Empfohlen
Weitere ähnliche Inhalte
Ähnlich wie Poster som akademisk
Ähnlich wie Poster som akademisk (20)
Poster som akademisk
- 1. Poster som akademisk sjanger
- 2. ? T h e S t u d y c a n b e o u t l i n e d a s f o l l o w sT h e S t u d y c a n b e o u t l i n e d a s f o l l o w s Selection 1 kindergarten Unit 1 department, 13 children and the staff who work in their unit Natural setting Their work with multimodal texts in three different projects carried out in the kindergarten over a period of a year and a half Formative research Pedagogical experiments - development research - action-based research Culture-oriented Ethnographic inspired, but not a distant role as a researcher (all orchestrated by the researcher). Narrative analysis I will use a narrative form to present the participants' experiences and reflections (which corresponds to Polkningshorn`s Narrative Analysis) R e s e a r c h A i m s To identify qualities associated with children creative processes when they create multimodal texts using digital tools This study spins around the movement from encountering the Art to children`s own multimodal expressions M a i n f i n d i n g s In this study encountering the art initiate the children's meaning making in the face of their own expression, while the digital tools are one of the framework factors related to children's situated expressions. By letting the children gain experience with digital tools by creating multimodal texts they will develop their digital literacy. The children get to participate in transformative learning processes and experience different forms of aesthetic practice, by working practically and actively with art. It is a activity that takes place at various arenas. The digital tools allow the children repeatedly encounters with art, in addition to this the tool helps the children in their aesthetic considerations related to the multimodal texts' relationship between form and content. This gives them several opportunities to create meaning, both relating to their creation of texts and regarding to the world around them. In this context, the PhD Thesis would like to discuss and highlight the role of the digital tools, the art encountering, creating of multimodal text and situated expression. D i g i t a l l i t e r a c y i n k i n d e r g a r t e nH o w d o e s t h e k i n d e r g a r t e n w o r k a s a n a r e n a f o r c h i l d r e n ` s D i g i t a l L i t e r a c y w h e n t h e y p a r t i c i p a t e i n p r o d u c t i o n o f m u l t i m o d a l t e x t s b a s e d o n A r t E n c o u n t e r s ? Aim of the three sub-projects Through three sub-projects, the children are given the opportunity to: • develop their digital literacy • develop sensitivity to listen, observe and express themselves through versatile encounters with and reflection on culture, art and aesthetics • strengthen their cultural identity and their personal expressions by using imagination, creative thinking and the joy of creating • develop the ability to process and communicate their impressions and give varied expression through creative activities Strategies for the collection of data • Field Notes - as a researcher in the field • Process Log - as a preschool teachers in the field • Video Observations of three creative projects • Interviews of research participants • Photo taken in these projects • Children's artefacts - three different multimodal texts (picture book, digital storytelling and animation) P a r a d i g m a n d M e t h o d s This project are within the qualitative, interpretive research methodology. These are studies with few informants selected from children and teaching staff in the kindergarten departments. This is a formative research project in which 12 children in a kindergarten has created multimodal texts on the basis of Art encountering. In the children's work with the multimodal texts, digital tools have been used. The thesis will highlight the process from the art encountering, via digital tools into a complete multimodal text. The processing of the data is given a narrative form to present the participants experiences and reflections through narrative analysis. T h e o r e t i c a l F r a m e w o r k Formation «Bildung» contains in its classic form two elements: the «The individual strength and expression, and the cultures force and influence» According to Løvlie (2003), is there a third element, the transformation, the poetic "refinement" of the relationship between personality and culture. With this view, the formation concept is inspired first and foremost in the expressive and poetic creative human. A P h D p r o j e c t b y M a r i - A n n L e t n e s ( m a l @ d m m h . n o ) Q u e e n M a u d U n i v e r s i t y C o l l e g e
