1. Form og funksjon
fra Action Norge
1996-1999
Form og funksjon
fra Action Norge
Omathjælpe

2. Våren 1994 ble jeg spurt om å søke jobb
som AD i den norske avde­lingen av Action.
Action hadde på det tids­punktet eksistert i ti
år og hadde bygget seg en markant posi­
sjon i det danske mar­kedet. Action hadde
spesifisert sitt produkt til Dialog­mar­keds­
føring og sisteledds/butikk­markeds­føring.
Sentralt i Actions opplevelse av verden
finnes den danske filosofen Søren
Kierkegaard og Sigmund Freuds samtidige
og motstykke, Carl Gustav Jung. Disse har
vært et nyttig arbeids­redskap for byråets
kreative krefter, ledet an av byråets “guru”
Michael Jensen. Samtidig har det gitt
moderselskapet et rykte som noe
høytsvevende og sekterisk.
Jensen syntes han hadde nådd alle
fornuftige ambisjoner i Danmark og
ville derfor ekspandere sin ide til resten av
Skandinavia som han anså som én kultur, bare med
forskjellige dialekter. Action ansatte folk fra Finland, Sverige
og Norge for å danne kimen til sine kommende skandinaviske
datterselskaper.
Den norske avdelingen hadde eksistert som aktivitetsområde en tid da jeg begynte,
men bare som salgsorganisasjon med norsk tekstforfatter og ellers basert på bruk
av de danske ressursene. Da jeg kom var vi for første gang et komplett team. På
tross av byråets rykte, besto det norske teamet av jordnære, ambisiøse folk som alle
var tiltrukket av muligheten for å arbeide i Danmark samt å delta i en etablering.
Jeg ble boende i København i to år. Avdelingen hadde da nok kunder og var
selvstendig nok økonomisk og arbeidsteknisk til å flytte til Oslo. Det var ingen
selvfølge at vi skulle nå dit, og noen ganger var oppgaven svært utfordrende, men
vi klarte det. Den 1. mars 1996 kunne vi svare telefonen i et nyopprettet
Oslokontor. Vi hadde fått leie et hus ved Myrens Verksted ved Bentsebrua som var
bygget i 1865 og så ut som det var fraflyttet i 1875. Stedet ble pusset opp i stor
grad etter våre ønsker og stedet fikk en atmosfære som vi var svært fornøyde med.
Innholdet i denne boken er i hovedsak fra tiden etter flyttingen til Oslo, med noen
unntak. Alle jobbene er gjort av meg og er derfor ikke et komplett bilde av Action
Norges grafiske løsninger. Den inneholder likevel en serie av de viktigste jobbene
Action Norge har bygget sin eksistens på.

3. Action innreder sine lokaler konsekvent med åpne landskap. Firmaene skal
ikke overstige 15 ansatte og oversikten for både ledere og den enkelte blir
lettere. Samtidig blir det på en hektisk arbeidsdag et støynivå som på
Hong Kong børs.
Søren Kierkegaard i Finn Graffs strek. Sitatet
i rammen brukes aktivt i Action-byråene
både i newbiz og til den enkelte jobb. Det
burde være en tankevekker for alle
(Motsatt side t.v.) Like nedenfor Bentsebrua renner Akerselva ut på et flatt område
som tidligere hadde bakevjer og ble kalt “Myra”. Her oppsto noe av det aller
tidligste av industriutbygging langs elva. Action holder hus i den midterste av de
tre bygningene til høyre, en av de få bygningene som er igjen fra den tidligste
epoken av Myrens Verksted.

4. Libero
mailing-
system
Sammen med IBM var
SABA Mölnlycke den viktigste
kunden Action Norge startet å
arbeide med i den tidlige
fasen. I tiden før hadde media
vært fulle av artikler om
“krigen” mellom Procter &
Gambles Pampers-bleie og
Mölnlyckes Libero. P&G gikk
inn på markedet med res­sur­
ser som var umulig å matche
både til reklame og til å selge
med tap over lang tid. Liberos
eneste kort av verdi var
kundenes lojalitet og Action
fikk i oppgave å utnytte den
lojaliteten som var, samt å
rekruttere så mange nye
mødre som mulig.
Programmet som ble utar­
bei­­det het “Loyalty step by
step”. Først blir vordende
mødre som går til svanger­
skaps­­­kontroll tilbudt en bok
med informasjon om alle
aspek­ter rundt fødsel og barn.
I boka blir de tilbudt å melde
seg inn i Liberoklubben som
igjen vil gi dem mer infor­ma­
sjon. Samtidig sender
Mölnlycke ut flere spørre­
skjema som i større detalj kart­
legger deres behov og hold­
ninger. Resultatet er at SCA
Mölnlicke settes istand til å
lage kommunikasjon med
mødrene, tilpasset hver enkelt
av dem. Prinsippet er enkelt
bygget på at du alltid vil
formulere deg ulikt, om du
skriver til en venn, en tante
eller en forretningsforbindelse.
Hver av mødrene får en
profil over om de har født før,
hvor gammelt barnet er og i
noen tilfeller hvilket emosjo­nelt
forhold hun har til barnet.
Etter fødselen, ettersom barnet
når nye utviklingsstadier,
sender Mölnlycke ut prøver
på nye bleiestørrelser.
Mölnlycke har i stor grad
lykkes i å trekke kundemassen
sin nærmere seg, med
dette programmet. De har
kjørt frem Jorunn Flaatten
som frontfigur.
Hun er mange-
årig sykepleier,
ansatt i Mölnlycke
og deres spesialist
i praktisk
barnepleie.
Åpningsbrev.
Sendes ut før fødselen
De fleste brevene er på mer enn
en side og alle stadiene har derfor
ett side 1 og ett side 2-ark
Jorunn Flaatten er sykepleier
ansatt i SCA Mölnlycke. hun er
Liberos faglige alibi og det er hun
som undertegner brevene. Mødrene får
hennes visittkort med informasjon om de
ulike bleietypene til Libero.
Libero Mini.
Sendes ut rett etter
fødselen
❶
❷

5. Libero Midi.
Sendes ut etter tre måneder
Libero Maxi
Sendes ut når barnet er
kommet i krabbealderen
Libero Maxi Pluss
Barnet begynner å
prøve på å gå

6. Det ble også laget en generell
utgave av brevarket for bruk til
dem som responderer på
bestillingsskjemaet.
En liten folder i A-6 format blir
også distribuert med
informasjon om hvilke av
barnets stadier som passer de
ulike modellene til Libero

