1. Nyhetsbrev nr. 1-­2013 for FIAN Norge. Kontakt oss på post@fian.no
Mat og Rett
Våren 2013
24. februar, hele verden
World Yoga Day (se sak i bladet)
Mars, Bergen (Dato ikke bestemt.
Følg med på fian.no)
Seminar om kastediskriminering.
17. april, internasjonal dag for
småbønder
Årets tema er: Landran
Juridisk seier
Fra 5. mai åpnes nye mu-
ligheter for dem som opplever
brudd på økonomiske, sosiale
og kulturelle rettigheter.
Av Tom Henning Bratlie
Tilleggsprotokollen til FNs kon-
vensjon om økonomiske, sosiale og
kulturelle rettigheter (ØSK-TP), gir
mulighet til å klage saker inn for et
internasjonalt forum. Enkeltpersoner
og grupper som opplever brudd på
retten til bolig, mat, vann, sanitær,
helse, arbeid, trygd og utdanning kan
dermed klage dette inn for FN, om de
ikke oppnår gehør i egen stat.
Dette er en sak FIAN Norge og
FIAN Internasjonalt har jobbet for
i mange år. Vi gratulerer de ti første
nasjonene som har ratifisert til-
leggsprotokollen, og som dermed gjør
at den trer i kraft fra 5. mai i år. Disse
er: Argentina, Spania, Ecuador, Mon-
golia, Bolivia, Bosnia & Herzegovina,
Slovakia, El Salvador, Portugal og
Uruguay.
Tilleggsprotokollen vil være et
viktig verktøy for realisering av
menneskerettighetene, spesielt for
folk som lever i fattigdom. Ved å
klage saker inn for FN, vil deres
egen regjering holdes ansvarlig for
brudd på menneskerettighetene.
Tilleggsprotokollen er ment å utfylle
og ikke erstatte nasjonale mekanis-
mer. Nasjonale rettsinstanser vil frem-
deles være de viktigste arenaene for å
klage på brudd på menneskerettighe-
tene, men beslutninger som fattes i
henhold til ØSK-TP kan være egnet til
å påvirke nasjonale og regionale dom-
stoler rundt om i verden.
For at alle skal oppnå og ha glede av
menneskerettighetene, må en kunne
søke rettferdighet gjennom både nas-
jonale og internasjonale lover.
Vi oppfordrer alle andre stater til å
ratifisere ØSK-TP, og da spesielt vår
egen. Norge har fremdeles mulighet
til å gå foran med et godt eksempel
i forhold til Barnekonvensjonen, selv
om toget for ØSK-TP nå er gått. Her
er det bare å henge seg på!
FIAN gratulerer Asbjørn Eide med 80-år!
Før FIAN ble etablert i Norge var det
en liten gruppe akademikere som
jobbet både i Norge og internasjona-
lt med å gi retten til mat et innhold.
Asbjørn Eide varr en av dem. I FIAN
snakker vi alltid om at retten til mat
handler om at staten må respekter,
beskytte og innfri denne rettigheten.
Dette – vårt viktigste analyseredskap
– kan vi takke Asbjørn for! Hans ar-
beid har bidratt til at retten til
mat i dag handler om å brødfø
seg selv i verdighet. Det handler
om retten til jord, skog og fisk,
om arbeidsrettigheter og om ik-
ke-diskriminerende trygdeord-
ninger.
Asbjørn og hans kone,
Wenche, har i en årrekke hatt
god og nær kontakt med FIAN
– både med vårt internasjo-
nale kontor og som medlem-
mer av FIAN Norge. Asbjørns
og Wenches engasjement for å
bekjempe underernæring og
fremme verdighet er til stor in-
spirasjon for oss alle!
Vi ønsker å gratulere Asbjørn
med dagen og oppfordrer alle
til å stoppe opp et øyeblikk og
synge hans sang! Et lite sangtips:
Den siste setningen går når man
legger litt godvilje til…
FIAN roper hurra for Asbjørn Eide,
med nykomponert sang:
(melodi: Bamsens fødselsdag)
I FIAN roper vi hurra
For Asbjørn Eides virke
For Asbjørn fyller 80 år
Og er slettes ingen sinke
Hei hurra, hurra, hurra!
Rettigheter er ditt krav,
Rett til mat for hver i sær
Ingen diskriminering her!
