1. Produksjon 1
Bokstaver og grafikk

2. Bokstaver og grafikk
• Det er mange virkemidler man kan bruke for å
fremheve et budskap.
• Når man skal produsere og bearbeide informasjon
handler det ikke bare om de rent tekniske
ferdighetene med å lage en form for presentasjon,
det handler om å være bevisst de ulike
virkemidlene man kan benytte.
• Digitale formkrav gjelder blant annet hvordan
skriftstørrelse og –farge, linjeavstand og struktur er
tilpasset type tekst – og det viktigste er integrasjon
av ulike dokument- og medieelementer (bilder,
video, tabeller o.l.) for å lage en multimodal
(sammensatt) tekst.

3. Refleksjon
• Egenrefleksjon: Når du skal presentere innhold for
dine elever; tenker du på hvordan du kan bruke
ulike virkemidler for å fremheve det du vil formidle?
Plenum: Hvordan kan dere bruke bilder, video, lyd,
diagrammer og tekst for at elevene lettere skal
forstå innholdet dere presenterer for dem?
• Egenrefleksjon: Når man snakker om dårlige
presentasjoner sier mange «death by PowerPoint».
Hvordan forstår du et slikt uttrykk?
Plenum: Hva tror dere elevene tenker om hvordan
man skal lage en presentasjon for å formidle
kunnskap og ideer for andre? Hva tror dere elevene
tenker er viktig når de selv skal produsere?

4. Produksjon 2
Bilder og opphavsrett

5. Bilder og opphavsrett
• Bilder, clipart eller annen grafikk skal være et
positivt tilskudd til teksten – enten for å
understreke/forsterke/fremheve et budskap eller
for å erstatte deler av teksten.
• Hva slags type grafikk man skal bruke avhenger av
budskapet, f.eks. vil det noen ganger være mer
passende med en tegning enn et fotografi, eller å
bruke et diagram for å illustrere talldata framfor at
de står i en tabell.
• Man må kunne tilpasse grafikken gjennom å
beskjære, skalere, endre farger og legge på ulike
typer filter – slik at man tydelig får fram budskapet.
• Grafikk man finner på Internett har alltid en eier, og
man må derfor være sikker på at grafikken kan
brukes lovlig.

6. Refleksjon
• Egenrefleksjon: Hvordan finner du fram til bilder du kan
bruke som illustrasjoner i dine presentasjoner? I hvilken
grad søker du bevisst etter bilder som er lovlige å bruke?
Plenum: Har dere noen gode tips til nettsteder hvor
elevene kan finne bilder de har lov til å bruke? Bør dere
lage en oversikt over disse slik at de er tilgjengelige for
alle – hvem har ansvar for å gjøre dette?
• Egenrefleksjon: Har du endret på bilder/grafikk du har
funnet for å fremheve budskapet bedre, f.eks. gjennom å
skalere, beskjære, legge på filter eller sette sammen flere
bilder?
Plenum: I hvilken grad har elevene de tekniske
ferdighetene til å bearbeide bilder på ulike måter? I
hvilken grad tror dere elevene er i stand til å vurdere
hvilke type bilder de skal velge ut for å støtte opp under
teksten de produserer (hvilke bilder som passer med
teksten)?

7. Produksjon 3
Diagrammer og tabeller

8. Diagrammer og tabeller
• Grafikk kan være både bilder (foto, tegninger,
clipart) og ulike typer diagrammer og tabeller.
Grafikken kan være statisk eller dynamisk (at den
beveger på seg, f.eks. i form av en animert gif)
• Tabeller med tall eller tekst kan skape en bedre
struktur – de kan gi en bedre oversikt enn løpende
tekst.
• Diagrammer kan ofte erstatte deler av tekst og
gjøre den mer forståelig fordi man framstiller
informasjonen visuelt. Man kan bruke ulike typer
diagrammer, hvis man skal vise 1 av 4 kan det f.eks.
gjøres slik

9. Refleksjon
• Egenrefleksjon: Hvor ofte bruker du diagrammer,
tabeller eller annen form for grafikk for å tydeliggjøre
eller understøtte en fagtekst?
Plenum: Har elevene nødvendige ferdigheter til å
lage ulike typer diagrammer slik at de kan bruke slik
grafikk i sine presentasjoner eller for å støtte egen
læring?
• Egenrefleksjon: Det er en kunst å velge riktig type
diagram for å støtte en fagtekst eller for å erstatte
deler av teksten med grafikk. Hva tenker du på når du
skal velge type grafikk du skal bruke i dine
presentasjoner?
Plenum: I forbindelse med innlæring av fagstoff; hvor
vil det passe inn (hvilke kompetansemål) at elevene
jobber med å vurdere type grafikk de skal bruke og
deretter lage disse diagrammene?

