Oversikt over giftige og medisinske planter langs Kjemåa.

1. Planter langs Kjemåa

2. Giftige planter

3. Tysbast Vokser flere steder helt nede i bekken. I mai har den rosenrøde blomster på kvister før bladene kommer. Om høsten røde bær. Hele planten med blomster, blad, bark og bær er svært giftig.

4. Liljekonvall og maiblom (bittekonval) Maiblom vokser langs veien og i skogen. Liljekonvall er større og giftigere. Begge får røde bær utpå sommeren. Hele planten med blomster, blad og bær er giftig.

5. Tyrihjelm (lushatt) Vokser langs veikanten og i skogen. I mai er det store grønne blad, senere kommer høy stengel med fiolette blomster og på høsten belger med frø. Hele planten med rot, blad, blomster og frø er giftig.

6. Medisinplanter

7. Kjerringrokk (åkersnelle) Vokser langs veikant, kan forveksles med engsnelle og skogsnelle, men disse har hengende grener. Alle er blitt samlet til medisinsk bruk. Inneholder kiselsyre og en del stoffer som øker urinmengden. Kjerringrokk er en av de medisinplantene som det i dag brukes mest av i Norge. Den er blitt brukt mot urinvegsplager, f.eks blærekatarr og mot tarmkatarr og leddplager.

8. Kråkefot (lusegras) Vokser i skogkanten sammen med lyng og mose. Sporhusene sitter i enden av opprette stengler. Når sporhusene blir tørket, drysser det ut er hvitt pulver som kalles lycopodium (heksemel). Dette pulveret ble brukt når noen skulle trylle i gamle dager. Når det kastes inn i ilden, freser det kraftig opp. Pulveret ble også brukt under pilletrilling på apotekene og som barnepudder. Avkok av hele planten ble brukt som middel mot lus.

9. Groblad Vokser langs de fleste veikanter f.eks opp til skolen. Planten inneholder garvestoff som virker sammensnerpende. Bladene ble brukt til å legge på sår, både gamle sår og brannsår. De gamle romerne brukte dem til å legge på sår på føttene og groblad heter derfor ”fotsåle” på latin (plantago).

10. Tyttebær Den inneholder salicylsyre som ligner det som finnes i legemidlet dispril. Tyttebær har vært brukt som febernedsettende og lindrende middel. Bladene virker mot bakterier og te av bladene har vært brukt mot blærekatarr.

11. Gjøkesyre Vokser i skogkanten langs veien. Bladene er syrlige, de inneholder oksalsyre, det er ikke bra å spise for mye av det. Inneholder mye C-vitaminer og har vært brukt mot skjørbuk. Gjøkesyre virker også febernedsettende og urindrivende.

12. Furu Furu gir mange medisinske produkter: Tjære, ble brukt i salver til å smøre på hudlidelser, eksem og utslett Terpentin (eterisk olje), noen dråper i varmt vann, dampen ble så pustet inn ved bronkitt og forkjølelse Kvae, ble mye brukt ved sårbehandling. Kvae ble blandet sammen med smør og lagt på sår som ikke ville gro. Unge skudd, kan spises om våren, de inneholder mye C-vitamin. Kan brukes mot skjørbuk. Smaker godt!

13. Einer Vokser langs Kjemåa, opp mot skogsbilvei. Einer gir mange medisinske produkter: Eterisk olje, har en vanndrivende virkning, bør ikke brukes for lenge. Kan smøres på utvendig mot gikt og reumatisme. Bær, brukes som krydder i f.eks viltsaus, ellers brukes det som olje. Einerlåg, hele planten ble kokt med vatn. Dette kunne brukes til å vaske seg i, mot f.eks flass, plager i hodebunnen og sår på kroppen. Når einerlåg ble kokt helt inn og blandet med sukker, fikk en Treak. Det ligner på lakris og ble brukt som helsebringende godteri.

14. Torvmose Den vokser overalt i fuktig skogsbotn. Den er mest brukt som tetningsmateriale og til isolering ved husbygging. Til medisinsk bruk er den brukt til å legge på sår som bandasje. Tørr mose kan suge til seg store mengder væske. Får du et insektsstikk når du er i skogen, legg på litt våt mose, det demper hevelse og kløe.

15. Reinlavlav (gjelder også islandsk lav) Disse har vært mye brukt som slimløsende midler ved hoste og betennelse i luftveiene. De har vært mye brukt i matlaging f.eks til å bake flatbrød og vanlig brød sammen med mel. Islandsk lav blir ofte kalt brødmose.

16. Bjørk Har vært brukt mye som medisin. Bjørkespon har vært brukt som heftplaster, det er kjent bl.a fra Stor-Elvdal. Asken etter at en har brent bjørkved kan blandes med vatn, en får da bjørkelut som kan brukes til å lage såpe og til å lage lutefisk. Om våren kan en kutte av ytterst på ei grein, henge på ei flaske og samle opp bjørkesaft. Den har en god og søt smak. Bladene har vært brukt som et urindrivende middel. Ved å varme opp ved eller never, får en ut bjørkolje eller neverolje. Den kan smøres på insektstikk, utslett, hudsykdommer og gikt.