Avdeling for kunnskapsstøtte
•
0 gefällt mir•925 views
Avdeling for kunnskapsstøtte er hele Sykehuset Innlandets avdeling og betjener alle 8000 ansatte ved sykehusene i Gjøvik, Lillehammer, Hamar, Reinsvoll, Tynset, Elverum, Kongsvinger og Sanderud. Vi bistår også alle DPSer, DMSer og andre mindre enheter. Avdelingen yter bibliotektjenester, og bistår i utvikling og implementering av kunnskapsbaserte behandlingslinjer, fagprosedyrer, behandlingsplaner og informasjon til pasienter. Vi arbeider for bedre pasientdokumentasjon og gir tilgang til et vidt spekter av kunnskapsressurser. Avdelingen har ansvaret for et prosjekt som skal samordne alle faglige prosedyrer i foretaket. Flere innovasjons- og forskningsprosjekter er knyttet til avdelingens virksomhet.
Empfohlen
Empfohlen
Weitere ähnliche Inhalte
Ähnlich wie Avdeling for kunnskapsstøtte
Ähnlich wie Avdeling for kunnskapsstøtte (20)
Mehr von Øystein Eiring
Mehr von Øystein Eiring (19)
Avdeling for kunnskapsstøtte
- 1. I N F O R M A S J O N F R A S Y K E H U S E T I N N L A N D E T: Kunnskapsstøtte til møtet med pasienten Avdeling for kunnskapsstøtte, Sykehuset Innlandet iStockphoto Per juni 2012
- 2. Kjære deg som arbeider i SI og er engasjert i pasienter og i faget ditt I Er du av og til i tvil om god behandling og pleie for en Hva byr vi på? pasient? I denne brosjyren kan du lese om: I Har du et faglig spørsmål du trenger svar på? Side 4: Avdeling for kunnskapsstøtte I Har du lyst til å rette opp faglige mangler? Hvem, hva, hvor og hvorfor I Ser du noe du vil forbedre, i oppfølging, koordinering Side 5: Bibliotektjenesten og rehabilitering? Finn kunnskap på sekundet eller fordyp deg i I Skulle du gjerne gjort pasientens vei i SI mer smidig? en ledig stund I Vil du være sikker på at du gjør det som er best for Side 6: Pasientdokumentasjon pasienten? Slik gjør du observasjonene dine til gull I Har du fått et oppdrag du er usikker på hvordan du Side 7: Prosjekt sykepleiefaglige prosedyrer skal løse? Fra prosedyrekaos til orden i SI-sakene Denne brosjyren viser hva Avdeling for kunnskapsstøtte Side 8: FUNN-prosjektet kan bidra med når du har behov for pålitelig og relevant Praksis som tåler nettets lys kunnskap til møtet med pasienten. Side 9: Behandlingslinjer Livslinjer fra hjem og tilbake til hjem Vi skal bidra til at: I Alle ansatte i SI har grunnleggende ferdigheter i Side 10: Fagressurser og retningslinjer kunnskapsbasert praksis Lete internasjonalt – bruke lokalt I Faglig praksis i divisjonene er kunnskapsbasert og felles Side 11: EviCare så langt mulig Pasientjournal med nogo attåt I Alle pasienter kan delta i beslutninger om egen helse Side 12: Kunnskapsegget og sykdom etter eget ønske Når toppen teller Side 13: Kunnskapsbasert praksis i SI Møt utfordringene med en trekløver Vi vet at hverdagen er svært travel – kanskje kan vi gjøre noe av den litt enklere for deg. Side 15: Månedens kunnskapsblomst Direktørenes honnør Vennlig hilsen Øystein Eiring Spesialist i psykiatri Avd. sjef, Avd. for kunnskapsstøtte Stab helse, Sykehuset Innlandet 2
- 3. Gi meg noen eksempler! «Behandlingslinjen for sped- og småbarn av gravide med rusproblemer har ført til at alle kommunene i Nord-Gud- I SI kan vi være stolte over hvordan vi i nasjonal sammen- brandsdal, tre kommuner i Vest-Oppland, og BUP Lille- heng har gått først i å utvikle kunnskapsbasert praksis. Vi hammer nå går gjennom hvilke typer kompetanse de har har mange gode eksempler å vise til! Her er noen få: til sammen, og hvilke de ikke har, slik at de målrettet kan «Ved et litteratursøk knyttet til undervisning i kunnskaps- skaffe seg kunnskapene de trenger for å gi pasientene basert praksis fant vi at ved akutt pankreatitt er parenteral riktig behandling». ernæring det vi ofte bruker i praksis, mens kvalitetsvurdert «Vi skulle lage en prosedyre for mottak av nyfødte forskning viser at enteral ernæring og ernæringssonde er premature barn, og barn med abstinens. I stedet for å bedre. Nå innfører vi ny og bedre praksis!» lage en ren sykepleieprosedyre ble det naturlig å lage en «I SIs divisjoner har den vanlige oppfatningen vært at barn tverrfaglig prosedyre. Prosedyren blir støttet med gode som har operert mandlene skal ha kalde drikker postope- verktøy for observasjoner og vil bli delt med alle nyfødt- rativt. Som følge av kravene om at de veiledende behand- intensiv-avdelinger i Norge». lingsplanene skal være kunnskapsbaserte innhentet bibliotektjenesten forskning til oss. Det vi fant ut var at kalde drikker ikke var nødvendig. Den nyeste behand- lingsplanen anbefaler derfor romtemperert drikke post- operativt. Planen sørger for at den nye praksisen settes ut i livet i hele SI». z 3
