Last ned hele presentasjonen for å kjøre den fra din PC så du kan se all tekst og alle bilder. Dersom du bare går gjennom her i SlideShare, vil en del bilder og tekst havne oppå hverandre. Dette er lysarkene til foredrag holdt i Foreningen Tenner og Helse, Bergen, 23.11.2017. Du står fritt til å kopiere, gjenbruke, dele denne presentasjonen. Dersom du ønsker meg som foredragsholder, tar du kontakt på min blogg. Bruk skjemaet du finner under Hjelp. Dette foredraget tar med pause nær 3 timer.

1. Å få ny smartmåler - er det egentlig smart?
Foreningen Tenner og Helse, 23. november 2017
Einar Flydal
pensjonist
cand. polit. og master i telekomstrategi og teknologiledelse
blogger om EMF og helserisiko: http://einarflydal.com

2. Kan jeg noe om dette?
«Smarte» målere og helserisiko er del av et større
tema: elektromagnetiske felt og biologi
Å få oversikt er en tverrfaglig kunnskapsreise
fysikk, radioteknikk, medisin, biofysikk, elektrofag,
forskningsmetode, politikk, m.m.
Mer enn 25.000 forskningsartikler
Alle er halvstuderte røvere, eller har tunnelsyn.
Over 7.000 viser tydelige negative sammenhenger.
Jeg forenkler helheten, og plukker eksempler
Hvorfor ble jeg interessert? Så noe var galt
Juks med kreftstatistikk.
Gravde i «smartmåler»-temaet i 2010.
Umulig å få med alt
For mange tema å dekke.
Mer fins i min blogg einarflydal.com
>1.500 sider populærfaglige tekster m/
forskningsreferanser.
Min bakgrunn:
30+ års arbeid innen IKT og samfunnsutvikling for
Telenor ASA, konsernstrategi – scenarier, bransjeutvikling, samfunnsansvar
NTNU, Institutt for telematikk – undervisning, IKT og samfunnsaspekter
Televerkets/Telenors forskningsinstitutt – fjernundervisning & -arbeid, miljøvirkninger
Utdanningsdepartementet / Datasekretariatet – prosjektbistand, data i skolen
Logos AS – data i skolen, maskiner og programvare
Datema AS - data i skolen, programvare
Teledirektoratet – kontorautomasjon
Arbeidsforskningsinstituttene - organisasjonsutvikling

3. Min kjøreplan

Intro: det store bildet

Myndighetenes og nettselskapenes syn

Visjonen bak «smartmålerne», SmartNett og Smarthus

Målerne

Historien om grenseverdiene

Mer om stråling - teknisk og biologisk
– «Skitten strøm» fra AMS-målerne?
– En omvei rundt «værsyke»
– Radioteknologi for dummies

Hvordan slippe trådløs måler?
– Søke om fritak?

Tekniske alternativer

Spørsmål og diskusjon

4. Overordnet perspektiv

5. 5
Rundt 1865:
En helhetlig forståelse av EMF i naturen
• Elektrisitet, magnetisme og lys er
framtredelsesformer av samme fenomen:
elektromagnetiske felt (EMF).
• Kosmos er som et uendelig hav av elektromagnetiske
felt, med bølger har enhver tenkelig frekvens (Hz),
bølgelengde (meter) og energi (eV).
• Bare deler av dette når ned til Jorda.
• Alle livsformer har tilpasset seg dette og utnytter det. James Clerk Maxwell (1831 – 1879)

6. 6
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/45/United_States_Frequency_Allocations_Chart_2003_-_The_Radio_Spectrum.jpg
Av radiospekteret (RF) og de svært lange bølgene (VLF) skapte vi det
Elektriske og trådløse, dvs. moderne, samfunnet
• En naturressurs
• En allmenning som forvaltes av
statsmaktene
• Viktig offentlig inntektskilde
• Praktisk talt hele radiospekteret er i
bruk.

7. Hvilke frekvenser bruker biosystemene,
eller er de følsomme for?
Alle (?)
Hvilke frekvenser tillates brukt?
(evt. under visse grenseverdier)
Alle.
Kollisjonsfare!

