1. 1
BASIL rapportering 15.12.2014
Jeg vil ha politikere med absolutte krav til barnehagene!
Bakgrunn
Det foreligger mye forskning om hva som påvirker kvaliteten i norske barnehager. Å
heve kvaliteten ytterligere krever økte sentrale bevilgninger og absolutte krav på
gruppestørrelser, antall barn per voksen og antall pedagoger i ny barnehagelov.
Disse tre kriteriene for kvalitet representerer kostnader på den en siden, men
mulighet for økt trivsel og læringsutbytte på den andre siden.
Fundamentet for videre læring legges i barnehagen.
Effekt av barnehage for samfunnet
Barnehage synes å ha positive langtidseffekter slik som høyere sannsynlighet for
yrkesaktivitet, høyere inntekt, redusert rusmisbruk, færre tenåringsgraviditeter og
lavere omfang av trygdeytelser (Cunha and Heckman 2007). Amerikansk forskning
har vist at barn født i vanskeligstilte hjem tar høyere utdanning og deltar mer aktivt i
arbeidslivet som voksne dersom de får et trygt og stimulerende læringsmiljø i
førskolealderen (Cunha and Heckman 2007).
Hver krone investert i barnehagetiltak gir brutto gevinster på 1,4 til 4,5 kroner
(avhengig av anslag). Avkastningen er med andre ord på 40 til 350 prosent og
betydelig større enn investeringen. Forskerne viser til at kostnadene per
barnehageplass er forholdsvis små sammenliknet med kommunale utgifter per elev til
grunnskole (NOU 2012:1).
Høyere kvalitet for barn
Det er få som tar til ordet for hva høyere kvalitet skal medføre for de 286 4141
barna
som går i barnehage. Jeg gjøre her et forsøk på nettopp dette.
I 2001 ble jeg utdannet førskolelærer fra HIO. Siden den gang har jeg jobbet som
pedagogisk leder, daglig leder, seksjonsleder og foredragsholder for barnehager i
over 13 år. For meg betyr høyere kvalitet blant annet at alle barn:
 Har minst en venn og en lekekamerat
 Får tid til konsentrasjon og fordypning
 Får tilpassede aktiviteter ut fra egne forutsetninger for å mestre
 Blir møtt av voksne som har tid
 Blir anerkjent for den de er
 Blir møtt med kjærlighet
 Får en positiv selvoppfatning
Høyere kvalitet i barnehagen sikrer at flere barn tar med seg «drømme sine»
gjennom hele livet.
Voksentetthet
Forskningen gir klare indikasjoner på at antall barn per voksne har vesentlig
betydning for barnas utbytte av barnehagedeltakelsen og den generelle kvaliteten på
tilbudet. Uten rom for tilstrekkelig tid og oppmerksomhet vil det være vanskelig for
barnehagens ansatte å kunne bistå barna til god utvikling og læring (Howes,
Hamilton og Matheson 1994; Howes 1997).

2. 1
BASIL rapportering 15.12.2014
Det er en klar sammenheng mellom personaltetthet og barns aktivitetsnivå. I grupper
med høy personaltetthet deltar barna i flere og ulike typer aktiviteter (Asplund
Carlsson, Pramling Samuelsson og Kärrby 2001). Ved lav personaltetthet er det
mindre mulighet for samtale og samspill mellom barn og voksen, og følgen blir ofte
enveiskommunikasjon. Studier av sammenhenger mellom antallet barn per voksen
og barnas utvikling har vist økt apati, mer aggressiv atferd, dårlig score på språk og
utviklingstester og større forekomst av utrygg tilnærming og lavere sosial
kompetanse hos barn der det var mange barn per ansatt. Mange barn er i denne
studien er definert som fem barn eller fler per voksen (NOU 2012:1).
I Norge er antall barn per voksen 6,071
. Et viktig tiltak for å heve kvaliteten i norske
barnehager bør være å redusere antall barn per voksne, altså ikke over fem barn per
voksen.
Gruppestørrelser
Barnegruppenes størrelse har stor betydning for barnehagens kvalitet (Zachrisson m.
fl. 2010). I en stor barnegruppe vil ikke pedagogene kunne ha tilstrekkelig overblikk
og mulighet til å gi enkeltbarn tilstrekkelig oppmerksomhet, noe som vil kunne
innebære at barn som trenger hjelp og støtte i leken passiviseres og blir stående
utenfor fellesskapet (Asplund Carlsson, Pramling Samuelsson og Kärrby 2001).
Både gruppestørrelse og personaltetthet har stor betydning for kvaliteten, men store
barnegrupper kan ikke kompenseres med ytterligere en voksen (Asplund Carlsson,
Pramling Samuelsson og Kärrby 2001). I følge Eurydice (2009) har de fleste landene
i Europa regler for maksimalt antall barnehagebarn en kvalifisert voksen kan ha
ansvar for. I Latvia, Finland, Skottland og Island er grensen for fireåringer lavere enn
10 barn. I Eurydice-rapporten er det oppgitt at 18 fireåringer per kvalifiserte voksen er
maksimumsgrensen i Norge (NOU 2012:1).
