2012 – Strøm A - Øyvind Aassve - Teknologistyring - rammeverk og metode
•Als PPT, PDF herunterladen•
0 gefällt mir•1,096 views
Empfohlen
Empfohlen
Weitere ähnliche Inhalte
Mehr von Prosjekt 2013
Mehr von Prosjekt 2013 (20)
2012 – Strøm A - Øyvind Aassve - Teknologistyring - rammeverk og metode
- 1. Teknologistyring – rammeverk og metodikk Øyvind Aassve Virksomhetsarkitekt Oslo Universitetssykehus Prosjekt 2012 10.oktober 2012
- 2. Roar – status på TOGAF i helse, resultater virksomhetsanalyse. Styring – COBIT, ITIL, prosjekt- og porteføljemetodikk. Basert på hva? Sjekk med Arne. Slide 13 Slide 19, 47 – koble mot ITIL og PPM Slide 134 – nyttige referanser.
- 3. Arkitektur (definisjoner) Arkitektur: ” .. the structure of the components, their relationships and the principles and guidelines governing their design and evolution over time” – Institute of Electrical and Electronic Engineering (IEEE). Virksomhetsarkitektur (Enterprise Architecture): “… set of descriptive representations (i.e. models) that are relevant for describing an Enterprise …” (John Zachman) ...prosess... ...for å omforme virksomhetens visjon og strategi... ...til effektiv virksomhetsendring...(hvis det ikke er behov for endring, er det heller ikke behov for arkitektur)... ...ved å lage, kommunisere nøkkelkrav, prinsipper og modeller som beskriver virksomhetens fremtidige tilstand og muliggjøre dens utvikling. (Gartner)
- 4. Reguleringsplan vs. hustegning Reguleringsplan + tilhørende prosjektering (vann, kloakk, …) =virksomhetsarkitektur Hustegninger + tilhørende prosjektering (vann, kloakk, …) = systemarkitektur
- 5. Scope Implemented Idea Solution Business Program/Project IT Strategy Business Portefolio Applicatoin IT Operations Strategy Managemnet Process Management Development Management Enterprise Architecture Håndtere overganger med gap og overlapp blir kritiske suksessfaktorer
- 6. Kontekst for virksomhetsarkitektur Definere strategi Enterprise Planning and Strategy Realisere endring gjennom Hvordan implementere gitt prosjekter Enterprise strategi Enterprise Portfolio Architecture Management
- 7. Hvorfor virksomhetsarkitektur? • Redskap for å optimalisere IT-investeringer i forhold til forretningsstrategi og virksomhetsprosesser, for å sikre en mest mulig forretningsdrevet, helhetlig og langsiktig utvikling av IT-porteføljen. Felles verktøy for virksomhet og IT for å levere endringer. • Redskap for å oppnå riktig balanse mellom IT-effektivitet og innovasjon i virksomheten. • Verktøy for å kommunisere overordnede mål, design og sammenhenger til ulike typer interessenter til hjelp for at alle jobber i samme retning. • Etablerer prinsipper, standarder og retningslinjer som forbedrer kvaliteten og sikrer konsistens og samhandling mellom systemer på tvers av prosjekter og initiativer. • Forenkler kontroll og oppfølging av prosjekter for å sikre samsvar med visjon og retningslinjer • Økt levetid på systemer fordi systemene har større fleksibilitet og tilpasningsevne ved endring i forretningsbehov. •Beskrive arbeidsdeling mellom komponenter og applikasjoner. • Øke gjenbruk av eksisterende komponenter.
- 8. Verktøy for å utarbeide arkitekur Taksonomi/ klassifseringsrammeverk for EA produkter - eks. Zachman, TOGAF, Gartner. Classification Prosess for utvikling av Sektorarkitekturer inkl. EA-produkter (TOGAF) Sector prinsipper og standarder - Methodology ex. NIKT-rapport. specific
- 9. Bruk av view i klassifiserings- Classifi- cation rammeverk Sect Method- or ology speci fic Virksomhetsarkitektur er en meget kompleks konstruksjon – for komplisert til å vises i en felles fremvisning. Et ”view” viser en type elementer i et eget diagram ut fra fokusområde til interessent. Ex. fra bygningsarkitekter - egne tegninger for reisverk, elektrisk, rørleggerarbeid, ventilasjon ++
- 10. Vanlige ”view” Classifi- cation Sect Method- or ology speci fic • Forretningsarkitektur (inkludert strategi, organisasjon ,arbeidsprosesser) • Informasjonsarkitektur • System- /applikasjons-/ tjenestearkitektur • Teknisk arkitektur Hver av de ulike viewene har ulike abstraksjonsnivåer tilpasset brukerrollen.