- 4. Om Avdeling for kunnskapsstøtte Hvorfor en egen avdeling? Hva er målet? Avdelingen ble opprettet i august 2010 da bibliotek- Arbeidet til avdelingen er forankret i hva som er etterspurt tjenesten, EDS og andre tiltak presentert i denne brosjyren blant de ansatte, i SI og Helse Sør-Øst sine styringsdoku- ble slått sammen i én avdeling. Utgangspunktet var at alle menter, i SIs ledergruppe, i lovverk og i nasjonale føringer. divisjoner skulle styrke kunnskapsbasert praksis, et fokus- Vi er alle divisjoners og alle ansattes avdeling. Målet er område for SI siden 2005. Arbeidet er fortsatt i start- felles: Enda bedre faglig praksis. gropa! Avdelingen skal støtte de ansatte ved å bidra til kvalitetsarbeid som kommer alle divisjoner til gode. Hva kommer? Bibliotektjenesten, EDS og Prosjekt sykepleiefaglige prose- Hva er rollen i SI? dyrer vil være robuste satsninger også i 2013. Vi bygger Avdelingens ansatte skal bidra til at faglig praksis i SI er trolig ned tidsskriftstilbudet fra 2013. samordnet og holder høy faglig kvalitet. Forskjellig praksis Vi ønsker å styrke samarbeidet med høgskolene. Høsten kan være godt begrunnet, men ofte er ulikheten et signal 2012 skal SIs divisjoner utvikle en felles Strategi- og hand- om at kvaliteten kunne vært bedre. De ansatte i avdelin- lingsplan for å styrke kunnskapsbasert praksis. gen koordinerer ulike faglige initiativer i divisjonene for at de skal komme alle ansatte til gode. Vi har erfart at fag- Hva trenger du mest? miljøene i SIs divisjoner både vil og kan bygge gode faglige fellesskap. Vi har også erfart at det er mulig både Skal vi gjøre noe med informasjonen vi deler ut til å sette i gang og fremskynde slike fellesskap gjennom pasientene, anskaffe tilgang til flere kunnskapskilder, eller samarbeid om konkrete fagprosjekter. I divisjonene har styrke det vi allerede har? Har du en gode ideer for ansatte initiativ og gode ideer til arbeid som kan komme hvordan vi kan komme videre? alle divisjoner til gode. Slike initiativer vil vi gjerne støtte. Avdelingssjef Øystein Eiring hører gjerne dine tanker og innspill: oystein.eiring@sykehuset-innlandet.no Hvem arbeider i avdelingen? 5 av de 20 ansatte har hele stillinger. De resterende 15 har mellom 20 og 70 prosents stillinger. Avdelingen teller seks bibliotekarer, en vernepleier, elleve sykepleiere, to leger og én brukerrepresentant. Mange arbeider klinisk eller har andre arbeidsoppgaver ute i divisjonene. Halv- parten av de ansatte har eller er i ferd med å ta master- grad eller PhD. Samtlige er grundig skolert i verktøy Ønsker du mer informasjon? innenfor kunnskapsbasert praksis. I gjennomsnitt har I Gå inn på www.sykehuset-innlandet.no og klikk på hvert sykehus i SI 1,5 årsverk fra Avdeling for kunnskaps- «Fagressursportalen» i venstremargen! støtte. Bidrar vi der vi bør i din divisjon? Hva med de SI samarbeider med? Avdelingen skal bidra til at alle 8000 ansatte i divisjonene arbeider kunnskapsbasert i pasientmøtet. Vi er pådrivere for større åpenhet om egen praksis både i SI og nasjonalt. Vi er for mer deling av kunnskapsverktøy mellom fore- takene, med befolkning og kommuner, og har sammen med OUS opprettet et nasjonalt nettverk for å dele mer. Foto: iStockPhoto 4
- 5. Bibliotektjenesten Finn kunnskap på sekundet eller fordyp deg i en ledig stund Hva er SIs bibliotektjeneste? Hvem kan jeg henvende meg til? Bibliotektjenesten er for alle ansatte i SI. Bibliotekarene Hovedbibliotekar (Sanderud): tilbyr deg sin kompetanse, og SIs samlinger av bøker, I Elin Opheim, telefon 48 26 96 13 tidsskrifter og databaser. Kanskje trenger du kunnskap å I bibliotek.sanderud@ bruke i pasientarbeidet, eller hjelp til å finne artikler du sykehuset-innlandet.no skal bruke i forskning, etter- og videreutdanning? På nettsidene våre finner du tidsskrifter og andre kunn- Gjøvik: skapsressurser vi har kjøpt tilgang til – fra forlagene I Elin Undeli, telefon 611 57246 Elsevier, Springer, Wiley og Sage. Mer informasjon