- 3. ? T h e S t u d y c a n b e o u t l i n e d a s f o l l o w sT h e S t u d y c a n b e o u t l i n e d a s f o l l o w s Selection 1 kindergarten Unit 1 department, 13 children and the staff who work in their unit Natural setting Their work with multimodal texts in three different projects carried out in the kindergarten over a period of a year and a half Formative research Pedagogical experiments - development research - action-based research Culture-oriented Ethnographic inspired, but not a distant role as a researcher (all orchestrated by the researcher). Narrative analysis I will use a narrative form to present the participants' experiences and reflections (which corresponds to Polkningshorn`s Narrative Analysis) R e s e a r c h A i m sTo identify qualities associated with children creative processes when they create multimodal texts using digital tools This study spins around the movement from encountering the Art to children`s own multimodal expressions M a i n f i n d i n g s In this study encountering the art initiate the children's meaning making in the face of their own expression, while the digital tools are one of the framework factors related to children's situated expressions. By letting the children gain experience with digital tools by creating multimodal texts they will develop their digital literacy. The children get to participate in transformative learning processes and experience different forms of aesthetic practice, by working practically and actively with art. It is a activity that takes place at various arenas. The digital tools allow the children repeatedly encounters with art, in addition to this the tool helps the children in their aesthetic considerations related to the multimodal texts' relationship between form and content. This gives them several opportunities to create meaning, both relating to their creation of texts and regarding to the world around them. In this context, the PhD Thesis would like to discuss and highlight the role of the digital tools, the art encountering, creating of multimodal text and situated expression. D i g i t a l l i t e r a c y i n k i n d e r g a r t e nH o w d o e s t h e k i n d e r g a r t e n w o r k a s a n a r e n a f o r c h i l d r e n ` s D i g i t a l L i t e r a c y w h e n t h e y p a r t i c i p a t e i n p r o d u c t i o n o f m u l t i m o d a l t e x t s b a s e d o n A r t E n c o u n t e r s ? Aim of the three sub-projects Through three sub-projects, the children are given the opportunity to: • develop their digital literacy • develop sensitivity to listen, observe and express themselves through versatile encounters with and reflection on culture, art and aesthetics • strengthen their cultural identity and their personal expressions by using imagination, creative thinking and the joy of creating • develop the ability to process and communicate their impressions and give varied expression through creative activities Strategies for the collection of data • Field Notes - as a researcher in the field • Process Log - as a preschool teachers in the field • Video Observations of three creative projects • Interviews of research participants • Photo taken in these projects • Children's artefacts - three different multimodal texts (picture book, digital storytelling and animation) P a r a d i g m a n d M e t h o d s This project are within the qualitative, interpretive research methodology. These are studies with few informants selected from children and teaching staff in the kindergarten departments. This is a formative research project in which 12 children in a kindergarten has created multimodal texts on the basis of Art encountering. In the children's work with the multimodal texts, digital tools have been used. The thesis will highlight the process from the art encountering, via digital tools into a complete multimodal text. The processing of the data is given a narrative form to present the participants experiences and reflections through narrative analysis. T h e o r e t i c a l F r a m e w o r k Formation «Bildung» contains in its classic form two elements: the «The individual strength and expression, and the cultures force and influence» According to Løvlie (2003), is there a third element, the transformation, the poetic "refinement" of the relationship between personality and culture. With this view, the formation concept is inspired first and foremost in the expressive and poetic creative human. A P h D p r o j e c t b y M a r i - A n n L e t n e s ( m a l @ d m m h . n o ) Q u e e n M a u d U n i v e r s i t y C o l l e g e
- 4. Mari-Ann Letnes Hva er en akademisk poster? • Posters er mye brukt i det akademiske miljøet, og de fleste konferanser inkluderer posterpresentasjoner i sitt program. • Målet med en akademisk poster er å presenterer informasjon eller forskning på en konsis og appellerende måte, i den hensikt å legge grunnlag for en faglig diskusjon • En akademisk poster er vanligvis en blanding av en kort tekst, tabeller, grafer, bilder og andre presentasjonsformer. På en konferanse, står forskeren ved posteren mens andre konferansedeltakere kan komme og se på posteren og diskutere og samhandle med den som har laget posteren.
