Diese Präsentation wurde erfolgreich gemeldet.
Wir verwenden Ihre LinkedIn Profilangaben und Informationen zu Ihren Aktivitäten, um Anzeigen zu personalisieren und Ihnen relevantere Inhalte anzuzeigen. Sie können Ihre Anzeigeneinstellungen jederzeit ändern.

Bad og andre våtrom

32.997 Aufrufe

Veröffentlicht am

Veröffentlicht in: Unterhaltung & Humor, Business
  • Als Erste(r) kommentieren

Bad og andre våtrom

  1. 1. Bad og andre våtrom Kilde: Byggforsk kunnskapssystem. Byggebransjens våtromsnorm
  2. 2. Oppbygging av fall <ul><li>Det skal være fall mot sluk i hele rommet for å hindre at vann blir stående på golvet, I dusjsoner og under badekar anbefales fall 1:50, ellers 1:100. Andre fysiske hindringer for vannet bør unngås. For eksempel kan dusjhjørner med tetting mot golvet hindre vann på golvet utenfor i å renne til sluk inne i dusjhjørnet, selv om golvet har fall til sluk. </li></ul><ul><li>Høydeforskjellen mellom golv ved terskel og topp slukrist må være minst 25 mm for å sikre at vann ikke trenger ned i golvkonstruksjonen ved terskelen. På store bad kan det være aktuelt med flere sluk for lettere å kunne lage fall til sluk uten konflikter med høyde, f.eks. ved dør. </li></ul><ul><li>I golv med påstøp bør fallet bygges i undergolvet slik at man får jevntykk påstøp. </li></ul><ul><li>På betongdekker bygges fallet opp med sparkelmasser eller påstøp. </li></ul><ul><li>På trebjelkelag lages fall til sluk som regel med skråskårne lekter som spikerlimes til golvbjelkene, se Byggdetaljer 541.805. Fall kan også bygges opp med sparkelmasse. </li></ul>
  3. 3. Oppbygging av fall <ul><li>Anbefalt fall på golv </li></ul><ul><li>Farget felt har fall til sluk på minst 1:50, resten av golvet 1:100. </li></ul>
  4. 4. Oppbygging av fall <ul><li>Fall mot sluk </li></ul><ul><li>Høydeforskjellen mellom topp slukrist og golv ved terskel må være minst 25 mm. Golvmembranens sokkel føres min. 50 mm over ferdig golv. </li></ul>
  5. 5. Oppbygging av fall <ul><li>Ved hjelp av kilene bygges bjelkene opp med fall fra døråpningen. </li></ul><ul><li>Fall til sluk kan lages ved at skråskårne lekter limes og skrus til golvbjelkene </li></ul><ul><li>Med fall i undergolvet sikres fall på selve membransjiktet og en ev. påstøp blir jevntykk. </li></ul><ul><li>Fall kan også bygges opp med sparkelmasse. Det må brukes sparkelmasser beregnet for trebaserte undergolv. Minstetykkelsen på sparkelen ved sluk må være 10 mm for å hindre at massen brekkes i stykker. </li></ul>
  6. 6. Slukmontering. <ul><li>Sluket må festes til golvkonstruksjonen slik at det ikke kan oppstå bevegelser mellom sluk og golvplate. Festemetoden avhenger av sluktypen og om sluket kan monteres ovenfra eller nedenfra. Framgangsmåten skal gå fram av en monteringsanvisning som skal følge hvert enkelt sluk. </li></ul><ul><li>Sluk som er beregnet for nedfelling i bjelkelaget, monteres normalt før undergolvet er lagt, se fig. 224 a og b . </li></ul>Eksempler på sluk montert i bjelkelag a. Sluk skrudd fast i kubbinger b. Kvadratisk slukplate for ekstra solid montering av sluket
  7. 7. Slukmontering. <ul><li>Dersom undergolvet er ferdig lagt før sluket monteres og man ikke har tilgang fra undersiden, må man velge sluk som er beregnet for montering fra oversiden, f.eks. i kombinasjon med slukplate som vist i fig. 224 c . Sluk kan monteres fra oversiden dersom flensen felles ned i undergolvet, og flensen på minst én side kan skrus direkte ned i bjelkelaget, se fig. 224 d . </li></ul>Eksempel på sluk montert i slukplate Undergolvet er montert før sluket ble satt på plass. Sluk med bred flens som på minst ett sted skrus fast til bjelkelaget
  8. 8. Beleggskjøter, sokkel og overganger <ul><li>Faren for lekkasje er stor hvis viktige detaljer som beleggskjøter, sokkel og overganger ikke er utført riktig. Belegget bør ikke skjøtes dersom golvet kan dekkes av én rullbredde. Må belegget skjøtes, bør skjøtene ikke legges innenfor &quot;nedslagsfeltet&quot; for dusj, eller under badekar der muligheten for inspeksjon er liten. Skjøter må aldri ligge nærmere sluket enn 100 mm. Belegget skjæres så stort at det kan trekkes opp som sokkel på veggene. </li></ul><ul><li>Vinylbelegg for våtrom kan bøyes i 90° vinkel. Det er derfor ikke nødvendig med hulkil i overgangen golv/vegg. </li></ul>