om I gjovik.bibliotek@sykehuset-innlandet.no ressursene finner du på bibliotektjenestens sider på intra- og internett. Hamar: Du kan be oss om undervisning – vi kommer gjerne til I Liv-Elin Hansen, telefon 625 37012 din avdeling for å presentere bibliotektjenesten og vise I bibliotek_eh@sykehuset-innlandet.no hvordan du finner tidsskrifter og andre ressurser i full- tekst. Spør oss om hvilke kurs vi tilbyr! Vi forsøker å til- Lillehammer: passe kursene slik at du som deltar lærer nettopp det du I Telefon 612 72837 trenger. SIs bibliotektjeneste er kjent for sin kompetanse i I biblioteket.lillehammer@ kunnskapsbasert praksis. sykehuset-innlandet.no Bibliotekarene i SI bemanner følgende sykehus minst to Elverum: dager i uken: Elverum, Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Reins- I Endre Aas, telefon 624 38012 voll og Sanderud. Ansatte på enheter uten bibliotekar er I bibliotek_eh@sykehuset-innlandet.no like velkomne. Du kan kontakte oss på telefon og e-post, eller bruk kontaktskjemaet på internettsidene våre. Alle divisjoner: I Monica Stolt Pedersen, tlf. 625 81 799 Hva kan du få hjelp til? I monica.stolt.pedersen@ I Få et skreddersydd kunnskapsgrunnlag sykehuset-innlandet.no I Bestille artikler Reinsvoll: I Søke etter artikler, bøker og annen litteratur I Tone Haugom, telefon 611 47651 I Referansehåndtering I tone.haugom@sykehuset-innlandet.no I Kurs og opplæring til fagfolk og ledere • Kunnskapsbasert praksis • Kunnskapsegget • Litteratursøk • Elektroniske tidsskrifter • Skreddersydde opplegg etter ønske I Systematiske søk til bruk i • kunnskapsbaserte fagprosedyrer • behandlingslinjer • veiledende behandlingsplaner Kunnskap er makt – men stadig mer av den blir elektronisk (Foto:iStockphoto) 5
- 6. Pasientdokumentasjon (EDS) Slik gjør du observasjonene dine til gull Hva er EDS? I Undervisning og støtte i bruk av EDS, behandlingsplaner og kodeverk. Workshops og repetisjonskurs for fagsyke- Vil du bruke pasientdokumentasjon til å forbedre kvali- pleiere. teten på behandling og pleie? Pasientdokumentasjon er å registrere observasjoner og funn når vi behandler og I Hjelp til å bruke EDS-prosedyrer og dokumenter pleier pasienter. EDS står for elektronisk dokumentasjon I Opplæring i hvordan du kan bruke EDS og behandlings- av sykepleien og angår alle sykepleiere, hjelpepleiere og planer i lokalt kvalitetsarbeid miljøarbeidere. EDS er integrert i elektronisk pasientjour- I Oppdatering og fagdiskusjoner gjennom faste EDS- nal, DIPS. forum og e-læringskurs Sykepleiere i SI lager generelle, veiledende behandlings- planer av høy kvalitet, som er felles for alle divisjoner. De generelle planene skal gjøre det enklere å lage skredder- Hvem kan jeg henvende meg til? sydde planer for enkeltpasienter, og gi dem individuell Alle sykehusene har en ansatt i halv stilling: sykepleie som er målrettet, forutsigbar og kontinuerlig. Det er hovedsakelig sykepleiere lokalt i divisjonene som Konstituert fagleder for EDS: utvikler planene, veiledet av lokale rådgivere. Andre fag- I Helene Sundmoen Bjerkestrand grupper deltar også når det er hensiktsmessig. De ferdige I helene.bjerkestrand@ planene gjelder alle SIs divisjoner. På sikt er målet mer sykehuset-innlandet.no tverrfaglig dokumentasjon! Vi planlegger en pilot for felles lege- og sykepleiedokumentasjon høsten 2012. I Elverum og Hamar: Helse Sør-Øst er SIs EDS-arbeid kjent for å prioritere høy I Eivind Stormo, telefon 414 70 624 kvalitet på de veiledende behandlingsplanene. I eivind.stormo@sykehuset-innlandet.no Hvorfor? Gjøvik: Da ledergruppa i SI i 2007 vedtok å starte opp EDS, var I Jan Lorentzen, telefon 974 10 380 det for å sikre forutsigbar og høy kvalitet på sykepleien. I jan.lorentzen@sykehuset-innlandet.no Men det er flere formål: I Forenkle arbeidet med pasientdokumentasjon Kongsvinger: I Få til sikker og trygg informasjonsflyt mellom ulike I Anne Marit Hagen, telefon 908 53 110 yrkesgrupper I anne.marit.hagen@sykehuset-innlandet.no I Bidra til at alle som bistår pasienten jobber for samme mål Lillehammer (til 17. september): I Sørge for at sykepleien er i tråd med beste kunnskap I Hilde Skøien, telefon 911 53 441 I Sørge for at sykepleien følger faglige, etiske og juridiske I hilde.skoien@sykehuset-innlandet.no krav Sanderud: I Sørge for at pleien pasienten får er skreddersydd og I Anite Ovre Dobloug, telefon 911 28 889 sammenhengende I anita.ovre.dobloug@ Hva kan jeg få hjelp til? sykehuset-innlandet.no I Hjelp til å vurdere om faglige mangler og forbedringer kan møtes med veiledende behandlingsplaner Tynset: I Veiledning til alle som lager og oppdaterer veiledende I Hilde Brandsnes, telefon 959 65 195 behandlingsplaner slik at de holder høy kvalitet I hilde.brandsnes@sykehuset-innlandet.no I Hjelp til å vurdere kvaliteten på eksisterende pasientdokumentasjon Reinsvoll: I Opplæring i kunnskapsbasert praksis gjennom praktisk I En stilling står for øyeblikket ubesatt. arbeid med de veiledende behandlingsplanene 6
