2.  Nedbør er en meteorologisk betegnelse for
vann som treffer jordens overflate.
 Den har formene regn og snø samt de spesielle
utgavene sludd, hagl, og yr.
 Nedbør er en svært viktig del av
vannkretsløpet, og er kilden til mesteparten av
ferskvannet på Jorda.

5.  Nedbør blir dannet når relativ varm og fuktig
luft stiger.
 Når luften blir avkjølt begynner vanndamp å
kondensere på kondensasjonskjerner og danner
skyer.
 Når skydråpene har blitt store nok kan to
prosesser føre til nedbør, koalesens og
Bergeronprosessen.

7.  Koalesens skjer når vanndråper kolliderer og
vokser sammen til større dråper, eller når
vanndråper fryser til på en iskrystall.
 På grunn av luftmotstanden er vanndråpene i
en sky mer eller mindre stasjonære.
 Sammen med luftturbulens kolliderer
vanndråpene og danner større dråper.
 Koalesensprosessen fortsetter fram til dråpene
er blitt så store at luftmotstanden ikke kan
holde på dem lenger og de faller ut av skyene
som nedbør.

9.  Bergeronprosessen er en prosess der underkjølte
vanndråper fryser til på iskrystaller.
 Når disse iskrystallene vokser og blir tunge nok,
vil de begynne og å falle og øke massen sin ved
koalesens med andre iskrystaller og vanndråper.
 Denne prosessen er avhengig av temperatur, siden
underkjølte dråper bare eksisterer i skyer som er
under frysepunktet.
 På grunn av den store temperaturforskjellen
mellom sky og jordoverflate, kan iskrystallene
smelte og bli regn før den når bakken.

11.  Konvektiv nedbør oppstår fra konvektive skyer,
for eksempel cumulonimbus eller cumulus
congestus, som byger.
 Siden konvektive skyer ikke har så stor horisontal
utstrekning vil ikke en enkelt byge dekke et stort
område, men de kan til gjengjeld ha svært kraftig
intensitet.
 Konvektiv nedbør er vanligst i tropene. Hagl er
alltid et tegn på konveksjon.
 På mildere bredder er konvektiv nedbør assosiert
med kaldfronter (ofte bak fronten), bygelinjer og
varmfronter med store mengder fukt.

13.  Orografisk nedbør oppstår på losiden av fjell når større
luftstrømmer kommer mot en fjellkjede og blir hevet
opp i høyden.
 Lufta blir adiabatisk avkjølt og kondenserer.
 I områder av verden med forholdsvis vedvarende
vindretning vil klimaet på vindsiden av fjellet ofte
være vesentlig forskjellig fra klimaet på lesiden av
fjellet.
 På vindsiden vil fjellene føre til orografisk nedbør,
mens lesiden ofte blir liggende i en regnskygge med
fønvind i tillegg.
 Et eksempel på denne effekten finner vi sør i Norge der
Vestlandet har et vesentlig våtere klima enn Østlandet.

14.  Nedbør måles med en nedbørsmåler, og angis vanligvis i millimeter (med
en desimal).
 Tallet viser til hvor høyt vannet i flytende form vil stå over bakken om det
ikke synker i jorda, renner vekk eller fordamper.
 En millimeter nedbør tilsvarer en liter per kvadratmeter.
 Nedbør som snø eller sludd smeltes til vann, før en måler mengden.
 Nedbørmålinger skjer manuelt eller automatisk. For manuell måling kan
en i prinsippet bruke en hvilken som helst beholder med rette vegger.
 Til offisielle målinger brukes ei spesiallagd oppsamlingsbøtte med en
åpningsflate på 200-225 cm² (ulike modeller).
 Mange steder påmonteres bøtta en vindskjerm.
 Denne kan kompensere noe for vind som gjør at nedbøren treffer i skrå
vinkel, slik at for lite nedbør samles opp.
 Noen nedbørmålere har en spesiell oppsamler for den tida av året da
nedbøren i hovedsak kommer som snø.

16.  Den oppsamlede nedbøren blir 1-4 ganger i døgnet helt over i målebeger,
der en tydelig kan lese av mengden.
 På værstasjoner blir nedbøren målt til samme tid over hele verden, klokka
06 UTC og klokka 18 UTC.
 Noen få av disse måler også klokka 12 og 00 UTC. Nedbørstasjoner måler
stort sett nedbør bare én gang i døgnet.
 I Norge har dette tradisjonelt skjedd klokka 8 klokketid (uansett årstid),
men en går nå i økende grad over til å måle klokka 06 UTC også på disse
stasjonene.
 Stasjoner i nettverket til Meteorologisk institutt rapporterer inn innmålt
mengde enten i sanntid eller ved ukentlige samlemeldinger.
 I værstatistikk brukes betegnelsen nedbørdøgn på 24 timer fram til
klokka 06 UTC den oppgitte datoen.
 Dette betyr at nedbør som faller på dagtid, bokføres på påfølgende dato.
 Automatiske nedbørmålinger skjer på ulike vis.
 Den vanligste er ved at ei oppsamlingsbøtte veies kontinuerlig, og at
vekten konverteres til millimeter.
 Automatstasjoner gir dermed gjerne timesverdier av nedbør.

18.  I Norge er det mest nedbør på Vestlandet.
 Sør-Norge ligger midt i vestavindsbeltet, og
mange av lavtrykkene som kommer inn mot
Europa passerer i nærheten av Sør-Norge.
Frontsystemene disse bringer med seg kommer
ofte inn mot Vestlandet.
 I tillegg vil fjellene som deler Sør-Norge på
langs føre til orografisk nedbør i vest.
 Fra september til januar regner det omtrent 2
av 3 dager på Vestlandet og i løpet av et år får
enkelte steder over 3000 mm nedbør.

20.  Nordover i landet er det derimot mye mindre
nedbør, hovedsakelig fordi temperaturen er
lavere her og luften kan ikke holde på så mye
fukt som lenger sør.
 Østlandet har også mye mindre nedbør enn i
vest, mest fordi fjellene som deler Sør-Norge
fører til en regnskyggeeffekt på østsiden.
 De nordlige dalstrøkene på Østlandet er blant
de tørreste områdene i landet på grunn av fjell
både i vest og i nord.