7. Høsten 1996 var Dialog­
programmet modent for en
modernisering både tekstlig
og grafisk. Tidligere hadde
designet holdt seg strengt til
estetikken som brukes på
Liberos embal­lasje og
reklame­materiell. Action
skiftet tilnærming og valgte
heller å si; vi har et bra
produkt og vi kjenner din
hverdag med ditt barn.
Hvert utviklingstrinn hos
barnet ble illustrert med
situasjonsfotos i svart/hvitt
med observerende kamera.
Dette for ikke å bli for på­
trengende. Mens bleie­pak­
kene og brosjyrene holdes i
sterke gul, oransje, rosa og
lyseblå farger, designet vi
brevene i rustikke farger
Action Norge holdt frem­
deles til i København da
produksjonen ble påbegynt
og dette oppdraget tydelig­
gjorde for oss kulturforskjel­
lene mellom Danmark og
Norge. Danske hjem ser
ganske enkelt ikke ut som
norske. Dansker er glad i
åpne flater og omgir seg
hovedsaklig med nøye
utvalgte objekter. Nordmenn
derimot innreder sine stuer
med begrepet kos (ukjent i
Danmark) som det viktigste
element. Vi møblerer inn
hver eneste kvadratmeter
vegg eller gulv med tepper
og hyller med små ting samt
en mengde bilder. Vi har
ofte også planter og dekor i
alle høyder i stuevinduene.
Vi valgte derfor å gjøre foto-
opptakene i autentiske hjem
med autentiske mennesker.
Alle situasjonene var tegnet
ut og godkjent av kunden på
forhånd så alle parter var
godt forberedt. Hjemmene vi
kom inn i, var påfallende
norske,veldig koselige, og
fun­gerte over all forvent­ning.
Dessverre for Action
kjører Liberos generelle
mailing­system av seg selv
helt til det blir åpenbart
utdatert. Mölnlycke admini­
strerer det hele internt.
Til andre reklameoppdrag
bruker Mölnlycke New Deal,
og da dette prosjektet var
avsluttet besluttet de å gjøre
dette byrået til sitt eneste.
Liberos mailingsystem forblir
likevel et av Actions viktigste
Case
Et spørreskjema kartlegger flere av mødrenes
preferanser og behov. Svarene som kommer
inn, påvirker igjen brevene som sendes ut.
Ettersom barnet vokser og utvikler
seg får mødrene tilsendt bleieprøver
for neste stadium. Også disse prøve-
eskene ble designet i rustikk bølgepapp,
men det viste seg å være bom.
Tilbakemeldinger etter at systemet var tatt i
bruk indikerte at folk ikke vil se bleier i en
rustikk sammen­heng. Det skal heller være
antiseptisk renhet. Da lageret var brukt opp, ble
eskene designet om med glatt papp.

8. Ser du på en del reklamemateriell
som lages for livsforsikringsselskaper,
ser du tydelig at dette ikke er noe enkelt
tema å ta tak i. Produktet handler om
ens egen død, ens egen aldring og
scenarier der dine nærmeste har
mistet... deg.
Norske Liv ville trekke kundemas­
sen sin nærmere seg og gi dem en
oppfat­ning av selskapet som noe eget
og mer personlig. Begepet Norske Liv
har mye positivt ved seg, selskapet er
norges eldste, blir oppfattet som seriøst
uten tegn til å være kremmerf­oretak.
Bygningen deres ved siden av
Nobelinstituttet er et kjent landemerke.
Men Norske Liv er et selskap i Kredit­
tkassen, og “Kassa” har mange av de
motsatte signalene. Mange av livs­
polisene er dessuten opprettet gjennom
lokale operatører rundt i Norge, og
lojalitetsforholdene er dermed ikke så
sterke til Norske Liv sentralt.
Visuelt ble dette starten på noe som
internt i Action har blitt hetende
“konkylie-estetikk”. Livsforsikringen er
på mange måter fundamentet i folks
økonomiske planlegging for fremtiden.
Forsikrings­selskapets oppgave blir å
bekrefte kundens oppfatning av å være
en solid person
De vanligste symbolene som brukes i
slike sammenhenger er enten pengene
selv, eller ofte mennesker av forskjellige
generasjoner som opptrer omsorgsfullt
mot hverandre. Utfordringen ved dette
er at penger kan være alt og ingenting,
mens disse omsorgsfulle menneskene
lett kan bli litt vel rørende og ikke så lett
å relatere seg til.
Til dette, som så mange andre dialog­
prosjekter, gjaldt den noe paradoksale
forutsetningen at det er reklame, men
det skal ikke oppfattes som det. De
oven­nevnte symbolene gir sterke
assosiasjoner til reklame og det er her
konkylie-estetikken kommer inn.
Konkylien er vakker og den er myteom­
spun­net. Når du får en i hånden kan du
ikke si hvor gammel den er, bare anta
at den er gammel. Mange har også
minner fra besteforeldre som lar dem
lytte inn i konkylien og bli forklart at de
hører havet bruse. Plassert på brevarket
krever ikke konkylien at du skal prøve å
forstå bevisst hvorfor den er der. Du er
fri til å oppfatte den som ren dekor og
stemningsskaper for den brevteksten du
leser.
Til dette dialogprosjektet blir det ikke
lokket med svarpremier eller løfter om
priviligert kundestatus. Kundene blir kun
bedt om å svare på noen spørsmål så
Norske Liv kan forbedre sitt produkt.
I tillegg er det blitt et riktig vakkert sett
materiell.
Konkyliene
kommer
Ett av forsikringsproduktene heter “Alvorlig
skade”. Temaet er touchy, og er ikke så veldig
lett å kommuni­sere. Vi prøvde oss med en
Internettløsning der seks ulike innfallsvinkler blir
vist hvorpå surferen kan stemme på hvilken
som fungerer best.