- 11. Klassifiseringsrammeverk: Zachman Classifi- cation Sect Method- or ology speci fic
- 12. Classifi- Klassifiseringsrammeverk: Gartner Best Practice 2: Align Business, Information and cation Technical Architectures Method- Sect or ology speci fic Sample Architectural Viewpoints and Artifacts Life Cycle Stage Enterprise Enterprise Enterprise Business Arch. Information Arch. Technical Arch. • Process principles • Information principles • Service-level • Organizational and standards requirements Conceptual requirements • Integration policies • Software delivery • Functional map principles • Information flows • Asset criticality • Business process • Data models • Technical reference models and design • Object/component model (unpopulated) Analysis and • Organizational and models • Infrastructure design Design business rules • Design guidelines, rules patterns, frameworks • Human-to-human • Data, software and user • Topologies and workflows interface services networks Implementation • Automated workflow • Master data stores • Enterprise server bus orchestration and • Databases and and message collaboration software solutions handling GARTNER LEADER’S TOOLKIT 5
- 13. Klassifiseringsrammeverk: TOGAF Classifi- cation Sect Method- or ology speci fic
- 14. Metodikk: Classifi- Classifica- tioncation Typiske hovedleveranser Sect Method- or ology speci fic • Definere prinsipper, standarder og retningslinjer for å sikre en konsistent og helhetlig IT-portefølje. • Utarbeide en fremtidig målarkitektur (to be) som kan håndtere kravene og føringer fra forretningsstrategi og andre eksterne faktorer. • Kartlegge og dokumentere komponenter og relasjoner i eksisterende arkitektur (as is). > men diversifisert portefølje og meget ressurskrevende. Bør være del av prosjekters dokumentasjonsansvar. • Utarbeide GAP-analyse som identifiserer sentrale avvik mellom nåsituasjonen og målarkitekturen i forhold til å supportere forretningsstrategi og fremtidige krav. • Veikart for å identifisere aktiviteter og prosjekter som bringer oss fra der vi er (as is) til dit vi skal (to be). > hvor involvert i forhold til å foreslå prosjekter som først og fremst har arkitekturmessig fokus. PA/SIKT bestemmer prosjekter. • Forankre, forankre, forankre
- 15. Metodikk: TOGAF - ADM Classifi- Classifica- tioncation Sect Method- or ology speci fic The TOGAF Architecture Development Method (ADM)
- 16. Sette scope, avgrensninger og forventninger for et TOGAF prosjekt; lage arkitekturvisjonen; validere forretningskontekst;lage Statement Of Architecture Work (SAW) Forberede organisasjonen på et vellykket arkitekturprosjekt Utvikle forretningsarkitekturen Utvikle nåsituasjon og målbilde arkitekturer og analysere gap Tilby kontinuerlig monitorering og en endringshåndteringsprosess for å sikre at arkitekturen responderer på behovene fra forretningen Utvikle arkitekturer for informasjonssystemer Utvikle nåsituasjon og målbilde arkitekturer og analysere gap Tilby arkitekturell oversikt i implementeringen; sikre at implementeringsprosjektet er ihht. arkitekturen Utvikle teknologiarkitektur Utvikle nåsituasjon og målbilde arkitekturer og analysere gap Analysere kostnader, fordeler og risiki; utvikle detaljert implementerings- og migreringsplan Utføre initiell implementerings planlegging; identifisere de Sikre at alle nivå og faser i TOGAF største/viktigste prosjektene prosjektet er basert på og validerer med forretningskravene
- 17. Metodikk: Classifi- Classifica- tioncation Governancegrensesnitt og Sect Method- or ology speci fic porteføljestyring NIKT utarbeider metodikk for • Hvordan skal prosjektene/forvaltning forholde seg til arkitekturen • Hvordan identifisere behov for og gi innspill til oppdatering av arkitekturen • Hvordan utarbeide/tilpasse regional/lokal arkitektur Ex. grensesnittet mot prosjektmetodikk som står for faktisk implementering av arkitekturen. • Tidlig stadium – identifisere konsekvenser. Evt tilslutning/ føringer. • Designgjennomgang – sikre samsvar med arkitektur. • Prosjektmetodikk – sikre implementasjonen er den samme som godkjent av arkitekturforum. Prosjekt dokumenterer i verktøy i tråd med definerte retningslinjer for hva som skal dokumenteres og hvordan.