KK
Asbjørn Eide Foto: Universitetet i Oslo

2. Intet nytt fra OVF
Før jul skrev vi om kirkefon-
det (OVF) som driver plantas-
jedrift i Mozambik (se faksim-
ile). Nå har OVF svart oss.
Av Tom Henning Bratlie
I november ba vi finansdirektøren i
Opplysningsvesenets fond (OVF) gi
oss innsyn i dagsorden til styremøtet i
Global Solidarity Forest Fund (GSFF),
som driver plantasjen det er snakk
om. FIAN hadde nettopp hatt besøk
av bønder fra provinsen Niassa, der
plantasjen ligger.
I møtet med finansdirektør Harald
Magne Glomdal fortalte de om hvor-
dan dagliglivet var endret etter at
plantasjen kom. Tilgangen på vann
var dårligere. Jordbruksland var
overtatt av plantasjedriften, og fami-
lier er var til å flytte, slik at spesielt
kvinnenes hverdag var blitt vanskeli-
gere. Folk var ikke gitt jobbene de
var lovet og befolkningen inngikk
avtaler de ikke visste innholdet i. Lo-
kalbefolkningen var i tillegg ikke blitt
konsultert på skikkelig vis. I møtet
ga Glomdal uttrykk for at det måtte
ryddes opp i det som har skjedd på
og rundt plantasjefeltet. han sa også
at OVF ville ta kontakt med de andre
eierne for å diskutere den videre ut-
viklingen.
FIAN har ikke fått se dagsordenen
vi ba om, og har heller ikke fått refer-
ert noe fra møtet.
Derimot har vi mottatt et 11 sider
langt generelt skriv om topografi,
geografi, forventet utvikling, etiske
hovedlinjer, osv.
F
IAN Norges arbeid med
å synliggjøre mat som en
menneskerettighet bærer
frukter! Som en av tre organ-
isasjoner ble
vi navngitt i
statsbudsjettet
i høst. I desem-
ber la regjer-
ingen fram en
ny strategi for
matsikkerhet.
Retten til mat
er et viktig
premiss for hele strategien.
Vi er invitert av norske myn-
digheter til å bidra til en rap-
port om norske aktørers engas-
jement for global helse.
2013 har allerede vært et
innholdsrikt år! Sammen med
filmskaper og aktivist Stalin K.
har vi vært i kontakt med over
1000 mennesker og snakket om
kastediskriminering i India og
FIANs arbeid. I fagtidsskriftet
Sykepleien står det om vårt
arbeid i India (nr. 2, 2013)
og vi har hatt stand på Oslo
yogafestival og under doku-
mentarfilmfestivalen Human
Rights Human Wrongs. Jeg
håper dette inspirerer flere til å
blir medlem av FIAN og å en-
gasjere seg i kampen mot sult
og underernæring?
Vår største seier kom likevel
5. februar, da Uruguay rati-
fiserte tilleggsprotokollen til
FNs konvensjon om økono-
miske, sosiale og kulturelle ret-
tigheter (ØSK-TP)! Dermed trer
ØSK-TP i kraft 5. mai, og gir
enkeltpersoner rett til å klage
inn saker til FN. Dette er en
milepæl for oss som kjemper
for retten til mat! Vi feirer med
en søt-sur champange, siden
norske myndigheter ikke øn-
sker at dette fremskrittet skal
gjelde for norske borgere.
Kristins hjørne
Bakgrunn, OVF:
• Opplysningsvesenets fond
(OVF) er hjemlet i Grunnloven
§ 106 og ble opprettet i 1821.
• Fondets verdier består av fast
eiendom og verdipapirer.
• Virksomheten til Ovf skal
komme Den norske kirke til
gode
Bakgrunn, Niassa:
• Opplysningsvesenets fond
(OVF) har investert 50 millioner
kroner i Global Solidarity Forest
Fund (GSFF), i Niassa-provinsen
nord i Mosambik.
• Prosjektet har viste seg å
bære dårlige frukter, både for lokal-
befolkningen og OVF.
• Jordbruksland er berørt,
folk fikk ikke jobbene de var lovet,
befolkningen inngikk avtaler de
ikke forsto innholdet i og vannres-
surser ble dårligere eller forurenset.
• For OVF uteble avkastnin-
gen de var forespeilet.
• Fondets etiske retningslin-
jer er satt på en stor prøve.