10. Produksjon 4
Lenker og navigasjon

11. Lenker og navigasjon
• Lenker på nettsider, i presentasjoner eller dokumenter har
i hovedsak to funksjoner; å føre en videre til utdypende
stoff/forklaringer eller å forenkle navigasjonen for
brukeren – og ofte er det en kombinasjon av disse
• Lenker kan gi brukeren muligheter til å hoppe fram og
tilbake i innholdet, og dermed føre til en form for
interaktivitet – også basert på de valgene man har tatt
(valget avgjør hvilke sider man blir ført til – «hvis du fikk til
dette kan du prøve deg på dette», «hvis du vil vite mer om
dette kan du trykke denne lenka»)
• En automatisk generert innholdsfortegnelse er også en
form for lenking, og som gjør det lettere å få oversikt over
innholdet og navigere i f.eks. et større dokument
• Lenker behøver ikke bestå av tekst, de kan også være i
form av symboler (f.eks. er pilene i nettleseren en form for
lenker, og ofte brukes et hussymbol som lenke for å
komme til framsiden

12. Refleksjon
• Egenrefleksjon: Hvordan strukturerer du innhold for
elevene gjennom å bruke ulike typer lenker (f.eks. for å
finne fordypningsstoff)? På nettsider åpnes lenker enten i
samme fane/vindu eller i ny fane/nytt vindu. Hvordan
klarer du å orientere deg fram og tilbake mellom
nettsidene (går du deg «vill» eller har du teknikker for å
komme tilbake til utgangspunktet)?
Plenum: Vet elevene hvordan de skal lage lenker på
nettsider, i dokumenter, i presentasjoner? Bruker de dette
aktivt i eget arbeid?
• Egenrefleksjon: Har du tidligere tenkt over at en
automatisk generert innholdsfortegnelse gir leseren raskt
oversikt over innholdet og fører til en enklere navigasjon?
Plenum: Vet elevene hvordan de lager automatisk
genererte innholdsfortegnelser? I hvilke sammenhenger
er det naturlig at de jobber med å lage slike (eks. i
forbindelse med rapportskriving)?

13. Produksjon 5
Lyd, video, og animasjon

14. Lyd, video, animasjon og publisering
• Man kan framheve budskapet gjennom å bruke lyd,
video og animasjon – men man skal ikke overlesse
presentasjonen med slike. De skal kun brukes hvis de
har et formål.
• På samme måte som annen grafikk har lydfiler,
videoer og animasjoner man finner på Internett en
eier – og man må derfor være sikker på at man fritt
kan bruke det man finner, eventuelt på hvilke måter
man kan benytte materialet.
• Når man lager et sammensatt produkt (dokument,
presentasjon, video o.l.) må man både tenke på hva
som er budskapet (hva skal formidles) og hvem som er
målgruppe (hvem henvender vi oss til). Begge deler vil
legge premisser for hvordan produktet skal se ut.

15. Refleksjon
• Egenrefleksjon: Mange lærere produserer videoer
(«flipped classroom», omvendt undervisning) som
læringsstøtte for sine elever. Lager du slike og tenker du
over om de skal brukes før, under eller etter undervisning?
Plenum: I hvilken grad bruker elevene denne type
læringsressurser for å støtte egen læring – ressurser
produsert av lærer og ressurser de finner selv på nett?
• Egenrefleksjon: Hvis elevene produserer videoer som en
del av skolearbeidet; når får de vist fram sine produkter?
Skal videoene vises for hele klassen (og hva tenker dere
da om tidsbruk og interesse), skal de danne grunnlag for
vurdering, skal de brukes som en del av elevenes stillas for
egen kunnskapsbygging, skal de publiseres på nett?
Plenum: I hvilke forbindelser vil det være fornuftig at
elevene får i oppgave å lage videoer?