- 7. Prosjekt sykepleiefaglige prosedyrer (PSP) Fra prosedyrekaos til orden i SI-sakene Hva er PSP? Hva gjør dere for meg? Har du ønsket deg enkel tilgang til fagprosedyrer du kan En liten prosjektgruppe skal bistå divisjonene i arbeidet. stole på? Ledergruppa i SI har vedtatt at sykepleieprose- Gruppa har ansvar for å: dyrer i SI skal være felles og opprettet Prosjekt sykepleie- I Planlegge og organisere ryddeprosessen for fagprose- faglige prosedyrer. Prosjektet begynner høsten 2012 og dyrene skal gå over to år. Målet er en felles, brukervennlig sam- ling av sykepleiefaglige prosedyrer med høy kvalitet. I Utrede om SI skal kjøpe et nettbasert oppslagsverk for å Arbeidet skal forbedre teknologi, arbeidsflyt og kvalitets- støtte ryddeprosessen sikring og på sikt gi forbedringer for alle fagprosedyrer i I Bistå divisjonene i å utvikle felles sykepleieprosedyrer SI. som holder høy kvalitet I Bistå ansatte i å oppdatere kunnskapsbaserte fag- Hvorfor et prosjekt? prosedyrer etter at prosjektet er over I dag har divisjonene flere tusen faglige prosedyrer som er I Bidra til og hente inn fritt tilgjengelige kunnskapsbaser- uoversiktlige, ofte vanskelige å finne, og av varierende te fagprosedyrer fra det nasjonale prosedyrenettverket – kvalitet. Mange er ikke oppdatert på flere år. PSP-prosjek- du finner de i høyremargen på helsebiblioteket.no. tet skal bistå divisjonene i å rydde i sakene, og sørge for at prosedyrene er tilgjengelige i Kunnskapsegget, på alle I Utvikle og innføre ny elektronisk løsning for fagprose- datamaskiner og i DIPS. I fremtiden kan prosedyrene også dyrer i SI, sammen med Avd. e-helse og IKT, og andre være tilgjengelige for kommunehelsetjenesten, og for gode krefter. pasienter og pårørende. I Etablere en nettside for ansatte i alle divisjoner med Ved å ha felles, oppdaterte sykepleiefaglige prosedyrer informasjon om prosjektet kan vi sammen: I Sikre at pasientene får behandling og pleie som holder Hvem kan jeg henvende meg til? høy kvalitet Konst. prosjektleder I Legge bedre til rette for samhandling I Jette Elsborg Foss, telefon 41 42 57 42 I Gjøre det lettere for sykehusene å samarbeide I jette.foss@sykehuset-innlandet.no I Være åpne om vår praksis Prosjektmedarbeider I Birgit Hovde, telefon 93 64 22 75 I birgit.hovde@sykehuset-innlandet.no Prosjektmedarbeider I Tone Haugom, telefon 98 07 93 06 I tone.haugom@sykehuset-innlandet.no Det ble mye oppmerksomhet da prosedyre-kaoset ble kjent 7
- 8. FUNN-prosjektet Praksis som tåler nettets lys Hva er FUNN? Hva kan FUNN bidra med? FUNN står for felles, kunnskapsbaserte fagprosedyrer på I Du får oppdaterte fagprosedyrer som beskriver god internett. I FUNN-prosjektet lager engasjerte fagmiljøer i behandling og pleie i tråd med pålitelig kunnskap divisjonene kunnskapsbaserte, faglige prosedyrer som er I Likeverdige tjenester på tvers av divisjonene felles for alle divisjoner. Til forskjell fra PSP-prosjektet, som I Økt pasientsikkerhet kun gjelder sykepleiefaget, omhandler FUNN fagprose- dyrer fra alle fagområder, også tverrfaglige. Gruppene får I Enklere å dokumentere at du har gitt god behandling støtte fra prosjektleder i 40 prosent stilling i Avdeling for Hva kan du få hjelp til? kunnskapsstøtte. En av bibliotekarene henter inn kunn- skapen som trengs. I Innføring i hvordan du kan lage kunnskapsbaserte prosedyrer Prosedyrene ansatte i SI lager i FUNN deler vi med hele I Bestilling og gjennomgang av litteratursøk landet, i et forpliktende nasjonalt nettverk som SI sammen med OUS tok initiativ til. Andre foretak har sluttet seg til i I Veiledning i kritisk granskning av forskning rekordtempo! I nettverket SI er med i får vi nå prosedyrer I