1. Ren
risiko
handel
–
fordelaktig?
Generelt
heter
det
seg
at
aksjeselskaper
skal
kun
etableres
for
virksomheter
forbundet
med
markedsrisiko.
Selskapsformen
er
etablert
for
å
begrense
evt.
tap
ved
konkurs
til
innskutt
aksjekapital.
Eiere
av
bedrifter
skal
derfor
være
meget
godt
kjent
med
begrepet
risiko
og
skal
derfor
normalt
handle
rasjonelt
på
bedriften
sin
vegne
innenfor
begrepene
forventet
avkastning
og
risiko.
Alle
bedriftseiere
synes
å
ha
et
godt
og
klart
definert
forhold
til
forventet
avkastning.
Det
er
derimot
mye
vanskeligere
å
se
at
de
samme
bedriftseierne
har
samme
forhold
til
begrepet
risiko.
For
å
illustrere
begrepet
risiko
skal
vi
se
på
et
noe
forenklet
eksempel.
La
oss
anta
at
vi
står
overfor
to
befolkningsgrupper
som
er
identisk
i
størrelse,
har
et
felles
konsummønster
og
deres
nyttefunksjoner
er
knyttet
til
dyrking
av
hvete.
Befolkningene
er
skilt
mellom
nord
og
sør
av
et
høyt
fjell.
I
hver
periode
så
regner
det
kun
på
ene
siden
av
fjellet.
Sjansen
for
regn
på
en
bestemt
side
er
50%.
Lat
oss
anta
at
vi
kan
lagre
hveten,
men
over
en
lagringsperiode
blir
halvparten
på
lageret
ødelagt.
Vi
antar
også
at
hvis
det
regner
blir
avlingen
fire
ganger
det
som
er
sådd.
Dersom
det
ikke
regner
blir
det
som
er
sådd
ødelagt.
Vi
antar
at
alle
medlemmene
i
befolkningsgruppen
har
samme
nyttekurve1.
Ved
tidspunkt
0
så
har
hver
befolkningsgruppe
seks
enheter
hvete.
En
mulighet
er
å
konsumere
en
enhet,
så
en
enhet
og
lagre
to
enheter.
Hvis
det
regner,
vil
gruppen
ha
fire
enheter
som
kan
høstes
pluss
to
enheter
som
kan
tas
fra
lager.
Syklusen
kan
da
starte
på
nytt.
Hvis
det
ikke
regner,
så
vil
befolkningsgruppen
ha
to
enheter
på
lager
(to
er
ødelagt)
hvorav
en
kan
konsumeres
og
en
kan
såes.
Men
hva
skjer
dersom
man
får
to
perioder
uten
regn
på
en
side
av
fjellet
(det
er
25%
sjanse
for
at
det
inntreffer).
Befolkningsgruppen
må
da
konsumere
mindre
og
lagre
og
så
mer!
Merk
nå
at
vi
ikke
trenger
seks
enheter
ved
t=0,
det
er
nok
med
fire
dersom
befolkningsgruppene
inngår
følgende
avtale.
Hver
gang
det
regner
på
en
side
av
fjellet,
så
vil
gruppen
gi
den
andre
gruppen
to
enheter
hvete,
en
for
konsum
og
en
for
å
så.
I
enhver
framtidig
periode,
så
vil
en
av
gruppene
høste
fire
enheter
av
hvete
som
brukes
slik:
to
enheter
for
konsum
(en
for
hver
gruppe)
og
to
enheter
for
å
så
(en
for
hver
befolkningsgruppe).
Det
er
ikke
noe
mat
som
blir
ødelagt
og
det
er
ingen
risiko
for
framtiden!
Ved
kun
å
handle
i
risiko
ser
vi
en
markert
økning
i
levestandard
(maksimalt
konsum
og
minimalt
arbeid)
for
begge
befolkningsgruppene.
Avtalen
som
inngås
er
en
ren
terminkontrakt.
Dette
er
terminkontrakter
som
vi
i
dag
kjenner
og
som
tilbys
for
laks,
strøm,
valuta
og
renter
m.m.
Kan
en
lokal
bedrift
inngå
en
slik
kontrakt
for
levering
av
en
ferge
om
to
år
og
som
tar
ett
år
å
bygge?
Ja,
dette
er
en
av
grunnene
til
at
bankene
tilhører
det
finansielle
systemet.