8. Virkningene av økt RF kan avleses rundt oss
1. Høyt og økende nivå av diffuse lidelser og plager der EMF kan være årsak
2. Mange rammes etterhvert:
– EMF er involvert i ME, ADHD, ALS, Alzheimers, Parkinsons, tinnitus, hudkreft, grå stær...
3. En miljøkatastrofe i langsom kino.
Usynlig til vi ser mønsteret. Da er den overalt.
4. Et slikt “smart” samfunn er ikke opprettholdbart.

9. Tomatplante-eksperimentet
900 MHz eksponering:

øyeblikkelig økt
oksidantproduksjon
+ tildekking av alle blad -1:

øyeblikkelig økt
oksidantproduksjon
+ 15 min. forsinkelse til andre blad
påføring av kalsiumkanalblokker:

ingen økt oksidantproduksjon
Konklusjon:
Kalsiumkanalene åpnes av 900 MHz,
utløser oksidantproduksjon og
utløser kommunikasjon til andre
plantedeler
(Beaubois & al 2011)
Andre eksperimenter viser at samme skjer
ved andre frekvenser og på andre organismer...
Dette er «noe alle vet».

10. Noen hovedtyper skader
 Inflammasjoner - som kan bli selvvedlikeholdende
 Årsak: EMF åpner celleveggenes kalsiumkanaler
 Virkemåte: forhøyet oksidantproduksjon
 Celleskader - fører til celledød, reparasjoner, mutasjoner
 Årsak: energi fra EMF slår i stykker / vrir / melatonin-reduksjon
 Virkemåte: resonans, vridninger, ioner, DNA-skader, m.m.
 Energitapslidelser
 Overlapper med ME, fibromyalgi, nakkesleng, MCS,
gulfkrigsyndromet,m.m. ...
 Årsak: overbelastning av EMF og andre miljøgifter
 Virkemåte: Cellenes energiproduksjon skades, og
nervetrådene «læres opp» (LTP) til kraftig signalering
 Rask utmatting, langsom restituering
 «Skolemedisinen»: finner ikke årsaker
 Stort materiale. Enkelte gode blindtester er publisert.
 «Energifelt-skader» - tenkemåte bak akupunktur og
østlig (russisk og asiatisk) forskning

Brukes f.eks. i idrettsmedisin / fysioterapi, «alternativ medisin».
 Lite akseptert i vestlig "skolemedisin".
Slik forklares:

Søvnproblemer

Stress, angst, irritabilitet

Hodepine, trykk i hodet

Tinnitus, øresmerter

Konsentrasjons-, minne- eller
læringsproblemer

Tretthet, fysisk svakhet

Desorientering, svimmelhet,
balanseproblemer

Øyeproblemer, -smerte, -trykk

Hjertesymptomer, hjertebank,
hjertearytmier, brystsmerter

Leggkramper/nevropati

Gikt, stikkende smerter

Kvalme, influensasymptomer

Bihuleproblemer, neseblod

Åndedrettsproblemer, hoste, astma

Hudutslett

Vannlatingsproblemer

Skjoldbruskkjertelproblemer, diabetes

Høyt blodtrykk

Endringer i menstruasjonssyklusen

Hyperaktivitet, atferdsendringer

Slag

Tilbakevendende kreft

........Gjelder alt liv, ikke bare mennesker

11. Tilbake til kveldens tema:
smartmålere / AMS

12. 
Nettselskapene er pålagt å skifte til “smartmålere” - i hht EU-direktiv og norsk
forskrift

Målerne skal registrere forbruksdata 1 gang per time, seinere hvert kvarter

Målerne skal sende inn forbruksdata 1 gang per døgn

Målerne kan fjernstyres og kutte strømmen

Levetid: 15 år?

Myndighetene lot nettselskapene velge kommunikasjonsteknologi

Utrulling skal være ferdig 1.1.2019

«Smartmålere» er et viktig virkemiddel for EUs SmartGrid, for El-Hub, og
SmartHus

13. Tema jeg ikke skal snakke om
Forespeilte fordeler:

Du slipper å lese av måleren

Du får mer detaljert info om forbruket ditt

Du kan automatisere hjemmet mer

Du kan selge strømoverskudd

Kraftprisene vil variere gjennom døgnet...

Kraftbransjen får bedre markedsdata

Staten kan kople ut strømmen etter behov

Norsk produksjon samordnes med EU-landene
Omtalte problemer / utfordringer:

Økte strømkostnader

Personvern / Privatlivets fred (Gr.l. §102)

Økt teknisk sårbarhet

Kontrollen pulveriseres og spres internasjonalt

Økt sentralisering

Mer av verdiskapningen havner utenlands

Netteiernes rolle svekkes

IKT-bransjen overtar strømbransjen ...