Veiledning underveis i arbeidsprosessen av høy kvalitet fra en rekke andre foretak. Rundt 35 prosedyrer er utviklet innenfor nettverket og mange flere I Hjelp til å lage pasientinformasjon som skal ledsage kommer! Når prosedyrene ligger på internett gir vi fast- prosedyren leger, kommunehelsetjenesten, pasienter og pårørende innsyn. Hvem kan jeg henvende meg til? SI-prosedyrene finner du her: Prosjektleder http://demo.datakvalitet.no/egg/ I Jette Elsborg Foss, telefon 41 42 57 42 I jette.foss@sykehuset-innlandet.no Alle prosedyrene i nettverket finner du her: http://www.helsebiblioteket.no/microsite/Fagprosedyrer/ Prosjektbibliotekar alle satsninger Fagprosedyrer I Hanne Elise Rustlie Ç SI og OUS tok initiativet til deling av fagprosedyrer nasjonalt og opprettet et I hanne.rustlie@sykehuset-innlandet.no nettverk. Helsebiblioteket publiserer kvalitetssikrede prosedyrer utviklet innenfor nettverket. 8
- 9. Behandlingslinjer Livslinjer fra hjem og tilbake til hjem Hva er behandlingslinjer? Hva slags nytte kan jeg ha av behandlingslinjer? Har du opplevd at pasientens reise gjennom helse- I Være trygg på at jeg følger beste praksis som er tjenesten ble lite effektiv? Behandlingslinjer er nettbaserte bestemt for alle divisjoner verktøy du kan bruke når du vil sørge for bedre pasientflyt I Linjene gir rask tilgang til pålitelig og dokumentert og samhandling. Linjene beskriver hva som er god praksis, informasjon og hva divisjonene forventer av de som er involvert i I Linjene inkluderer prosedyrer og behandlingsplaner slik pasienten. Behandlingslinjer (BHL) er en stor satsning som at alt henger godt sammen involverer alle foretak i hele Helse Sør-Øst. Høgskoler, kommuner og fylkesmenn er involvert. SI-linjene finner du Hva kan jeg få hjelp til? under en egen knapp på sykehuset-innlandet.no. I Helse I Støtte i hele prosessen fra idé til ferdig linje Sør-Øst er SI kjent for å lage kunnskapsbaserte behand- lingslinjer og for at vi prioriterer å involvere kommunene. I Litteratursøk fra bibliotektjenesten I Bistand til å utvikle prosedyrer og veiledende behand- Hvilke linjer fins? lingsplaner inkludert i linja SIs divisjoner har nå felles linjer for I Hjelp til å få med brukerrepresentanter og kommuner I kols I ADHD hos barn og unge I Støtte til implementering og evaluering I strabisme (skjeling) hos barn og unge Divisjonene deler i dag på 0,9 årsverk satt av til å bistå I ECT grupper som utvikler og oppdaterer behandlingslinjer. Ta kontakt med det relevante fagrådet dersom du ønsker å I akutt delirium hos eldre bidra til en behandlingslinje. I demens I sped- og småbarn av foreldre med rusproblemer eller psykiske vansker, og gravide med rusproblemer eller psykiske vansker I helse- og sosialtjenestelovens kapittel 9 (bruk av tvang overfor psykisk utviklingshemmede). Flere fagmiljøer utvikler nye behandlingslinjer. Hvorfor behandlingslinjer? I Tydeliggjør roller og oppgaver for alle involverte i hele Du kan laste ned behandlingslinjer som app på mobilen eller iPaden. pasientforløpet I Gjør det enklere å samhandle og være koordinerte på Hvem kan jeg henvende meg til? tvers av yrker og helsenivåer Prosessleder I Kvalitetssikrer arbeidet I Grethe Hvithammer, telefon 958 50 099 I Gir mer effektiv bruk av ressurser I grethe.hvithammer@ I Forbedrer rutinene for henvisning sykehuset-innlandet.no I Reduserer tiden fra henvisning til undersøkelse Prosessveileder I Gir færre strykninger fra operasjonsprogram I Ingeborg Granlund Klundby, telefon 995 24 679 I Kan bidra til dedikerte operasjonsdager I ingeborg.klundby@ I Utgangspunkt for å kartlegge, planlegge og heve sykehuset-innlandet.no kompetanse 9
- 10. Fagressurser og retningslinjer Lete internasjonalt – bruke lokalt Hva er Fagressursportalen? Hvorfor bruke nasjonale retningslinjer? I venstremargen på www.sykehuset-innlandet.no ligger Av og til varierer praksis på et område mye, andre ganger Fagressursportalen, som er Sykehuset Innlandets faglige er det store mangler i tilbudet på tross av at vi har kunn- nettside for helsepersonell i Hedmark og Oppland. skap om bedre praksis. Pasienter som har sjeldne tilstan- der eller som ikke har vært prioritert kan få bedre hjelp, Hva får jeg? når vi tar i bruk gode anbefalinger. Helse Sør-Øst har bedt På nettsiden får du råd og veiledning i å finne og bruke SI og andre