9. Spørreskjemaet er en folder
i A-5 størrelse sammen med
en bestillingskupong

10. Nå er du
totalkunde
Har du mer enn 100.000,- i innskudd
hos Sparebanken NOR, eller du skylder dem
mer enn 200.000,- kommer du i kategorien
TotalKunde. Banken har mye å vinne på at
du ikke går din vei når lånet er nedbetalt,
eller når noen andre heller vil ha spare­
pengene dine.
Banken kom til Action for å få lagt opp et
dialogprogram rettet mot disse TotalKun­
dene. De var i ferd med å ta i bruk en helt
ny grafisk profil som det var lagt store
ressurser og mye prestisje ned i. Instruksen
var at vi skulle ta i bruk deres nydesignede
brevark, konvolutter og brosjyrer i
programmet, men sam­tidig la de inn en
forvent­ning om at vi også skulle
la mottakerene sitte igjen med en
følelse av mer­verdi, også visuelt.
All tukling med logo-materi­ellet
deres var dog forbudt.
Et brev, i sin vanlige form, har
troverdighetssignaler som annen
kommunikasjon ikke har, som
forringes hvis man legger til for
mange illustrasjoner, foto eller
symboler på arket. TotalKunde
programmet skulle gi kundene en
bekref­tende følelse av at banken
anser dem som solide i sin håndtering av
økonomi. Materiellet herfra ville komme
inneimellom alt annet NOR-materiell kunden
er eksponert for.
Vi måtte arbeide en del med å finne ned
til et enkelt begrep for dette med økonomi­
styring. For meg er spørsmålet om økonomi
enkelt, skillet mellom lykke og fortvilelse går
ved om jeg har en viss oversikt eller ikke.
Har jeg oversikt klarer jeg også å hindre at
for mye penger går ut før det kommer nye
inn, og min økonomi er i balanse (pust).
Balanse var dermed et viktig begrep, men
balanse alene er ikke nok. Økonomi er
midler i konstant bevegelse, så man må
også ha fleksibilitet.
Hos meg bragte disse begrepene frem bilder
av kunstverker jeg hadde sett i København,
laget av amerikaneren Alexander Calder.
Arbeidene som kalles mobiler, ser ut som
forstørrede utgaver av dekorasjoner de fleste
vil kalle “uro”. Disse mobilene hadde stikk
motsatt utstråling av en uro. Calders mobiler
beveger seg langsomt når de påvirkes av
mennesker eller luftstrømmer og de hadde
nøyaktig den symbolikken vi
ønsket å knytte til Sparebanken
NORs TotalKundeprogram
Dermed undersøkte vi mulig­heten
av å bruke Calders mobiler, men
tilbakemeldingen fra rettighets­
innehaverne var et blankt nei. I
stedet engasjerte jeg skulptø­ren
Are Sjaastad til å lage tre
mobiler ut fra de samme kriteri­
ene. Resultatet ble at Spareban­
ken NOR fikk sine egne mobiler
som hadde minst like god
utstråling som Calders ville hatt. Materiellet
til Total­Kunde­programmet ble designet
strengt etter NORs manual, med mobilene
som eneste tilleggselement.
Jeg synes de gjør jobben utmerket.
Når jeg en dag får meg et digert hus, skal
jeg ha en stor mobil hengende i trappeopp­
gangen.
Informasjonsfolder om
TotalKundeprogrammet.
A-5 format.
Brevpapiret A-4 format side 1 og 2

11. Kundekort i kredittkortstørrelse
Innledende
spørreskjema.
A-4 format

12. I 1997 gjennomgikk norsk skole den største
reformen siden krigen. Hele undervisnings­
strukturen var blitt forandret under Gudmund
Hernes og skolebøkene måtte gjøres helt om.
Dette medførte noen hektiske måneder for
forlagene med intens salgsarbeid overfor skolene.
Aschehoug kom til Action med den problem­
stillingen at de ved forrige revisjon hadde
oppnådd en markedsandel de ikke var fornøyd
med. L97 var en mye mer gjennomgripende
revisjon og et dårlig salgsarbeid denne våren
ville gi dem en dårlig markedsposisjon for mange
år fremover.
Forlagets hovedsatsing var et aktivt arbeid i felt,
med mange kurs for lærere samt en spesialtelefon
lærerne kunne ringe for alle typer spørsmål rundt
de nye læreverkene. Action skulle bidra med
materiell til de forskjellige stadiene i salgs­
arbeidet.
Først ut var en liten katalog hvor alle de nye
verkene ble presentert. Dette for å forberede
markedet før den egentlige kampen var begynt
og å bringe Aschehoug på offensiven helt fra
starten.
Action så på forskjellig eksisterende markeds­
førings­materiell for læreverk og bestemte seg for
noen viktige kjøreregler. Forlaget var på forhånd
oppmerksom på at lærere absolutt ikke vil la seg
påvirke (de vil aldri innrømme det for seg selv)
av reklame. Dette ville gjelde spesielt under det
viktige evalueringsarbeidet de sto overfor ved
innkjøp av så mange nye bøker. Materiellet skulle
være informasjon, ikke reklame. Aschehougs
materiell skulle etterlate noen viktige inntrykk hos
lærerne:
• Aschehoug kjenner den virkelige
verden ute i skolene.
Fotograf Isidor Åstrøm tilbragte noen dager på
St. Sunniva skole i oslo og fikk ta autentiske
bilder i klasser på tre forskjellige nivåer. Dette
ble gjort i stedet for å bruke studiobilder som
lett ville bli oppfattet som “reklamete”.
• Mist aldri boka som selvstendig
kvalitet av syne
Bare unntaksvis presenterte vi innhold fra
bøkene bearbeidet for brosjyrene. Det som ble
vist kunne alltid ses som boksider, enten som
hele oppslag eller som utsnitt av disse.
Brosjyrene skulle gi en følelse av å se og ta på
selve boka. Ettersom bøkene ble utarbeidet
samtidig med salgsmateri­ellet, måtte
oppslagene manipuleres ved hjelp av
prøvetrykk og bilder av bøker med blanke
sider.
• Ikke gi innholdet i boka. Vis dens
funksjon!
Skolene fikk hvert sitt vurderingseksemplar av
bøkene hvor de kunne lese fra tekstene hvis de
ønsket det. Brosjyrene skulle derfor konsentrere
seg om verkenes funksjon med utstrakt bruk av
piler for å vise den.
• Aschehoug er stor og seriøs
Alle brosjyrene er laget over samme mal. Dette
gjorde det lett å sammenlikne de enkelte
verkene, deres forfattere og bestanddeler.
L97L97 - forlagenes største utfordring
i skolebøker siden krigen
Liten katalog med kort informasjon om alle de nye
læreverkene. Sendt ut som en forberedelse på
salgsinnsatsen som vil følge.
Bestillingsskjema for
de nye læreverkene

13. I januar 1997 gikk hovedpakken ut til skolene med et
omfattende materiale for å forberede dem på vurderings­
arbeidet de hadde foran seg. Her inngikk hovedkatalogen
med oversikt over alle Aschehougs verk for L-97
Like over jul gikk den første utsendelsen ut.
Denne inneholdt:
• et brev som forklarte hvordan Aschehoug ville legge
opp sitt informasjonsarbeid mot skolene.
• katalog i farger som viste alle Aschehougs læreverk
med elementoversikter og tidspunkter for utgivelser.
• spørreskjema med spørsmål om skolenes behov og
beslutningsprossesser. Dette gjorde Aschehoug istand
til bedre å vurdere sitt marked. Til dette lå det også en
frankert svarkonvolutt
• bestillingsskjema for verkene, ett for barnetrinnet og
ett for ungdomstrinnet

14. Hovedkatalogen ga først en innføring i hvordan Aschehoug
forutsatte at vurderingsarbeidet skulle gjøres. Deretter fulgte
de ulike verkene fordelt på alderstrinn. Til slutt fulgte en serie
uavhengige verk samt en liste med alle varenummer og
bestillingsinformasjon til alle forlagets skolebøker.
Til hvert av de nyreviderte læreverkene ble det laget en
brosjyre som viste verkets grunntanke og funksjon.

