Trondelag i tall kapitel 4 klima og energi
•
0 gefällt mir•212 views
Statistikk klima og energi, Trøndelag.
Empfohlen
Weitere ähnliche Inhalte
Andere mochten auch
Ähnlich wie Trondelag i tall kapitel 4 klima og energi
Ähnlich wie Trondelag i tall kapitel 4 klima og energi (20)
Trondelag i tall kapitel 4 klima og energi
- 1. Kapitel 4: Klima og energi Trøndelagsplanen (felles fylkesplan 2009-‐2012) fastslår at målet er å redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 prosent innen 2020 sammenlignet med 1991, med statistisk fra Statistisk sentralbyrå som grunnlag. I 2012 sluttet SSB å publisere klimagassregnskap på kommunalt nivå (Fylkenes utslipp var summen av tall fra alle kommuner i fylket). Bakgrunnen for beslutningen var at SSB over lengre tid har vurdert kvaliteten på den kommunale statistikken til ikke å være god nok. Siden har mange etterspurt tallene. Uten statistikk ble det vanskelig for kommuner og fylkeskommuner å ha oversikt i sitt klimaarbeid. I september 2014 publiserte SSB fylkesfordelte tall for utslipp av klimagasser i 2009-‐2012. SSB jobber med å publisere også kommunal statistikk, trolig kan det skje i 2015. I følge SSB er de gamle og nye tallene ikke sammenlignbare. De har foreløpig ikke planer om å tilbakeberegne lenger enn til 2009 med den nye metoden. Når statistikken på fylkesnivå starter i 2009 må det fremheves at 2009 ikke er noe normalår. Finanskrisen er da var sitt verste og dette er også reflektert i utslippstallene. Flere store industribedrifter i Trøndelag reduserte produksjonen i 2009 som et resultat av lavere etterspørsel og det førte med seg en betydelig reduksjon i klimagassutslippene. Resultatet er at man har en sterk vekst i klimagassutslippene i årene etter 2009. Dette er i realiteten en normalisering i etterkant av finanskrisen. I tolkningen av energitallene er det et viktig poeng at mye av den årlige variasjonen påvirkes av temperaturforskjeller på forbrukssiden og nedbørsmengde på produksjonssiden. Utbygging av ny kapasitet er imidlertid en driver for veksten innen vindkraftproduksjon, selv om vindkraft fremdeles utgjør er en veldig liten del av kraftproduksjonen i fylket. Det er planer for en betydelig utbygging av vindkraft, hovedsakelig rundt Fosen-‐Snillfjordområdene. Dette området er prioritert for vindkraftutbygging i Fylkesplan vindkraft for Sør-‐Trøndelag og innen Regional plan for arealbruk i Nord-‐Trøndelag. Disse planene må ses i forbindelse med tilgang på overføringskapasitet og planlagte tiltak på sentralnettet. Blant annet sentralnettlinja Namsos – Storheia og overføringskapasiteten over til Sverige. Foto: Inga Frøseth Rossing
- 2. 1 Kilde: SSB Tabell 10608 2009 2010 2011 2012 Endring 2009-‐ 2012 Endring 2009-‐ 2012 (prosent) Industri og bergverk -‐ stasjonær forbrenning 89 80 73 73 -‐16 -‐18,0 % Industri og bergverk -‐ prosessutslipp 263 474 442 495 232 88,2 % Energiforsyning 126 146 133 129 3 2,4 % Oppvarming i andre næringer og husholdninger 73 97 70 75 2 2,7 % Veitrafikk -‐ lette kjøretøy 378 383 378 376 -‐2 -‐0,5 % Veitrafikk -‐ tunge kjøretøy 155 156 160 159 4 2,6 % Dieseldrevne motorredskaper 98 117 118 135 37 37,8 % Jordbruk -‐ husdyr og