- 5. Mari-Ann Letnes Hva gjør en god poster? • Viktig informasjon skal være lesbar fra ca 10 meters avstand • Tittelen bør være kort og dra oppmerksomhet • Ordtelling på ca 300 ord • Innholdet bør være tydelig og rett på sak • Bruk av kuler, nummerering og overskrifter gjør det lett å lese • Effektiv bruk av grafikk, farger og fonter • Konsekvent og ren layout • Inkluderer navn og institusjonstilknytning
- 6. Mari-Ann Letnes Hvor skal jeg begynne? • Svar på disse tre spørsmålene: • Hva er det viktigste / det mest interessante / forbløffende fra prosjekter mitt? • Hvordan kan jeg visuelt dele mitt prosjektet? Bør jeg bruke diagrammer, grafer, bilder? • Hva slags informasjon kan jeg formidle under den muntlige presentasjonen som vil utfylle plakaten?
- 7. Mari-Ann Letnes Viktige punkter for poster • Vit hvem som er målgruppen (ha kunnskap om publikumet ditt) • Velg mellom stående eller liggende format, formatet A0 • Jobb med ideer til ditt layout velg ut innholdet som skal med • Ikke bruk mer enn 300 ord eks. figurer og overskrifter
- 9. Mari-Ann Letnes Programvare • PowerPoint: Et populært, enkel å bruke-alternativ. • Adobe Illustrator, Photoshop og InDesign: - Funksjonsrik profesjonell programvare som er bra for plakater inkludert massevis av bilder med høy oppløsning, men dette er mer kompliserte og dyre programmer. • Open Source Alternativer: - Openoffice i gratis alternativ til MS Office (Impress er dens PowerPoint alternativ). • Inkscape og Gimp finnes alternativer til Adobe-produkter. For tabeller og diagrammer prøv Gliffy eller Lovely Charts. En fullstendig liste over gratis grafikk programvare.
- 10. Mari-Ann Letnes Powerpoint • Å lage poster i Powerpont • Definer størrelse • Stående eller liggende format • lagre som PDF • Skriv ut
- 12. Mari-Ann Letnes Komponere - grafisk design • Å komponere betyr å sette sammen deler for å skape en helhet • Når formelementer skal setes sammen i en komposisjon, må man tenke på - Avstandsforhold - Størrelsesforhold - Valører og farger • Gode regler for komposisjon er at når vi setter sammen elementer tenker vi på variasjoner og kontraster
- 13. Mari-Ann Letnes Multimodal tekst • En poster består ofte av flere typer komponenter som tekst, bilder og grafiske elementer • Disse elementene må settes sammen for å skape et helhetlig uttrykk som formidler/ kommuniserer det du ønsker å fortelle
- 14. Mari-Ann Letnes Akademisk Poster Design • Dette er en visuell presentasjon av informasjon som ligger i oppgaven • Ikke en reproduksjon av oppgaven • Skal være forståelig for «leseren» uten verbal forklaring (posteren skal kunne stå alene) • publikummet ditt blir forstyrret i en «bråkete» rom • tid • format • synsvinkel
- 15. Mari-Ann Letnes Formale elementer som er viktig i komposisjoner • Formatet - Stående eller liggende • Proporsjon - Størrelsesforholdet mellom ulike elementer • Rytme - Rytme har med inndeling å gjøre enten jevn symmetrisk eller ujevn asymmetrisk rytme kan være gjentagelse av beslektede former med nesten lik avstand mellom dem • Retning og posisjon - Retning i et formuttrykk kan være stigende eller synkende, brede eller smale noen som sprer seg eller samler seg - Posisjon betyr egentlig stilling
- 16. Mari-Ann Letnes Innholdselementer som er viktig • Tittel, forfatter(e), tillhørighet • abstract - intro • Problemstilling - metoder • Resultater - konklusjoner • Referanser - anerkjennelse av deltagere i arbeidet • Kontaktinformasjon
- 17. Layout
- 18. Mari-Ann Letnes Stående eller liggende format • Liggende format • 2 eller flere kolonner • leses fra venstre til høyre • Stående format • kan holde med en kolonne • leses fra topp til bunn
- 19. Mari-Ann Letnes Layoutprinsipper • Horisontal - Når den horisontale inndelingen i bilde blir av dominerende art uttrykker bilde gjerne ro - Komposisjonen hviler
- 20. Mari-Ann Letnes Layoutprinsipper • Vertikal - Når den vertikale av bildeflaten dominerer er bilde litt mer aktivt men uttrykker allikevel ro - Bilde vil uttrykke ro og styrke - Kanskje er det horisontalen som har reist seg klar til utfordringer?
