Statsbygg, Campus Ås tar form

1. Store, offentlige prosjekter:
CAMPUS ÅS TAR FORM
Åse Birgitte Skjærli, PL brukerutstyr

2. MEG:
• Statsvitenskap fra UiO
• Bachelor i bygg, konstruksjonsfag HiST
• PRINCE 2 sertifisert practitioner
• Underveis i en master i prosjektledelse v NTNU
• Prosjektleder i Statsbygg siden 2008
• Statens Havarikommisjon for transport
• Tønsberg Akutt
• Skien barne- og familiesenter
• Den Norske Opera og Ballett
• Campus Ås, brukerutstyr
• Rådgivende ingeniør, Hjellnes consult
• Virksomhetsleder Nes kommune, samferdsel, grønt og forretningsdrift
• Rådgivende ingeniør RIBA Kristiansand

3. HVA UTGJØR ET STATSBYGGPROSJEKT?
• Oppdraget
• Målsetting
• Kritiske suksessfaktorer, interessenter
• Prosjektorganisasjonen
• Statsbyggs prosjektmodell
• Prosjektstyring og leveranser
Oppdraget
Målsetting
Suksessfaktorer
interessenter
Organisering
Prosjektmodell
Styring og
leveranser

4. OPPDRAGET
Flytting av Veterinærinstituttet og samlokalisering og
sammenslåing av NVH og UMB på Campus Ås gir en unik
mulighet til å utvikle et fremragende miljø for utdanning og
forskning innenfor Life Sciences i Norge.
Fusjonen mellom institusjonene til ett nytt universitet og
nærhet til Veterinærinstituttet skal legge til rette for et
spisset fagmiljø der faglige synergier og et
identitetsskapende, fremtidsrettet og bredt faglig
fellesskap står i fokus.
Det nye universitetsbygget har et bruttoareal på ca. 63.100
m2. Tomtevalg og smitterisiko medfører at senter for
husdyrforsøk (SHF) må relokaliseres. Den nye bygningsmassen
for SHF utgjør ca 11.700 m² brutto.

5. MÅLSETTING
Samfunnsmål
Samfunnsmålene beskriver hvilken samfunnsutvikling prosjektet skal bygge
opp under, og er derfor knyttet til prosjektets virkning på samfunnet.
Samfunnsmål er beskrevet av bruker/oppdragsgiver og sammenfaller med
brukers målstrategi.
Norge er et foregangsland innen biotrygghet og biosikkerhet og
innen smitteberedskap for fisk og dyr gjennom utvikling av det nye
universitetet og Veterinærinstituttet.
Det nye universitetet på Ås er blant de ledende europeiske
forsknings- og undervisningsinstitusjoner innen miljø-, biovitenskap
og veterinærmedisin.

6. MÅLSETTING
Effektmål
Effektmålene er knyttet til prosjektets virkninger for brukerne. Effektmålene
er beskrevet av oppdragsgiver.
Effektmål 1 – utdanning
Sikre internasjonal akkreditering av veterinær- og dyrepleiestudiene.
Muliggjøre øking av veterinærstudiet fra 70 til 90 studenter per år og utvide dyrepleierstudiet til
et bachelorstudium.
Antall uteksaminerte ph.d. kandidater fra tverrfaglige miljøer innen Fakultet for bioproduksjon
og veterinærmedisin skal økes med minst 5 kandidater per år innen 2025.
Effektmål 2 – forskning
Øke konkurransekraften innen bioproduksjon og veterinærmedisin og gi 20 % økning i tildeling av
nasjonale og internasjonale forskningsmidler innen 5 år etter at nye bygninger er tatt i bruk.
Forskningsomfanget innen akvakultur og akvamedisin økes med 20 % innen 5 år etter at nye
bygninger er tatt i bruk.
Gi Veterinærinstituttet mulighet til å ivareta økende krav til sykdomsberedskap, helse og velferd
hos fisk og dyr og sikre fôr- og mattrygghet både på kort og lang sikt.
10 % økning i nasjonale og internasjonale forskningssamarbeidsprosjekter med andre
forskningsinstitusjoner, industri og næring innen 5 år etter ferdigstillelse.

