En funderingstrigger om noen sentrale fokusområder for sosiale medier

1. Kilde til informasjon, brukermedvirkning,
juridiske funderinger og dialog
Kilder: Sosiale medier i all offentlighet,
NetworkEtiquette.net, Geir Ramnfjell-Dagbladet
(2013), og Difis kommunikasjonsblogg

2. * Informasjonsstøtte – innbyggerdialog og
tilgjengeliggjøring
* Sosiale medier gjør informasjon lettere
tilgjengelig, og kan brukes til å gi mer og bedre
informasjon fra det offentlige til innbyggerne.
* Borgerne kan sees på som samarbeidspartnere i
informasjonsvirksomhet – både som produsent av
innhold og til hjelp med å spre informasjonen.
* Det offentlige må legge til rette for interaktive,
sosiale funksjoner, og til å samarbeide med
borgerne.

3. * Instrumentell støtte – samarbeid og hjelp
* Sosiale medier gir forvaltningen en kanal der den
kan be innbyggerne om praktisk hjelp. I
pensumboken vår benyttes prosjektet «Gata mi» i
Tromsø kommune som eksempel på en tjeneste som
konkret understøtter samarbeidsprosesser mellom
borgere og kommunen
* Brukermedvirkning kan være av stor nytte for
forvaltningen. Tenk over på hvilken måte og skriv
gjerne ned noen eksempler for deg selv.
* Sosiale medier forenkler ting som brukertesting og
betaløsninger.

4. *
Innovasjonsstøtte – åpenhet og fornying
* Sosiale medier gjør det mulig å hente innspill utenfra og
forbedre forvaltningens tjenester og produkter. Vår
pensumforfatter Brandtzæg gir oppskriften til offentlige
etater som vil bli mer innovative: 1) Sats på åpne
kommunikasjonsstrategier og slipp informasjonsdata fri,
2) Start en blogg og lytt til innspill, 3) Bruk nettet aktivt
og test løsninger allerede på idéstadiet.
* Brukermedvirkning handler også om at forvaltningen kan
støtte innbyggerrettede tjenester som innbyggerne selv
utvikler.

5. * Vurderingsstøtte – tilbakemelding og
omdømmebygging
* Vurderinger og tilbakemeldinger er viktige ledd i
omdømmebygging og utvikling, og sosiale medier kan bli
en sentral vurderingsarena for offentlig sektor. Dette
handler både om å invitere borgerne til å vurdere og gi
innspill, men også om å overvåke samtalen som skjer i
sosiale medier uavhengig av om virksomheten deltar eller
ikke.
* Mange ser for seg at forvaltningen kan ta i bruk sosiale
medier til elektroniske høringer for å forenkle
tradisjonelle høringsprosesser.
* Nettikette – altså god folkeskikk på nett – er viktigere enn
noensinne

6. * Pensumboken behandler følgende fokus:
* Journalførings- og arkiveringsplikten
* Personvern
* Ansattes deltagelse som privatpersoner og som
fagpersoner
Se kap. 5

7. * Finnes der egentlig en dialog i sosiale medier?
* Sosiale medier skaper ikke aktiv engasjement, men en
tilskuer-effekt: én snakker mens ti andre bare følger
med.
* I Twitter liker og videresender vi, men går vi i dialog?
* Ehrenberg-Bass Institute har analysert Facebook-sidene
til 200 av verdens største merkevarer, og funnet at det i
gjennomsnitt kun er 1% Facebook-fans som aktivt
engasjerer seg med merkevarer på Facebook.
* Studier innen sosialpsykologi viser at folk flest vil heller
observere enn å delta. I følge 90–9–1 prinsippet eller 1%
regel, produserer kun 1% av online brukere innhold. 9%
redigerer innholdet (kommenterer og deler) og hele 90%
er kun passive konsumenter.

8. * I nitten hundre og pil og bue brukte en del av
oss USENET og opplevde at den sosiale
interaksjonen mellom debattantene var
varierende
* Er nettavisenes kommentarfelter relevante for
samfunnsdebatten?
* Eller er det blitt stedet der kunnskapsløshet,
følelser, og utskjelling regjerer?
* Eller er dette faktisk en viktig arena for
debatt?

9. * Ikke lyv
* Ikke vær hatefull
* Å dele er å bry seg
* Ikke bann
* Ikke vær respektløs
* Del nøyaktig informasjon
* Rett opp feil
* Vis vennlighet
* Ha respekt for privatliv
* Fokuser på moderering

10. * Ikke lyv
* Vær ærlig i sosiale medier. Falsk informasjon
ødelegger for alle og kan føre til at viktig
informasjon blir ignorert

11. * Ikke vær hatefull
* Legg ut positive kommentarer, og vær med på å
bygge opp selvrespekt, tillit og troverdighet

12. * Å dele er å bry seg
* Det er positivt å dele informasjon. Du viser at du
bryr deg, nyttig informasjon er positivt for de du
deler med og det er et pluss for nettverket ditt

13. * Ikke bann
* Banneord benyttes til å fornærme andre og hører
ikke hjemme i den alminnelige internettkommunikasjon.

14. * Ikke vær respektløs
* Å opptre respektløst overfor andre hindrer sosial
interaksjon. Respekt for andre fremelsker sosial
interaksjon.

15. * Del nøyaktig informasjon
* Informasjon vi finner på Internett kan være feil.
Sjekk derfor dine kilder før du deler informasjon
med nettverket ditt .

16. * Rett opp feil
* Vi gjør alle feil, særlig på sosiale medier. Gode
brukere retter opp egen feil når det oppdages

17. * Vis vennlighet
* Det er god kutyme å gi vennlige kommentarer,
komplimenter og løfte dine meddebattanter
positivt. Å være uenig betyr ikke at man samtidig
skal være uvennlig. Ta ballen, ikke mannen.

18. * Ha respekt for privatliv
* Det er opp til den enkelte hva de/den vil dele
online av personlig informasjon.

19. * Fokuser på moderering
* Moderer dine egne, og andres, kommentarer i de
media du kontrollerer, slik at du ikke
videresender og dermed går god for støtende
bemerkninger og upassende innhold.

20. * Hvordan benyttes sosiale medier i din
institusjon/organisasjon/virksomhet?
* Knapt 1 av 10 bedrifter med flere enn 10 ansatte bruker
mikroblogtjenester som Twitter. Det viser ferske tall i
oversikten "Bruk av IKT i næringslivet 2013" fra Statistisk
Sentralbyrå (SSB).
* Sosiale nettverk er mer utbredt. Facebook og Linkedin
brukes av 45 % av alle foretak som har flere enn 10
ansatte.
* Men bare 12 % i det private næringsliv benytter Youtube,
Flickr, Picasa og Slideshare.
Kilde: TU, sept.2013
* Tenk over hvordan DU, dersom du fikk bestemme, ville
at sosiale medier burde benyttes i din virksomhet, og
hvilke sosiale medier……