15. Til sammen laget Action 24 brosjyrer samt noen
revisjoner våren 1988. Aschehougs salgsarbeid
resulterte i at de tok en tredel av markedet.

16. Tiden, er Emil Moestue
Almanakkforlagets
spesialområde. Tidligere
hadde de monopol på å
godkjenne alle kalendre
som skulle produseres i
Norge. Den tiden er slutt,
men forlagets mange
produkter dominerer fortsatt
i butikkene. Eller gjør de
det?
Siden åttitallet har det
sneket seg inn mange sterke
konkurrenter i folks
bevissthet. Før snakket vi
mye om at “det står i Time-
Manageren” og så gikk det
langsomt over til å bli “jeg
har logget det i Filofaxen”.
At det også finnes en riktig
lekker sak som heter Aplan,
er blitt mer for spesielt
interesserte.
Det er også for spesielt
interesserte å legge merke til
at det er EM/AF som står
bak alle de små og store
kalenderproduktene som
finnes spredt på ulike steder
i bokhandelen.
Vi la ned et omfattende
arbeid i å kartlegge hvilken
status EM/AF hadde blant
bokhandlere i Oslo og
Bærum. Resultatet var
nedslående. Konkurrentene
Filofax og Grieg, var
flinkere til å følge opp
bokhandlerpersonalet, gi
dem opplæring på
produktene og å ta restvarer
i retur. EM/AF ble oppfattet
som en mastodont og vekket
ikke mye sympati.
Actions oppgave ble
dermed å synliggjøre Emil
Moestue Almanakkforlaget.
Vi tok i bruk at firmaet har
en rik historie og laget et
paraplykonsept over det
bibelske “en tid for alt”.
Jeg fikk den svenske
illustratøren Michael Boston
til å lage en illustrasjon over
temaet verdenshistorien og
menneskets livsløp. Denne
gikk så igjen på de ulike
elementene i kampanjen,
enten i sin helhet eller i
utsnitt.
Vi tilpasset fleksible
sjokkselgere til de ulike
produktene og det ble laget
et omfattende
dialogprogram mot
bokhandlerne som plasserte
EM/AF sterkere i deres
bevissthet.
Det finnes en tid
for det meste
Folder til å henge på
Aplan-stativene som
viser noen av mulig­
hetene kunden har til å
komponere sin egen
dagplanlegger.
Sjokkselgere ble laget i to forskjellige størrelser som ellers hadde felles stans for alle. Sokkelen
kunne festes på midten eller mot en av sidene for sammenmontering med andre sjokkselgere.
Bakplakater ble laget for Aplan, Aplan ungdom, turistkalendre, 7. sans og color.
Menneskenes håndtering a tiden opp
gjennom historien blir beskrevet i fire
små bøker som sendes ut med
dialogprogrammet. Disse øker
butikkpersonalets innsikt i tematikken
rundt kalenderprodukter.

17. Starten på dialogprogrammet ble levert
i denne omslagsmappen hvor konseptet
“En tid for alt” ble beskrevet
Typisk innhold i en
dialogutsendelse, brev,
tilbakemeldings-skjema og
produktark.
DM-pakke rettet personlig fra kunde­
behandler i EM/AF til den enkelte storkunde.
Mange firma bruker kalendre som
profileringsmateriell og gaver og det finnes
mange måter å gjøre standard­produkter
“personlige”. Her vises eksempler på
forlagets produktsortiment og prisfordelene
ved å bestille tidlig. Inne i pakken legges
også et brev som er adressebærer for
utsendelsen.

18. “Hør her gutten min:
En dag om veldig, veldig
lenge, når du blir trettito år,
da vil de komme til deg fra
LEGO og be deg om å
bygge for dem. De vil gi
deg all den legoen du ber
om og alle de fineste,
dyreste klossene og du får
bygge akkurat hva du vil.
Etterpå får du ta bilder av
det, og lage farge­brosjyrer
og plaka­ter som de får se
over hele landet. Du får til
og med penger for det.”
Moren min sa aldri noe
sånt, en eller annen gang
på syttitallet, men hadde
hun gjort det, så hadde jeg
nok oppfattet det som enda
en liten beregnende løgn fra
hennes side og mast videre
om å få ett eller annet lite
LEGO sett.
Da profetien (som aldri ble
framsatt) ble virkelig­het,
opplevde jeg at det var
minst like frydefullt nå som
det ville ha vært den
gangen. Jeg satt en gang til
klokken tre om natten, og
måtte legiti­mere meg for
Securitas-vakten som gikk
runden. Det var kommet så
mange nye klosser med
mekaniske finesser siden jeg
sist tok i en LEGO kloss, at
jeg ble fullsten­dig fascinert
av alle de nye mulighetene.
Som byråkunde er LEGO
Norge svært krevende.
Merket er sterkt som Coca
Cola, med strenge retnings­
linjer for hva man kan gjøre
i kommunika­sjo­nen.
Instruksen fra starten var at
vi bare fikk bruke billed­
materiell fra Danmark. Deres
budsjet­ter skulle
kun brukes til kreative
løsninger og margspiste
produk­sjons­kostnader. Mål­
gruppen for kommunikasjo­
nen var butikkene utover
landet og via dem- kundene.
Da vi begynte å arbeide,
var de slett ikke så rigide,
og vi fikk i all hovedsak
gjennomslag for våre forslag
både på strategi og form.
Først ut var en konkurranse
hvor barn ble oppfordret til
å bygge sin mest fantastiske
romfantasi. Premien var en
reise til Kennedy Space
Senter i Florida.
Men vår viktigste oppgave
var å styrke LEGO Norges
kommunikasjon med sine
salgssteder. LEGO opererer
ikke med billigsalg av sine
produkter og konsentrerer
seg heller om å utdanne
sine salgsledd og å styrke
sin posisjon som et
høykvalitetsprodukt.
Drømme
kunden?
Da vi startet arbeidet med LEGO
bygget Børge, tekstforfatteren og
jeg hvert vårt fantasifoster som vi
fikk fotografert og brukte i for­
bindelse med senere kampanjer.
Billedmaterialet som fantes
tilgjengelig fra LEGO sentralt i
Danmark dekket ikke dette behovet
siden det bare inneholdt ferdige
sett slik de kan kjøpes i butikken.
Butikkdisplay med
konkurranseinfor­
masjon samt tilbud
på romfergen,
LEGOs mest
avanserte produkt

19. Konkurransefolder i A-4 format distribuert rundt til salgsstedene.
LEGO Technic romprogram var en tung satsing fra LEGO Norge
som krevde aktiv deltakelse både fra butikkene og fra dem som
ville delta.