Faksimile av Mat og Rett nr 2, 2012
Matsikkerhet – viktigste utviklingsmål
Det var konklusjonen etter FAO-
konferansen Hunger, Food Security
and Nutrition som samlet 180 repre-
sentanter fra ulike regjeringer, inter-
nasjonale organisasjoner og private
interessenter verden over. Matsikker-
het og ernæring ble trukket frem som
en forutsetning i arbeidet med andre
utfordringer som arbeidsledighet, ut-
danning, miljøvern og helse.
Det ble særlig lagt vekt på at
bærekraftig utvikling må ses i sam-
menhengmedfattigdomsbekjempelse
i arbeidet med matsikkerhet og mat-
mangel, og at de nye uviklingsmålene
som settes bør gjelde hele det globale
samfunn. For eksempel bør man ad-
ressere feilernæring i alle former, ikke
bare underernæring, men også fed-
meproblemene, i både rike og fattige
land.

3. Innholdsrik filmfestival
Aktivisten Stalin K. (intervju på bak-
siden) var en av 30 gjester under
årets filmfestival Human Rights Hu-
man Wrongs. Årets fire temaene var
Protestbevegelser, Ytringsfrihet, Øko-
nomisk urettferdighet og De utstøtte.
FIANs arbeid ble spesielt reflektert
gjennom de to siste gruppene.
Drøyt 2500 personer løste billetter
i løpet av festivalens fem dager. Som
vanlig var Parkteatret hovedscenen,
med filmvisning på hele seks andre
steder i tillegg.
Sammen med galleri -kunstplass 5
på Grünerløkka hadde FIAN ansvar
for festivalutstillingen.
I samarbeidet med NRK P2 fikk vil
til og med en førpremiere på en radio-
dokumentar (!) om homofile muslim-
er, avspilt på en cafe.
FIANs praktikant, Dona Hoxha var
ansvarlig for FIANs stand:
For meg betydde filmfestivalen nye
spennede mennesker fra forskjellige land
og organisasjoner, og debatter om intere-
sante og betydningsfulle temaer.
På standen fikk jeg mye hjelp fra friv-
illige! Vi samlet underskrift til Marlin-
saken, men ingen nye medlemmer. (Skulle
ønske det var like mange medlemmer som
underskrifter.) Filmfestivalen var som en
ny verden. Jeg fikk sett mange gripende
og inspirerende dokumentarer, og føler jeg
har lært mer i løpet av en uke, enn i løpet
av mine tre studieår i statsvitenskap.
THB
Jeg ønsker å bli medlem av FIAN!
Navn: ................................................................................
Adresse: ............................................................................
Postnr/-sted: ...................................................................
Epost: ................................................................................
Telefon: .............................................................................
Dato og signatur: ............................................................
Jeg ønsker å bli medlem av FIAN!
Navn: ................................................................................
Adresse: ............................................................................
Postnr/-sted: ...................................................................
Epost: ................................................................................
Telefon: .............................................................................
Dato og signatur: ............................................................
Disse er vervet av: .............................................adresse:................................................................................postnr:.........................
Send skjemaet i konvolutt til FIAN Norge, Kirkegata 5, 0153 Oslo. Kun kuponger med signatur blir registrert
VERVEKAMPANJE: Du kan fremdeles vinne en tur til India, og møte noen av våre kolleger! Fyll ut alle
feltene i skjemaene og send arket til FIAN pr post (adresse nederst). Uten signatur vil ikke innmeldingen
være gyldig. Ta kontakt om du trenger flere vervekuponger, eller kopier selv før du fyller ut. Lykke til!
Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe!
Faksimile av Mat og Rett nr 2, 2012
Seier i Brasil
2013 begynte med håp for
Guarani-Kaiowá-folkets kamp
i Mato Grosso do Sul i Brasil.
8. januar ble Iguatemipegua I, et
område på rundt 41 571 hektar
anerkjent som Guarani-Kaiowá-
land. Dette ligger i kommunen Igua-
temi, deres tradisjonelle område.
Området huser ca 1800 personer.
Siden 2005 har FIAN Brasil, FIAN
Norge, FIAN International og flere
andre nasjonale seksjoner, fulgt
Guarani-Kaiowá- saken. I samar-
beide med den brasilianske statsad-
vokaten og sammen med flere or-
ganisasjoner har FIAN gjort saken
synlig både i Brasil og internasjonalt.