- 21. Mari-Ann Letnes Layoutprinsipper • Kors - Kombinasjon av den vertikale og den horisontale linjen kan skape en forsiktig spenning mellom det stående viljesterke og det liggende hvilende - Denne gir store muligheter for variasjon alt etter hvor krysspunktet er plassert
- 22. Mari-Ann Letnes Komposisjonsprinsipper • Diagonal - Bildet gir en bevegelse, retning, voldsom kraft og vilje. Diagonalen kan nærmest sprenge formatet og fortsette bevegelsen forbi formatet.
- 23. Mari-Ann Letnes Komposisjonsprinsipper • Stigende diagonal - Man kan si at en diagonal som går fra venstre nedre kant til høyre øvre kant er en stigende. - Denne diagonalen oppfattes som positiv aktiv og glad • Synkende diagonal - Venstre øvre kant til høyre nedre kant er synkende. Noe som kan understreke noe - tungt nesten melankolsk
- 24. Mari-Ann Letnes Komposisjonsprinsipper • Kryssende diagonaler - Kan understreke konflikter. - Diagonalene opphever hverandre samtidig som de danner trekanter - Ofte skal det lite til for å skape ytterligere uro eller retning
- 25. Mari-Ann Letnes Komposisjonsprinsipper • Stjernekomposisjon - Eller splintret speil vil si å utnytte linjer som springer ut fra sentralt i bildeflaten med retning utover - Bilde kan uttrykke noe som er i oppløsning eller eksploderer. - Det splintrede speilet kan ligge under i en rolig komposisjon og antyde noe urovekkende, noe som kan gjøre en forsiktig og rolig komposisjon mer tvetydig.
- 26. Mari-Ann Letnes Komposisjonsprinsipper • Sirkel - Kraften og impulsene som en sirkel gir oss. Sirkelen uttrykker noe helt, sammenheng uten begynnelse og slut. - Sirkelen kan gi en fornemmelse av bevegelse, men bevegelsen er samlet. - Helhet fasthet enighet og enhet
- 27. Mari-Ann Letnes Komposisjonsprinsipper • Trekanten - Trygt stødig, en trekant som står stødig på en side suger seg til jorden og vil ikke velte, den strekker seg oppover, utrykker jord og himmel, det dagligdagse og det høystemte.
- 28. Mari-Ann Letnes Komposisjonsprinsipper • L ! Denne får en retning og bevegelse mot høyre, åpner seg og vier seg ut mot høyre • S ! Den vakreste linjen, skaper lett dybde og bevegelse innover i et bilde, smidig • Z ! Bilde poengterer noe den endrer retning brått og er skarp og elegant
- 29. Mari-Ann Letnes Komposisjonsprinsipper • Fordeling av lys og mørke - Samme hvilken komposisjons alternativ en velger å utnytte, virker de forskjellig om en varierer bruken av lys og mørke, med andre ord variasjon i mørke og lyse flater. Lyse flater oppleves lettere en mørke flater. Transparente flater lettere enn opake (ugjennomsiktige, tette) flater • Tung/ lett - Tunge mørke flater over lyss skaper en en tung, dyster eller truende effekt, mens lyse flater over mørke skaper følelse av trygghet det mørke oppfattes som en trygg grunn
- 30. Mari-Ann Letnes Typografi • Typografi er læren om bokstaver og grafiske elementer, og bruken av dem: - behandling av bokstaver for å formidle et budskap eller et visuelt uttrykk - behandling av bokstaver i sammenheng med andre elementer (bilder og figurer) • En av de viktigste byggesteinene i grafisk design med tekst og bilder er typografi, og det kan kategoriseres til blikkfang, skriftkontraster, skriftregler og «luftregler».
- 31. Mari-Ann Letnes Skrift/font • Skrift angir den grunnleggende skriftarten man arbeider med. - I dagligtale brukes ofte ordet font, som opprinnelig betød et sett blytyper i en gitt skrift, størrelse, vekt og/eller variant, for eksempel «10 punkt Stempel Garamond kursiv». - Eksempler på utbredte skrifter er Times, oppkalt efter den britiske avisen den ble utviklet for, Helvetica og Futura.