20. Kalender for 1997 hvor
butikkene ble informert om
nye produktlanseringer på
et nytt blad hver annen
måned. For hvert nye
produkt fikk butikkene
tilsendt en prøve som skulle
festes på på de røde
platene
Dialoggen var et fire
siders newsletter (venstre)
som LEGO brukte til å
informere om nye produk­
ter, strategien bak deres
merkevarebygging og tips til
hvordan øke salget i butik­
ken. Hvert newsletter hadde
også en fax-side med spørs­mål
om effekten av kampan­jene.
Responsen på disse faksene var
svert god og styrket samhørig­
heten mellom LEGO sentralt og
deres salgssteder.
For 1988 (over) ble Dialoggen
forenklet til et ark, i farger, beregnet
på å settes i perm

21. Norgesmesterskapet i LEGO-
bygging er en happening, høyt
profilert i butikkene, som LEGO
håper å gjøre til en årlig begiven­
het. Terskelen for å delta ble lagt
noe lavere enn i LEGO Space-
konkurransen. Dermed ble det også
mulig for de yngre barna å delta.
Vinneren i Norge fikk en tur til
Legoland i Billund, Danmark hvor
den inter­nasjonale finalen fant sted.
Også her måtte vi bryte prinsippet
med kun å bruke bilder fra arkivet i
Danmark. Vi ville fråtse LEGO
klosser og vekke barnas fantasi
uten å hentyde hva de skulle
bygge.
Alle som deltok fikk diplom.
Annonsen til høyre ble rykket inn i
Donald Duck & Co og Se og Hør.

22. Lykken er et
flytskjema
Startsettet som ble sendt ut våren 1996. Her
kartlegges kundenes behov gjennom brev og
spørreskjema. Svarene ga grunnlag for indivi­
dualisering av brevene i kommende kampanjer.
Se på flytskjemaet til høyre. Hver
av boksene bortover mar­kerer en
salgsaktivitet Action har gjort for
Telenor Direkte frem til våren 1998.
Telenor konsernet er delt opp i en
mengde selvstendige underbruk og
noen ganger kan det virke som det er
ett for hvert reklamebyrå.
Telenor Direkte hadde i oppgave å
holde kontakten mot landets mange
småbedrifter. Databasen
deres var bygget opp av
bedriftskunder som
hadde en telefon­
regning så lav at de
ikke passet for
Telenor Bedrift som
hovedsaklig
beskjeftiget seg med å
selge store telefon og
dataløsninger til større bedrifter.
Norges næringsliv består nemlig av
myriader av frisører, rørleggere,
møbel­tapetserere, aromaterapeuter
og ____ (fyll inn selv) som alle må ha
telefon.
Den eneste gangen disse over hodet
tenker på Telenor, er når telefonen
ikke virker, regningen ikke stem­mer
eller et annet problem oppstår.
Telenor Direkte ville bruke Action til å
bygge et dialogprogram som kunne
skape et annet bilde av Telenor.
Konseptet som ble valgt het “selgeren
som teleterapeut” og gikk ut på å gi
den enkelte kunden en kontaktperson
å forholde seg til. Selv om selgeren
primært var ansatt for å selge, skulle
han i like stor grad lytte til kundenes
frustrasjoner og først senere foreslå
løsninger som innebar nyanskaffelser.
En relasjon som har vært på et lavmål
og så blitt styrket, kommer nemlig ut
høyere enn en relasjon som aldri har
hatt problemer. Deretter var det bare
å selge.
Fra moderselskapet var Telenor Direkte
tildelt inntektene fra nettrafik­ken gene­
rert av denne kundegrup­pen, og
firmaets oppgave var
dermed både å selge
utstyr og å stimulere
kundene til å bruke
det.
Telenor Direkte ble for
Action en kunde som
lot oss prøve mange
forskjellige veier å gå og
mange av de mest visuelle
løsningene byrået har laget, er gjort
for denne kunden.
Telenor gikk etter en tid bort fra prak­
sisen med å profilere sine underselska­
per. Kundene oppfattet dem som et
mangehodet troll som var vanskelig å
forholde seg til. Først ble alt materiell
laget med kun Telenor som logo.
Senere ble Telenor Direkte lagt inn
under Telenor Privat og Actions
kontaktpersoner fikk nok med å redde
sine egne posisjoner.
Telenor Privat hadde innarbeidete
byråkontakter og selv om Action aldri
ble formelt oppsagt så opphørte
“selgeren som teleterapeut” våren 98.
Det oppsto et
veldiggodt samarbeidsklima mellom
teamet i Action og Telenor Direkte. her er
alle samstemt portrettert på filmteateret

24. Mange av kundene var på vippen
mot å anskaffe telefonsentral. Her
er en DM med fem av Telenors
løsninger for dette.
Vi hadde også i oppgave å brande Telenor Direkte,
her i form av en screensaver og en musematte.
Screensaveren viser et skandinavia-kart hvor det
hele tiden opprettes “gnistrende” forbindelser
mellom forskjellige steder.

25. Hvis du kobler sammen en ISDN
telefon og en PC åpner mulighetene
seg for at PCen kan holde orden på
hvem som ringer, om de står i
kundekartoteket ditt fra før og i så
fall hva du snakket med dem om
sist. Har du ringt til noen som ikke
svarte, blir nummeret stående på en
liste som du kan prøve igjen mot
slutten av dagen.
Telenor Harmoni er en slik
produktpakke som ikke er noe å se
på, men som for den rette person
med mange kunder å holde rede
på, kan gi vesentlig større
effektivitet.
Som en første generasjons
integrering mellom telefon og PC,
var det ikke mange som trodde mye
på Telenor Harmoni. På tross av det
solgte pakken riktig bra og
genererte gode tilleggssalg til de
samme kundene.
Duemailen var en ide som
hadde levd i Action-systemet
en tid da anledningen bød seg hos
Telenor for ett av deres
kursopplegg. De som ble
invitert til semi­naret ble
besøkt av et bud som hadde
m e d en brevdue.
Kandidaten måtte
respondere med en
g a n g , feste svaret til
d u e n s fot og slippe den
u t av vinduet.
Responsen ble
høy.

26. Brukermanual for Telenors
automatiske svartjeneste,
her innrettet mot små­
bedrifter og deres behov.
Oversikter over Telenors nettjenester står listet i telefon­
katalogen. Samtidig har Telenors ulike selskaper hver sine
måter å presentere dem på for sine kunder, for alle ønsker
å stimulere til mest mulig telefonbruk.
Vi regnet med at redskaper var noe småbedriftseiere
kunne relatere seg til, så vi anrettet det hele i en vifte
i stil med malerforretningenes fargevelgere.
Telenor Direkte distribuerte
flere pro­dukt­kataloger, både
for å lansere nye produk­ter og å
tømme lageret for utgående ting. Selv om
dette er en nokså “rett frem” oppgave, prøvde vi å
sprite sidene opp med små sketsj-aktige situasjoner.
Dette tjente flere hensyn: Først skulle de bryte monotonien og ta
fokus bort fra produktene alene, over til bruken av dem. Deretter skulle de
bryte med bildene man vanligvis ser i reklame for disse pro­duk­tene, som bare
viser produktene i bruk. Disse sketsjene skulle vise til fordomer rundt bruken av
produktene.
Ved å vise at Telenor ikke underslår at det finnes for­dommer rundt f. eks. mobiltele­fonbruk, skulle vi gjøre
dem til en mer troverdig leverandør av de samme produktene. Som modeller brukte vi Telenor Direktes egne folk
fra selgerkorpset. Dette ga en kickoff-effekt for perioden kampanjen varte.