Det er fortsatt en lang vei å gå i denne
kampen, ikke bare i forhold til Igua-
temipegua, men for alle Guarani-ter-
ritoriene. Det er nødvendig å opprett-
holde kampen for Guarani-Kaiowá
slik at deres menneskerettigheter og
hellige territorier kan beskyttes.

4. Med kastesystemet til stortinget
– Det er sosialt akseptert med
overgrep mot kasteløse i In-
dia, forklarer den indiske ak-
tivisten Stalin K.
Av Julie Hval
Første uka i februar var han i møte
med utenrikskomiteen på Stortinget,
i tillegg til å møte en rekke elever på
seks videregående skoler. Men først
og fremst var han invitert til filmfesti-
valen Human Rights Human Wrongs
for å viste filmen India Untouched –
stories of a people apart, som doku-
menterer hvordan de som befinner
seg nederst på rangstigen i kastesys-
temet – dalitene – fortsatt blir system-
atisk undertrykt.
Urørlige
Dalitene anses som urørlige – un-
touchables – og står under kastesys-
temets fire hovedkategorier i rang. De
som kommer fra høyere kaster skal
ikke dele rom med dalitene og kan
ikke gifte seg eller spise med dem. I
praksis skal de holdes adskilt fra de
andre kastene. De har jobber som
ingen andre vil ta, de går i separate
kirker, har egne gravlunder og blir
sett ned på i det indiske samfunnet.
Kastesystemet ble offisielt avskaf-
fet i India i 1950, men Stalin forteller
at det fremdeles er tydelig til stede.
Det opprettholdes både gjennom de
sosiale skillene og gjennom korrups-
jon og urettferdig behandling av myn-
dighetsutøvere. Han mener likevel at
religionen er det største hinderet.
– Folk er redde for hva som vil skje
med dem hvis de aksepterer en dalit,
sier Stalin.
–Betyr det at de er redde for hva som
vil skje i sitt neste liv?
– Nei, de er redde for hva som vil
skje i alle sine fremtidige liv.
Må synliggjøres
Stalin ga ut sin første film i 1994. Den
handlet også om kastesystemet, og
viste hvordan dalitene ble behandlet
i et avgrenset område i India. Etter
å ha fått reaksjoner på at filmen ikke
var representativ og at den ikke viste
en riktig fremstilling av kastesamfun-
net, ble han inspirert til å lage en ny
film. Denne gangen ønsket han å vise
et bredere utvalg av dalitene og hvor-
dan de lever i ulike deler av samfun-
net over hele landet.
– I India vil ikke folk snakke om
kastesystemet, og de benekter at
det eksisterer, sier Stalin. India Un-
touched laget for å bevise det mot-
satte. Derfor er filmen viktig, forklar-
er han. Han har fått mange reaksjoner
fra folk i India, men stort sett er til-
bakemeldingene positive og de viser
takknemlighet for hvordan han pre-
senterer realiteten.
Gjennom organisasjonen Video
Volunteers engasjerer han totalt 150
daliter, som lærer hvordan de skal
forsvare og fremme menneskeret-
tigheter gjennom bruk av media. De
filmer og bruker det de dokumenter-
er til å fronte saker og påvirke myn-
dighetene. Han forteller engasjert om
hvordan selv små filmsnutter kan ha
stor betydning, fordi de er med på å
dokumentere forhold som ofte blir
lagt lokk på. På den måten kan de
selv følge opp saker og sette press på
myndigheter på ulike nivå.
Ser en ende
Stalin drar paralleller til Sør-Afrika
og situasjonen under apartheid-regi-
met, med avgrensede områder for
ulike kaster og en samfunnsstruktur
og mentalitet som bygger opp under
kastesystemet. I praksis ser han i dag
en endring mot at de høyere kastene
blander seg mer, mens dalitene forblir
der de er.
– Hvordan ser du for deg kastesyste-
met i fremtiden?
– Det finnes ikke noe håp. Det vil
ikke være noe kastesystem i frem-
tiden, sier han.
Snøen lavet ned etter møtet med utenrikskomiteen, v/ Peter Gitmark, på Stortinget. Stalin K. (i midten) sammen med Sandra Pe-
tersen, Guro Almås og Kristin Storaker, representanter for Det norske dalitsolidaritetsnettverket. Photo: Tom Henning Bratlie/FIAN