![Jordas form og størrelse ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]]()
Empfohlen
Weitere ähnliche Inhalte
Empfohlen
Empfohlen (20)
Rolf Bekkhus
- 1. Bruk av kart i et hovedstadsperspektiv Rolf Bekkhus Oslo kommune Presentasjon på det 5. norske arkivmøte 03.05.2011
- 9. Teknologisk utvikling brukervennlig utstyr
- 10. Teknologisk utvikling manfoldiggjøring / reproduksjon
- 11. Kartlegging i Norge 1685-1785 Etter flere kriger med Sverige i første del av 1600-tallet ble det satt i gang mange festningsprosjekter for å bedre Norges forsvarsevne. Til dette arbeidet trengte man fagfolk, ingeniører som både kunne konstruere byggverk og lage kart. I 1685 ble det opprettet et ingeniørkorps for Danmark-Norge og to år senere en egen norsk fortifikasjonsetat. I begynnelsen var det kun et fåtall offiserer, men etaten ble utbygd utover på 1700-tallet. I 1763 ble det opprettet et felles dansk-norsk-holsteinsk ingeniørkorps med en avdeling i hvert land. Offiserene var ofte utenlandskfødte, gjerne tyske eller danske. Før 1750 da den mathematiske skole, nå Krigsskolen, ble opprettet i Christiania, måtte utdannelsen tas i utlandet. På militærakademiene ble det undervist i landmåling og kart-, bygnings- og frihåndstegning. Først i andre halvdel av 1800-tallet dukker det opp andre yrkesgrupper med delvis samme kunnskaper, for eksempel ingeniører og arkitekter.
- 13. Kartlegging med hjemmel … - fra Geelkerk (1648) til Grosch (1835)
- 14. Oversiktskart … - basert på Økonomisk kartverk fra Grosch (1835-)
- 15. Næser (ca 1860) …
- 17. Oslo (1950-60) …
- 18. Oslo (1950-60) …
- 19. Oslo i dag
- 22. k Konsentrert og knutepunktbasert byutvikling er bærekraftig
- 23. Stille områder 80 registrerte områder Valg av 30 områder vil skje i samarbeid med lokalbefolkningen Kommunal Handlings- plan for støy utarbeides Drøyt 85000 belastes av støy idag
- 24. Kommunedelplan byutvikling og bevaring - Hovedkartet H
- 25. Transformasjon, Pilestredet park
- 27. Fortetting langs Akerselva, Waldemars Hage
- 29. Grefsenplatået
- 35. Analysekart
- 41. ROS - støysoner
- 46. Plan- og bygningsetatens organisering
Hinweis der Redaktion
- Svar på utfordringene diskuteres i Kommuneplan 2008 og andre overordnede planer Langsiktig bærekraftig byutvikling. Konsentrert og knutepunktbasert utbygging innen byggesonen og i hele regionen
- Stille områder 1 Oslo har etter krav i forskrift om støy plikt til å medta stille områder i kommunal handlingsplan for støy. 2 Alle kommuner i landet er etter MVDs retningslinje for håndtering av støy i arealplanleggingen anbefalt å ivareta og sikre stille områder. Vår definisjon i dag: Et stille område er et avgrenset offentlig tilgjengelig område egnet til rekreasjon og friluftsaktivitet. Området skal være tilrettelagt for hvile, adspredelse og/eller fysisk aktivitet i omgivelser skjermet eller i god avstand fra dominerende støykilder. Stille områder må omfatte de viktigste områdene for befolkningen og områdene skal sikres mot ytterligere støybelastning. Nye støykilder skal lokaliseres slik at stille områder ikke forsvinner eller reduseres i omfang. Områder som på sikt har potensial for å bli et viktig rekreasjons- og friluftsområde for befolkningen kan også utpekes som stille område. Rundt 80 områder er registrert og kartlagt sommeren 2007 i nært samarbeid med Friluftsetaten. I tillegg til de som er vist på kartet er også randsonen til Marka aktuelle som stille områder. PBE/FRI tror rundt 30 områder kan være håndterbart ift forvaltning/oppfølging. Områdene skal velges ut i samarbeid med lokalbefolkningen (bl a møte med bydelene i november 2007) De 30 områdene skal innarbeides i Handlingsplan mot støy som FRI skal ferdigstille 1.halvår 2008 – Handlingsplanen skal først på høring (våren 2008) To hovedmål: 1 Ivareta og sikre områdene mot ytterligere støybelastning 2 Forbedre områdene mht til støy og tilgjengelighet (Tore Mauseth har et 4 siders notat som oppsummerer arbeidet til nå)
- Kommunedelplan byutvikling og bevaring
- Området ganske typisk: vesentlig to perioder mellom krigs og denne generasjonens barn (30 tall og 60 tall)