14. Strålevernet
forsikrer:
Strålevernet blander
målemetoder!
Målerne sender kraftigst!

15. Stadig nye avisoppslag

16. Min påstand er derimot:

Trådløs AMS = dokumentert og unødig helserisiko
Målemetoden bedrar:
Strålingen er «svak» når du måler utfra
feil forståelse og med feil metode.
Hvis vi måler på det som gir skade, er den «sterk»

17. Visjonen bak «smartmålerne»:
SmartNett og SmartHus
... før vi også fikk Smart helse, Smarte byer, osv.

18. Det store perspektivet: ett EU-marked

prisutjevning

effektivisering

økt krafteksport

vannkraft som EUs «batteri»

store inntektsmuligheter

enorme utviklingsoppgaver

19. Visjonen: SmartNett
Et system hvor ”alle” anlegg og apparater kan
observeres og styres billig fra overalt, og
strøm kan avregnes alle veier.

20. strømnettet
datanettet
utstyret
programmer, innhold og
tjenester
Konsumenter ProdusenterTilknytning Tilknytning
Et eget «Internett» på toppen av strømsystemet

21. strømnettet
Den som kontrollerer utstyret overtar makten
datanettet
utstyret
programmer, innhold og
tjenester
Produsenter og
konsumenter,
sensorer, etc
Produsenter og
konsumenter,
sensorer, etc
Tilknytning
m/ AMS
Tilknytning m
AMS
Konsumenter ProdusenterTilknytning Tilknytning

22. strømnettet
Tjenesteleverandørenes visjon
datanettet
utstyret
programmer, innhold og
tjenester
tilbyder 1 tilbyder 2 tilbyder 3
Tilbyder
... n
Prosess-
styring
Hjemme-
automasjon
Automatisk
måler-
avlesning
Overvåking
Helsetjenester Oppdage
tjeneste-
muligheter
Energi-styring
Grunnleggende
tjenester/
Tjeneste-
plattformer
Eiendoms-
forvaltning
Styre
forsynings-
kjeder
Produsenter og
konsumenter,
sensorer, etc
Produsenter og
konsumenter,
sensorer, etc
Tilknytning
m/ AMS
Tilknytning m
AMS

23. strømnettet
Drømmescenario for globale aktører
(TRIPS-avtalen)
datanettet
utstyret
programmer, innhold og
tjenester
tilbyder 1 tilbyder 2 tilbyder 3
Tilbyder
... n
Prosess-
styring
Hjemme-
automasjon
Automatisk
måler-
avlesning
Overvåking
Helsetjenester Oppdage
tjeneste-
muligheter
Energi-styring
Grunnleggende
tjenester/
Tjeneste-
plattformer
Eiendoms-
forvaltning
Styre
forsynings-
kjeder
Produsenter og
konsumenter,
sensorer, etc
Produsenter og
konsumenter,
sensorer, etc
Tilknytning
m/ AMS
Tilknytning m
AMS
«Vinneren-tar-alt»-spill. Fordi: Tjenestesalg + Internett + «nettverksøkonomi»
«Verdiøkende tjenester»
Åpenbare sikkerhets-
utfordringer,
kontrollmuligheter

24. AMS-måleren: «portalen» til smarthuset

25. SmartHus koples til nettet - trådløst

26. Målerne

27. Målerne og nettverkene
HafslundNett, LyseNett, Glitre m.fl. monterer Aidon-målere

Sender forbruksdata 24 ganger per døgn

Sender “HER ER JEG!”-signal hvert 0,6 sekund

Kommunikasjonskortet kan fjernes

Kabling av klynger er standardløsning
Andre selskaper monterer f.eks. Kamstrup-målere

Sender forbruksdata 4 ganger per døgn, kl. 0, 6, 12, 18

Sender “HER ER JEG!”-signal hvert 15. minutt.

Kommunikasjonskortet kan fjernes

Kabling av klynger er standardløsning
Sendestyrken tilpasses behovet (10 - 500 mW)
10 minutters logg fra en Aidon-måler:
Mikrobølget dynamisk maskenett Konsentrator,
sender til nettselskapet
Tar rundt 0,04 s hver gang
Tar rundt 0,04 s hver gang
BKK monterer Nuri,
som bruker ZigBee.

28. Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet - Nkom -
har satt krav til målerne
Fribruksforskriften (2012, Samf.dept.), som bl.a. definerer bærefrekvens, sendestyrke, tidsbruk:
Konsentrator,
sender til nettselskapet
Sendestyrken tilpasses behovet (10 - 500 mW)
Mikrobølget dynamisk maskenett
10 sekunder av sendingene til en Aidon-måler:
Sikrer dette mot
helsevirkninger?

29. 
Søvnproblemer

Stress, angst, irritabilitet

Hodepine, trykk i hodet

Tinnitus, øresmerter

Konsentrasjons-, minne- eller læringsproblemer

Tretthet, fysisk svakhet

Desorientering, svimmelhet, balanseproblemer

Øyeproblemer, -smerte, -trykk

Hjertesymptomer, hjertebank, hjertearytmier, brystsmerter

Leggkramper/nevropati

Gikt, stikkende smerter

Kvalme, influensasymptomer

Bihuleproblemer, neseblod

Åndedrettsproblemer, hoste, astma

Hudutslett

Vannlatingsproblemer

Skjoldbruskkjertelproblemer, diabetes

Høyt blodtrykk

Endringer i menstruasjonssyklusen

Hyperaktivitet, atferdsendringer

Slag

Tilbakevendende kreft
Mange blir syke - kloden rundt
?
Så mye rart!?
Så mange diffuse symptomer!?
Kan jo skyldes alt mulig!
Er dette testet?
Hvis det stemte, ville vi jo visst det!
Må ha andre årsaker!
Innbilning og tøv!

30. OED/NVE satser på at plagene er psykiske
 OED tror plagene gjelder ganske få, og
skyldes angst eller helt andre ting
 Stadig flere regner seg som el-overfølsomme
 El-overfølsomhet vanskelig å definere
 NVE vedtak i juni: får ikke fritak for å fjerne
plager for el-overfølsom nabo
– Bryter med Universell utforming, som er
lovbeskyttet
– Gjelder det også arbeidsplass, skole, slekt,
venner? JA
Hallberg & Oberfeld, Electromagnetic Biology
and Medicine, 25: 189–191, 2006

31. «Strålingen er kortvarig og svak»
Strålevernets stammespråk:
«Svak» =
1) ikke-ioniserende,
2) skaper ikke varme,
3) under grenseverdiene
Men er den kort, svak og «ikke
helsefarlig»?
Kortvarig? 10 minutter av sendingen fra en Aidon-måler: De neste 20:

32. NVE viser til Strålevernet:
«...Påstander om påviste skadevirkninger samsvarer ikke med
kunnskapsstatus...»Fra epost 25. april 2017:
Hva
betyr
dette
?

33. - Ingen egen medisinsk ekspertise,
bare formidling av ICNIRPs/WHOs
vurderinger ...
Norske myndigheter har abdisert -
kopierer uten overprøving

34. Det svenske
strålevernets
«ekspertkomité»
Leif Moberg fysiker kjernekraftverk SSM, div. kjernekraftverk-råd
Lars (Henry) Mjönes utreder Sveriges Strålevern
Eric van Rongen radiobiolog ICNIRP, IEEE, WHOs IEMFP
Martin Röösli statistiker ICNIRP, WHOs IEMFP, NL's Forskningråd,
Japans EMF-info-senter, Sveits' BERENIS
Maria Rosaria Scarfi cellebiolog ICNIRP, WHOs IEMFP
Emilie van Deventer antennefysiker WHOs IEMFP, IEEE
Clemens Dasenbrock toksikolog
Heidi Danker-Hopfe søvnforsker Tysklands Stråleverns ekspertkomite
Anke Huss miljørisiko-forsker
Lars Klaeboe biolog/statistiker eks-Statens Strålevern
«Ingen sikre
sammenhenger.
Mer forskning
trengs.»

35. Historien om grenseverdiene

Hva er de?

Hvordan kom grenseverdiene i stand?

Hva beskytter de mot?

Hvordan måles de?

Og hva menes med «samsvarer ikke med kunnskapsstatus»?