  9. 9. Beleggskjøter, sokkel og overganger <ul><li>Vegg med vinyl. Veggplatene må alltid ha en avstand på 5 – 10 mm fra betonggolv for å hindre kapillært oppsug. Denne spalten kan ev. tettes med fugemasse. Overgangen mellom vinylbelegg og veggplate langssparkles til &quot;null&quot; før veggvinylen limes opp </li></ul>Eksempel på overgang mellom vinylbelegg på golv og veggvinyl
  10. 10. Beleggskjøter, sokkel og overganger <ul><li>Vegg med keramiske fliser. Overgangsløsning mellom golv med vinylbelegg og vegg med keramisk flis er vist i fig. På veggen er det påstrykningsmembran. Bak sokkelen er det lagt en fôring av kryssfiner som er 3 mm tynnere enn bygningsplata over </li></ul>Eksempel på overgang mellom vinylbelegg på golv og keramiske fliser på vegg
  11. 11. Beleggskjøter, sokkel og overganger <ul><li>Vegg med baderomspanel. Størst fare for fuktinntrengning er det i underkant av baderomspanelet hvor også påkjenningene er størst. I våtsonene må derfor underkanten av panelet forsegles ved hjelp av en sokkellist. Avstanden fra golvet opp til underkant panel bør være 60 – 80 mm for å redusere belastningen på panelkanten og for å lette renholdet. Aktuelle løsninger er vist i fig. a og b . Løsningen i fig. b kan brukes i våtrom med yttervegg under terreng. Luftingen mellom baderomspanel og yttervegg sikrer uttørkingsmulighet for ev. fukt fra veggen. </li></ul>
  12. 12. Beleggskjøter, sokkel og overganger Overgang mellom vinylbelegg og baderomspanel a. Løsning hvor dryppkanten på platen forsegles med aluminiumsprofil og fugemasse b. Utlektet baderomspanel med lufting. En min. 15 mm høy spalte mot tak sikrer luftgjennomstrømningen
  13. 13. Våte og tørre soner <ul><li>Inndeling i våte og tørre soner på bad </li></ul><ul><li>Figuren viser minimumsmål, og ofte vil man foretrekke samme løsning på hele veggen. </li></ul>
  14. 14. Våte og tørre soner <ul><li>Anbefalt soneinndeling på et bad hvor det er angitt minsteareal for de våte sonene </li></ul><ul><li>I små våtrom, det vil si rom = 4 m2, defineres alle vegger som våtsone.  </li></ul><ul><li>Golv, inkludert overgangen til vegg, skal alltid regnes som våtsone fordi vann kan flomme utover hele golvet for eksempel ved uhell eller rørbrudd. </li></ul><ul><li>Figuren viser anbefalt soneinndeling på et bad. Over dusj og badekar går våtsonen helt opp til himlingen (ca. 2,4 m).  </li></ul><ul><li>Hvis romløsningen gir muligheter for senere ominnredninger, for eksempel ved at man kan ta ut et dusjkabinett, bør alle berørte veggflater defineres som våtsoner. </li></ul>
  15. 15. Våte og tørre soner <ul><li>Anbefalt soneinndeling på et bad med skrå himling hvor det er angitt minsteareal for de våte sonene </li></ul><ul><li>Himling: </li></ul><ul><li>Himling kan vanligvis defineres som tørr sone. </li></ul><ul><li>  </li></ul><ul><li>Dersom våtrommet har skrå himling som ligger innenfor det området som normalt ville vært definert som våtsone, skal også himlingen defineres som våtsone. Se fig. </li></ul><ul><li>Mot yttertak og uoppvarmede loft skal det være dampsperre. </li></ul>
  16. 16. Vegger i baderom <ul><li>Eksempel på plassering av spikerslag for utstyr i baderom </li></ul><ul><li>Oversikt med veiledende mål. Før kledningen monteres, må man kontrollere at spikerslagene stemmer med planlagt utstyr og overgangsløsninger ved golv og himling. Spikerslag kan for eksempel være bord med tykkelse ca. 20 mm, stålplater eller 48 mm plank. Man kan henge opp skap og utstyr i rupanel eller baderomspanel uten spesielle spikerslag. Gipsplater eller våtromsplater med polystyrenkjerne krever spikerslag for alt utstyr . </li></ul>
  17. 17. Vegger i baderom <ul><li>Eksempel på yttervegg av tre i baderom </li></ul>
  18. 18. Vegger i baderom <ul><li>Eksempel på innervegg av tre i baderom </li></ul>
  19. 19. Sjekkliste for utførelse av tømrerarbeider i våtrom

×