Nedbør

1.641 Aufrufe

Veröffentlicht am

Veröffentlicht in: Bildung, Unterhaltung & Humor, Reisen
0 Kommentare
0 Gefällt mir
Statistik
Notizen
  • Als Erste(r) kommentieren

  • Gehören Sie zu den Ersten, denen das gefällt!

Keine Downloads
Aufrufe
Aufrufe insgesamt
1.641
Auf SlideShare
0
Aus Einbettungen
0
Anzahl an Einbettungen
4
Aktionen
Geteilt
0
Downloads
0
Kommentare
0
Gefällt mir
0
Einbettungen 0
Keine Einbettungen

Keine Notizen für die Folie

Nedbør

  1. 1.  Nedbør er en meteorologisk betegnelse for vann som treffer jordens overflate.  Den har formene regn og snø samt de spesielle utgavene sludd, hagl, og yr.  Nedbør er en svært viktig del av vannkretsløpet, og er kilden til mesteparten av ferskvannet på Jorda.
  2. 2.  Nedbør blir dannet når relativ varm og fuktig luft stiger.  Når luften blir avkjølt begynner vanndamp å kondensere på kondensasjonskjerner og danner skyer.  Når skydråpene har blitt store nok kan to prosesser føre til nedbør, koalesens og Bergeronprosessen.
  3. 3.  Koalesens skjer når vanndråper kolliderer og vokser sammen til større dråper, eller når vanndråper fryser til på en iskrystall.  På grunn av luftmotstanden er vanndråpene i en sky mer eller mindre stasjonære.  Sammen med luftturbulens kolliderer vanndråpene og danner større dråper.  Koalesensprosessen fortsetter fram til dråpene er blitt så store at luftmotstanden ikke kan holde på dem lenger og de faller ut av skyene som nedbør.
  4. 4.  Bergeronprosessen er en prosess der underkjølte vanndråper fryser til på iskrystaller.  Når disse iskrystallene vokser og blir tunge nok, vil de begynne og å falle og øke massen sin ved koalesens med andre iskrystaller og vanndråper.  Denne prosessen er avhengig av temperatur, siden underkjølte dråper bare eksisterer i skyer som er under frysepunktet.  På grunn av den store temperaturforskjellen mellom sky og jordoverflate, kan iskrystallene smelte og bli regn før den når bakken.
  5. 5.  Konvektiv nedbør oppstår fra konvektive skyer, for eksempel cumulonimbus eller cumulus congestus, som byger.  Siden konvektive skyer ikke har så stor horisontal utstrekning vil ikke en enkelt byge dekke et stort område, men de kan til gjengjeld ha svært kraftig intensitet.  Konvektiv nedbør er vanligst i tropene. Hagl er alltid et tegn på konveksjon.  På mildere bredder er konvektiv nedbør assosiert med kaldfronter (ofte bak fronten), bygelinjer og varmfronter med store mengder fukt.
  6. 6.  Orografisk nedbør oppstår på losiden av fjell når større luftstrømmer kommer mot en fjellkjede og blir hevet opp i høyden.  Lufta blir adiabatisk avkjølt og kondenserer.  I områder av verden med forholdsvis vedvarende vindretning vil klimaet på vindsiden av fjellet ofte være vesentlig forskjellig fra klimaet på lesiden av fjellet.  På vindsiden vil fjellene føre til orografisk nedbør, mens lesiden ofte blir liggende i en regnskygge med fønvind i tillegg.  Et eksempel på denne effekten finner vi sør i Norge der Vestlandet har et vesentlig våtere klima enn Østlandet.
  7. 7.  Nedbør måles med en nedbørsmåler, og angis vanligvis i millimeter (med en desimal).  Tallet viser til hvor høyt vannet i flytende form vil stå over bakken om det ikke synker i jorda, renner vekk eller fordamper.  En millimeter nedbør tilsvarer en liter per kvadratmeter.  Nedbør som snø eller sludd smeltes til vann, før en måler mengden.  Nedbørmålinger skjer manuelt eller automatisk. For manuell måling kan en i prinsippet bruke en hvilken som helst beholder med rette vegger.  Til offisielle målinger brukes ei spesiallagd oppsamlingsbøtte med en åpningsflate på 200-225 cm² (ulike modeller).  Mange steder påmonteres bøtta en vindskjerm.  Denne kan kompensere noe for vind som gjør at nedbøren treffer i skrå vinkel, slik at for lite nedbør samles opp.  Noen nedbørmålere har en spesiell oppsamler for den tida av året da nedbøren i hovedsak kommer som snø.
  8. 8.  Den oppsamlede nedbøren blir 1-4 ganger i døgnet helt over i målebeger, der en tydelig kan lese av mengden.  På værstasjoner blir nedbøren målt til samme tid over hele verden, klokka 06 UTC og klokka 18 UTC.  Noen få av disse måler også klokka 12 og 00 UTC. Nedbørstasjoner måler stort sett nedbør bare én gang i døgnet.  I Norge har dette tradisjonelt skjedd klokka 8 klokketid (uansett årstid), men en går nå i økende grad over til å måle klokka 06 UTC også på disse stasjonene.  Stasjoner i nettverket til Meteorologisk institutt rapporterer inn innmålt mengde enten i sanntid eller ved ukentlige samlemeldinger.  I værstatistikk brukes betegnelsen nedbørdøgn på 24 timer fram til klokka 06 UTC den oppgitte datoen.  Dette betyr at nedbør som faller på dagtid, bokføres på påfølgende dato.  Automatiske nedbørmålinger skjer på ulike vis.  Den vanligste er ved at ei oppsamlingsbøtte veies kontinuerlig, og at vekten konverteres til millimeter.  Automatstasjoner gir dermed gjerne timesverdier av nedbør.
  9. 9.  I Norge er det mest nedbør på Vestlandet.  Sør-Norge ligger midt i vestavindsbeltet, og mange av lavtrykkene som kommer inn mot Europa passerer i nærheten av Sør-Norge. Frontsystemene disse bringer med seg kommer ofte inn mot Vestlandet.  I tillegg vil fjellene som deler Sør-Norge på langs føre til orografisk nedbør i vest.  Fra september til januar regner det omtrent 2 av 3 dager på Vestlandet og i løpet av et år får enkelte steder over 3000 mm nedbør.
  10. 10.  Nordover i landet er det derimot mye mindre nedbør, hovedsakelig fordi temperaturen er lavere her og luften kan ikke holde på så mye fukt som lenger sør.  Østlandet har også mye mindre nedbør enn i vest, mest fordi fjellene som deler Sør-Norge fører til en regnskyggeeffekt på østsiden.  De nordlige dalstrøkene på Østlandet er blant de tørreste områdene i landet på grunn av fjell både i vest og i nord.

×