foretak om å ta i bruk de nasjonale retnings- oppdatert kunnskap. Nettsidene viser hva SI gjør på linjene. fokusområdet kunnskapsbasert praksis, og hvordan du Hvordan kan du og dine få hjelp til å bruke kan få hjelp. retningslinjene? I Du kan be oss finne ut om det fins retningslinjer som Hvem kan jeg henvende meg til? svarer på et faglig spørsmål Bibliotekar I Du kan få hjelp til å finne nasjonale, skandinaviske eller I Hanne Elise Rustlie engelskspråklige retningslinjer I hanne.rustlie@sykehuset-innlandet.no I Fagressursportalen på SIs internettsider inneholder en enkel håndbok i implementering Hvem kan jeg henvende meg til? Retningslinjer I Tone Haugom, telefon 98 07 93 06 Hva er en retningslinje? I tone.haugom@sykehuset-innlandet.no Har du vært usikker på hva som er den beste behand- lingen for en pasient? Retningslinjer er systematisk ut- viklede anbefalinger. De skal støtte både helsepersonell og pasienter i behandling og pleie av den enkelte. Det er Helsedirektoratet som har ansvaret for nasjonale retnings- Mini-HTA linjer. Hva er mini-HTA? Har du vært i tvil om en ny behandlingsform er verdt prisen, eller om den passer lokalt? Mini-HTA er en forkort- else for health technology assessment, en metode som skal gjøre det lettere å ta gode beslutninger når vi lurer på om en ny behandlingsmetode skal innføres. Verktøyet gjør det mulig systematisk å vurdere effekten, sikkerheten og kostnadene – før divisjonene innfører tiltaket. Mini-HTA innføres etter planen i Helse Sør-Øst høsten 2012. Meld aktuelle temaer for mini-HTA til: I Tone Haugom, telefon 98 07 93 06 I tone.haugom@sykehuset-innlandet.no Retningslinjer og mini-HTA gjør det lettere å ta gode valg. (Foto:iStockphoto) 10
- 11. EviCare Pasientjournal med nogo attåt Hva er EviCare? Hvorfor? Har du noen gang ønsket deg kunnskapsstøtte direkte i For å ta gode beslutninger sammen med pasienten, må pasientjournalen? EviCare er et forsknings- og innova- vi ha pålitelig kunnskap. Men det er ikke nok at den er sjonsprosjekt som skal gi kunnskapsbaserte anbefalinger pålitelig, i tillegg må kunnskapen være der når vi trenger som hjelper deg som tar beslutninger, i pasientmøtet. den, der hvor vi trenger den, og slik at den passer med enkeltpasienten. Det betyr at kunnskapen må finnes i Forkortelsen står for «Evidence-based guidelines as deci- pasientjournalen, og i en enklere fasong enn vitenskape- sion support at the point of care». SI ved administrerende lige artikler eller retningslinjer. direktør eier programmet. Det skal gi nyttige, elektroniske verktøy, fem doktorgrader og en bunke vitenskapelige publikasjoner. De praktiske verktøyene er viktigst! Hva gjør dere for meg? I tillegg til SI deltar NTNU, DIPS og Nasjonalt kunnskaps- SI deltar i EviCare med doktorgradsstipendiat og veileder. senter. Prosjektet får økonomisk støtte fra Norges De skal finne ut hvordan vi best mulig kan presentere forskningsråd og er et av landets største forskningspro- kunnskapsbaserte, faglige anbefalinger, sammen med grammer innenfor klinisk beslutningsstøtte. informasjon om den enkelte pasient, inne i pasientjour- nalen. Målet er å sette helsepersonell i stand til å ta kunn- skapsbaserte beslutninger i pasientmøtet. Våren 2013 skal prosjektet etter planen sørge for at den nye beslutnings- støtten er tilgjengelig i norske sykehus og kan testes ut. Hva kan jeg få? I Nye hjelpemidler for å hjelpe enkeltpasienter, når prosjektet er ferdig I Ny kunnskap om beslutningsstøtte I Mulighet til å delta i utprøving av dette og andre verktøy som SI utvikler Hvem kan jeg henvende meg til? Gjøvik / alle divisjoner I Per Olav Vandvik I per.olav.vandvik@sykehuset-innlandet.no PhD-stipendiat er Linn Brandt på Gjøvik. Målet for EviCare-prosjektet er å bringe frisk kunnskap helt frem til pasientmøtet (Foto: iStockphoto) 11