husdyrgjødsel 249 248 242 239 -‐10 -‐4,0 % Jordbruk -‐ kunstgjødsel og annet jordbruk 121 108 113 114 -‐7 -‐5,8 % Avfallsdeponigass 45 44 39 41 -‐4 -‐8,9 % Avløp og avløpsrensing 7 7 7 8 1 14,3 % Alle kilder 1605 1860 1775 1844 239 14,9 % Industri og bergverk -‐ stasjonær forbrenning 64 111 96 102 38 59,4 % Industri og bergverk -‐ prosessutslipp 98 203 175 179 81 82,7 % Energiforsyning 2 1 1 1 -‐1 -‐50,0 % Oppvarming i andre næringer og husholdninger 52 62 44 41 -‐11 -‐21,2 % Veitrafikk -‐ lette kjøretøy 238 244 244 242 4 1,7 % Veitrafikk -‐ tunge kjøretøy 99 101 104 104 5 5,1 % Dieseldrevne motorredskaper 66 76 72 85 19 28,8 % Jordbruk -‐ husdyr og husdyrgjødsel 281 283 268 276 -‐5 -‐1,8 % Jordbruk -‐ kunstgjødsel og annet jordbruk 130 133 141 143 13 10,0 % Avfallsdeponigass 34 34 32 30 -‐4 -‐11,8 % Avløp og avløpsrensing 4 4 4 4 0 0,0 % Alle kilder 1068 1250 1181 1207 139 13,0 % Sør-‐Trøndelag Nord-‐Trøndelag Utslipp til luft (1 000 tonn CO2-‐ekvivalenter) Utslipp: Gjenopptaking av industriell aktivitet etter finanskrisen gir økende CO2 utslipp fra Trøndelagsfylkene Prosessutslipp fra industrien har økt med 88,2 % i Sør-‐Trøndelag og 82,7 % i Nord-‐ Trøndelag i perioden 2009 til 2012. Bakgrunnen er gjenopptatt aktivitet i tungindustribedrifter som Elkem Thamshamn i Orkdal, Wacker Chemicals i Hemne og Norfrakalk i Verdal, som er de bedriftene som har størst utslipp i Trøndelag. Disse bedriftene står for rundt 80 % av utslippene fra landbasert industri. Utslippstall på bedriftsnivå er tilgjengelige på www.norskeutslipp.no Totalt økte utslippene med 14,9 % eller 239 000 tonn (CO2 ekvivalenter) i Sør-‐ Trøndelag, 232 000 tonn av denne økningen kom fra prosessutslipp i industrien. For Nord-‐Trøndelag økte utslippene med 139 000 tonn (CO2 ekvivalenter) eller 13,0 %. 81 000 tonn av denne økningen kommer fra prosessutslipp fra industri, mens 38 000 tonn kommer fra stasjonær forbrenning i industrien.
- 3. 2 Kilde SSB Tabell 10608 Kilde: SSB Tabell 08940 2009 2012 Østfold 1566 1492 Akershus 1748 1778 Oslo 1321 1398 Hedmark 1210 1198 Oppland 1228 1222 Buskerud 1230 1245 Vestfold 1330 1248 Telemark 3329 3220 Aust-‐Agder 517 540 Vest-‐Agder 1059 1052 Rogaland 4737 3890 Hordaland 3830 4747 Sogn og Fjordane 1336 1366 Møre og Romsdal 2050 2023 Sør-‐Trøndelag 1606 1844 Nord-‐Trøndelag 1068 1207 Nordland 2617 2718 Troms Romsa 756 840 Finnmark 1236 1540 Svalbard 195 196 Utslipp til luft (1 000 tonn CO2-‐ekvivalenter)Stort fall i utslippene nasjonalt i forbindelse med finanskrisen i 2009 Tallserien på de regionale utslippene begynner i 2009. I trøndelagsfylkene, som i veldig mange andre fylker, vil man finne en sterk økning i utslippene når man sammenligner med årene etter. Forklaringen er at produksjonskapasitet ble nedstengt som respons på finanskrisen og at produksjon siden har blitt gjenopptatt. Dette ser man tydelig på de nasjonale tallene der man har tall som går tilbake til 1980-‐tallet. Selv om man har hatt en oppgang i de siste årene i forhold til 2009, ligger utslippsnivået noe under det man så før finanskrisen. Dette til tross for befolkningsvekst og at den norske økonomien målt i BNP var større enn noen gang før i 2013.