7. MÅLSETTING
Effektmål fortsetter…
Effektmål 3 – innovasjon
Innovasjon og næringsutvikling på områdene bioproduksjon og
veterinærmedisin skal økes med 20 % innen 10 år etter at nye
bygninger er tatt i bruk.
Effektmål 4 – administrasjon
Effektiviseringsgevinst på 20 % på administrative oppgaver, og denne
besparelsen skal være overført til faglig virksomhet og strategiske
satsinger innen 5 år etter at bygningen er tatt i bruk.
Felles utnyttelse og investering i forskningsinfrastruktur mellom Det
nye universitetet, Veterinærinstituttet og instituttsektoren for øvrig
på Campus Ås gir 10 % effektiviseringsgevinst.

8. MÅLSETTING
Resultatmål
Resultatmålene for hvert av kriteriene Tid, Kost og Kvalitet listes opp
her, og rekkefølgen skal vise prioriteringen mellom disse målene:
Prosjektet skal gjennomføres innenfor styringsrammen.
Prosjektet skal gjennomføres med omfang, kvalitet og
funksjonalitet slik det går fram av forprosjektet.
Utstyret for SLP skal være installert og ferdig testet slik at
bruker kan være innflyttet til semesterstart høsten 2019, for
SHF skal utstyret være klar til ordinær bruk høsten 2015.

9. KRITISKE SUKSESSFAKTORER, BRUKERUTSTYRSPROSJEKTET
Nr
Kritisk suksessfaktor
Prosjektets tiltak for å håndtere suksessfaktoren
1
Forankring hos oppdragsgiver.
Statsbygg må opprettholde tett dialog med oppdragsgiver. Gjennom
møter og prosjektråd legges det til rette for at KD får tilstrekkelig
informasjon til å ta de nødvendige beslutninger.
2
Samarbeid med brukermiljøene
med forankring i Fellesstyret og
styret på Veterinærinstituttet.
Bidra til felles oppfatning av viktige spørsmål knyttet til mål,
delmål, milepæler og fremdrift. Ryddig organisasjonsplan, god og
godt kommunisert fremdriftsplan. Omfattende samarbeid med
brukergrupper (totalt 9 forskjellige grupper i SLP og 6 grupper på
SHF).
3
Prosjektstyring
Bemanne prosjektet med riktig kompetanse og kapasitet. Ryddig
organisasjonsplan og rolle-/ funksjonsbeskrivelser for
prosjektmedarbeiderne.
4
Ivaretakelse av
Fellesstyret/Vet.Inst. som kunde
– grensesnitt mot Statsbyggs
øvrige prosjekter på Ås.
Det er opprettet en seksjon i SB for oppfølging av alle prosjekter på
Campus Ås. Det er etablert en effektiv styringsstruktur i forhold til
institusjonene og Fellesstyret for å oppnå fremdrift. Det
tilrettelegges for forutsigbare beslutningsprosesser med nødvendig
brukermedvirkning og forankring.
5
God kommunikasjon - tydelig,
ryddig og samstemt
kommunikasjon
Kommunikasjonsplan. Bistand fra Statsbyggs
kommunikasjonsavdeling. Tiltak avstemmes med bruker og
oppdragsgiver.
6
Teknologiutvikling/ tidsriktighet
Kontraktsstrategien