27. Dette er den siste kampanjen vi laget for
Telenor. “BedriftsRing Mobil” var en
prduktpakke som gir rabatt på trafikk mellom
en fasttelefon og tre spesifikke mobiltelefoner.
Mange har fortsatt en holdning til telefonbruk som skriver seg fra
syttitallet da det å ringe var dyrt. Denne folderen skulle
bevisstgjøre kundene hva det egentlig koster i dagens marked.

28. Studenter er ikke
berømt for å ha mye
penger, men de fleste av
dem gjør en tapper
innsats for at det ikke
skal vises utenpå. Ser
man shabby ut, er det i
alle fall ikke på grunn av
økonomien. Studenter
setter ikke store summer
inn på konto og gode
lånekunder er de ikke,
for noen andre enn
Statens Lånekasse.
Studentene er interes­
sante på grunn av sitt
potensiale. Derfor er det
om å gjøre å skape en
viss lojalitet før de
begynner å jobbe og må
velge seg en lønnskonto.
Introprogrammet til DnB
er et produkt beregnet
på ungdomsskole-elever.
Det gir dem en viss
mulighet til å bruke kort,
men i kontrollerte former.
Når de skal over i
videregående skole, får
de tilbud om å bli med i
Total Student-programmet
som gir dem noen fler
privilegier, men som
også er ment å skulle
lose dem over i
Totalkunde-programmet
når de blir store.
Vi gikk ut fra at alle
hadde tilgang på PC, så
vi sendte dem en liten
pakke med et avlangt
brev og en diskett. På
disketten var det et
tekstbasert spill som tok
dem med på en
økonomisk reise mot evig
lykke eller økonomisk
ruin. Spilleren ble stilt
overfor kjente problem­
stillinger som opptak av
studielån, kjøp av bolig,
sparing etc. og måtte
selv avgjøre.Noe
berodde på smarte valg,
mye på tilfeldigheter.
I pakke nummer to, noen
uker senere var disketten
fyllt med informasjon om
Total-Student
programmet.
Vær i det
minste lojal
om du ikke har
så mye penger
Brev i særegent format,
Spillet “Mitt liv som student” sender
deg gjennom en serie scenarier hvor
du settes overfor viktige valg og ser
konsekvensene. Hvert punkt er
illustrert med vignetter.

29. Spørsmålet var ganske
viktig for noen år siden da
PC-ene først kom på
markedet. Men det var før,
mens Bill Gates ennå ikke
var verdens rikeste. IBM
klinger ikke lenger så
betryggende for en som skal
kjøpe eller selge PC-utstyr
og for mange er spørsmålet
heller; er de med fremdeles?
IBM er i høyeste grad med
og de er fortsatt ett av de
mest solgte merkene. Folk
vet bare ikke om det.
Scribona er en av IBMs
viktigste partnere i salg av
PCer. Sammen ønsket de å
bearbeide de enkelte detalj­
istene og bevisstgjøre dem
at IBM fortsatt er blant de
beste PCene de kan selge.
PC markedet er dominert av
raske tilbudspakker fra
billigere produsenter som
IBM ikke ønsker å konkur­
rere mot.
Action presenterte et
program vi kallte B.E.T.T.Y.
(Brukervennlig.Enkel.Til­
gjengelig.Trygg.Ytelse). Vi
baserte oss på to utsend­
elser, en til sjefen i butikken
og en til hver enkelt selger.
Sjefen fikk en skinnmappe
med en folder som forklarer
strukturen i Betty pro­
grammet.
Selgerne fikk en tre-eske,
The Bettykit, som inneholdt
en klesbørste, the Betty­
brush, en flaske munnvann,
The Bettybreath og en
diskett, The Bettyfile. I tillegg
lå det klistremerker med
Bettys adresser og
telefonnumre.
På disketten lå en webside
med forklaring på hva
B.E.T.T.Y. er tenkt som, pluss
en serie spørsmål for å
kartlegge selgerens behov
(vist til venstre). Når selgeren
sendte inn svarene kom han
til webstedet B.E.T.T.Y. hvor
han senere, raskt kunne
holde seg oppdatert om
produkter, lagerstatus og
priser. Scribona fikk sam­
tidig et bilde av hvilke
produkter den enkelte selger
har mest fokus på.
Visuelt ble B.E.T.T.Y. holdt i
en lettere “tasteless” stil med
elementer fra dataalderens
tidlige epoke. Dette mest for
å vise at IBM ikke tar seg
selv så høytidelig (noe de
har ord på seg for å gjøre).
Du er vel IBM-
kompatibel?

30. Stor plakat på stativ
Sjokkselger liten Sjokkselger stor
Konkurransefolder
Plasterguide
Henger på
butikkhylle
Plaster er egentlig et
takknemlig produkt å jobbe
med. Enhver familie må ha
det i skapet til de små og
store situasjonene som man
vet vil oppstå, enten fordi
barna har lekt for voldsomt
eller at far har kjøpt seg ny
stikksag. Den som lever et liv
uten noen gang å pådra seg
et sår, lever liksom ikke på
ordentlig.
De fleste vil gjerne ha
snille barn, men ikke så snille
at de ikke får forberedt seg
på den harde verden der ute.
“I krig og kjærlighet”
kampan­jen for Salvekvikk er
den best selgende kampanjen
jeg har vært med på å lage.
Den har tydeilgvis truffet rett i
hjertet på på mor eller far
som kommer forbi i butikken
og blir minnet på hvilket
ansvar de har som sine barns
sanitetssoldater.
Barn er dessuten selv
veldig opptatt av plaster og
vil gjerne gå med dem på
overtid, særlig når det er fine
figurer på dem. I de største
butikkene ble kampanjen
forsterket med events hvor
man bygget indianerleir med
telt og totempåler. Her var det
personale i kostymer som
viste videofilmer for barna.
For de voksne ble det hengt
opp en plasterguide ved
hyllen. Denne var laminert og
listet opp hele sortimentet til
Salvekvikk, også de mer
førstehjelps-orienterte
produktene.
Trygg beredskapen i heimen
Vippetasser
En rask DM for Bankenes Betalingssentral hvor de henstiller til
økonomiavdelingen å åpne øynene for hvor mye enklere regn­
skapsføringen blir hvis flere betalingsterminaler blir plassert rundt
i helsevesenet. Folk slipper å ta med seg giro hjem og pengene
blir bokført samme øyeblikk som transaksjonen er godkjent.