- 18. Økosystem av arkitekturer – Classifi- Classifica- tioncation Sect or føringer for offentlig sektor Method- ology speci fic Nasjonale føringer og internasjonale forpliktelser – FAOS, CEN, HL7 Samhandling og felles grenseflater innen helse – NasjonalIKT–rapport. Lokal arkitektur basert på forretningskrav ved den enkelte virksomhet
- 19. Overordnede arkitektur- Classifi- Classifica- tioncation prinsipper for offentlig sektor Sect Method- or ology speci fic DIFI – (Direktoratet for Forvaltning og IKT) - skal på et overordnet nivå sørge for elektronisk samhandling i og med offentlig sektor. • DIFI har etablert syv arkitekturprinsipper for å sikre at fremtidige IT- løsninger passer sammen og kan benyttes i sammenheng. • Prinsipper om tjenesteorientering og interoperabilitet – overgang fra monolittisk til tjenestorientert arkitektur. ”Det er obligatorisk for statlige virksomheter å bruke prinsippene ved utvikling av nye IT-løsninger eller ved vesentlige endringer av eksisterende løsninger. Dersom det etter en helhetlig vurdering er klare ulemper eller utilsiktede konsekvenser ved å følge enkelte av prinsippene i det konkrete prosjektet, kan de prinsippene det gjelder fravikes. Fraviket må begrunnes.” - DIFI
- 20. Overordnet prinsipp: Classifi- Classifica- tioncation Tjenesteorientert arkitektur (SOA) Method- ology Sect or speci fic Tjenesteorientert arkitektur: et konsept der applikasjoner og automatiske prosesser aksesserer informasjonsressurser gjennom standard tjenestegrensesnitt, uten at det krever programmering eller kunnskap om systemene på lavere nivå. Tjenester reprsenterer allsidige, gjenbrukbare forretningsfunksjoner slik at man kan dele opp komplekse forretningsprosesser til enkle adminstrerbare enheter. Gartner – 5 prinsipper for SOA: - modulære systemer – komplekse oppgaver løses ved å sette sammen et sett av små enkle komponenter som kobles sammen. - veldefinerte og dokumenterte grensesnitt mellom moduler - distribuerbare tjenester – kan kjøres på ulike plattformer - løst koblede tjenester - gjenbruk av tjenester. Ulike konsumenter som deler noe funksjonalitet bruker felles tjenester.
