Simon malkenes pp seminar om ytringsfrihet i osloskolen 14052018
K2 Klasseledelse Klasseledelse I Lys Av Lp, Erik Nordgreen
1. Eksempel på en relasjon. Arbeid med Klasseledelse i lys av LP-modellen LILLESTRØM Onsdag 17.02 – 2010. Erik Nordgreen – Lillegården kompetansesenter.
2. STAVANGER AFTENBLAD LEI PER INGE ”KAN NOEN SNART STAPPE EN ULLSOKK I MUNNEN PÅ PER INGE TORKELSEN? EVENTUELT SENDE HAM NORDOVER MOT BERGEN DER FOLK LETTERE VIL FORSTÅ HANS SÆRE HUMOR OG TRISTE UTTALELSER.” DRITTLEI NABO.
3. LITT OPPVARMING Tenk på en elev dere har eller har hatt: Som er blid, smilende og hyggelig Som er faglig flink og pliktoppfyllende. Som dere liker.
4. LITT OPPVARMING Tenk på en elev dere har eller har hatt: Real, Ærlig, Effektiv og Pliktoppfyllende. Omtenksom, Snill, Smilende og Lydig.
15. ETIKK-TAKK Relasjon som instrumentelt redskap. Er noe ”godt i seg selv?” Ann S. Masten Distinguished McKnight University Professor Ph.D., 1982, University of Minnesota Competence, risk, and resilience in development Håp, forventninger og tillit skaper læring.
20. 16.02.2010 Implementeringsstrategien Plan for lokal implementering, Videreføring og spredning Opplæring Forpliktelse av alle ansatte og integritet på flere nivåer Strategi Læringsutbytte Utvikling av Tilpasning til skolens kultur lokal kontekst (lærende organisasjon) (utgangspunkt i egne utfordringer) Forankring og legitimitet hos ledelsen (fylke/skole)
21. Systemteori. Individers handlinger må forstås i interaksjon med ulike sosiale systemer. Alle aktører i et system påvirker helheten og blir selv påvirket av denne helheten. Et viktig sosialt system for elevene består av jevnaldrende. Åpne og lukkede systemer.
22. Ulike teoretiske perspektiver på elevenes handlinger og læring i skolen Kontekst Læringsmiljø Undervisning Relasjoner Venner Uvenner Hjemmeforhold System Eleven i samspill med de ulike sosiale systemene. Omfatter alle de tre perspektivene. Aktør Elevens virkelighetsoppfatning, selvoppfatning og mestringsstrategier Individ Elevens individuelle forutsetninger, Stabile handlingsmønstre.
23. Analysemodellen Formulering av problemstilling Målformulering Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer --------------------------------------------------------------------------------- Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering Revidering
24. UTFORDRING Flere elever er urolige når lærer underviser. (Baseline, hvilke timer, hvor mange elever, hvor stor del av timen, hva gjør elevene helt konkret).
26. MÅLFORMULERING. ELEVENE HAR OPPMERKSOMHETEN RETTET MOT LÆRER. (Rekker opp hånden, prater etter tur, er aktive og spør om det de ikke forstår)
27. MULIGE TILTAK OG STRATEGIER. Lærer gir konkret, kortfattet positiv feedback til elevene. Læringsmål skrives på tavlen før timen og gjennomgås. Lærer beveger seg rundt i klasserommet og går nær de elever som uroer. Gjør tidlig klart hvilket utstyr elevene trenger og sikrer at alle får hentet i starten av timen. Rokerer på hvem som sitter ved siden av hvem. Elevsamtale Foreldresamtale. Varierer med mer godt forberedt og velorganisert gruppearbeid timene.
28. FINN SKAARDERUD ”Det undrer meg mye hvordan forestillingen om det selvstendige individ har oppstått. De eneste selvstendige individer jeg kjenner er muligens autister.” Finn Skaarderud.
29. Intensjonale handlinger Vi handler ut fra våre virkelighetsoppfatninger og de mål, ønsker eller verdier vi ønsker å realisere med handlingen Handling Mål, ønske, verdi Virkelighetsoppfatning
30. Praksis i klassen Daniel Stern:Affektiv inntoning. Menneskers intimsone. Tangentmetoden. Tiltak og strategi.
31. Foreldremedvirkning og læringsutbytte. Forskning viser at foreldreinvolvering er viktigere enn familiebakgrunn når det gjelder å påvirke hvordan elever lykkes i skolen. Foreldres involvering kan altså bidra til å forbedre skolen og forbedre elevers suksess i skolen. På skolen gjelder bestemte standarder, visse typer prestasjoner blir premiert og det er bestemte omgangsformer som aksepteres. Noen foreldre føler seg hjemme i denne kulturen, andre føler seg fremmede. Videre finner forskerne at foreldre til barn som sliter på skolen, generelt opplever stor grad av avmakt i sin relasjon til skolen. De føler seg mindre velkomne på skolen. Kunnskap, utdanning, læring – Hva lærte vi? Liv Langfeldt – NIFU STEP
33. SEKVENSANALYSE PER KOMMER ROLIG INN 5 MIN ETTER AT TIMEN HAR STARTET. LÆRER SIER: ”Nå får du gå rett til plassen din og ta opp bøkene.” PER STOPPER OPP, SNUR SEG OG VISER FINGEREN! LÆRER GÅR MOT PER OG SIER: ”SÅNNT VIL JEG IKKE HA NOE AV.” 2 KAMERATER AV PER BEGYNNER Å FNISE. PER SER PÅ DEM OG FLIRER MENS HAN TAR OPP BØKENE FRA SEKKEN. LÆRER SIER ”DETTE ER IKKE NOE Å LE AV!” PER SIER: ”DU MANGLER HUMOR!” LÆRER SIER: ”OG DU MANGLER FOLKESKIKK. HER ER DET JEG SOM BESTEMMER!” PER: SLENGER BOKEN I GULVET OG SIER ”DU BESTEMMER IKKE EN FORBANNA DRITT!” PER BLIR SITTENDE OG KIKKER NED. LÆRER: ”NÅ KAN DU GÅ UT OG KOMME TILBAKE NÅR DU HAR LÆRT Å OPPFØRE DEG! PER GÅR UT MENS HAN SIER: ”DU VIL BARE HA MEG VEKK!
34. FUNKSJONSANALYSE PER KOMMER ROLIG INN 5 MIN ETTER AT TIMEN HAR STARTET. LÆRER SIER: ”Nå får du gå rett til plassen din og ta opp bøkene.” PER STOPPER OPP, SNUR SEG OG VISER FINGEREN! LÆRER GÅR MOT PER OG SIER: ”SÅNNT VIL JEG IKKE HA NOE AV.” 2 KAMERATER AV PER BEGYNNER Å FNISE. PER SER PÅ DEM OG FLIRER MENS HAN TA OPP BØKENE FRA SEKKEN. LÆRER SIER ”DETTE ER IKKE NOE Å LE AV!” PER SIER: ”DU MANGLER HUMOR!” LÆRER SIER: ”OG DU MANGLER FOLKESKIKK. HER ER DET JEG SOM BESTEMMER!” PER: SLENGER BOKEN I GULVET OG SIER ”DU BESTEMMER IKKE EN FORBANNA DRITT!” PER BLIR SITTENDE OG KIKKER NED. LÆRER: ”NÅ KAN DU GÅ UT OG KOMME TILBAKE NÅR DU HAR LÆRT Å OPPFØRE DEG! PER GÅR UT MENS HAN SIER: ”DU VIL BARE HA MEG VEKK!