- 4. 3 Naturvernområder: Trøndelag har et levende hav og en rik kyst, livskraftige elver og innsjøer, frodige våtmarker, mangfoldige skoger, storslåtte fjellandskap og verdifulle kulturlandskap. En del av naturen i fylkene er vernet for å ta vare på deler av dette. Naturvernområder er områder vernet etter Naturvernloven. Det er ulike restriksjoner på bruk av dem, alt etter verneformål og –status. Formålet til verneområder er å sikre et representativt utvalg av Norges naturtyper og landskap for kommende generasjoner. Vern skal bidra til å sikre områder av spesiell verdi for planter og dyr. Vernet består av ulike kategorier som er tilpasset verneformålet i hvert område. Naturreservater er en streng verne-‐ form og forekommer hyppigst, men utgjør bare en litt del av vernearealet (Litt over 10 % i Sør-‐Trøndelag). Vi har også landskapsvernområder, med lite strengt vern, og nasjonalparker, med middels strengt vern. I Sør-‐Trøndelag er flere fjellområder vernet, men også våtmark og kystområder er godt representert. Særegent for Sør-‐Trøndelag er at en stor andel av kjente forekomster av den trua kystgranskogen er vernet. Det er 138 vernede enkeltområder i Sør-‐Trøndelag. Disse utgjør 19 prosent av fylkets landareal. I Nord-‐Trøndelag er det omlag 170 verneområder. Dette utgjør 16 prosent av fylkes landareal. Verna vassdrag : Vann og vassdrag tilgodeses i tillegg med særskilte vernekriterier, der nedslagsfelt eller deler av disse beskyttes mot visse inngrep, med særlig fokus på kraftutbygginger. Dette følger av verneplan for vassdrag fra 2009. Det forekommer overlapp mellom vernede vassdrag og øvrige verneområder. Gaula utgjør det største vernede vassdraget i Sør-‐ Trøndelag, med et areal på hele 3661km2. Også elvas utløp i Trondheimsfjorden, Gaulosen, er utpekt med spesielt vern som elvedelta. «Sanddøla og Luru» som er østlig sidevassdrag til Namsen er det største vernede vassdraget i Nord-‐Trøndelag, med et areal på hele 1580km2. Andre store vernede vassdrag i Nord-‐Trøndelag er Verdalsvassdraget på 1371Km2 og Sørlivassdraget på 1217 Km2. Informasjon om de enkelte vernede vassdragene er tilgjengelig på: http://www.nve.no/no/Vann-‐og-‐vassdrag/verneplan
- 5. 4 Kilde: SSB Tabell 08312, 08413 og 08308 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Endring 2006-‐2012 Sør-‐Trøndelag Nettoproduksjon av Elektrisk kraft 4 142 5 261 4 421 5 009 4 326 4 774 5 884 1 742 Forbruk av Elektrisk kraft -‐5102 -‐5357 -‐5719 -‐5186 -‐5815 -‐5398 -‐5898 -‐796 Energibalanse -‐960 -‐96 -‐1 298 -‐177 -‐1 489 -‐624 -‐14 946 Nord-‐ Trøndelag Nettoproduksjon av Elektrisk kraft 2 511 3 423 2 911 2 962 2 537 3 146 3 557 1 046 Forbruk av Elektrisk kraft -‐3800 -‐3594 -‐3429 -‐3215 -‐3474 -‐3178 -‐3455 345 Energibalanse -‐1 289 -‐171 -‐518 -‐253 -‐937 -‐32 102 1 391 Trøndelag Nettoproduksjon av Elektrisk kraft 6 653 8 684 7 332 7 971 6 863 7 920 9 441 2 788 Forbruk av Elektrisk kraft -‐8 902 -‐8 951 -‐9 148 -‐8 401 -‐9 289 -‐8 576 -‐9 353 -‐451 Energibalanse -‐2 249 -‐267 -‐1 816 -‐430 -‐2 426 -‐656 88 2 337 Energibalanse elektrisk kraft (Gwh) Energiproduksjon: Trøndelag hadde lite kraftoverskudd på 88 GWh i 2012 Trøndelag har gått fra å ha et kraftunderskudd på 2 249 GWh i 2006 til et overskudd på 88 GWh i 2012. Dette er det eneste året i perioden med kraftoverskudd. Det er store årlige variasjoner både når det kommer til produksjon og forbruk. Mye av dette kan forklares ved variasjoner i nedbør og temperatur. Spesielt husholdningenes forbruk er veldig temperaturavhengig. Befolkningsøkning og energi-‐ effektivisering påvirker også den underliggende trenden. Forbruket av elektrisk kraft i Trøndelag var 9 353 GWh i 2012, av dette ble 5 898 GWh brukt i Sør-‐Trøndelag og 3 455 i Nord-‐Trøndelag. Energibalansen for Sør-‐ Trøndelag var på -‐14 GWh i 2012, mens den var på 170 GWh for Nord-‐Trøndelag.
