2. INNHOLDSLISTE
Rapport av Fehn Symposium s.1
Program Fehn Symposium s.2
Sverre Fehn s.3
Hedmarksmuseet, interiør s.4-5
Kilder s.6
Trapp inne i Storhamarlåven
3. RAPPORT
Fra: Kristin og Lena
Til: Torild og Inge
Dato: 28. august 2009
Sak : Fehn symposium
Fredag 28 august var vi med på Fehn symposium på Domkirkeodden, der vi hørte på tre foredrag
om Sverre Fenhs arbeid. Vi tok også noen bilder av interiøret til Fehn inne på Storhamarlåven. De
tre foredragene var bare en del av et stort dagsprogram på Domkirkeodden, som tok for seg
tolkninger av tre enkeltverk av Sverre Fehn.
Foredragene
Det første foredraget vi hørte på het «Gravhauger- to urealiserte prosjekter av Sverre Fehn» av
Mari Lending. Hun snakket om hvordan Fehn ønsket å tilrettelegge vårt blikk til gjenstanden der
den er, istedet for å flytte dem inn i et museum. Han ønsket å bygge museet rundt gjenstanden.
Med dette viste hun oss planer og skisser av de to mest interessante og urealiserte museene av
Sverre Fehn. Det ene museet var av wasaskipet som gikk i grunn i Stockholms havn, hans planer
for dette skipet var å la det bli liggende der det var og bygge en gang ned til det, slik at folk kunne
gå ned og se på skipet.
Andre foredraget het «Skådalen skole- en ny fotgrafisk lesning» av Arkitekt fotografen Ivan
Brody. Han fortalte kort om skolen som ble tegnet av Sverre Fenh for 40 år siden, og viste bildene
han hadde tatt av bygget. Vi fikk se mye av runde former og buer, og materialer som mur, betong
og tre. Han var selv veldig fascinert av dette verket og hvordan Fehn hadde klart å knytte sammen
alle de forskjellige bygningene til en helhet.
Det siste foredraget vi hørte på het «Skådalen skole- materialitet og abstraksjon» av Neven Fuchs-
Mïkac, som har vært student hos Sverre Fehn. Han fortalte om sin tolkning av Sverre Fehns verk,
Skådalen skole. Han viste bilder og planer av skolen og snakket om oppdeling av rom. Han
snakket mye om former og fasonger som ble brukt og om materialbruken til Sverre Fehn.
Vurdering
Det var en interessant dag på Domkirkeodden og det var spennende å høre andres tolkninger av
Fehns verk. Ikke alt ble formidlet tydelig, men følte likevel at vi fikk med oss mye. Inntrykket av
Fehns gode verk ble forsterket når vi i tillegg fikk studere og ta bilder av hans arkitektur og
interiør på Domkirkeodden. Vi syns vi er heldige som har verk av en internasjonal anerkjent,
norsk arkitekt så nær oss, som vi kan bli inspirert av.
s.1
4. PROGRAMET FOR FEHN SYMPOSIUM FREDAG 28. AUGUST
Introduksjon
Kl. 10.00-10.15
Introduksjon til Fehn-symposiet 2009 - Dag 2
Steinar Bjerkestrand, Karl Otto Ellefsen og Ulf Grønvold
Del 1
To "key-note" forelesninger om Sverre Fehn og hans arbeider
Kl. 10.15-11.00
Per Olaf Fjeld
Impulse and the Accuracy of Choice
Kl. 11.00-11.45
David Leatherbarrow
The Architect and His Shadow
Lunsj
Del 2
Tolkninger av enkeltverk
Kl. 13.00-13.20
Mari Lending
Gravhauger - to urealiserte prosjekter av Sverre Fehn
Kl. 13.20-13.30
Ivan Brody
Skådalen skole - en nyfotografisk lesning
Kl. 13.30-13.50
Neven Fuchs-Mikac
Skådalen skole - materialitet og abstraksjon
Pause
Kl. 14.00-14.20
Tom Wike
Middelalderutstillingen på Domkirkeodden - en arbeidsprosess
Kl. 14.20-14.40
Martin Dietrichson
De siste verkene - samarbeidet med Fehn
Kl. 14.40-15.00
Einar Dahle
To kirker på tegnebrettet - potensielle mesterverk
Kaffepause
Del 3
Fehns betydning for norsk arkitektur. Finnes det en Oslo-skole?