- 12. Kunnskapsegget Når toppen teller Hva er Kunnskapsegget? Hva får jeg? Vil du slippe å lete på mange ulike nettsider etter kunn- I Mulighet til å finne svar på spørsmål skap? Kunnskapsegget er en søkemotor som samler I Du kan bruke Kunnskapsegget.no når du vil, hvor du mange kunnskapskilder på ett sted. På øverste nivå i vil, på hvilken måte du vil! Egget ligger fagprosedyrer og behandlingslinjer som er felles for alle divisjoner i SI. Foreløpig er det et beskjedent I Mulighet til å gi respons om hva vi bør forbedre antall, men flere kommer. På neste nivå i Egget finner du I Du kan tipse oss om andre kunnskapskilder du vil ha kunnskapsbaserte oppslagsverk. På hylle tre og fire ligger med i Egget oppsummeringer av forskning, veiledere og retningslinjer. I Du kan melde deg som utprøver Nederst i Egget ligger vitenskapelige artikler som ikke er kvalitetsvurdert. Jo høyere opp i Egget – desto mer lett- lest, pålitelig og relevant! Hvem kan jeg henvende meg til? Hvorfor et Egg? Nettredaktør i SI, Kunnskapen du trenger for å gjøre en god jobb ligger i Kommunikasjonsavdelingen stadig større grad på nettet. På sykehusets intranett, I Geir Kristian Lund Helsebiblioteket, eller på SIs nettsider. Ideen bak Egget er I geir.kristian.lund@sykehuset-innlandet.no å samle alt, og sørge for at det mest relevante, pålitelige og lettleste ligger øverst. Finner du ikke svar på øverste Bibliotekar på Elverum nivå, prøver du nivået under. I Endre Aas Egget er populært og har fått innovasjonsmidler fra Helse I endre.aas@sykehuset-innlandet.no Sør-Øst. Målet er å ta Egget i bruk i hele regionen. Utviklerne lager nå fjerde versjon av Kunnskapsegget. Nyeste versjon av Egget finner du på www.kunnskapsegget.no. Kunnskapsegget bygger på den såkalte 6S-modellen (Haynes RB, 2009 – norsk oversettelse Eiring Ø, 2009) 12
- 13. Om kunnskapsbasert praksis i SIs divisjoner Kunnskapsbasert praksis starter med faglig tvil, faglige sammen med pasienten. Og det er å benytte sine egne mangler og faglige spørsmål. Du kan melde tvil, mangler erfaringer, evne til å skape en god relasjon, og sin og spørsmål direkte til de ansatte som er nevnt i denne menneskekunnskap. brosjyren. De aller fleste er enige i at kunnskap fra de tre kildene er Kunnskapsbasert praksis er ulike former for kvalitetsarbeid viktige, men hva betyr det konkret? I alle divisjoner viser som alle benytter den samme grunnleggende modellen. ildsjeler hva kunnskapsbasert praksis kan være. Flere av Trekløveret har vært et mål for pasientarbeidet i divisjon- tilnærmingene de bruker er internasjonale, andre har vi i ene siden 2005 og er godt kjent av mange: SI utviklet selv. Mange ansatte har lært seg å bruke “sirkelen”. Sirkel-metoden kan være krevende, dersom hver enkelt skal finne og evaluere all kunnskapen selv. Ansatte i Avdeling for kunnskapsstøtte har derfor utviklet ulike «snarveier». Du slipper både å lete og kritisk vurdere når du benytter SIs I Kunnskapsbaserte fagprosedyrer I Kunnskapsbaserte, veiledende behandlingsplaner I Kunnskapsbaserte behandlingslinjer I Kunnskapsegget, som presenterer de «raskeste» kunnskapskildene øverst I Raske litteratursøk fra bibliotektjenesten Å jobbe kunnskapsbasert er å bruke kunnskap fra tre Men å reflektere er fortsatt nødvendig! For å bruke snar- likeverdige kilder: Pasienten du har foran deg, din egen veiene på en god måte trengs grunnleggende kunnskaper erfaring og internasjonal forskningskunnskap. Målet er om kunnskapsbasert praksis. bedre faglig praksis! Internasjonalt fins det nyttige virkemidler som ingen i SIs Å jobbe kunnskapsbasert er å velge de beste blant divisjoner har tatt i bruk enda. Et eksempel er beslut- millioner av forskningsartikler fra hele verden som sitt ningsverktøy for pasienter. Slike verktøy hjelper helse- kunnskapsgrunnlag. Det er å være lydhør overfor pasien- personell og pasienter til å ta gode valg sammen, ved tens kunnskaper og preferanser, og ta gode beslutninger systematisk å sammenligne alle alternativer etter samme kriterier. De kriteriene som er viktigst for pasienten, teller mest. Hva blir resultatet? En praksis som ikke bare handler om kunnskap, men i like stor grad pasientens preferanser. Avdeling for kunnskapsstøtte kan gi tips til ansatte som ønsker å prøve ut nye tilnærminger for å forbedre praksis. Sirkel-modellen er viktig å kjenne til. 13