- 32. Mari-Ann Letnes Grotesk & antikva • På digital skjermer er det best med fonter uten seriffer • I trykksaker så leses antikvaskrifter best (med seriffer)
- 33. Mari-Ann Letnes Layout tekst • Overskrifter funker fint med versaler hvis den ikke er lang • tittel minst størrelse 72 • avsnittsoverskrift 48 punkt • Brødtekst må ha minuskler • 24 punkt • Bruk kulepunkter i stede for hel tekst der det er mulig • kursiv i stede for understreket • Bruk mørk farget tekst på lett farget bakgrunn. Hvit på sort er vanskelig å lese
- 34. Mari-Ann Letnes Snitt • Innenfor den enkelte skriften er det vanligvis utarbeidet en rekke snitt. De vanligste er (engelske termer i parentes): • Mager (Light) Sats/skrifter i dette snittet omtales ofte som «blonde». • Normal • Kursiv (Italic) • Halvfet (Bold) NB! Den norske utgaven av tekstbehandlingprogrammet Microsoft Word angir dette snittet feilaktig som ”Fet” • Fet (Black) • Ekstra fet (Poster)
- 35. Mari-Ann Letnes Arbeid med layout • Velg teksttype i forhold til - innhold - budskap - tekstens karakter • Komposisjonen skal inndeles i grupper av viktighet - hva er overordnet - hva er underordnet - hva kan samordnes i grupper
- 36. Mari-Ann Letnes Elementer - visuell kommunikasjonen • Valg av teksttyper i forhold til budskap. • Målgruppe - Presentasjonen av budskapet bør være rettet mot den budskapet er ment for • Skriften, (fonten) kan brukes til å understreke hva vi ønsker å formidle og til å fange og lede oppmerksomheten • Illustrasjoner, farge, fotografier og modeller har også et semiotisk meningsinnhold • Lesbarhet er viktig
- 37. Mari-Ann Letnes Elementer som skal vurderes er: • Kontraster • Spenning • Uttrykk • Balanse • Helhet • Størrelse • Valører • Farge tetthet • Luftighet marger osv
- 38. Mari-Ann Letnes Vurder plassering av tekst og bilde(r) • Du kan fange og lede oppmerksomheten ved hjelp av plassering i komposisjonen, størrelse tetthet, luftighet, marger osv, se på: - Presentasjon av design - Presentasjon av budskap - Kommunikasjon - Lesbarhet - Uttrykksmiddel - Ensformighet – kontraster, spenning, helhet - Balanse – symmetri, asymmetri • De forskjellige elementene i oppsettet bør grupperes til en samlende helhet • Marger og mellomrom skal være medvirkende til å gi luft
- 39. Mari-Ann Letnes Hvor starter man å lese? • Initialbokstav sier start her!
- 40. Mari-Ann Letnes Luft • Klar og luftig tekst inviterer til videre lesning, og tar ikke pusten fra leseren
- 41. Mari-Ann Letnes Orden • Alle elementer i posteren bør balansere enten du velger symmetrisk eller asymmetrisk oppstilling.
- 42. Mari-Ann Letnes Tekstkontraster • Kontraster i størrelse og tyngde kan få frem og forsterke et budskap
- 43. Mari-Ann Letnes Kontraster • Kontraster skaper liv i flaten, liv skaper nysgjerrighet og lyst til å lese • Gruppering av budskap er et hjelpemiddel for at mottaker skal oppfatte hvilke deler budskapet består av og i hvilket forhold de står i til hverandre. - Liten avstand – stor sammenheng - Stor avstand – liten eller mindre sammenheng • Fremhevelse i teksten måter å signalisere at det legges vekt på enkelte ord. Kursiv kan være en grei måte å fremheve enkelte ord på
- 44. Mari-Ann Letnes Kontraster • Skriftkontras - skaper kontraster gjennom variasjoner i skrift (font) og skriftstørrelser • Formkontrast - ved å sette kursive minuskler opp mot rette versaler. • Styrkekontrast - ved å sette mager skrift opp mot fet skrift • Størrelseskontrast - stor skriftgrad opp mot liten. • Fargekontrast - ulike farger på de forskjellige elementene • Flatekontrast - papirformatets, satsflaten, tekstgruppenes og luftrommets kontrasterende flatevirkninger.
- 45. Mari-Ann Letnes Å understreke med teksten fanger oppmerksomhet