- 21. Tjenesteorientert Classifi- Classifica- arkitektur (SOA) forts tioncation Sect Method- or ology speci fic Arbeidsfla Arbeidsfla te Arbeidsflate te Arbeidsprosesser og Arbeidsprosesser og Arbeidsprosesser og orkestrering orkestrering orkestrering Tjenestebuss Tjenester Tjenester T T T T T T T T T Funk Funk Funk Funk Funk Funk Applikasjon Applikasjon Funk Funk Funk
- 22. Overordnet prinsipp: Classifi- Classifica- tioncation Sect Interoperabilitet Method- or ology speci fic Organisatorisk Interoperablilitet (modellere og koordinere forretningsprosesser, konsistens med interne mål, gjøre tjenester lett tilgjenglige og brukervennlige) Semantisk Interoperablilitet (sikre presis mening og lik oppfattelse av betydning av informasjon av begge parter) Teknisk Interoperablilitet (tekniske løsninger for å linke systemer – område for WebServices og SOA)
- 23. Økosystem av arkitekturer – Classifi- Classifica- tioncation føringer for helsesektoren Method- ology Sect or speci fic Nasjonale føringer og internasjonale forpliktelser – FAOS, CEN, HL7 Samhandling og felles grenseflater innen helse – NasjonalIKT–rapport. Lokal arkitektur basert på forretningskrav ved den enkelte virksomhet
- 24. Classifi- Classifica- Sektorarkitektur Helse: tioncation Sect Method- or NasjonalIKT – Rapport om tjeneste- ology speci fic orientert arkitektur i spesialisthelsetjenesten Styringsdokument fra 2008 som dekker helheten for prosesser, tjenester,informasjonsstruktur, teknologi og standarder for spesialisthelsetjenesten. • Overordnede prinsipper og standarder • Overordnede tjenestebeskrivelser/ ankermodell • Overordnet informasjonsmodell • Teknologi og informasjonssikkerhet Lastes ned på: http://www.nasjonalikt.no/Publikasjoner/Tjenesteorientert_arkitektur_i_spesialisthelsetjenesten_hovedrapport_full_v1_0e.pdf
- 25. Prinsipper fra Nasjonal IKT • Helhetstenking heller enn suboptimalisering • Interoperabilitet • Forsvarlig tilgang til informasjon • Fleksibilitet og endringsevne • Leverandøruavhengighet • Gjenbruk av informasjon gjennom tjenester • Kontrollere teknologivariasjoner • Kontrollere funksjonell redundans • Horisontal og vertikal konsolidering • Modne standarder og teknologier
- 26. Økosystem av arkitekturer – Classifi- Classifica- tioncation Sect Oslo Universitetssykehus Method- or ology speci fic Nasjonale føringer og internasjonale forpliktelser – FAOS, CEN, HL7 Samhandling og felles grenseflater innen helse – NasjonalIKT–rapport. Lokal arkitektur basert på forretningskrav ved den enkelte virksomhet
- 27. Eksempel målbilde integrasjon OUS System/ tjenester konspetuelt Helsenett/ Helsenett/ Internett Internett (elektronisk info (elektronisk info til/fra andre HF+ til/fra andre HF+ Forskning/ kvalitetssikring Adm og Ledelsesinfo +) +) Kliniske data (tilgang all relevant kliniske (full tilgang alle avidentifiserte data (tilgang adminstrative funksjonalitet i ett grensesnitt) for forskning og kvalitetssikring) systemer og rappotering) Administrativ plattfrom Klinisk Integrasjonsplattform Forskningsplattfrom Pasient Index Fys. Variable Pasient Index Fys. Variable Labsystemer Labsystemer planlegging Multimedia/ planlegging Multimedia/ RIS/ PACS Forskning RIS/ PACS Forskning Booking/ Kvalitets- Booking/ systemer Økonomi Kvalitets- Ressurs- systemer Økonomi Ressurs- Spesial- Spesial- Journal (Kurve) Journal styring (Kurve) sikring sikring Lønn bilder Adm Klinisk Lønn Lønn Lønn datavare datavare hus hus
- 28. Nyttige lenker TOGAF versjon 9 online: http://www.opengroup.org/architecture/togaf9-doc/arch/ NIKT FA WiKi: http://helsewiki.freecode.no/wiki/index.php/Hovedside SOA patterns: http://www.soapatterns.org/default.php Bra TOGAF introduksjon i 1-10 videoer på YouTube. Del 1 ligger her: http://www.youtube.com/watch?v=3M4NKwoaLk4
- 29. Spørsmål?
- 30. Mer informasjon om virksomhetsarkitektur fra NasjonalIKT
- 31. Arkitekturvisjon (1 av 2) • Arkitekturfunksjonen omfatter alle HF i regionen. Den er integrert i foretakenes og regionens prosesser for program- og porteføljestyring og har etablert nødvendige kontaktpunkter mot prosjektmetodikk. Compliance er obligatorisk og det er konsekvenser non-compliance. Det er etablert klare avviksprosedyrer. • Ledelsen har god forståelse for og støtter aktivt arkitekturarbeidet, og den samme forståelsen og støtten er også innarbeidet i linjen. Arkitekturfunksjonen er innbakt i virksomhetsstrategien. • Kliniske trender og teknologitrender er identifisert og forankret, og blir kontinuerlig gjennomgått og oppdatert. • Arkitekturkrav for alle arkitekturmessige views (forretning, informasjon, teknologi ++) er dokumentert og linket til virksomhetsstrategien for å sikre at arkitekturen er drevet og prioriteres på grunnlag av virksomhetsstrategien. • Arkitekturprinsipper er definert for alle arkitekturviews og er linket til arkitekturkravene. • Målarkitekturer for alle views er utarbeidet i tråd med relevante arkitekturprinsipper. De er støttet av modeller av AS-IS arkitektur der det er utarbeidet og er nødvendig. • GAP-analyser mellom mål- og AS-IS-arkitekturer er gjennomført og videreformidlet til relevante strategiske- og porteføljestyringsfora.
