdninger at varmepumpe satsingen er stor, og det er spesielt luft til
luft varmepumper som blir installert.

Økt bruk av varmepumper vil gjøre at elektrisitetsforbruket til oppvarming i boliger reduseres, men det er en del
forhold som bør undersøkes vedrørende lønnsomheten for kjøp av en varmepumpe til en bolig.

Lønnsomheten i en varmepumpe avhenger av fem faktorer: investeringskostnad, energi- og effektbehov (til
oppvarming og tappevann), varmefaktor, levetid og energipris. Tallene kan variere og man bør uansett lage en
beregning tilpasset egen bolig. I vedlegget ( kapittel 6.6 ) er disse fem faktorene nærmere beskrevet.

Side 29 av 70


Varmepumper er nå et vanlig enøk-tiltak for oppvarming, kjøling og gjenvinning av overskuddsenergi i yrkesbygg.
Mange yrkesbygg har både oppvarmings- og kjølebehov og installerer integrerte varmepumpeanlegg som dekker
begge deler, oftest med vannbasert distribusjonssystemer.

I Utsira kommune vil økt satsing på varmepumper i privatboliger være gunstig ved at man sparer elektrisitet til
oppvarmingsformål. Hvor varmepumpen skal hente energien fra må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Det er imidlertid
blitt en ukritisk installering av luft til luft varmepumper over hele landet den siste tiden, og ikke alle av disse trenger
nødvendigvis å gi noe gevinst. I noen tilfeller blir forbruket det samme etter installering av varmepumpe, mens
komforten både sommer og vinter blir bedre, og oppvarmet areal øker. Det må undersøkes i hvert enkelt tilfelle om
bygget er gunstig for varmepumpe, og eventuelt hvilken type varmepumpe en bør installere.

Nærhet til sjø gjør at næringslivet og kommunen kan satse på større og mindre varmepumper i sjøvann, for å ta opp
varme derifra. Sjøvann har et relativt høyt og stabilt temperaturnivå, og varmekapasiteten er 4 gonger så høy som for
luft. Mange bedrifter og foretak har svært gode erfaringer med slike anlegg. Lønnsomhetsberegninger må foretas i
hvert enkelt tilfelle.

Skal økonomien i et varmepumpeanlegg bli god er det viktig at varmepumpen dimensjoneres riktig. Vanligvis skal
varmepumpen dimensjoneres for å dekke kun en andel på 40-60 % av byggets maksimale effektbehov på kaldeste
dag. Tilleggsvarmen som behøves dekkes med andre varmesystemer. Varmepumpen vil likevel dekke opp til ca
90% av energibehovet til oppvarming fordi det er ikke så mange dager i året at effektbehovet er så stort. Eksempel
på en slik varighetskurve for effektbehov er vist i figur 4.3. Arealet under kurven representerer energibehovet.

Varighet av effektbehov

100
90
80
Ekkfektbehov %

70
60
50
40
30 Energibehov
20
10
0
0 50 100 150 200 250 300 350
Antall dager

Figur 4.3 Eksempel på varighetskurve for effektbehov.
Mange varmepumper som er i drift i dag er dimensjonert for større effektbehov enn hva som er nødvendig. Dette
gjør at lønnsomheten synker drastisk. Det er bedre å velge en for liten varmepumpe enn for stor.

4.3.6 Bioenergi
Bioenergi (forbrenningsanlegg for flis, briketter, pellets, sortert trevirke mv.) er en fornybar energikilde. En stor
andel av bioenergien (ca 50 prosent) er ikke-kommersiell, og skaffes til veie av forbrukeren selv, via for eksempel
vedhogst. Ulempen med vedfyring er at det kan gi et stort utslipp av svevestøv, noe som er et stort problem i byer.

Fyring med trepellets øker stort i omfang. Trepellets er rent trevirke som er malt opp og presset til småbiter. Pellets
forbrennes i en egen kjel eller peis, den er enkel å bruke og utnytter brenselet i trevirket på en god måte. For bruk av
kjel må varmen distribueres ut i boligen ved hjelp av et vannbårent system. Pelletskaminen varmer boligen på
samme måte som en vedkamin, men er mye enklere og rensligere i bruk. Pelletskaminen kan også erstatte
parafinovnen. Pellets selges i sekker og er tilgjengelig over hele landet.

Fra norske myndigheters side satses det på bioenergi som et miljøvennlig alternativ til olje. Økt bruk av vannbårne
varmesystemer er avgjørende for utbredelsen av bioenergi, selv om bioenergien også kan brukes til punktkilde

Side 30 av 70

Energiutredning Utsira 2009 Pdf

Energiutredning Utsira 2009 Pdf

Empfohlen

Empfohlen

Weitere ähnliche Inhalte

Was ist angesagt?

Was ist angesagt? (10)

Andere mochten auch

Andere mochten auch (6)

Ähnlich wie Energiutredning Utsira 2009 Pdf

Ähnlich wie Energiutredning Utsira 2009 Pdf (20)

Mehr von Utsira Kommune

Mehr von Utsira Kommune (16)

Energiutredning Utsira 2009 Pdf