- 6. 5 Kilde: SSB Tabell 08308 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Vasskraftproduksjon 4 014 5 013 4 128 4 732 3 993 4 401 5 581 1 567 Varmekraftproduksjon 86 123 128 70 126 58 2 -‐84 Vindkraftproduksjon 143 205 275 325 281 360 349 206 Produksjon i alt 4 243 5 341 4 531 5 127 4 400 4 819 5 932 1 689 Forbruk i kraftstasjonane -‐80 -‐51 -‐85 -‐96 -‐52 -‐18 -‐22 58 Pumpekraftforbruk -‐21 -‐29 -‐25 -‐22 -‐22 -‐27 -‐26 -‐5 Nettoproduksjon 4 142 5 261 4 421 5 009 4 326 4 774 5 884 1 742 Vasskraftproduksjon 2 514 3 406 2 858 2 936 2 527 3 131 3 489 975 Varmekraftproduksjon 42 43 34 1 2 0 21 -‐21 Vindkraftproduksjon 14 37 82 90 66 89 115 101 Produksjon i alt 2 570 3 486 2 974 3 027 2 595 3 220 3 625 1 055 Forbruk i kraftstasjonane -‐32 -‐43 -‐36 -‐37 -‐32 -‐39 -‐43 -‐11 Pumpekraftforbruk -‐27 -‐20 -‐27 -‐28 -‐26 -‐35 -‐25 2 Nettoproduksjon 2 511 3 423 2 911 2 962 2 537 3 146 3 557 1 046 Vasskraftproduksjon 6 528 8 419 6 986 7 668 6 520 7 532 9 070 2 542 Varmekraftproduksjon 128 166 162 71 128 58 23 -‐105 Vindkraftproduksjon 157 242 357 415 347 449 464 307 Produksjon i alt 6 813 8 827 7 505 8 154 6 995 8 039 9 557 2 744 Forbruk i kraftstasjonane -‐112 -‐94 -‐121 -‐133 -‐84 -‐57 -‐65 47 Pumpekraftforbruk -‐48 -‐49 -‐52 -‐50 -‐48 -‐62 -‐51 -‐3 Nettoproduksjon 6 653 8 684 7 332 7 971 6 863 7 920 9 441 2 788 Produksjon av elektrisk kraft (Gwh) Endring 2006-‐2012 Gwh Sør-‐Trøndelag Nord-‐Trøndelag Trøndelag Vannkraft står for over 90 % av kraftproduksjon i Trøndelag Bruttokraftproduksjon for Trøndelag var i 2012 på 9 557 GWh, en økning på 2 744 GWh fra 2006. Vannkraft sto for 9 070 GWh av denne produksjonen, mens produksjonen fra vindkraft var på 464 GWh. Vindkraftproduksjonen har tredoblet seg siden 2006 med en økning på 304 GWh. Sør-‐Trøndelag hadde en kraftproduksjon på 5 932 GWh i 2012, hvorav 5 581 GWh kom fra vannkraft og 349 GWh kom fra vindkraft. Sør-‐Trøndelag har hatt en produksjonsøkning på 1 689 GWh siden 2006 Kraftproduksjonen i Nord-‐Trøndelag var i 2012 på 3 625 GWh. Dette er en økning på 1 055 GWh siden 2006. Vannkraft sto for 3 489 GWh av produksjonen i 2012, mens 115 GWh kom fra vindkraft. Den årlige variasjonen i produksjonen av elektrisitet i Trøndelag er hovedsakelig drevet av variasjon i nedbørsmengde som avgjør hvor mye vannkraftverkene kan produsere.
- 7. 6
- 8. 7 Kilde: SSB Tabell 10449, 08312 og 09703 2009 2010 2011 2012 2013 Elektrisk kraft 5186 5815 5398 5898 N/A Bilbensin 928 870 784 731 664 Autodisel avgiftspliktig 1 531 1 629 1 692 1 763 1 796 Autodiesel avgiftsfri 592 592 617 670 719 Lett fyringsolje 248 276 189 182 119 Fyringsparafin 22 27 18 15 12 Ved nytteggjort energi 270 300 260 300 N/A Total Energi forbruk 8777 9510 8959 9560 N/A Elektrisk kraft 3215 3474 3178 3455 N/A Bilbensin 476 454 394 381 337 Autodisel avgiftspliktig 833 898 904 970 963 Autodiesel avgiftsfri 294 334 330 368 362 Lett fyringsolje 132 154 101 85 66 Fyringsparafin 8 10 6 5 4 Ved nytteggjort energi 190 190 160 230 N/A Total Energi forbruk 5148 5514 5074 5494 N/A Elektrisk kraft 8401 9289 8576 9353 N/A Bilbensin 1404 1324 1178 1112 1002 Autodisel avgiftspliktig 2 364 2 527 2 596 2 734 2 759 Autodiesel avgiftsfri 886 926 948 1 039 1 081 Lett fyringsolje 379 430 290 267 186 Fyringsparafin 30 37 24 20 16 Ved nytteggjort energi 460 490 420 530 N/A Total Energi forbruk 13924 15023 14032 15054 N/A Trøndelag Total forbruk energi Gwh Sør-‐Trøndelag Nord-‐Trøndelag Energiforbruk Over 60 % av energiforbruket er i form av strøm Det totale energiforbruket i Trøndelag var i 2012 på over 15 054 GWh. I tillegg til elektrisitet står bensin og diesel for mesteparten av energiforbruket. Målt i GWh hadde Trøndelag et forbruk av drivstoff til kjøretøy på 4 884 GWh i 2012. Til sammenligning var forbruket av elektrisitet samme år på 9 353 GWh. Diesel sto i 2013 for 79,3 % av drivstoff-‐ forbruket til kjøretøy i Trøndelag, en økning fra 69,8 % i 2009. For begge fylkene er nedgangen i forbruket av bilbensin blitt kompensert av en like stor økning innen avgiftspliktig autodiesel. Dette er drevet av nasjonal avgiftspolitikk. Nyttiggjort energi fra vedfyring står for 3,5 % av totalt energiforbruk eller 530 GWh i 2012.