Pedagogtetthet
Pedagogene må ha tilstrekkelig tid og anledning til å vurdere hvor hvert enkelt barn
befinner seg i sin utvikling. OECD (2006) uttrykker dette som følger:
A good portion of trained teachers on the staff, show higher quality and their children
make more progress […]. The higher the qualification of staff, particularly the
manager of the centre, the more progress children made. Having qualified trained
teachers working with children in pre-school settings had the greatest impact on
quality, and was linked specifically with better outcomings in prereading and social
development (NOU 2012:1).
Norge er det eneste av 25 undersøkte OECD-land som verken har 50 % pedagoger
eller 80 % av ansatte med barnefaglig kompetanse (NOU 2012:1). Brennautvalget
foreslår at minst 50 prosent av de ansatte i barnehagen må ha
førskolelærerutdanning eller annen tilsvarende pedagogisk utdanning.
Voksenrollen i barnehagen
På bakgrunn av en metaanalyse fant Burchinal og Cryer (2003) at det er personalets
evne til sensitiv og stimulerende omsorg som står frem som den mest sentrale
faktoren, og som bidrar aller mest til barnas positive utvikling i barnehagen. Evnen til
å etablere relasjoner preget av nærhet, omsorg og tilknytning en viktig forutsetning
for å kunne gjøre en god jobb (Bae 2004).

3. 1
BASIL rapportering 15.12.2014
Hvis ansatte i barnehagene skal kunne etablere relasjoner preget av nærhet, omsorg
og tilknytning må barnegruppene bli mindre og antall barn per voksen må ned, slik at
personalet får mer tid til det enkelte barn. Antall pedagoger i barnehagen påvirker
også utøvelsen av profesjonsrollen. Pedagogene i barnehagene har minst tre år med
høgskolestudier om hvordan barn skal møtes. Denne kunnskapen må pedagogene
få overført til de ufaglærte slik at profesjonsrollen i barnehagen blir forankret i et
faglig fundament.
Sentrale myndigheter og kommunalt ansvar
En kommune får øremerkede og frie midler til å drifte tjenestene med. Kommunene
har i senere år fått flere lovpålagte oppgaver, noe som medfører at kommunen må
redusere budsjettene i de ikke-lovpålagte områdene. Når sentrale myndigheter
opererer med et begrep som «tilstrekkelig bemanning» gir dette kommunen mulighet
til å utøve skjønn, noe som resulterer i budsjettkutt og minimumsbemanning.
Budsjettkutt medfører ofte at det ikke settes inn vikarer ved sykdom. Fravær av
kjente og mangel på gode vikarer fører til dårligere kvalitet og utrygge barn.
Hvis man skal heve kvaliteten i norske barnehager kan ikke sentrale myndigheter
pålegge kommunene å yte stadig høyere kvalitet for mindre penger. Min anbefaling
går tydelig i retning av å øremerke midler til å redusere antall barn per ansatt og
gruppestørrelsene. I tillegg må det øremerkes midler til å heve pedagogtettheten.
Dersom midler til kvalitetsheving ikke øremerkes viser det seg i praksis at kommunes
kommunale barnehager strupes for å holde nede tilskuddssatsene til private
barnehager.
Oppsummert rammer for kvalitet i barnehagen
Når det gjelder voksentetthet, gruppestørrelser og pedagogtetthet er dette områder
som krever politisk vilje, mot og gjennomføringskraft for å endre. Det er avholdt et
betydelig antall festtaler fra sentrale politikere som påpeker viktigheten av å satse på
barnehager. Noen ganger lurer jeg på om politikerne nevner ordet «barnehage» i
festtalene fordi det er politisk korrekt, ikke fordi de faktisk ønsker å heve kvaliteten.
Jeg tror ansatte i norske barnehager hadde hatt det bedre uten disse tomme løftene.
Brutte løfter gir skuffelse og lavere motivasjon, ikke høyere kvalitet.
Kanskje hadde de neste 94.000 ansatte i norske barnehager hatt det bedre om de
ikke hadde visst hva som skal til for å heve kvalitet i barnehagene.
Det er frustrerende å ha kunnskapen uten å ha midlene til å endre kvaliteten. Dagens
rammer for kvalitet gjør at mange ansatte forlater jobben med skuffelse og dårlig
samvittighet fordi de vet hva barna trenger men rammene åpner ikke opp for at
personalet får gitt barn det de trenger.
Min oppfordring til politikere bli herved: Sett absolutte krav til gruppestørrelse, antall
barn per voksen og pedagogtetthet, fordi fundamentet for videre læring og grunnlaget
for et verdig liv legges i barnehagen.