31. For både Sverige og
Norge har Action gjort
noen markedsaktiviteter
for Bang & Olufsen.
B&O er veldig streng og
sentralstyrt med hensyn til
sine visuelle virkemidler.
Manualen deres omfatter
de fleste eventualiteter og
produk­tene deres er for
lengst fotografert, men de
tar seg godt ut.
Vi gjorde også en serie aktiviteter
for Sætre kjeks. Blant annet gjorde vi
utstrakt bruk av bannere på stoff som
var litt lettere å håndtere enn det
vanlige pappmateriellet.

32. Briefen var enkel; vi
sponser snowboard­
landslaget. Reis til stryn
hvor de trener, lag den
råeste fotosession dere
kan få til og bruk det
hele i en butikkampanje
som alle legger merke til.
Fotograf Terje Borud
fulgte lagets medlemmer
på trening og på fritiden
i to dager og produserte
et rikt materiale som vi
etterpå flyttet inn i
butikken som KiMs
Snowboardcamp.
Vi kjørte frem produktene
Easy og Anywhere som
frontfigurer og sørget for
mest mulig aktivitet i
butikken. Som event satte
KiMs verdensrekord i
trampolinehopp med
snowboard under et
arrangenment på
SmartClub.
et sponsorat
alle bør legge
merke til
Plakat 70X100 Cm til å
henge over pallen
Første gangs kjøring av
kampanjen dreide seg kun
om snowboard
Plakat A2 format ble hengt opp i
butikken i tiden før kampanjen. I åpent
felt nederst skrev selgeren på tiden
kampanjen skulle komme
DM formet som et heiskort
ble sendt ut i et magasin til
alle gymnasiaster. Den
forteller at nå erdet
snowboardcamp i din
butikk.
Folder med
konkurranse og
presentasjon av KiMs
sponsorat av snow­
boardlandslaget
Banner til å henge
ved pallen
Plakat 70X100 Cm til å henge over pallen
Andre gang ble snowboard koblet mot lanseringen av KiMs nye produkt Bamser

33. Annonse i aviser for
dagligvarehandelen
Brettet du konkurransefolderen helt ut, fikk du en plakat med kalender for 1999

34. Allerede tidlig i “dansketida”
begynte vi å bygge opp et
forhold til daværende Forma, nå
bare kalt Mills. Vi gjorde først en
enkel butikkampanje ved skole­
start for Soft margarin og fikk
deretter i oppgave å legge opp
relanseringen av denne marga­
rinen etter at den hadde fått ny
emballasjedesign.
Byrået arbeider fortsatt nesten
kontinuerlig for Mills, nå også på
olivenolje og majoneser. Til
sammen er det en mengde
enkeltproduksjoner som er for stor
til å presenteres i sin helhet, men
jeg velger å ta med plakatene
som ble laget til relanseringen og
en informasjonsfolder som viste
de forskjellige stadiene pakken
hadde vært igjennom.
I tillegg vises elementene fra
kampanjen “kunnskapens tre”
hvor publikum ble tilbudt å kjøpe
to bøker, et atlas og et natur­
leksikon, til redusert pris.
Responsen her var veldig god.
Bare så synd at kampanjen bare
ble kjørt i en region på
vestlandet.
Smøremyk fra
kjøleskapet

36. Generasjoner av
nordmenn har drukket
Simpson´s saft og
navnet stammer
faktisk fra
kjærlighetsafæren
mellom britiske Kong
Edward og hans
kjæreste Mrs.
Simpson. Kongen
valgte kjærligheten
foran tronen og
abdiserte for å få
gifte seg med henne.
Historien utnyttet vi til
fulle i denne butikk­
kam­panjen for saften,
hvor premien var en
slottsferie i England.

37. Samtidig med at vi jobbet for
Ringnes på å koordinere og
designe deres kampanjekatalog
holdt vi også et visst nybiz-trykk
overfor dem. Resultatet ble at de
lette fram Villa Champagnebrus,
et merke som selger jevnt uten at
det har vært laget kampanjer for
det. Ringnes ønsket av nysgjer­
righet å se om salget ville påvir­
kes hvis det ble kjørt kampanjer.
Villa har to forskjellige målgrup­
per etter salgssted og flaske­
størrelse. I dagligvarebutikken er
brusen først og fremst et barne­
produkt som kjøpes inn i store
flasker til hele familien. Fra
kjosker, bensinstasjoner og andre
små utsalgssteder selges det også
et betydelig antall, til studenter
og yngre mennesker som har et
umiddelbart behov for å slukke
tørsten.
Vi måtte tilnærme oss temaet
på to helt forskjellige måter
til de to målgruppene som
også innebar at de fikk
hver sin grafiske profil.
En brus
ingen
tenker
særlig
mye over

38. Det blir normalt ikke spart
på dollarene når Pepsi går ut
og kjøper en stjerne til å lyse
på deres produkt. Sommeren
1996 dreide alt seg om
tennisspilleren Andre Agassi
og Pepsi ville utnytte ham for
alt han var verdt.
Taktikken ble å skape så mye
støy som mulig i butikkene
med en rekke enkeltelementer
og denne superboarden som
ble åtte meter bred.
Det ble opprettet en konkur­
ransetelefon med forskjellige
spørsmål rundt ekstremsport
som skulle besvares riktig og
på kortest mulig tid.

39. Masterfoods hadde registrert en
nedturperiode i januar og februar for
sin Snickers sjokolade. De ønsket å se
om en ekstra aktivitet kunne rette ut
salgskurven, og ga oss en konkret
brief om å knytte det til snowboard­
kulturen.
Samtidig måtte vi ikke fjerne oss fra
produktet selv, og resultatet ble denne
enkle butikkaktiviteten. Vi fikk en jente
fra snowboardmiljøet til å hoppe i en
trampoline på fire meter i diameter og
fikk noen egnede positurer. Resten ble
en øvelse i Photoshop.

40. Ringnes
Hvis du ser på det utbrettede
oppslaget nede på denne siden, ser du
bredden i Ringnes´produktspekter.
Markedsføringen av de forskjellige
produktgruppene er spredt på mange
forskjellige reklame­byråer. Samtidig
lager Ringnes et presenta­sjonshefte
beregnet på varehandelen, der alle
kommende kampanjer blir presentert.
De tre siste utgavene av dette
kampanje­heftet har Action utarbeidet.
Forside samt redaksjonelle sider er
utarbeidet av meg samt en mal med
standardelementer som går igjen på
alle sider. De ulike byråene presenterer
sine kampanjer på denne malen, og
det har i siste instans vært Actions
oppgave å samordne alle bidragene til
en trykksak. Vi la vekt på at heftet
skulle være lett å finne frem (og til­bake)
i, stoffet er indeksert på måneder og
alle kampanjer blir holdt sammen
med kampanje­planer og
aktiviteter i media.
Produkt­
spekteret til
Ringnes er
ganske omfattende
og det er mange
involert i å markedsføere
alle produktgruppene
Action har utarbeidet forsidene til de tre
siste kampanjekatalogene. Tidligere var
katalogen noe større enn i dag (øverst), men
av praktiske hensyn ble formatet tatt ned til
A-4 og indekseringen langs siden lagt til

41. Baksiden til katalogen for andre halvår 1998 med oversikt over
kampanjeaktivitetene som er planlagt. Action har ellers stått for de
redaksjonelle sidene samt Pepsi presentasjonen vist nedenfor til høyre.

