5. Forprosjektet
Det ble gjennomført brukerundersøkelser for å belyse bruksmønsteret av
reflekser med håp å avdekke utfordringene. Hvorfor bruker så få refleks
når det er så viktig? I tillegg til dette involverte vi brukere i workshops for å
komme opp med ideer og tidlige scenarios for løsninger i prosjektet. Dette
arbeidet skulle vise seg å bety mye for veien videre. Utfordringer som ble
avdekket var bl.a.:
• Glemmer å ta på seg refleksen – ikke naturlig del av antrekket.
• Nedprioritert.
• “Ukult”.
• Ødelegger egen klesstil.
• Ikke opptatt av “alvoret”.
• Unaturlig tilleggsting
Konklusjoner fra forprosjektet:
• Bedre tilgjengeligheten.
• Skape generell aksept for refleks.
• Implementere refleks umerkbart som naturlig del av antrekket.
Problemstillingen • Stort potensiale for innovasjon.
Det ble raskt sendt et blikk mot en bransje som både er tilgjengelig, kan
skape aksept for materialet og gjøre refleksen integrert så man slipper å
huske ta den på seg; kle- og tekstilbransjen.
Hvordan få flere til å ta i bruk refleks? FAKTA
Et lokalt trafikksikkerhetsorgan i Sogn og Fjordane så seg lei på 2012: Kun 29% av alle fotgjengere i landet bruker refleks.
at refleksene de delte ut endte i skuffer og skap og ikke på jakka en mørk Med refleks reduseres risikoen for å bli påkjørt i mørket med 85 %.
høstnatt . Samvittigheten fikk dem til å ville tenke nytt.
Med fjernlys kan bilføreren se deg på 400 m avstand hvis du bruker refleks.
Det har resultert i et innovasjonsprosjekt for å gjøre refleksmaterialet mer Når bilen bruker nærlys er du synlig på 140 m hold med refleks. Uten refleks
attraktivt både for de myke trafikantene og kles- og tekstilprodusenter. Et er du synlig først på 25 m hold. Det tilsvarer cirka ett sekund hvis bilen kjører
prosjektsamarbeid mellom designere, trafikksikkerhetsaktører og noen av i 80 km/t.
Norges største motemerker; Moods of Norway og RICCOVERO.
Design Utvikling &
prosessen design
Gjennom designmetodikk har man kommet frem til nye måter å bedre myke Fokuset i denne fasen var å få til et pilotsamarbeid med tekstilprodusenter
trafikanters sikkerhet på i prosjektet. som kunne tenke seg å integrere reflekser i sine kolleksjoner.
Prosjektet har vært gjennom 3 hovedfaser: Det ble tidlig i fasen erfart at å få med seg mote-/tekstilbransjen ikke skulle
bli enkelt. Refleksmaterialet var et lite attraktivt materiale i kleskolleksjoner.
Tverrfaglig samarbeid var nøkkelen for å komme videre i prosjektet.
Produktdesignere og mote-/ tekstildesignere i Farmhouse så på nye spen-
nende måter å integrere refleksmaterialet i tekstiler på. Materialutprøvingen
Forprosjekt Utvikling & design Pilotsamarbeid var viktig for å se på muligheter og begrensinger for innovasjon i materialet.
For å vise at refleks kan være et spennende alternativ å integrere i tekstiler
2009 2010 - 2011 2012
samt et designelement i plagg ble det utviklet prototyper som siden skulle
presenteres for utvalgte merkevarer. Forskningen, utviklingen og design av
prototyper var et gjennombrudd i prosjektet.
Fase 1: Forprosjektet omfattet analyser og idèutvikling samt brukerinvolvering.
Det ble gjennomført bl.a. spørre- og brukerundersøkelser, idéworkshops, Merkevarene var ikke vanskelige å begeistre etter presentasjon av proto-
tverrfaglig samarbeid, erfaringsutveksling. Denne fasen la grunnlaget for typene. Moods of Norway og RICCOVERO var to av merkevarene som ble
flere utfordringer å ta tak i. invitert til presentasjon og visning av prototypene, noe som resulterte i at de
ville gjerne stå som pilotbedrifter i prosjektet.
Fase 2: Utvikling og design. Utfordringene og kjennskapen til brukerne la
føringen for retningen videre. Gjennom forskning og utvikling av tekstiler,
prototyper og tidlige scenarios var denne fasen viktig for å vise potensialet i
materialet ovenfor kle- og tekstilbransjen.
Fase 3: Pilotsamarbeid. Utvikling av pilotkolleksjoner, testing av tekstiler,
gjennomgang av standarder og lovverk rundt sertifisering av produkter samt
overføring av kompetanse til aktører i videreføringen av prosjektet.
6. Utprøving av
reflekstråd i strikk ved Sourcing av refleksmaterialer
Kunsthøgskolen i Oslo, på ISPO, Munchen,
januar, 2012 mars 2012
Sourcing av refleksmaterialer Utvikling av reflekstekstiler
på ISPO, Munchen, ved Tekstilhögskolan i Borås,
mars 2012 februar, 2012
7. Coating og finishutvikling
Besøk på SmartTextiles, av reflekstekstil ved
materialbibliotek, Tekstilhögskolan i Borås,
februar, 2012 februar, 2012
Tekstilhögskolan i Borås har Testing av jersey med reflek-
et rikt utvalg av materialer, stråd i intarsia rundstrikk,
desember, 2011 februar, 2012
8. Pilotkolleksjonen
Med noen av Norges største merkevarer med inn i pilotfasen var det et steg
i riktig retning for å:
• Bedre tilgjengeligheten.
• Skape generell aksept for materialet.
• Implementere refleks umerkbart som en naturlig del av antrekket.
• Og ikke minst, vise hvor stort potensiale for kreativ bruk som
ligger i materialet.
Pilotkolleksjonene skal vise hva som er mulig å få til etter dagens standarder
og lovverk ved bruk av refleks. I prosessen med å skape godkjente pilot-
kolleksjoner samarbeidet designteamet i Farmhouse med et kompetanse-
miljø innen forskning på reflektive materialer; Smart Textiles i Borås. I tillegg
til dette ble det utviklet tekstilprøver ved Tekstilhøyskolen i Borås, som jevn-
lig ble sendt til testing i reflekslaboratoriumet i Oslo for å måle refleksjons-
effekten i tekstilet. Disse prosessene erfarte vi var omfattende og lange, en
utfordring som gjør det vanskelig for kles- og tekstilbransjen å få raske nok
avgjørelser i arbeidet med nye kolleksjoner. Å få sertifisert motetøy viste seg
utfordrende, men ikke umulig.
Utfordringen i videreføringen av prosjektet ligger ikke i det kreative, men i
modernisering av standarder og lover som ikke er tilpasset innovasjon innen
bruk av reflektive materialer.
Foto: Simon Skreddernes/palookaville.no
10. Takk til
Smart Textiles
Norsk Designråd
DogA
Sintef
Coats
Sifo
Vardar Folkehelsa
Statens Vegvesen
JRCReflex
Reflexconsult AS
Virke
3M
Norsk Industri
Standard.no
UiO
Innovasjon Norge
Ungt Entreprenørskap
Umeå University
Kunsthøyskolen i Oslo
NTNU
Textilhøgskolan i Borås
Reflectil
Simon Skreddernes/palookaville.no