10. INTERESSENTER
Interessent
Rolle
Prosjektets oppfatning om interessentens
forventning
Bruker
Nye lokaler for en moderne fremtidsrettet
veterinær-utdannelse og forskning.
Berørt institusjon
NVH
UMB
Samlokaliseres med Vet.inst. og UMB på campus ÅS.
Fusjoneres med UMB til ett universitet.
Bruker
Fusjoneres med NVH.
Tung medvirkning i byggeprosjektet.
En attraktiv campus med synergi
muligheter.
Eier av tomtearealene og eksisterende bygningsmasse Lavest mulige driftsutgifter.
på Ås.
Tung medvirkning i byggeprosjektet.
Driftsorganisasjon for eksisterende og ny
bygningsmasse
Fellesstyret
Bruker
Styre for fusjon og samlokalisering av UMB og NVH
Ivaretar fusjonsprosessen mellom UMB og
NVH. Opptatt av at arealene skal være
tilpasset det nye universitetet.
Veterinærinstituttet
Bruker
Nye lokaler for et fremtidsrettet Vet.inst.
Samlokaliseres med NVH og UMB på Ås, men skal bestå Tung medvirkning i byggeprosjektet.
som selvstendig institutt.
Oppdragsgiver
KD
Oppdragsgiver, eierdepartement NVH/UMB
Som bestiller forventer KD å være løpende
oppdatert og deltagende i prosesser og å få
konkrete råd som grunnlag for beslutninger.
Forventer at SB forholder seg til rammer
gitt i oppdragsbrev.

11. Interessent
Rolle
Prosjektets oppfatning om interessentens
forventning
LMD
Eierdepartement Vet.inst.
FKD
Tilskuddsyter til Vet.inst.
FAD
Eierdepartement SB
Forventer å være informert og involvert i
beslutninger.
Forventer å være informert og involvert i
beslutninger.
Forventer å være informert om prosjektet
og at Statsbygg leverer.
Eier
Bruker
Ansatte
Berørt
Studenter (dagens, tidligere
Berørt
og fremtidige)
Forventning til at nytt bygg dekker
ønsker/behov
Forventning til at nytt bygg dekker
ønsker/behov
Berørt
Skal drifte deler av lokalene – kantine i
Fellesbygget
Ås kommune
Planmyndighet, PBL
Akershus
fylkeskommune
Fylkesmannen i
Akershus
Innsigelsesmyndighet
Informasjon og dialog
Oppfølging av pålegg/krav
Informasjon og dialog
Oppfølging av pålegg/krav
Studentsamskipnaden
Premissgivere
Naboer
9 private institutter
Statkraft Varme AS
(biobrenselanlegget)
Innsigelsesmyndighet
Informasjon og dialog
Oppfølging av pålegg/krav
Berørt
Informasjon
Minst mulig forstyrrelse.
Informasjon. Fremtidig
fjernvarmeleveranse
Energileverandør

12. ETABLERING AV PROSJEKTORGANISASJONEN CAMPUS ÅS
• Skreddersys for å ivareta det særskilte prosjekt, basert på oppdrag,
målsetting, suksessfaktorer og interessenter, slik at Statsbygg svarer på
oppdraget.
• Prosjektetene er etablert med egen seksjon –Campus Åsi Statsbyggs byggherreavdeling. – Urbygningen
- Senter for Husdyrforsøk
- Samlokaliseringsprosjektet
- Brukerutstyrsprosjektet
• Prosjektleder setter selv sammen sitt prosjektteam i dialog med ledelsen og
med hjelp fra Faglig ressurssenter.
• Prosjektets styringsdokument, strategier og kontraktstruktur utarbeides av
prosjektleder og godkjennes i linjen.