36. En verden - to nivå grenseverdier
(mikrobølget stråling rundt 1GHz)
Målestokk:
energimengde tilført i
gj.snitt på 1 m2
i
gj.snitt på 6 minutter

37. 1950 -> Det trengtes grenseverdier
1. Mikrobølger i økende bruk. Praksisgrense i USA, forsvar og sivilt: 100.000.000 µW/m2
.
Dokumenterte helseskader i Sovjet og USA. Ulik forskning.
2. Normalt i USAs byer 1975: < 10 µW/m2
. Kald krig, strålevåpen utvikles. Moskva-ambassaden bestråles.
3. Forsvar og næringsliv i USA ønsket stort alburom. Maktkamp.
4. Begrunnelse i tradisjonell fysikk: “EMF er “ikke-ioniserende”, kan altså ikke endre noe.
Må derfor være ufarlig - bortsett fra ved varme eller induksjon.“
(1998:) Vi bruker
varmeskade og induksjon
som utgangspunkt.
Ingen andre
skadeårsaker
er sikkert påvist.
Hvis andre skadeveier
blir funnet, er det
staters og arbeids-
giveres jobb å ta
hensyn til dem.
«STERK»«SVAK»

38. Alt som lages, testes mot disse grensene.
Helsefare undersøkes mot disse grensene.
Alt som godkjennes, godkjennes mot disse grensene.
«STERK»«SVAK» / ikke-ioniserende
bare
varmeskade
mulig
induksjon av
nervesignaler
Målestokk:
gjennomsnittlig energimengde påført
på vevet over en tid
skal gi maks 1 grad Celsius økning
(µW/m2
over 6 minutter)

39. Slik formes «kunnskapsstatus»
Nasjonale
organer
Dariuz Leszczynski, forsker, eks-Finlands strålevern
Ekspertvurderinger av
«kunnskapsstatus»
Konklusjoner:
«Ingen ny risiko er sikkert påvist
under grenseverdiene»
«Mer forskning trengs»
Pressemeldinger og anbefalinger
«Ingen risiko ved stråling under
grenseverdiene»
«Mer forskning trengs»
Bransjefinansiert forskning
gjør færre ufordelaktige funn
Komitéene består nesten bare av
forskere med samme oppfatning.
At de har interessekonflikter og
påvirkes av næringslobbyer er vanlig.
Her foregår maktkampen nå.

40. Bare skurker og kjeltringer?

41. Feil teori: Skader uten varme blir uforståelige
Måler bare oppvarming - i snitt over flate og tid
Er blind for
– skader som oppstår via andre mekanismer
– varme flekker
– sterke tidsvariasjoner, f eks fra radar
Målestokk:
gjennomsnittlig energimengde påført
på vevet over en tid
skal gi maks 1 grad Celsius økning
(µW/m2
over 6 minutter)

42. Eksempel: Eksponeringen svak, men tydelige virkninger
Utførlig dokumentert:

Skader skjer også uten oppvarming og uten induksjon:

Må skje gjennom andre skademåter
Grenseverdiene beskytter ikke:
feil målekriterier gir feil forståelse
John Nash Ott, forsker på EMF og biologi:Bladlus
2015: Åpning av kalsium-kanaler krever ca
7,2 millioner ganger mindre energi
enn man har regnet med!
Eksponering: mellom en 250 million-del og
en milliarddel av effekten på radaren 22 km unna
Gjennomsnittlig eksponering svært svak

43. Slik blendes vi alle
«Datatrafikken fra smartmålere er kortvarig og
sjelden og strålingen er svak og så lik
strålingen fra strålekilder vi har rundt oss fra
før, at det ikke fins grunn til uro.»
Men...

datatrafikken er bare en svært liten del.

andre skademekanismer enn varme virker
sterkt selv når signalene er svake, kortvarige
Konsekvens:

Rapporten er grovt villedende på alle viktige
punkt.

De viktige ordene går igjen i myndighetenes
beskrivelser.

Myndighetene villeder politikerne, andre
myndigheter og befolkningen.

44. Mitt budskap

Strålingen er tillatt fordi eksponeringen måles med foreldede grenseverdier som ikke
sikrer mot helserisiko

Den trådløse teknologien som brukes til AMS/”smartmålerne” er helseskadelig.
Det ser vi i praksis og fra forskning.

Dette er slik til tross for forsikringene fra myndighetene om at strålingen er svak,
sjelden, kortvarig og ikke helsefarlig

Vi står overfor en repetisjon av tobakksskandalen, men med andre allianser

45. Mer om stråling og hva som virker

«Skitten strøm» fra AMS-målerne?