42. Kardemomme by
møter cyberspace
Høsten 1995 var Internett et medium
som bare var oppdaget av noen få entusi­
aster. Per Øivind, konsulenten vår, var blitt
innvolvert i oppstarten av EuNet i Norge,
og han ble med i en prosjektgruppe som
skulle bygge opp et produkt som kunne
utnytte det nye mediet kommersielt. Bare et
år før hadde alle sett Jurassic park på kino.
Filmen hvor grensene var flyttet for hvor
langt computere kunne ta deg med inn i
spennende verdener. Det var ikke fritt
for at en del av de samme
ambisjonene ble knyttet til det
nye Internett-mediet.
Vi ønsket å bygge en
data­­skapt småby hvor alle
funksjoner var kopiert. Ideelt sett
skulle du kunne bevege deg i tre dimen­
sjoner og gå inn i butikker eller rådhuset for
den saks skyld. Der kunne du se på vare­
utvalget og eventuelt kjøpe. Hadde du først
valgt en vare, var det bare å klikke på den
og vips... Så falt den ned i postkassen din.
Når vi jobbet med å bygge opp byen
konkret, ble vi fort møtt av begrensninger
på alle områder. Internett hadde lite med
Spielbergs dataverden å gjøre. Det minnet
tvert imot om dataalderens tidlige utviklings­
stadier både i overføringshastighet og i
måten man bygget opp dokumentene.
Selv om dette var tidlig i web-alderen
hadde det dannet seg en stil som gikk igjen
på de fleste internettsider vi søkte oss inn
på. Alt var meget teknologisk-futuristisk,
med skrifttyper som var gjort uskarpe, med
bokstavene trukket helt inn i hverandre og
med hjelpelinjer i alle retninger. Vi ville
heller være motkonjunktur. Vi ville avmystifi­
sere Internett og prøve å vinne tillit hos
kommende, surfende hverdagsnordmenn.
Men hverdagens realiteter innhentet oss, og
vi endte med å lage et nettsted som både
inneholdt lokke-informasjon som vær­mel­
ding, aviser, offentlig informasjon og sport,
sammen med aktører som la ut varer og
tjenester for salg. Sistnevnte skulle stå for
inntjeningen på nettstedet.
Nettviks ytterste nivå var et over­siks­bilde
over byen hvor du kunne klikke
direkte på hus eller bydeler og
dermed komme til neste nivå.
De ulike nivåene innenfor
hadde hver sin illu­strasjon og
ellers en opp­listing over
aktørene som fantes der.
Primitivt, ja, men innenfor det som var
mulig å få til på det tidspunktet. Alle parter
måtte lære mens de tok seg frem og
resultatet skapte stor publisitet da det ble
offentliggjort. Selv måtte jeg, en ettermiddag,
kaste alt jeg hadde i hendene og fly fra
København til Oslo for å lage et innslag til
Lørdagsrevyen på NRK. Det som fascinerte
var nettopp det uteknologiske ved Nettvik.
Jeg satt i atskillige timer og tegnet ut de
forskjellige illustrasjonene, scannet dem og
prøvde å optimalisere på oppløsningen så
overføringstiden ikke skulle bli for lang.
Senere har web-teknologien og kulturen
rundt utviklet seg og funnet sin form. Det
finnes i dag en rekke nettsteder som fyller
samme oppgave som nettvik. Actions opp­
gave var begrenset til utviklings­peri­oden,
men prosjektet ga verdifull innsikt i det nye
mediets muligheter og begrensninger.
De første ideene gikk ut på å kalle webstedet “First Stop” for å indi­
kere at det kunne bli folks åpningsside når de gikk inn på nettet.
Innsalgsarket vi laget til
åpnings­dagen. Hver av
illustra­sjonene representerte
ett område av Nettvik.

43. På tre år har Internett blitt den naturligste
ting av verden for de fleste. En rekke nye
funksjoner er kommet til, men hastighet og
kompleksitet er fortsatt en begrensning.
Utviklingen av Nettvik fortsatte i litt over et år
med materialet Action hadde vært med på å
lage. Da var de avhengig av å utvikle et
system som var mer fleksibelt og lettere å
forandre på etterhvert som kundenes behov
krevde det. Eunet ansatte en egen tegner som
skulle forsyne dem med illustrasjoner og han
hadde naturlig nok en annen stil enn meg.
Dermed kom “den store bybrannen” som slettet
ut alt som hadde vært, og nye Nettvik ble reist
på tuftene.
I dag finnes bare byvåpenet og veiskiltet igjen
av det jeg opprinnelig laget, men ånden lever i
det nye, mer nøkterne webstedet. I dag er det
få som tror det vil bli mulig å bevege seg i tre
dimensjoner gjennom shoppingsentre med det
første. Det er vel også et spørsmål om det er
det vi ønsker oss. Nettvik er død. Leve Nettvik.
Åpningssiden slik den så
ut i tiden etter åpningen,
med oversikt over Nettvik.
På den tiden gikk Børge
Ausland på ski til
Sørpolen, og ved å klikke
på skiløperen i for­grun­
nen kunne du følge hans
posisjon fra dag til dag.
Fire ganger i døgnet skiftet bildene over Nettvik for å gjøre den “virituell” og i trå med klokka.
Nettvik slik den
ser ut i dag

44. Designet
som aldri ble
Action skifter grafisk profil hvert år. Det
norske selskapet hadde i oppdrag å
utarbeide designet for 1998 og det ble
utarbeidet flere tankeretninger.
Jeg gikk videre med temaet “jernet
gjorde mennesket istand til å kontrollere
naturen”.
Som basis for det hele fotograferte jeg
metall i så mange varianter av blankhet
og rust som jeg kunne finne. Disse
kombinerte jeg mot hverandre etter en
art deco filosofi hvor jeg bygget alt opp
av firkanter og sirkler.
Designprogrammet sto til slutt igjen i
konkurranse med et annet bygget over
temaet “hav”. I en meget knepen
demokratisk avstemning ble havtemaet
valgt og jern-elementene forble skisser på
papp.
Trist selvfølgelig, men jeg synes
oppgaven var givende og velger å vise
den her.