Deres
viktigste
oppgave
skal
gjøre
det
mulig
for
kunder
(les
gjerne
bedrifter)
å
fokusere
på
virksomhetsområder
som
de
har
kontroll
og
innsikt
til
å
drifte.
Det
er
viktig
at
bedrifter
ikke
drifter
aktiviteter
som
de
ikke
forstår
eller
ønsker
å
gjennomføre
(det
er
kanskje
slik
at
økonomer
i
banker
også
må
ha
noe
etterspurt
kompetanse).
1
En
nyttefunksjon
som
ofte
dekker
behovet
er
den
enkle
funsjonen:
U(x)
=
ln
x.

2. Vi
går
så
tilbake
til
den
virkelige
verden
og
antar
at
står
overfor
en
bedrift
lokalisert
i
Møre
og
Romsdal.
Byggingen
av
fergen
må
finansieres
ved
hjelp
av
en
lokal
bank.
Selskapet
vil
starte
byggingen
av
fergen
om
et
år
fra
nå.
Vi
antar
et
konkurranseutsatt
marked
uten
superprofitt,
slik
at
det
ikke
er
rom
for
overraskelser
underveis
(konkurs).
Vi
trenger
derfor
et
1-­‐årig
lån
om
12
måneder
fra
i
dag.
Ved
utferdigelsen
av
tilbudet
på
fergen
kalkulerte
selskapet
(finansdirektøren)
tilbudet
med
basis
i
dagens
renter.
Vi
trenger
derfor
å
sikre
oss
mot
endringer
i
finansieringskostnadene
som
skyldes
endringer
i
markedsrentene.
Løsningen
er
å
gå
til
din
lokale
bank
og
kjøpe
en
1-­‐årig
lånekontrakt,
som
skal
utøves
om
ett
år
fra
nå
(en
1-­‐årig
terminkontrakt).
Lat
oss
si
at
vi
trenger
et
lån
på
kr.
100
(i
millioner)
om
et
år
for
å
bygge
fergen
som
også
tar
ett
år.
Signer
en
kontrakt
med
din
lokale
bank
for
kr.
100
som
skal
gis
selskapet
om
et
år
og
som
skal
strekke
seg
over
den
ettårige
byggeperioden.
Banken
krever
en
rente
på
7.01%.
Det
er
nå
viktig
at
bedriften
skiller
mellom
spot
renter
og
terminrenter
(yields).
For
en
rente
på
7,01%
i
år
2,
så
er
den
1-­‐
årige
terminrenten
på
5%
og
den
2-­‐årige
terminrenten
på
6%.
Husk
følgende
sammenheng:
Spotrenten
for
år
en
og
to
må
være
lik
terminrenten
for
samme
periode2.
Spotrenten
i
år
2
blir
derfor
7,01%.
Dermed
låner
banken
selv
først
kr.
95.24
over
2
år
til
en
rente
på
7,01%
og
låner
til
en
tredje
kunde
kr.
95.24
i
et
år
til
5%
(ingen
endring
i
bankens
kontantstrøm).
Om
et
år
så
mottar
banken
kr.
100
fra
den
tredje
kunden
og
låner
bedriften
som
skal
bygge
fergen
kr.
100
som
avtalt
(ingen
endring
i
banken
kontantstrøm).
Om
to
år
når
fergen
er
ferdig
bygget,
betaler
bedriften
tilbake
det
1-­‐årige
banklånet
med
en
rente
på
7,01%,
dvs.
kr.
107,01.
Banken
betaler
tilbake
sitt
2-­‐årige
lån
pluss
renter
107,01
(fortsatt
ingen
endring
i
bankens
kontantstrøm).
For
vårt
eksempel
og
vår
bedrift
betyr
dette
en
sikker
kontantstrøm
som
er
immun
mot
en
hvilken
som
helst
endring
i
markedsrentene.
Det
eneste
banken
får
for
disse
transaksjonene
er
evt.
gebyrer
de
tar
for
terminhandelen,
men
uten
å
ta
noen
som
helst
posisjon
i
de
risikofylte
markedsrentene.
Samme
type
terminhandler
kan
fjerne
enhver
risiko
i
kontrakter
som
både
involverer
markedsrenter
og
enhver
involvert
utenlandsk
valuta.
Per
B
Solibakke
Professor
Høgskolen
i
Molde
2
Oppsettet
er
slik:
(1+0,05)
x
(1+S2)
=
(1+0,06)2.
S2
=
7,01%,
hvor
S2
er
spotrenten
for
år
2.