En omvei rundt «værsyke»

Radioteknologi for dummies

46. «Skitten strøm» <= digital strømbruk

Et undervurdert helseproblem

Moderne elektrisk utstyr bruker strøm digitalt
SMPS – Switch Mode Power Supply:

Strømmen slås raskt AV/PÅ (50 kHz - 1MHz)

Ledningen stråler som en antenne, og problemet lignende

«Skitten strøm», fraktes over lang avstand

47. Skitten strøm fra tingene våre
Tiltak:

Fjerning, skjerming, avstand

Filtre mot pulser
Skitten strøm fra AMS-målere?

på linje med en mobillader

bare et tema

for spesielt ømfintlige

når du har ryddet opp i det andre

48. Historien om værsyken
Noen blir syke/uvel av været.
Stort forskningstema ca 1850–
1980
Mer enn 50% er værsyke.
Rammer ofte svake punkter.
Kunne ikke forklares av
temperatur, trykk, fuktighet,
etc.
Folk blir syke før været kommer.
Hva kommer det av?
Pensjonert medisinsk
meteorolog Walter
Sönning

49. Historien om
firefargers rotasjonsdyptrykk
Industriell fargetrykk i Europa inntil 1980:
rotasjonspresser med fire valsebad – ett per farge.
Meget strenge presisjonskrav. Tyskland ledende.
Valsene ble smurt med kromgelatin, eksponert og
etset i syrebad.
Stort problem: etsingen ble ujevn.
30% av valsene måtte kasseres.
Laborant Hans Baumer, Bruckmann Verlag GmbH,
fant årsaken i samarbeid med Walter Sönning:
Været som ikke var kommet ennå!
Hvordan kunne dette henge sammen?
Fra trykkeriet Hjemmet AS, Oslo. Oslo bymuseum
Kilde: Jailbird via Wikimedia Commons

51. Lavfrekvente pulser i kHz-området ..
Elektriske utladninger
- skapes av luftmasser og turbulens
- noen skaper lengre bølgerekker
- samler seg rundt 4, 6, 8, 10, 12 og 28 kHz
Ulike frekvenser er knyttet til bestemte
værsituasjoner.
Symptomene er knyttet til bestemte frekvenser.
Symptomene oppstår foran værfronten -
opptil 400 km borte! Signalstyrken betyr lite.
Hvordan kan slikt forklares?
- Kollagen-molekyler gir resonans og vris:
- ved 4 – 12 kHz vrir kollagen seg tettere
- ved 28 kHz vrir kollagen seg åpnere
- Permeabilitet påvirkes.
- Ionebalansen utenfor nerveceller påvirkes.
- Nervesignaler bygges opp og utløses.
- Samspillet nerve- og gliaceller påvirkes.
Forklarer trykkeriproblemene og værsyken.

52. Praktiske konsekvenser...
1. Trykkeriene i Europa justerte
etsingstiden etter værmeldingen
- men så ble teknologien endret...
2. Sönning fikk en forklaring på
værsyke
- men medisinsk meteorologi gikk av
moten...
3. Baumer & Sönning la grunnlaget
for et værvarslingssystem
- men det slo ikke an
.....
Så ble de kjent med noe nytt:
«die Mobilfunkkrankheiten»
Samme symptomer,
samme mekanisme -
bare sterkere og hele tiden:
Forklaring:
Mikrobølger med lavfrekvente pulser

53. Radioteknologi for Dummies

Målerne bruker digital sterkt frekvens- og amplitudemodulert mikrobølget radio

Radio: elektromagnetisk stråling (energibølger / fotoner)

Mikrobølget: (300 MHz - 300 GHz)

Amplitudemodulert (AM):

Frekvensmodulert (FM):

Digital: brå pulser

Sterkt modulert:
m/ pulser og lave frekvenser
10 minutter av sendingen til en Aidon-måler:
Interferens?
Resonans?
gjennomsnittlig
energimengde
mindre enn 2,5%

54. De sterke pulsene er mer dramatiske enn
bransjen, politikere og forvaltningen forsto...

Trådløse kommunikasjonssystemer gjenskaper nå – og forstyrrer – de lavfrekvente
elektromagnetiske feltene alt liv bruker. Med uoverskuelige virkninger.

