Norsk og nordisk arkitektur er berømt verden over på grunn av sin stedsspesifikke og naturvare karakter. Men hva betyr dette egentlig? Hvordan forholder samtidsarkitekturen seg til omgivelsene, og hvordan i all verden kan et så artifisielt produkt som en bygning kalles naturlig? Mari Hvattum vil kommentere samtidsarkitekturen og stedet, med blikk for arkitekturens evne til både å fortolke og forvandle sine steder.
5. Charles-Louis de Secondat, baron de Montesquieu, De l'Esprit des Lois (1748) Johann Joachim Winckelmann, Geschichte der Kunst des Alterthums (1764) Johann Gottfried Herder, Auch eine Philosophie der Geschichte zur Bildung der Menschheit (1764)
8. ”Den gamle bebyggelse passede godt for os og vore forholde, den var ligesom sammenvokset med vor natur og vore landskabelige formationer, med vore fjeld og vore skove ... en stedegen bygningsskik ... runden av vor egen rod, … spiret i vor egen jordbund … og vokst sig sterkt og sundt i den inderligste samklang med vor egen nationale kultur” Hans Jacob Sparre, ”Norsk arkitektur, dens nuværende standpunkt og dens fremtidsudsigter”, Teknisk Ugeblad 1901
9. ”Architecture means to visualise the genius loci” Christian Norberg-SchulzGenius Loci: towards a phenomenology of architecture, 1979
10.
11. Mari Hvattum, ”Stedets tyranni” Arkitektur N, 4/2009 Arkitekten (DK) 2/2010
12. “Placed in a clearing in a deep forest, the cabin doesn’t really relate to its present local piece of ground but rather to the soft hills and lakes towards the south horizon.” Jarmund/Vigsnæs, Lost in Nature, La Galerie d’Architecture, Paris 2007. Jarmund/Vigsnæs arkitekter. Hytte i Nordmarka, 2004. Foto: Nils Petter Dale
13. Jarmund/Vigsnæs arkitekter. Forskningsparken på Svalbard, 2005. Foto: Nils Petter Dale
14. Jarmund/Vigsnæs arkitekter. Forskningsparken på Svalbard, 2005. Foto: Nils Petter Dale
15. Jarmund/Vigsnæs arkitekter. Forskningsparken på Svalbard, 2005. Foto: Nils Petter Dale