- 14. Spørsmål og svar Er kunnskapsbasert praksis vanskelig? Hva er forskjellen på kunnskapsbasert praksis og Noe er lett, og noe er mer utfordrende. Nesten ingen forskning? av oss lærte ferdighetene i utdanningen, men den gode Både mål og midler er forskjellige. Mens kunnskapsbasert nyheten er at alt kan læres. Har du et faglig spørsmål, tvil praksis har bedre helsehjelp til pasientene som mål, har eller en mangel du vil gripe fatt i, så kan vi hjelpe deg forskning som mål å finne ny kunnskap. Mens kunnskaps- med fortsettelsen. basert praksis benytter ulike rammeverk for å finne og bruke kunnskap, bruker forskning vitenskapelig metode. Verktøy for kunnskapsbasert praksis, hva er det? Kunnskapsbasert praksis er et eget fagfelt. De viktigste praktiske verktøyene for ansatte er kunn- skapsbaserte prosedyrer, behandlingsplaner og behand- Er forskning særlig viktig i kunnskapsbasert praksis? lingslinjer. «Sirkelen» er en metode helsepersonell kan Tidligere mente noen at forskning skulle dominere i kunn- benytte for å jobbe kunnskapsbasert. Du kan også be- skapsbasert praksis. Modellen vi jobber etter i SIs divisjon- nytte hjelpemidler for implementering. Et sentralt hjelpe- er er ikke slik! Her er pasientens kunnskap likeverdig, og middel for ansatte i Avdeling for kunnskapsstøtte er det er pasientens preferanser som bør være avgjørende i AGREE-verktøyet, som er en internasjonal metode for å valgsituasjoner. lage gode faglige anbefalinger. Vi benytter 6S-modellen Hvilken plass har faglig erfaring? for å finne kortfattet, relevant og pålitelig kunnskap. GRADE hjelper oss å vurdere forskning og lage anbefal- SI har kloke og varme fagfolk med erfaring og kompe- inger. tanse vi har stor respekt for. Mange ansatte i Avdeling for kunnskapsstøtte har direkte pasientarbeid og kjenner Hva er sammenhengen mellom Avdeling for travelheten i sengeposter og poliklinikker jevnlig på krop- kunnskapsstøtte og Stab helse? pen. Vi vet at ingenting kan erstatte erfaring og vår rolle Avdeling for kunnskapsstøtte er en av fire avdelinger i er å støtte opp under det gode arbeidet du gjør. Stab helse, som ledes av fagdirektør. Vi ønsker et tettere Hvilken plass har pasientene? og bedre samarbeid i staben og inviterer nå systematisk andre for å samordne. Fra tidligere har vi et godt og Pasientene er årsaken til at avdelingen eksisterer. Vi skal produktivt samarbeid med Avdeling for eHelse og IKT og bidra til bedre faglig praksis gjennom å legge til rette for andre i stabene. Avdelingen har ikke hovedansvar for om- og støtte de ansatte i divisjonene. Avdelingen har god råder som samhandling og pasientsikkerhet i divisjonene, kontakt med Lærings- og mestringssenteret i SI, og med men bidrar også her. brukerrepresentanter i ulike sammenhenger. Vi tok initia- tiv til og bidrar i prosjektet Helseinfo via folkebibliotek. Hvordan henger kunnskapsbasert praksis sammen Høsten 2012 vil vi gjøre divisjonenes satsning på kunn- med andre tiltak som skal gi bedre kvalitet? skapsbasert praksis kjent i brukerorganisasjonene. Nasjonal helse- og omsorgsplan oppsummerer virkemidler for en mer kunnskapsbasert praksis: «Utdanning, kompe- tanseutvikling, forskning, innovasjon, kunnskapsopp- summeringer, bruk av teknologi, kvalitetssystemer og ledelse er sentrale virkemidler for en kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste». Helse Sør-Øst har også klare forventninger: kunnskapsbasert praksis, samhandling, kvalitetsforbedringsarbeid, pasientsikkerhet, tilgang til kunnskapskilder, måling av kliniske resultater og behand- lingslinjer må henge godt sammen, og ha samme mål: Reell forbedring av klinisk praksis. 14
- 15. Månedens kunnskapsblomst Direktørenes honnør Hver måned deles Månedens kunnskapsblomst ut i en av SIs divisjoner. Blomsten går til ansatte som har utmerket seg innenfor kunnskapsbasert praksis. Prisen er innstiftet av adm. dir. Morten Lang-Ree. Det er divisjonsdirektørene som velger mellom gode kandidater og som deler ut prisen. Noen divisjoner markerer med egen kunnskapskake. Månedens kunnskapsblomst på Kongsvinger. Månedens kunnskapsblomst i Divisjon hab/rehab. Tar kunnskap på alvor: Fra et vaktrom på Tynset. Månedens kunnskapsblomst på Tynset. Lokalpressen sikrer seg et blinkskudd. 15
- 16. Sykehuset Innlandet – vi er der når du trenger oss. Sykehuset Innlandet HF har ansvar for å tilby spesialisthelsetjenester til befolkningen i Hedmark og Oppland med ca. 390.000 innbyggere i 48 kommuner. Foretaket har også ansvar for Nes kommune i Akershus og delvis for området Røros/ Holtålen i Sør-Trøndelag. SI har om lag 600.000 pasientkontakter pr år og er daglig i kontakt med primærhelsetjenesten i de 48 kommunene i Hedmark og Oppland. Føtrykk: Sykehuset Innlandet. Trykk: Wittusen & Jensen Pb. 104, 2381 Brumunddal Telefon 06200 • www.sykehuset-innlandet.no