13. URBYGNINGEN
•
•
•
•
•
Rehabilitering av 8190 m²
Undervisningsarealer
Læresaler
Auditorier
Grupperom
• I tett samarbeid med
Riksantikvaren
• Verneverdige utearealer

14. SENTER FOR HUSDYRFORSØK
Dagens anlegg må flyttes
for å gi plass til
samlokaliseringsprosjektet.
•
•
•
•
•
•
Administrasjonsbygg
Grisehus
Småfe
Storfe
Stoffskifteavdeling
Garasjer og verksteder

15. SAMLOKALISERINGSPROSJEKTET, VI OG NVH TIL ÅS
• 50100m² nybygg
• 9 bygg
• CA 2200 rom
•
•
•
•
Undervisning
Laboratorier
Kontorer
Klinikker

16. BRUKERUTSTYR
•
•
•
•
•
Utstyr for ca 1 MNOK
Stort spenn innen fagområder
Utstyret skal leveres i riktig tid for sikker fremdrift i prosjektene
Utstyret skal være tidsriktig ved universitetets åpning
Tett samarbeid med bruker for å anskaffe riktig utstyr
• Regelverk for offentlige anskaffelser

17. PROFESJONALISERING AV PROSJEKTGJENNOMFØRING
• Innføring av prosjektmodellen
• Imøtekomme målsettinger og krav kvalitet, tid og
kostnad.
• Forutsigbarhet i prosesser
• Kvalitetssikring i prosjekter
• Prosjektledelse som eget fag, Statsbyggakademiet
• Erfaringsoverføring mellom prosjektledere og prosjekter
• Styrke prosjektlederkompetansen

18. STATSBYGGS PROSJEKTMODELL

19. PROSJEKTORGANISASJON BRUKERUTSTYRSPROSJEKTET
•
•
•
•
•
Kompetanse på brukermedvirkning
Fagkompetanse på mange, svært ulike fagområder
Anskaffelseskompetanse
Fremdriftsplanlegging
Økonomistyring

20. ORGANISASJONSKART

21. PROSJEKTSTYRING, ETABLERING AV PROSJEKT
• Utarbeidelse av styringsdokument
Alle faser av prosjektet styres av et godkjent
styringsdokument.
Styringsdokumentet inneholder all vesentlig informasjon om
prosjektet og gir klar styringsretning i prosjektet.
Styringsdokumentet er prosjektorganisasjonens viktigste
arbeidsdokument. Styringsdokumentet oppdateres ved
endringer i prosjektet eller ved faseoverganger.
• Usikkerhetsstyring
Tid
Kost
Kvalitet

22. PROSJEKTSTYRING, BASIS
Kick- off i prosjektorganisasjonen som sikrer
• Felles forståelse av oppdraget
• Lojalitet til prosjektets målsettinger
• Felles nivå på leveranser i prosjektet
• Avklarer forventninger mellom oppdragsgiver, bruker og Statsbygg
Styringsverktøy som sikrer
• Kontroll på programmert utstyr: dRofus
• Kontroll av rom i byggeprosjektets infrastruktur for utstyr: dRofus
• Arealkontroll, 3D modellering av utstyr, innplassering i bygg: BIM
• Økonomistyring: Artemis og Oracle

23. LEVERANSER,
REGISTRERING AV BRUKERUTSTYR I DROFUS

24. LEVERANSER,
KVALITETSSIKRING AV GRENSESNITT BYGG/ BRUKERUTSTYR
• Utstyret registreres med detaljert informasjon
om nødvendig
• Infrastruktur
(el/ it/ trykkluft/ vann/ avløp)
• Arealbehov
• Arkitekter og interiørarkitekter tegner ut
skisser på plassering av utstyr i rom for å
sikre at
• Arealene er tilstrekkelige
• At infrastruktur etableres der utstyret
skal stå
• At bruker er tilfreds med funksjonalitet

25. LEVERANSER
Brukerutstyret skal leveres på byggeplass
• Med riktig kvalitet
Brukermedvirkning
• Til riktig tid
Fremdriftsplan
• Til riktig pris
Kontraktstrategi

26. KONTROLL OG RAPPORTERING
Ekstern rapportering fra prosjektet
• Til prosjektråd
• Til brukere
Intern rapportering i Statsbygg
• Til internt prosjektråd
• Til linja i form av månedlige statusrapporter
• Viktige hendelser
• Fremdrift
• Økonomi
• SHA
• Ytre miljø

27. SPØRSMÅL?