- 32. Arkitekturvisjon (2 av 2) • Arkitekturen er vel dokumentert og tilgjengelig for alle interessenter. Det finnes views tilpasset behovene til ulike interessentgrupper. • Arkitekturutviklingsprosessen følges og oppdateres i årlig gjennomganger. Arkitektur er også integrert i teknologianskaffelsesprosessen. • Arkitektursyklusene er optimalisert for å gi både kort- og langsiktige gevinster, og den langsiktige strategiske arkitekturplanlegging er synkronisert med virksomhetsstrategiene. • Alle faste virksomhetsarkitekter er godt kurset, og opplæring for arkitekturforståelse i bredere miljøer er gjennomført. • Arkitekturverktøy er på plass for forvaltning av arkitekturprodukter, og brukes som hub for å kommunisere arkitekturen med relevante interessenter. • Det er etablert metrikker og rapportering som viser verdi og resultater av virksomhetsarkitetkurarbeidet.
Hinweis der Redaktion
- To definisjoner: The addition of the word "enterprise" extends the coverage of architecture to span both IT and the business realm - mission, value chain, business strategy, business functions and processes. The business-level part may or may not include the application of IT. Nye systemer skal baseres på eksisterende prinsipper og retningslinjer for samhandling/ koeksistens med eksisterende systemer. Hensikten med en slik plan er å bidra til at ulike IT-løsninger passer sammen og kan benyttes i sammenheng. Twenty years ago, a new field was born that soon came to be known as enterprise architecture . The field initially began to address two problems: System complexity —Organizations were spending more and more money building IT systems; and Poor business alignment —Organizations were finding it more and more difficult to keep those increasingly expensive IT systems aligned with business need. The bottom line: more cost, less value. These problems, first recognized 20 years ago, have today reached a crisis point. Enterprise Architecture is about understanding all of the different elements that go to make up the enterprise and how those elements interrelate A good definition of “enterprise” in this context is any collection of organizations that has a common set of goals/principles and/or single bottom line. In that sense, an enterprise can be a whole corporation, a division of a corporation, a government organization, a single department, or a network of geographically distant organizations linked together by common objectives A good definition of “elements” in this context is all the elements that enclose the areas of People, Processes, Business and Technology. In that sense, examples of elements are: strategies, business drivers, principles, stakeholders, units, locations, budgets, domains, functions, activities, processes, services, products, information, communications, applications, systems, infrastructure, etc.
- Ikke som definert prosjekt med klar start og sluttdato. Konintuerlig prosess for å styre utviklingen av virksomheten og dens IT-systemer.
- Føler du at mesteparten av IKT budsjettet går med til drift og vedlikehold? Føler du at enhver endring i eksisterende systemer blir uforholdsmessig dyr? Sliter du med at ingen lenger har oversikt over systemer, data og teknologi – at endringer får uforutsette konsekvenser? Er det slik at IKT er blitt en bremsekloss ifm. endring av virksomheten? Dersom du kan svare ja på noen av spørsmålene ovenfor, er det sannsynlig at du trenger å gjøre noe med virksomhetsarkitekturen din.