På agendaen framover: diffus og inflammasjonsbetinget sykelighet – mennesker + miljø
10 Hz
100 Hz10.000 Hz
2.500.000.000 Hz
WiFi kallesignal:
GSM-tale: 217 Hz
4G datatrafikk:
«smartmåler»:
DAB:
TETRA:

55. Mitt budskap:
Kommunikasjonsteknologien som brukes til AMS/”smartmålerne” er
helseskadelig
- og den er tillatt fordi man bruker en foreldet målemetode:
Den fanger ikke opp virkningen av
lave frekvenser og kraftige pulser
Jamen strålingen er jo
så svak, sjelden og
kort!?

56. Hvordan slippe trådløs måler?
1. Fritak fra AMS
– du får ny måler, men radiokommunikasjonen fjernes og du må
lese av og rapportere selv.
2. Tekniske løsninger som reduserer/fjerner strålingen
– du får ny måler, men den kables og/eller det brukes en
retningsantenne

57. Hvordan slippe trådløs måler?
Søknad om fritak skal til nettselskapet
Aksepteres generell dokumentasjon av helserisiko?

i hht forskriften? JA

i hht NVEs skriv? NEI
Klageadgang:

NVE > OED - avslag

Fylkeslegen? «Ikke mitt bord»

Sivilombudsmannen?

Forbrukerombudet?

El-klagenemnda?
AMS-forskriftens §4-1 gir nettselskapet anledning til å gi fritak når installasjon av
AMS-måler er til vesentlig dokumentert ulempe for sluttbruker. (2011)

NVE skrev i kommentaren at ulempe her er å forstå først og fremst i
helsemessig forstand.

Jeg hevder: Forskningsdokumentasjon innfrir forskriftens krav til fritak:
vesentlig helserisiko og solid dokumentert

Opplysninger om adgang til fritak gjemmes bort på nettsidene, og knyttes til el-
overfølsomhet.

NVE har gradvis strammet inn vilkårene for fritak.

58. Du trenger legeerklæring

Ta med dokumentasjon (EUROPAEM-retningslinjene) for å lære opp
din lege!

Noen leger vegrer seg

krenker vernet av helseopplysninger

ingen oppgave pålagt helsevesenet

vil ikke skrive attest på noe som ikke er akseptert diagnose i
Norge

vil ikke skrive attest på «noe som ikke kan diagnostiseres»

Diagnoser i WHOs ICD: R68.8, T66, W90, Z58.4

Har du ingen merkbare helseplager, men frykter generell
risikoøkning?

At du engster deg for helsevirkningene er en helseplage

Tenk igjennom hvordan du ellers kan redusere
eksponeringen ...

59. Hva må stå i søknad om fritak?
Sted, dato
Søknad om fritak fra installasjon av AMS-måler
Jeg søker herved om fritak. Jeg aksepterer at ny måler installeres forutsatt at
radiokommunikasjonsdelen fjernes eller deaktiveres fysisk før installasjon.
Legeattest er vedlagt.
Med hilsen
<Navn>
<Adresse>
Legeattest
«Min pasient <navn> opplyser at han/hun har helseplager
som kan knyttes til menneskeskapte elektromagnetiske felt
og bør unngå å bli eksponert for slike.»

60. Tekniske alternativer

61. Aidon - tekniske alternativer

62. Aktuelle løsninger
AMS-varianter og
ønsker
trådløst
maske-
nett
enkelt-
vis
UMTS
kablet u/ AMS
produsere strøm + + + +
selge strøm + + + -
tjenestetilbud + + + -
personvern & sikkerhet ? ? ? -
helserisiko fra stråling + >0 0 0
skitten strøm ~0 ~0 ~0 ~0

Å beholde gamle målere tillates ikke

Leverer nettselskapet kablet løsning (hvorfor ikke?)
Valgene:

trådløst maskenett, 0,6 sek. intervall

enkeltvis UMTS, retningsbestemt antenne, 1 gg/døgn

Kabling i klynger

Fins det en løsning med kabling likevel?

uten AMS, og manuell avlesning

forhandlinger med nettselskapet?
?

63. Kabling av klynger
Tekniske begrensninger for RS-485-kabling:
(kalles også EIA-485)
antall målere per klynge 32 (+?)
maks kabellengde 1200 meter
hastighet 12 Mbps
motstand 12 kOhm
robusthet mot støy høy

64. Takk for oppmerksomheten!
Einar Flydal
http://einarflydal.com