- 9. 8 Kilde: SSB Tabell 08312 og 08413 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 KRAFTINTENSIV INDUSTRI 1 167 1 191 1 536 1 057 1 424 1 366 1 549 13 BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING N/a N/a 13 15 14 13 3 -‐10 ANNEN INDUSTRI 245 270 396 349 346 331 339 -‐57 FORSYNINGS-‐ OG RENOVASJONSVERKSEMD N/a N/a 112 123 113 90 160 48 TRANSPORT OG LAGRING 68 72 75 76 66 74 77 2 BYGG-‐ OG ANLEGGSVERKSEMD OG ANNA TENESTEYTING N/a N/a 1 499 1 435 1 510 1 414 1 486 -‐13 HUSHALD OG JORDBRUK 2033 2139 2 088 2 131 2 343 2 110 2 284 196 ALLE FORBRUKARGRUPPER 5102 5357 5 719 5 186 5 815 5 398 5 898 179 KRAFTINTENSIV INDUSTRI 203 N/a 1 440 1 212 1 322 1 192 1 340 -‐100 BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING N/a N/a 11 11 14 14 14 3 ANNEN INDUSTRI 298 316 292 258 273 274 298 6 FORSYNINGS-‐ OG RENOVASJONSVERKSEMD N/a N/a 25 24 25 21 19 -‐6 TRANSPORT OG LAGRING 36 37 28 28 31 28 30 2 BYGG-‐ OG ANLEGGSVERKSEMD OG ANNA TENESTEYTING N/a N/a 620 645 689 635 673 53 HUSHALD OG JORDBRUK 1009 1021 1 013 1 037 1 122 1 014 1 081 68 ALLE FORBRUKARGRUPPER 3800 3594 3 429 3 215 3 474 3 178 3 455 26 KRAFTINTENSIV INDUSTRI 1 370 N/a 2 976 2 269 2 746 2 558 2 889 -‐87 BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING N/a N/a 24 26 28 27 17 -‐7 ANNEN INDUSTRI 543 586 688 607 619 605 637 -‐51 FORSYNINGS-‐ OG RENOVASJONSVERKSEMD N/a N/a 137 147 138 111 179 42 TRANSPORT OG LAGRING 104 109 103 104 97 102 107 4 BYGG-‐ OG ANLEGGSVERKSEMD OG ANNA TENESTEYTING N/a N/a 2 119 2 080 2 199 2 049 2 159 40 HUSHALD OG JORDBRUK 3 042 3 160 3 101 3 168 3 465 3 124 3 365 264 ALLE FORBRUKARGRUPPER 8 902 8 951 9 148 8 401 9 289 8 576 9 353 205 Endring 2008-‐ 2012 Gwh Trøndelag Nord-‐Trøndelag Sør-‐Trøndelag Nettoforbruk av elektrisk kraft (Gwh) Husholdningene og jordbruket står for en tredjedel av elektrisitetsforbruket I 2012 brukte husholdninger og jordbruket 3 365 GWh med elektrisitet. Dette er en økning på 264 GWh fra 2008. Kraftintensiv industri er den nest største forbrukeren og brukte 2 889 GWh i 2012, en reduksjon på 87 GWh i forhold til 2008. Forbruket til kraftintensiv industri gikk ned med nesten 700 GWh i 2009 og har deretter tatt seg opp igjen i etterkant av finanskrisen. Dette kan forklares med delvis nedstenging av produksjons-‐ kapasitet i store bedrifter slik som Elkem Thamshamn og Wacker Chemicals i denne perioden.