- Systemarkitektur - Application software inventories and diagrams Interfaces between applications - that is: events, messages and data flows Intranet, Extranet, Internet, eCommerce, EDI links with parties within and outside of the organization - funksonalitet ex. Booking i PiMS, Albert og Ultragenda. Kobling mot forretning - Strategy maps, goals, corporate policies, Operating Model Functional decompositions (e.g. IDEF0, SADT), capabilities and organizational models Architecture – what part of the system has cross-system influence – has ramifications outside. Forretningsarkitektur: Baseres på forretningsstrategien og er et direkte grunnlag for alle videre arkitekturer. Formelle beskrivelser av organisasjon, viktigste aktiviteter og prosesser. Prosessene beskriver bedriftens verdiskapning. Clustrer forretningsaktiviteter i domener og ansvarsområder. Overordnede prosessbeskrivelser viser hvordan domenene jobber sammen for å nå organsiasjonens mål. Forretningsarktiekt – kjenne forholdet mellom ulike avdelinger. Systemarkitektur: applikasjoner, mellomvare og databaser, samling av funksjonalitet realisering av forretningprosesser og tjenester i en tjenesteorientert arkitektur brukergrensesnitt Informasjonsarkitektur: Felles begreper, kodeapparat og informasjonsmodeller Information Management – definere eierskap til informasjon og sikre konsistens, integritet og kvalitet på informasjon Informasjonsflyt – hvordan gjøres informasjon tilgjengelig for interesserte parter – både internt og eksternt. Prosess for design og bygging av IT maskinvare og infrastruktur for å skape skalerbare, åpne og feiltolerante løsninger: servere nettverk databaser og lagring back-up high availability og failoverløsning
- EA – Binder alt sammen. Classification schema used to view tan organisation holistically. Tool for manageming and communicating the vast information needed to make broad decisions. The EA framework is a structure for EA modeling work. You need one, but it's value is limited — it's what you DO with it that matters. The advantage of the Zachman framework is that it is easy to understand, it addresses the enterprise as a whole, it is defined independently of tools or methodologies, and any issues can be mapped against it to understand where they fit. An important drawback is the large number of cells, which is an obstacle for the practical applicability of the framework. The Framework, as it applies to enterprises, is a logical structure for identifying and organizing the descriptive representations (models) that are important in the management of enterprises and to the development of the systems, both automated and manual, that comprise them Hva trengs for å gjøre noe nyttig, nå gevinster. Ikke gjøre totalt kartleggingsarbeid bare for å gjøre det. Arkitektur må ikke ende med å bli produksjon av døde dokumenter. Finne et sett av view som gir mening for oss. Vanligvis brukes subsett.
- Hva er vår naturlige rolle her? AS-IS – forskjellig fra sykehus til sykehus og på noen områder meget ressurskrevende. Må få frem at dette tas frem i hjulet.
- Viewed as an architectural process , TOGAF complements Zachman—which, recall, I categorized as an architectural taxonomy . Zachman tells you how to categorize your artifacts. TOGAF gives you a process for creating them. The final architecture might be good, bad, or indifferent. TOGAF merely describes how to generate an enterprise architecture, not necessarily how to generate a good enterprise architecture. Preliminaries: Prosjektmetodikk – Prosjektmetodikk – Klassifisering – Sektorspesifikke arkitekturer Archtectural repository – må tilgjengeliggjøres for at det skal være lett for prosjekter å finne føringer. Nasjonalt – Regionalt – Lokalt – Uavhengig Referansearkitektur – NIKT Implementation Governance – vedlig viktig - UTDYP
- Prosjektfokus i TOGAF
- Må definere prosesser med krav til compliance og avvikshåndtering NIKT utarbeider metodikk for hvordan prosjekter forholder seg til arkitektur. I tråd med TOGAF preliminary: Forhold prosjekter vs linje/governance Prosjektrepository
- Langsiktiig og helhetlig utvikling – må sees i sammenheng med prinsipper ellers i offentlig sektor, samt på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå innen sektorene.
- DIFIs arktiekturprinsipper
- Systems that are built to change is more valuable than systems that are build to last. In reality, systems that are built to change are the only ones that last.
- Langsiktiig og helhetlig utvikling – må sees i sammenheng med prinsipper ellers i offentlig sektor, samt på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå innen sektorene.
- Prinsipper
- Langsiktiig og helhetlig utvikling – må sees i sammenheng med prinsipper ellers i offentlig sektor, samt på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå innen sektorene.
- Tjenesteorientering og HL7 versjon 3 Regulerte grensesnitt mellom plattformer Føderert til regionale/ nasjonale fellestjenester