Kl. 15.15-15.35
Karl Otto Ellefsen
Oslo-skolen i norsk arkitektur
Kl. 15.35-17.00
Paneldiskusjon
Einar Jarmund
Marianne Skjulhaug
Børre Skodvin
Sixten Rahlff
Mari Hvattum
s. 2
5. SVERRE FEHN
Sverre Fehn ble født 14. August 1924 på Kongsberg og han
døde 23. Februar 2009, 84 år gammel. Han ble utdannet
arkitekt ved statens arkitektkurs i 1949, og senere studerte
han et år hos arkitekten Jean Prouvè i Paris. Der fikk han et
insyn i Le Corbusiers arbeid. Sverre Fehn var tidligere
inspirert av sin gamle lærer ved statens arkitektkurs, Arne
Korsmo. Korsmo og Fehn gikk sammen med syv andre unge
arkitekter og dannet i 1952 PAGON(Progressive Architects
Group Oslo Norway). PAGON satset på ny og modernistisk
arkitektur. Gjennombruddet fikk Fehn sammen med PAGON
arkitekt Geir Grung med det modernistiske økern aldershjem
i 1955. Fra 1971 til han gikk av med pensjon i 1995 drev han
arkitektpraksis i Oslo og var professor ved
Arkitekthøyskolen.
Stilen til Sverre Fehn kan vi si står for nordisk modernisme.
Han var opptatt av å finne en harmoni mellom naturen og
arkitekturen og ta vare på naturen. Han brukte mye
ubehandlet betong, tre og tegl. Siden han var sterkt påvirket
av modernisme brukte rene former og enkle løsninger.
Fehn rakk å bli kjent internasjonalt
og fikk mange utmerkelser for sitt
arbeid. Han fikk Pritzker
Architecture Prize i 1997, som er
kanskje verdens viktigste
arkitektpris. Han var den første
fikk Grosch- medaljen 2001, som
var en pris til minne om Norges
første betydningsfulle arkitekt. Og
i tillegg har han fått Heinrich
Tessenow-gullmedaljen, samt
forskjellige kulturpriser, i alt 9
priser.
Ruinene ved Storhamarlåven: her ser vi hvordan Fehn tilrettelegger ny arkitektur
med det som var der ta før.
Noen av hans mest kjente verk er:
Villa Busk som er en privatbolig i Telemark og er spesielt kjent for samspillet mellom bygning og
natur. Dette bygget og naturen rundt ble fredet like etter det ble satt opp.
Norsk Bremuseum i Sogndal kommune, som også er veldig tilrettelagt i naturomgivelsene.
Hedmarksmuseet på Domkirkeodden i Hamar, der Fehn har tatt ansvaret for både eksteriør og interiør
og utstilling.
Andre verk av Fehn er: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Aukrustsenteret og Colosseum
kino i Oslo (ombygging).
s. 3
6. HEDMARKSMUSEET
På Hedmarksmuseet har Fehn klart å fremstille
ruiner og gamle gjenstander på en respektiv
måte. Dette har han gjort med å modernisere og
samtidig få det til å harmonisere med de gamle
ruinene.
Sverre Fehns interiører
Fehn også stått for interiøret og utstillingene i
Hedmarksmuseet. Her har han brukt mye
ubehandlet betong, teglsten, jern og tre. Runde
former og enkle linjer er brukt i hele museet.
Selve utstillingene er for det meste bygd opp av
glass og jern. Han ønsket at gjenstandene skulle
fortelle sin egen historie uten at de besøkende
skulle bli fortalt eller lese om dem.
Fehn ville ha belysningen mest mulig lik
dagslyset og at det skulle komme ovenfra. Derfor
brukte han glasstaksten innimellom vanlig
taksten, som skapte et godt lyst til
Storhamarlåven innvendig. Eller brukte han
spotlights og downlights for å fremheve
gjenstandene.
s.4
